Del 3
Spesielle tema

8 Nordområdepolitikken

En ny giv i nordområdepolitikken

Hurdalsplattformen slår fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen vil arbeide for en ny giv i nordområdepolitikken gjennom innsats på fem hovedstolper:

1. Internasjonalt samarbeid og lavspenning i nord: regionalt og grenseoverskridende samarbeid, og forsvar (tilstedeværelse, balanse mellom avskrekking og beroligelse).

2. Kunnskap som nav i nordområdepolitikken (kompetanseutvikling, utdanning, forskning).

3. Bosetting og tilhørighet: Viktige tjenester skal nærmere folk, beredskap i nord og levende lokalsamfunn (kultur, idrett, desentralisering av arbeidsplasser).

4. Infrastruktur: nordområdene skal knyttes tettere sammen (vei, bane, luft, digitalt).

5. Det grønne skiftet: nordområdene skal bli sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat (bærekraftig økonomisk utvikling, arbeidsplasser).

Urfolk og det samiske perspektivet er løftet fram som særskilt viktig.

Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, ha større ringvirkninger og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer. En ny giv i nordområdene vil innebære en kraftfull satsing på tvers av flere sektorer, som utdanning og forskning, ressursforvaltning, næring og samferdsel.

Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere regjeringens nordområdepolitikk i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. For øvrig bidrar hele departementsfelleskapet i nordområdearbeidet. Regjeringen har nedsatt et eget statssekretærutvalg for koordinering av nordområdesatsingen. Samarbeid og dialog med regionene i nord og Sametinget er viktig i dette arbeidet.

Mange næringer og lokalsamfunn i nord ble rammet først av covid-19, og deretter krigen i Ukraina og den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa. Norge har sammen med EU og allierte land innført historisk omfattende sanksjoner for å ramme russiske myndigheter og listeførte personer. Regjeringen har innført flere støttetiltak for at enkeltbedrifter og næringer som er spesielt hardt rammet skal få rom til å tilpasse seg situasjonen. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har konsekvenser for nordområdepolitikken, men endrer ikke regjeringens målsetninger. Tvert imot understreker Russlands aggresjon mot Ukraina nordområdenes strategiske betydning for Norge.

Internasjonalt samarbeid og lavspenning i nord

Arktis og nordområdene har hovedsakelig vært en fredelig og stabil region, preget av samarbeid og overholdelse av internasjonal rett. Samtidig legger store, og til dels nye, aktører tydeligere og økende vekt på sine interesser i Arktis. Denne utviklingen koblet med den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, krever aktivt diplomati og innsats for å sikre forståelse og respekt for norske synspunkter og interesser i nord.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har endret forutsetningene for det regionale samarbeidet i nord og det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Kontakten med russiske myndigheter er redusert til et minimum. Kun nødvendig myndighetskontakt om kritiske samfunnsfunksjoner og bærekraftig ressursforvaltning i nord fortsetter inntil videre. Samtidig kan vi ikke velge vår geografi. Russland forblir vår nabo og den største arktiske staten.

Regionale strukturer som Arktisk råd og Barentsrådet har over tid vært viktige for tillitsbyggende kontakt og prosjektsamarbeid i nord, men disse påvirkes også av Russlands angrepskrig. Samarbeidet med Russland i disse foraene er satt på hold. Det er viktig for Norge og norske interesser at internasjonale samarbeidsfora i nord opprettholdes. Grensekryssende utfordringer innenfor klima, miljø og biologisk mangfold må fortsatt håndteres, og samarbeidsstrukturer og faglige nettverk som er bygd opp over flere tiår må ivaretas. Regjeringen støtter derfor videreføring av aktivitet i Arktisk råd, Barentsrådet og EUs nordlige dimensjon uten Russland så lenge det er formålstjenlig.

Norge overtar lederskapet i Arktisk råd i 2023–2025. Dette blir den viktigste utenrikspolitiske nordområdesatsingen i denne perioden. Forberedelsene prioriteres høyt, med beredskap for fortløpende justeringer. Regjeringen foreslår i 2023-budsjettet styrket innsats for å opprettholde og bygge videre på det internasjonale samarbeidet i nordområdene, først og fremst gjennom vårt lederskap i Arktisk råd. Videre foreslår regjeringen å bidra med friske midler til internasjonalt polhavsforskningssamarbeid gjennom programmet GoNorth. Dette er nordområdetiltak som vil understøtte Norges posisjon som sentral og ansvarlig aktør i Arktis.

Forsvar

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet forblir en viktig del av regjeringens satsing i nord. Synlig norsk og alliert militær tilstedeværelse gir viktige signaler om evne og vilje til å ivareta norske interesser og forsvar av landet, og bidrar til forutsigbarhet og stabilitet. Det landmilitære nærværet i nord styrkes ytterligere. Finnmark landforsvar fortsetter oppbyggingen av en kavaleribataljon med støtteavdelinger på Porsangmoen. Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger har blitt fullt operativt i 2022, i henhold til plan. I Brigade Nord fortsetter omgjøringen av 2. bataljon på Skjold fra en lett infanteribataljon til en mekanisert bataljon. Det arbeides videre med å legge ytterligere til rette for samtrening mellom norske og allierte styrker i Indre Troms. I 2022 var vinterøvelsen Cold Response den viktigste arenaen for samtrening med allierte og øving av totalforsvaret. Øvelsen samlet om lag 30 000 norske og allierte soldater for å øve i Nordland og Troms. Også i 2023 vil det foregå betydelig nasjonal og alliert øvingsaktivitet i nord i tråd med overordnede sikkerhetspolitiske føringer og etablert praksis. Utbyggingen av Evenes flystasjon fortsetter for å kunne operere nye maritime patruljefly og fungere som framskutt base for F-35-kampflyene. Som følge av den russiske invasjonen i Ukraina sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å øke Forsvarets aktivitetsnivå i 2022, ut over det som ble besluttet i saldert budsjett. En betydelig del av satsingen benyttes til å øke aktiviteten i nord, bl.a. til overvåkning og maritim aktivitet. Videre varslet regjeringen i Meld. St. 10 (2021–2022) Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren at den vil foreslå å styrke vår nasjonale evne til alliert mottak i nord, ved bl.a. å videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på relevante lokasjoner i Luftforsvaret, herunder Andøya.

Kunnskap som nav i nordområdepolitikken

Nord-Norge har noen av landets fremste kompetansemiljøer innen bl.a. havforskning, klima- og miljøforskning, innovasjon og bærekraftig havbasert næringsliv. Denne kompetansen, og kunnskap generelt, skal stå sentralt i nordområdepolitikken, og medfører satsing på kompetanseutvikling, utdanning, forskning og desentralisert utdanning. Norge skal være en ledende kunnskapsleverandør om, for og i nordområdene. Ressurs- og miljøforvaltning, næringsaktivitet og samfunnsutvikling i nordområdene skal være basert på et godt, vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Tilgangen til denne kompetansen er en avgjørende forutsetning for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen til næringslivet i nord.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget startbevilgninger til nytt Blått bygg ved Nord universitet og nytt samlokalisert bygg for Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Disse er planlagt ferdigstilt i hhv. 2025 og 2024. I 2022 tildelte regjeringen midler til 15 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø.

I 2022 ble bevilgningen til Nord universitet økt med 60 mill. kroner for å tilby høyere utdanning på Nesna fra og med høsten 2022. I tillegg har studentsamskipnaden Studentinord fått tilskudd på 4 mill. kroner som skal brukes til studentvelferdstjenester og bidra til rimelige studenthybler på Nesna. I 2022 bevilget Stortinget 6 mill. kroner til utdanningstilbudet ved Nordland kunst- og filmhøgskole. 1. mai 2022 ble Nordland kunst- og filmhøgskole en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Regjeringen foreslår i 2023-budsjettet ytterligere 6 mill. kroner til UiT. I 2022 fikk Nord universitet midler til 25 studieplasser til sykepleier- og spesialsykepleierutdanning, og de ble bedt om å øke opptaket med 10 studieplasser innenfor uendret ramme.

Regjeringen vil også bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord. Regjeringen vil legge til rette for at Norsk Polarinstitutt kan øke sin innsats for overvåkning og kunnskapsinnhenting i de dype delene av Polhavet. Satsingen skal gi bedre forståelse for grunnleggende prosesser i klima- og økosystemet i lys av raske klimaendringer og redusert isdekke, og skal bidra til å styrke norsk synlighet, tilstedeværelse og faglig engasjement i Polhavet. I 2023-budsjettet foreslår regjeringen også å videreføre satsingen på polhavsforskningsprogrammet «GoNorth» innenfor Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger. Programmet skal bidra med kunnskap på områder som er viktige for norsk havforvaltning, som geologi, geofysikk, biologi, oseanografi og teknologi. Tiltaket er en oppfølging av Hurdalsplattformen om at regjeringen vil bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord. Første tokt er planlagt i oktober 2022 og skal gå til havområdene nord for Svalbard.

Bosetting og tilhørighet: Viktige tjenester skal nærmere folk

Regjeringen har som mål å snu den negative befolkningsveksten og utnytte de lokale verdiene i nord til å skape vekst og grønn omstilling i nordområdene. Å tilrettelegge for attraktive lokalsamfunn og en positiv utvikling i Nord-Norge handler bl.a. om å skape flere arbeidsplasser, sikre tilgang på kompetent arbeidskraft, legge til rette for gode tjenester nær folk og god infrastruktur i hele regionen. Det handler også om å tilrettelegge for godt samarbeid over grensene i nord, for lokal og regional erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling om grenseoverskridende utfordringer.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er ansvarlig for arbeidet med distriktsmeldingen, som etter planen skal legges fram før påske 2023. Meldingen skal lansere et langsiktig taktskifte for distriktspolitikken. Hovedutfordringen for distriktene er mangel på folk og arbeidskraft. Dette gjelder spesielt i Nord-Norge, som en del av nordområdene og Norges viktigste strategiske satsingsområde. Meldingen skal derfor ha et særlig fokus på politikk for Nord-Norge. KDD har i løpet av våren gjennomført flere departementsvise statssekretærmøter for å få avklart hvordan sektorene skal følge opp distriktspolitikken i Hurdalsplattplattformen, relevante NOU-er og Ungdommens distriktspanel. Det er også gjennomført tre innspillsmøter i Finnmark, ett i Nordland og etter planen ett i Troms til høsten.

Den økonomiske rammen på kap. 553 Regional og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling ble øket med 50 mill. kroner som en engangsbevilgning til Troms og Finnmark fylkeskommune i 2022. Det ekstraordinære tilskuddet skal bidra til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark, som er hardt rammet av sanksjonene som følge av Russlands krigføring i Ukraina.

Kultur

Støtte til et mangfoldig kulturliv er en integrert del av regjeringens nordområdesatsing. Dette skal bidra til at kultur av høy kvalitet når ut til et bredt publikum i nord. Et viktig tiltak er bidraget til Bodø som europeisk kulturhovedstad 2024. Stortinget har gitt tilsagn om at staten i årene 2022–2024 skal bidra med en tredel av utgiftene til planlegging og gjennomføring av prosjektet, begrenset til 100 mill. kroner. Det er avsatt 34 mill. kroner til prosjektet over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett i 2022. For 2023 foreslås det 33 mill. kroner til Bodø2024.

Støtte til utvikling og gjennomføring av kultursamarbeid på tvers av landegrensene understøtter og styrker det internasjonale samarbeidet og bidrar til gode og åpne relasjoner mellom folkene i Arktis. Pandemien bremset de internasjonale aktivitetene på kulturområdet, og Russlands krigføring i Ukraina har medført at samarbeidet over grensene i nord er ytterligere vanskeliggjort. Situasjonen følges og drøftes med samarbeidspartene i de ulike nordlige samarbeidsforaene.

Helse og beredskap

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som bidrar til å styrke tjenestene der folk bor, bl.a. tiltakspakke for allmennlegetjenesten og styrking av psykisk helse- og rusområdet. Regjeringen har også startet arbeidet med en Bo trygt hjemme-reform og Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Samhandling mellom kommuner og sykehus vil være et viktig tema for å skape gode, sømløse pasientforløp og gode tjenester nær der folk bor.

Helse Nord RHF vektlegger i sin strategi for 2021–2024 å beskytte liv og helse til enkeltpersoner og befolkningen generelt, forsvare grunnleggende menneskerettigheter og ta et ansvar for beredskap for å verne om kritiske samfunnsfunksjoner. Det innebærer å ta hensyn til store avstander, krevende klimatiske forhold, sikkerhetspolitikk, globalisering og demografiske utfordringer. Helse Nord RHF vil videreutvikle beredskapen for å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Helseforetaket tar en nøkkelrolle i arbeidet med helhetlig beredskap i nært samarbeid med andre kritiske samfunnsinstitusjoner. Strategien viser at regional koordinering og samarbeid mellom sektorer, forvaltningsnivåer og landegrenser er nødvendig i nord. Det styrker sykehusenes evne til å unngå uønskede hendelser og tåle påkjenninger. En fleksibel struktur er en forutsetning for fleksibel respons. Helse Nord RHF tar ansvar for å etablere felles situasjonsforståelse, dele informasjon, samt samordne og samhandle med helseforetakene, kommuner, statsforvaltere og nasjonale myndigheter. Forsvaret og andre beredskapsaktører deltar også i dette arbeidet.

For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge ble det etablert en ny redningshelikopterbase i Tromsø med grunnlag i innleie av sivile helikopter fra 1. juli 2022. Denne avtalen bidrar også til en ytterligere styrket helseberedskap i nord.

Sikkerhet til sjøs

For å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene, forhindre ulykker og skadelige utslipp er det viktig at skipsfarten opererer med høye sikkerhets- og miljøstandarder. Forebygging av ulykker er viktig og at mannskapet har nødvendig opplæring og kompetanse. Det gjelder også at skip er bygget og utrustet for forholdene de skal operere i. Utfordringene i nordområdene er grenseoverskridende og må håndteres gjennom et tett internasjonalt samarbeid. Regjeringen vil fortsette sitt aktive arbeid i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og Arktisk Råd.

For å sikre en effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport i nordområdene er det etablert en omfattende infrastruktur og en rekke tjenester. Nærings- og fiskeridepartementet har overordnet ansvar for tiltakene, med Kystverket som utøvende etat. Infrastrukturen består bl.a. av navigasjonsinnretninger og trafikkseparasjonssystemer.

Skipstrafikk og annen aktivitet i sjø øker i nord, også i perioder av året der det tidligere ikke har vært tilsvarende aktivitet. Det er forventet at denne utviklingen fortsetter. Sårbare miljøverdier i områdene bør beskyttes. Beredskap mot akutt forurensing i nord krever også ny teknologi og bedre metoder.

Sjøfolks kompetanse er et viktig element for å sikre god sjøsikkerhet. Skipsoperasjoner i arktiske farvann medfører utfordringer for både skip og mannskap. Områdenes avsides beliggenhet og krevende klimatiske forhold stiller særskilte krav til kompetanse. Arktisk maritim kompetansenode ble etablert høsten 2020. Hensikten var å styrke den maritime næringens kompetanse om særskilte utfordringer knyttet til skipsoperasjoner i polare farvann. Videre skal noden styrke samarbeidet mellom maritim næring og relevante kompetansemiljø, og bidra til bedre tilrettelegging av nye kurs og utdanningsmateriell for maritimt personell, slik at opplæringen i større grad tilfredsstiller næringsaktørenes behov. Noden delfinansieres av Nærings- og fiskeridepartementet med inntil 1,5 mill. kroner pr. år over tre år. Kompetansenoden ble besluttet lagt til Maritimt Forum Nord i samarbeid med næringsaktører og relevante utdanningsinstitusjoner.

Infrastruktur: Nordområdene skal knyttes tettere sammen

Vei, jernbane, havner, ferger, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Utvikling av infrastruktur og forbedringer av transportsystemet i nord er svært viktig for å nå de ambisiøse målene om å snu en negativ befolkningsutvikling, bidra til næringsutvikling og fremme grønn omstilling. Arbeidet med bygging av ny lufthavn ved Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn fortsetter. Flyrutetilbudet i Finnmark og Nord-Troms styrkes. Det startes opp to vegprosjekter og gjennomføres utredninger for å få et kunnskapsgrunnlag for beslutninger om Nord-Norgebanen og hele transportsystemet i nord.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen vist til at Norge er helt avhengig av det desentraliserte rutetilbudet for flytrafikk og at regjeringen vil opprettholde eksisterende lufthavnstruktur samt legge til rette for et styrket flyrutetilbud på kortbanenettet. Den siste konkurransen om flyrutene i Nord-Norge omfattet av ordningen med statlig kjøp, som ble lyst ut av Solberg-regjeringen, hadde oppstart 1. april 2022. I denne forbindelse valgte Støre-regjeringen å gå inn med et merkjøp på om lag 50 mill. kroner årlig i Finnmark og Nord-Troms fra 1. april 2022. Formålet var å opprettholde rutetilbudet på samme nivå etter at det første innkomne tilbudet la opp til færre avganger. I budsjettet for 2023 foreslås det om lag 1,7 mrd. kroner til flytting av flyplassen i Bodø og til bygging av ny flyplass ved Mo i Rana.

Transportvirksomhetene arbeider med å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) som ser på utviklingen av det fremtidige transportsystemet i Nord-Norge. Utredningen ser på de ulike transportformene i sammenheng, og skal være ferdig sommeren 2023. Statens vegvesen leder utredningsarbeidet.

Riksveiprosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark er besluttet gjennomført med OPS som kontraktsform. Det er lagt opp til at OPS-kontrakten blir inngått sommeren 2023. Prosjektet omfatter bygging av til sammen 82 km vei. Det vil bli gjennomført forberedende arbeider i 2023, og det legges opp til anleggsstart i løpet av året.

Det er lagt opp til byggestart i 2023 på et riksveiprosjekt på strekningen E6 Sørelva–Borkamo i Saltdal kommune i Nordland. Prosjektet er om lag 20 km langt og bygges ut av Nye Veier AS.

Dersom forhandlingene fører frem, er regjeringen innstilt på å inngå en byvekstavtale med Tromsø.

I Hurdalsplattformen fastsatte regjeringen at det skal gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) med mål om å realisere Nord-Norgebanen. Gjennom KVU for Nord-Norgebanen skal det utarbeides en analyse av hvilke jernbanekonsepter mellom Fauske og Tromsø som er mest aktuelle å gjennomføre. Konseptvalgutredningen skal ferdigstilles innen midten av august 2023.

I 2022 er det bevilget midler til å styrke infrastrukturen og øke beredskapen i Troms, for eksempel gjennom alternative fiberføringsveier. Totalt er det bevilget 50 mill. kroner til slike tiltak som skal ha effekt i Troms, inkludert 25 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2021 og 25 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022. I tillegg skal midlene i 2022 gå til etablering av forsterket mobilberedskap i kommuner i Troms og Nordland, hvor det bygges forsterket reservestrøm og alternative føringsveier i mobilnettet i utvalgte områder i kommuner. I 2023 foreslås bevilgningen på kap. 543, post 70 økt med 15 mill. kroner til tiltak som skal ha effekt i Nordland, og det skal innenfor posten settes av totalt 25 mill. kroner til tiltak i Nordland.

Utvikling av ny infrastruktur for energi, transport og industri vil bety inngrep i naturen. I denne sammenheng er ikke minst samiske interesser og reindriften viktig. Både FNs klimapanel og FNs naturpanel understreker at intakt natur som skog og myr både tar opp og lagrer store mengder CO₂ og tåler klimaendringene bedre. Å begrense nedbygging og oppstykking av natur på en måte som også ivaretar urfolks rettigheter og kunnskap blir derfor viktig ved utvikling av infrastruktur i nordområdene. Her jobber regjeringen med flere nye virkemidler, bl.a. et nasjonalt naturregnskap.

Det grønne skiftet: Nordområdene skal bli sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat

Verdiskaping og næringsutvikling som bidrar til det grønne skiftet står sentralt i regjeringens nordområdepolitikk. Det nordnorske næringslivet presterer godt og gir et betydningsfullt bidrag til velferd, arbeidsplasser og bosetting både i landsdelen og i landet som helhet. Landsdelen har også et godt utgangspunkt for å utvikle næringsvirksomhet og samfunn på en måte som bidrar til det grønne skiftet og lavutslippsamfunnet. Dette gjelder bl.a. fornybare energiressurser, produksjon av mat fra havet som har et lavt klimafotavtrykk, og mineraler som er kritiske for oppskalering av grønne energiløsninger. Landsdelen besitter også stor kompetanse på områder som grønn prosessindustri og bærekraftig utnyttelse av levende ressurser i havet. Regjeringen vil sikre økt økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraftig næringsutvikling i nordområdene og vil bygge videre på det gode fundamentet for positiv utvikling som er skapt.

For å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord, skal det etableres et nytt fond for Nord-Norge med statlig og privat kapital. I Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget midler til statlig deltakelse i fondet. Fondet skal ha en minimumsstørrelse på 400 mill. kroner og staten skal inn med inntil 50 pst. av kapitalen. Investinor har fått oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet i fondet. Fondet skal investere i bedrifter og prosjekter som er lokalisert i Nord-Norge. Det er forventet at fondet vil bli etablert i løpet av 2022. Fra tidligere har Investinor ordningen «Koinvesteringsfondet for Nord-Norge», hvor selskapet godkjenner investorer som kan få matchet sin investering i enkeltbedrifter i Nord-Norge

En rekke næringer i nord har et betydelig potensial. Etterspørselen etter både oppdrettsfisk og villfisk øker. I 2022 ble Fiskeridirektoratets ordinære driftsbudsjett styrket med 1,5 mill. kroner. Det finnes også sterke industrielle miljøer i Nord-Norge, for eksempel prosessindustrien, som er basert på fornybar kraft.

Veksten i reiselivsnæringen har de siste årene vært stor, men har som landet for øvrig, blitt sterkt rammet av pandemien. Nordmenns reiselivsaktivitet tar seg raskt opp til 2019-nivå, mens det globalt er usikkerhet knyttet til om reisemønstrene er varig endret. Reiselivsbedrifter i Nord-Norge er fremdeles preget av pandemiens ettervirkninger, og erfarer nå i tillegg redusert etterspørsel som følge av Russlands krigføring i Ukraina. I Hurdalsplattformen har regjeringen en offensiv satsing på reiseliv, og punktene følges opp fortløpende.

Space Norway AS skal etablere et satellittkommunikasjonssystem for nordområdene og Arktis. Satellittene vil skytes opp i 2023 og gi døgnkontinuerlig bredbåndsdekning i hele Arktis. Regjeringen vil satse på romindustrien og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres. Oppskytningsbasen vil gi positive ringvirkninger for befolkningen, næringer og kunnskapsmiljøer i nord. Satellitter er viktige verktøy for bærekraftig nordområdeforvaltning, for å ivareta norsk sikkerhet og for suverenitetshevdelsen i nordområdene og Arktis. Regjeringen vil finansiere utvikling av et satellittbasert system for havovervåkning med totalt 450 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner foreslås bevilget i 2023. Utviklingen av systemet vil bidra til norsk egenevne innen småsatellitter, styrke kundegrunnlaget for Andøya Spaceport og bedre overvåking og kontroll av havområdene i nord. En nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter er også under etablering og vil fra 2023 legges til Luftfartstilsynet i Bodø med faglig bistand fra Norsk Romsenter.

Norge har store mineralforekomster som vil være viktige i det grønne skiftet. Regjeringen ønsker å legge til rette for verdiskaping, lokal næringsutvikling, arbeidsplasser og vekst i mineralnæringen gjennom bærekraftig utvikling. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny mineralstrategi, som bl.a. vektlegger arbeidet med sosial bærekraft, herunder involvering og ivaretagelse av lokalsamfunn og samiske interesser.

I Nord-Norge er store deler av maritim næring rettet mot kysttransport og fiskeri- og havbruksflåten, og i økende grad også mot offshorevirksomhet og maritime operasjoner under arktiske forhold. Regjeringen vil sette i gang arbeidet med næringsplaner for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Målet er å legge til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer, samt støtte opp om sysselsetting og verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

I jordbruksoppgjøret for 2022 er det vedtatt en omfattende satsing på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord. Det er avsatt 17 mill. kroner til dette for 2023. Satsingen skal koordineres av Troms og Finnmark fylkeskommune. Regionalt partnerskap for landbruk skal tas med i utforming og gjennomføring av satsingen. Samarbeid med landbrukets organisasjoner i nord, Sametinget, statsforvalteren, nordnorske næringsaktører, øvrige forsknings- og kunnskapsmiljøer og regionale myndigheter er en forutsetning.

Reindriften er en grunnleggende forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv, og en viktig bidragsyter til levende lokalsamfunn i nordområdene. Regjeringen ser det som viktig å ta hensyn til reindriftens arealbruk ved utvikling av ny infrastruktur som skal bidra til det grønne skiftet.

Det er også et stort potensial for verdiskaping og arbeidsplasser fra olje- og gassvirksomheten i nord. Utforskning av petroleums- og mineralressurser på kontinentalsokkelen i regi av Oljedirektoratet videreføres. Regjeringen har tildelt letetillatelse etter lagringsforskriften i Barentshavet.

Klima og miljø

Regjeringens nordområdepolitikk har som mål å gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling. For å nå klimamålene er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt. Økonomien må bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Den grønne omstillingen kan bli den nye motoren i nordområdepolitikken, basert på ren energi og bærekraftig forvaltning av regionens naturressurser. Nordområdepolitikken skal støtte opp om utviklingen av grønn prosessindustri, karbonfangst, hydrogen, havvind, batteriproduksjon og bærekraftig mat fra havet.

De raskeste og mest omfattende klimaendringene forventes lengst nord. Dette gir økt risiko, og økende behov for klimaforebygging og klimatilpasning. Kunnskap om klima- og miljøendringer er strategisk viktig for næringsliv, samfunnsutvikling og verdiskaping i nord, og for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av naturen og arealene på land og i havet. Nord-Norge har en sterk posisjon innen nordområdeforskning, og verdifull tradisjonsbasert kunnskap. Regjeringen vil videreføre satsingen på Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø.

Norge legger stor vekt på miljøsamarbeidet innen Arktisk råd, som framskaffer viktig kunnskapsgrunnlag om det arktiske miljøet, ikke minst knyttet til de raske klimaendringene. Regjeringen ønsker å videreføre og støtte opp om samarbeidet om klima- og havspørsmål i Arktis. Norge har vært en pådriver for å få på plass en regional handlingsplan mot marin forsøpling i Arktis. Regjeringen vil videreføre arbeidet mot plastforsøpling i Barentshavet, iverksette tiltak i tråd med Arktisk råds handlingsplan og forsterke det arktiske samarbeidet om marin forsøpling.

Det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland og Barentssamarbeidet er stilt i bero, men utvalgte aktiviteter som har særlig betydning for Norge ivaretas fortsatt på norsk side.

Forvaltningsplanene for norske havområder definerer grensen for iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område i Barentshavet, og som geografisk ramme for petroleumsvirksomheten.

Regjeringen vil fortsette innsatsen for opprydning av forurenset sjøbunn. Arbeidet med å rydde opp i Hammerfest havn forventes å være ferdig i 2023.

Regjeringen vil etablere fasiliteter for testing, øving og teknologiutvikling for bekjempelse av akutt forurensing på Fiskebøl i Hadsel kommune i Vesterålen. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 25 mill. kroner i 2023 til forprosjektering, og det tas sikte på byggestart i 2023.

Svalbard

Det er lang tradisjon for bred politisk enighet om hovedlinjene i svalbardpolitikken. Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, jf. Innst. 88 S (2016–2017), reflekterte at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast:

• En konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten.

• Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd.

• Bevaring av ro og stabilitet i området.

• Bevaring av områdets særegne villmarksnatur.

• Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

Langsiktig forvaltning av Svalbard, i tråd med de stortingsforankrede målene, medvirker til trygghet for folk i Longyearbyen, og til stabilitet og en forutsigbar utvikling i regionen. Regjeringen legger vekt på å videreføre de lange linjene i forvaltningen av øygruppen. Innenfor de stortingsforankrede målene vil regjeringen videreutvikle svalbardpolitikken på en måte som sikrer norske interesser og norsk bosetting.

Jan Mayen

Norsk nærvær på Jan Mayen blir opprettholdt. Virksomheten på Jan Mayen gir viktige bidrag til norsk nordområdepolitikk på flere områder, bl.a. innen meteorologi- og kommunikasjonstjenester. Plasseringen gjør øya godt egnet for referansestasjoner for satellittbaserte navigasjonssystem.

Prosjektstøtte

Det vises til omtale av tilskuddsordningen Arktis 2030 og den delen av ordningen som Utenriksdepartementet forvalter under kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområdene, Russland og atomsikkerhet. For omtale av Troms og Finnmark fylkeskommunes del av Arktis 2030 vises det til Kommunal- og distriktsdepartementets fagproposisjon.

9 Bærekraft og 2030-agendaen i utenriks- og utviklingspolitikken

2030-agendaen med bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015 av alle FNs medlemsland og utgjør rammeverket for norsk utviklingspolitikk, så vel som for innenriks- og utenrikspolitikken. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De er forankret i de internasjonale menneskerettighetene og skal gjennomføres i tråd med statenes internasjonale forpliktelser.

Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. Den er derfor en agenda som overordnet fremmer økt likhet, likestilling mellom kjønn og inkludering av minoriteter som både mål og forutsetninger for å lykkes med utvikling. Norge har bidratt aktivt til å inkludere dette prinsippet i arbeidet med flere av de tematiske målene, som for eksempel ved å prioritere utdanning til jenter og gjennom å være vertskap for det globale toppmøtet om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i 2022.

Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.

Før 2020 gikk mye av arbeidet med bærekraftsmålene i riktig retning. Pandemien medførte imidlertid direkte negative effekter på mange av områdene. Spesielt for utviklingsland har økonomisk gjenopphenting latt vente på seg i 2021. Det vil derfor i de kommende årene være behov for økte investeringer i utviklingsland. Økte energi-, kunstgjødsel- og matvarepriser i 2021 og i første halvdel av 2022 har skapt en sultkrise i mange land for første gang på mange år. Det er en økende frykt for at fattigdommen kan bite seg fast globalt ettersom inflasjonen stiger og faren for økonomisk tilbakegang øker. Russlands angrep på Ukraina har forverret dette bildet.

Verden står i dag ovenfor flere samtidige kriser som til dels henger sammen; sikkerhetspolitiske kriser, en klima- og miljøkrise, en helsekrise og en vedvarende global sosioøkonomisk krise – alle kriser som spenner over alle de tre dimensjonene av bærekraft. Utfordringene disse medfører øker i sin tur sjansen for spenninger og konflikt i verden, og dermed et ytterligere forverret krisebilde.

Det er i Norges interesse å sikre at utenriks- og utviklingspolitikken kan støtte opp om bærekraftig utvikling, slik at dagens mennesker og kommende generasjoner arver en planet der også de kan leve gode liv.1 En bærekraftig utvikling er i dag sentralt også for andre samfunnsaktørers arbeid enten det gjelder det offentlige, næringslivet, akademia eller sivilt samfunn. Dette fremgår tydelig av Norges siste frivillige nasjonale rapport til FN fra 2021 om status på nasjonal innsats for bærekraftsmålene.2 Norske kommuner legger innsats for en bærekraftig utvikling til grunn for strategier, planverk og tiltak. Norske bedrifter har kommersielt levedyktige løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Bærekraft er nå en stadig mer integrert del av sentralforvaltningens arbeid i samtlige departementer jf. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, vedtatt av Stortinget i 2022. I Norge har Utenriksdepartementet det koordinerende ansvaret for bærekraftsmål 17, «Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling». Dette er naturlig, gitt Utenriksdepartementets internasjonale samarbeidsflater, men også gitt kunnskapen departementet har om hjemlige aktører.

Regjeringen har i 2022 etablert Topplederforum for bærekraftsmålene. Der deltar Utenriksdepartementet som fast medlem. Forumet skal være en møteplass for arbeidet med bærekraftsmålene og legge til rette for samarbeid mellom arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner, næringslivet, akademia, kommunesektoren og staten. Forumet skal gi råd og anbefalinger til organisasjoner, næringsliv, forskning og myndigheter om arbeidet med bærekraftsmålene. Regjeringen kan be Topplederforum gi innspill til konkrete saker.

Under følger en statusoppdatering for måloppnåelse, og Norges internasjonale bidrag, for alle bærekraftsmålene:

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Andelen av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom sank fra 15,7 pst. i 2010 til 8,3 pst. i 2019. Selv før pandemien så den positive utviklingen ut til å stagnere, slik at målet om å utrydde ekstrem fattigdom ikke ville nås.

Konflikter opprettholder og forsterker fattigdom. Med tilbakeslagene covid-19 påførte kampen mot global fattigdom, er det anslått at andelen ekstremt fattige i verden steg for første gang siden 1998, fra 8,3 pst. i 2019 til 9,2 pst. i 2020. Det anslås at andelen var 8,7 pst. i 2021. Det er beregnet at den største økningen i ekstrem fattigdom fant sted i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, og at økningen var større for kvinner enn for menn.3

De aller fleste land innførte nye og nødvendige tiltak under covid-19 for å hjelpe personer og bedrifter gjennom krisen under pandemien. De fleste av disse ordningene var av midlertidig karakter, men krisen synliggjorde et behov for bærekraftige og permanente ordninger for sosial sikkerhet globalt. Norge er derfor i ferd med å systematisere og styrke satsingen på sosiale sikkerhetsnett i norsk utviklingssamarbeid, gjennom flere innsatser og kanaler, herunder Verdensbanken.

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. 2021 utgjorde Norges offisielle utviklingsbistand (ODA) 40,1 mrd. kroner.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Siden 2014 har sult og matusikkerhet økt. Over 828 millioner mennesker sulter, og mer enn 345 millioner står i fare for å rammes av hungersnød. Klimaendringer, krig og konflikter er en trussel mot verdens matsystemer. De sosioøkonomiske konsekvensene av koronapandemien og krigen i Ukraina har forverret global matsikkerhet. Rekordhøye priser på mat, energi og kunstgjødsel rammer de fattigste sterkest.

Regjeringen har styrket innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring i 2022. Småskala matprodusenter er en sentral målgruppe fordi ¾ av verdens fattigste bor på landsbygda i utviklingsland. Klimarobust matproduksjon med fokus på alle ledd i matverdikjeden er en hovedprioritet i utviklingssamarbeidet. Regjeringens nye strategi om matsikkerhet i utviklingspolitikken lanseres høsten 2022. Denne vil bidra til å oppnå Norges klimafinansieringsmål, med fokus på tiltak for klimatilpasning.

Norge prioriterer sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (ofte omtalt som «én helse») bl.a. gjennom kunnskapsprogrammet Landbruk for utvikling.

Et viktig tiltak for genetisk mangfold og matsikkerhet er Svalbard globale frøhvelv, driftet i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Nordisk Genressurssenter og Global Crop Diversity Trust. Dette sikrer langtidsbevaring av frø fra over 6 000 plantearter for framtiden.

Norge har sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset landbruk med utstrakt faglig samarbeid i en rekke utviklingsland.

Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom bl.a. Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) gir gode resultater. For eksempel økte avlingene med 50 pst. for 100 000 brukere av værvarslingstjenester i Rwanda, og mer enn én million bønder har fått tilgang til nye forsikringsprodukter gjennom program for klimatilpasning i landbruket.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Det er gjort betydelige framskritt siden årtusenskiftet på mange områder relatert til helse og livskvalitet. Bl.a. har det vært en betydelig reduksjon i barne- og mødredødelighet, og dødeligheten av smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose, polio og hiv/aids. Samtidig har covid-19 satt helsesystemer over hele verden på prøve, og det har vært tilbakeslag også for disse sykdommene. Pandemien har ført til større ulikhet i helsetilgang, og det har spesielt gått utover sårbare grupper og personer med underliggende sykdommer. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser øker. Disse ikke-smittsomme sykdommene står samlet for over 70 pst. av dødsfallene i verden. Veksten er spesielt høy i lav- og mellominntektsland, som er dårlig forberedt til å håndtere den økte sykdomsbyrden.

Helse er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk. Norge bidrar til bedre helsedekning, helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, og til styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og fremme av mødre- og barnehelse. Norsk bistand legger vekt på institusjonssamarbeid for å styrke landenes primærhelsetjenester og folkehelsefunksjoner, som et ledd i arbeidet med å sikre universell helsedekning.

I 2021 tilførte Norge ytterligere 2 mrd. kroner til ACT-A (totalt ca. 6,5 mrd. kroner 2020–2021), en internasjonal koalisjon av stater, organisasjoner og næringsliv som sammen mobiliserer til å bekjempe covid-19. ACT-A har bidratt med å sikre tilgang i lav- og mellominntektsland til vaksiner, verneutstyr, diagnostisk utstyr og behandling mot covid-19. Til sammen har f.eks. COVAX, vaksinepilaren i ACT-A, levert over 1,75 mrd. vaksinedoser.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Over halvparten av alle barn som ikke går på skole i dag bor i land preget av krise og konflikt. Utdanning av jenter reduserer risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet. Jenter er fortsatt underrepresentert i utdanning i utviklingsland.

Covid-19 har ført til en utdanningskrise med alvorlige konsekvenser for tilgang til utdanning og læring. UNESCO anslår at 1,6 milliarder barn og unge i 194 land har vært rammet av stengte skoler som følge av koronapandemien.

God og relevant utdanning er avgjørende for høy sysselsetting, bærekraftig økonomisk vekst, sosial utjevning og å bekjempe fattigdom. De fleste av verdens barn får grunnutdanning, også i fattige land, men det er likevel 258 millioner barn og unge i verden som ikke går på skole.

Før pandemien viste UNESCOs analyse at det var lite sannsynlig at bærekraftsmål 4 ville bli nådd innen 2030.4 Før pandemien var det 80 pst. barn i fattige land som ikke kunne lese og forstå en enkel fortelling innen utgangen av barneskolen. Det er forventet at andelen har økt ytterligere.

Utdanning er et prioritert område for regjeringen i utviklingspolitikken. Det blir særlig lagt vekt på utdanning i kriser og konflikt, jenters utdanning, skolemat og yrkesopplæring i sentrale næringer som klimasmart landbruk, ren energi og matsikkerhet. En stor del av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner og fond som UNICEF, UNESCO, Det globale partnerskapet for utdanning og Education Cannot Wait. Norske og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter i partnerland er også viktige kanaler for norsk støtte til utdanning.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Covid-19 har redusert framgangen og forsterket ulikheter, og oppnåelsen på bærekraftsmål 5 står nå i fare. Flere kvinner enn tidligere står uten jobb. Tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er redusert, kjønnsbasert vold har økt. Fortsatt utsettes en av fem unge jenter i verden for barneekteskap.

Norge legger vekt på at responsen og oppbyggingen etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv, bygget på menneskerettighetene og bærekraftsmålene.

Å styrke kvinners rettigheter er et satsingsområde i utviklingspolitikken. Norge prioriterer støtte til SRHR. Arbeid for å bekjempe barneekteskap og kjønnslemlestelse videreføres.

Kvinner, fred og sikkerhet (KFS) er blant Norges prioriteringer i FNs sikkerhetsråd. I 2021 ble det arbeidet særlig med mandatfornyelser, bl.a. i Afghanistan, Irak, Kongo, Libya Mali, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Sudan og Sør-Sudan. På landnivå har Norge støttet KFS aktivt bl.a. i Afghanistan, og gitt beskyttelse til kvinneaktivister i etterkant av Talibans maktovertakelse, samt innledet samarbeid med Jemen om en nasjonal handlingsplan for KFS. Norge har også bidratt til økt inkludering av kvinner i fredsarbeidet.

Norge har tatt internasjonalt lederskap i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og i å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA) og sivilsamfunnsaktører er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet.

Regjeringen viderefører målet om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Andelen for 2021 var på 41 pst., en liten reduksjon fra 42 pst. i 2020 grunnet økt satsing på vaksiner ifm. koronapandemien.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Verden er ikke i rute for å nå bærekraftsmål 6. To milliarder mennesker mangler tilgang til trygt vann. Nesten halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg, og 2,3 milliarder har ikke tilgang til vann og såpe for håndvasking. Over 80 pst. av verdens sanitære avløpsvann renses ikke før det slippes ut i vassdrag og hav.

Befolkningsvekst og klimaendringer fører til økt vannmangel mange steder, og setter naturressursene under press. Klimaendringene forsterker forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker mat- og vannsikkerheten, menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Norges innsats for bærekraftsmål 6 er primært gjennom tiltak innen helse, utdanning, utvikling på landsbygda og humanitær bistand. Kirkens Nødhjelp er den største samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH). Organisasjonen bidro til at 1,2 millioner mennesker fikk tilgang til vann- og sanitærtjenester i 2021. Norge arbeider også med å fremme bærekraftig forvaltning av, og samarbeid om, grenseoverskridende vannressurser som Nilen og elvene i Himalayaområdet.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

91 pst. av verdens befolkning har nå tilgang til elektrisitet, en økning fra 83 pst. i 2010. 733 millioner mennesker i verden mangler fortsatt tilgang til elektrisitet, og det er et stort skille mellom byer og landlige strøk. Omkring 2,4 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Situasjonen er særlig utfordrende i Afrika sør for Sahara, der om lag 550 millioner mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Ifølge FN vil over 670 millioner mennesker fortsatt være uten tilgang i 2030 med dagens politikk og investeringer.

Verden beveger seg i retning av renere energi som har lavere utslipp av klimagasser. Andelen fornybar energi øker. Omtrent en firedel av elektrisiteten som produseres globalt, kommer nå fra fornybare energikilder. Vindkraft og solkraft er drivere, mens vannkraft fremdeles er den største fornybare energikilden. Ved økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland vil flere mennesker kunne få tilgang til elektrisitet uten økte klimagassutslipp. Lavinntektsland er de mest energi-intensive målt i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP).

Fornybar energi er en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk. Norges støtte til fornybar energi over bistandsbudsjettet bidrar til økt tilgang til elektrisitet og utbygging. Regjeringen støtter også internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging og utfasing av kullkraft i utviklingsland. Det nye klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, vil bli et svært viktig redskap i den bilaterale innsatsen. Norsk bistand til fornybar energi går i dag til tiltak som forbedrer investeringsklimaet, reduserer risiko og styrker energiforvaltningen i samarbeidslandene. Norge bidrar også til at strømnett blir utbygd og støtter lokale strømløsninger. Samtidig satses det på økt bruk av rene kokeovner, energieffektivisering og utfasing av kull. Bevilgningen er særlig rettet mot partnerland i Afrika.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Norge arbeider for å fremme godt styresett i utviklingsland, dels gjennom målrettede partnerskap i bistandspolitikken og dels gjennom samarbeid internasjonalt med FN, OECD, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Norge bidrar til at lav- og mellominntektsland får bedre systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Videre bidrar norske kjernebidrag til de multilaterale utviklingsbankene til investeringer innen bl.a. landbruk, transport og infrastruktur.

Støtte til FNs særorganisasjon for arbeidslivet (ILO) bidrar til å skape bærekraftige, anstendige arbeidsplasser internasjonalt.

Norge bidrar også med handelsrettet bistand. Norge er bl.a. en av de største giverne til det styrkede integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede landene (EIF). I 45 av de minst utviklede landene er hindringene for handel og tiltak for økt eksport kartlagt, slik at myndighetene kan føre en kunnskapsbasert handelspolitikk. EIF-rammeverket har bidratt til å styrke handel, samt nødvendig kapasitet hos institusjoner i de minst utviklede landende. For å bidra til at utviklingslandene kan gjennomføre krav til mattrygghet og produktsikkerhet støtter Norge også arbeidet til WTOs Standards and Trade Development Facility (STDF).

Norfund er Norges viktigste verktøy for bærekraftig næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland. Gjennom å tilby egenkapital og lån bidrar Norfund til å etablere virksomhet som ellers ikke ville ha blitt igangsatt som følge av høy risiko.

Regjeringen satte høsten 2021 et mål om dobling av norsk eksport bortsett fra olje og gass innen 2030. Potensialet er stort i fremvoksende markeder, noe som stiller økte krav til bedrifters aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjedene. Den nye norske «Åpenhetsloven» som trådte i kraft 1. juli 2022 adresserer dette, og bygger på andre prinsipper for bedrifters samfunnsansvar internasjonalt.5 Norge er blant de første landene som har vedtatt nasjonal lovgivning på feltet. EU-kommisjonens forslag til direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak (februar 2022) får også konsekvenser for Åpenhetsloven. Utenriksdepartementet deltar i en interdepartemental gruppe som følger opp dette.

Mål 9: Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

I et bærekraftig og velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I mange utviklingsland er dette en betydelig utfordring, spesielt utenfor byene. Fremdeles er det bare om lag halvparten av verdens befolkning som bruker internett. Globalt har det vært store framskritt, særlig innen mobiltelefoni og mobiltjenester, og 93 pst. av verdens befolkning bor i områder med mobil bredbåndsdekning.

Pandemien har rammet industriell sektor hardt og har hatt en destabiliserende effekt på globale verdikjeder. Pandemien har synliggjort det økende digitale skillet. Store deler av verden mangler tilgang til informasjon, til utdanning, til å jobbe digitalt fra hjemmekontor, eller til å flytte virksomheten over til det digitale rom.

Satsingen på digitalisering i utviklingspolitikken har gitt Norge en ledende rolle i arbeidet med å fremme globale digitale fellesgoder og åpen kildekode, åpne data og åpne modeller for kunstig intelligens som fundament for bærekraftig utvikling. Tilnærmingen med å fritt gjøre tilgjengelig havdata, skogdata, værdata, helseinformasjonssystemer og id-systemer mv., har gitt utviklingsland umiddelbar tilgang til tidligere svært kostbar digital-infrastruktur og ressurser.

Norge støtter forskning, innovasjon og digitalisering i utviklingsland. Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forskning og sivilsamfunn om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Norge har konkrete innsatser inn mot bl.a. økte digitale ferdigheter hos unge, støtte til inkubatorer og innovasjonsknutepunkt for unge entreprenører, inkludert personer med funksjonsnedsettelser. Norge bidrar til en mobilisering av finansiering og teknologier for grunnleggende, digital infrastruktur gjennom lederskapet i Alliansen for digitale fellesgoder.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Vedvarende økonomisk vekst bidro før koronapandemien til at antallet lavinntektsland er redusert. Den sterke økonomiske veksten i Asia siden 1980 har gitt det største bidraget til økonomisk utjevning mellom land. Forskjellene innad i land har imidlertid blitt større. Pandemien har bidratt til å øke ulikheten også mellom land. For første gang siden 1990-tallet økte ekstrem fattigdom og økonomisk ulikhet i 2020 og 2021. Den negative utviklingen tilskrives covid-19 og den relaterte økonomiske krisen, forsterket av økt konflikt og klimaendringer. De 10 pst. rikeste av verdens befolkning mottar 52 pst. av global inntekt, mens den fattigste halvparten kun tjener 8,5 pst. av totalen, iht. World Inequality Report 2022.

Økonomisk ulikhet kan være skadelig for nasjonal vekst. Det kan også kan skape sosial uro, svekke tillit mellom mennesker og forverre økonomiske og andre kriser. Det inkluderer energi- og matvarekrisen i kjølvannet av krigen i Ukraina.

Innsats mot ulikhet er en av hovedprioriteringene i Hurdalsplattformen. Norge har gjennom mange år arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og for mer inkluderende handelssystemer. Nasjonale og globale prosesser må virke sammen om man skal lykkes i å oppnå redusert ulikhet mellom land og innad i land.

Verdensbanken har satt inkluderende vekst for de 40 pst. fattigste i verden som et overordnet mål for sitt arbeid. Norge og de andre nordiske landene har vært pådrivere for at Verdensbanken har styrket sitt utviklingssamarbeid for progressive skattesystemer, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon.

Norge gir preferanse til de minst utviklede landene i utenrikshandelen. I tillegg arbeider Norge for bekjempelse av ulikhet gjennom deltakelse i ILO og støtte til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Verdensbankens fond for de fattigste landene IDA og Afrikafondet.

Videre støtter Norge menneskerettighetsbaserte tilnærminger til ulikhet og støtter opp om internasjonale konvensjoner og gjennomføringsmekanismer mot diskriminering av kvinner, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne, LHBT+-personer, religiøse minoriteter og marginaliserte grupper.

Mål 11: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Over halvparten av verdens befolkning bor i byer og tettsteder, og andelen ventes å øke til 60 pst. i 2030 og 70 pst. i 2050. En stor andel av denne veksten vil komme i de største byene i Asia og Afrika sør for Sahara. Over én milliard mennesker bor i dag i slumområder. Rask urbanisering bidrar til økt luftforurensning, utilstrekkelig infrastruktur og mangel på nødvendige tjenester.

Norge støtter arbeid for robuste og bærekraftige byer gjennom de multilaterale utviklingsbankene. Disse har bistått regjeringer og bymyndigheter i å regulere arealbruk, drive byplanlegging, gjennomføre skattelegging og boligbygging og satse på infrastruktur og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom og utsatte grupper prioriteres. Gjennom utviklingsbankene og regionale og globale fond støtter Norge programmer som bidrar til å gjøre viktig infrastruktur i klimasårbare land mer robust, både ved nye installasjoner og gjenoppbygging eller rehabilitering. Norge bidrar også til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom samarbeid med internasjonale partnere som WHO, Verdensbanken og Koalisjonen for ren luft og klima (CCAC). Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Det globale materielle fotavtrykket (bruk av ulike naturressurser) har økt med 66 pst. siden år 2000, mens jordens befolkning har økt med omtrent 20 pst. Fotavtrykket øker også raskere enn den økonomiske veksten. På globalt nivå genererer vi stadig mer avfall. FN beregner at vi kaster omtrent en tredel av all mat som er produsert for mennesker.

Høy levestandard i rike land avhenger av ressurser fra fattige land, og etter hvert som fattige land utvikles, øker også deres økologiske fotavtrykk.

Et av delmålene handler om å redusere fossile subsidier som fører til ineffektivt forbruk. Norge er aktiv deltaker i vennegruppen for reform av fossile subsidier (FFFS) som påvirker særlig G20 til å redusere sine fossile subsidier. Norge er også medforslagsstiller på en ministererklæring i WTO om arbeid med å redusere fossile subsidier som nå har ca. 50 medlemmers støtte.

Under covid-19 har problemet med plastforurensing økt. Norge arbeider for en ambisiøs internasjonal konvensjon mot plastforurensing. FNs miljøforsamling har gitt den internasjonale forhandlingskomiteen et mandat om å ferdigstille en avtale innen 2024. Under bistandsprogrammet mot marin forsøpling arbeides det for å styrke avfallshåndtering i utviklingsland og fremme mer bærekraftig bruk av plastprodukter.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Klimaendringene er en global utfordring, og klima er et prioritert område i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Verden er ikke i rute med å begrense den globale oppvarmingen til temperaturmålene i Parisavtalen. Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 annonserte Norge en dobling av klimafinansieringen senest innen utgangen av 2026. Innenfor dette målet skal støtten til klimatilpasning minst tredobles.

Støtten til klimatilpasning skal bidra til å styrke utviklingslands evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelaterte farer og naturkatastrofer.

Det grønne klimafondet er en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge har forpliktet seg til å bidra med 3,2 mrd. kroner til fondet i perioden 2020–2023. Videre bidrar Norge også med betydelig finansiering gjennom utviklingsbankene, som gir en vesentlig andel av sine midler til klimarelaterte tiltak. Dette bidrar til langsiktig og forutsigbar finansiering av både utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning i utviklingsland. I tillegg støtter Norge klimatiltak gjennom det bilaterale samarbeidet på landnivå. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet.

Norge skal bidra til å fremskynde finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Det nye klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, ble operativt i 2022. Gjennom å yte risikoavlastende kapital til investeringer i fornybar energi i utviklingsland skal fondet bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp fra kraftsektoren, særlig fra kullkraftverk.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Det er et økende press på havmiljøet og marine ressurser. Norge er pådriver for å sikre bedre beskyttelse av havet og bærekraftig ressursutnyttelse. Regjeringen vil fortsette arbeidet for økt internasjonal forståelse av sammenhengen mellom bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand. Konklusjonene fra FNs havkonferanse i Lisboa juni 2022 er at innsatsen for å innfri bærekraftsmål 14 om livet i havet må trappes kraftig opp.

Statsministeren leder Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som i dag består av 17 stats- og regjeringssjefer. Siden 2021 har Frankrike, Storbritannia og USA sluttet seg til panelet. Panellandene har forpliktet seg til å etablere en planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025.

Blue Justice-initiativet er en oppfølging av den internasjonale erklæringen mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien (Københavnerklæringen). 50 stater har per i dag sluttet seg til erklæringen.

Norge var blant initiativtakerne til FNs havforskningstiår (2021–2030) og har vært blant de største bidragsyterne til FNs havkommisjons strategi for kapasitetsutvikling, samt planlegging og gjennomføring av Havforskningstiåret. Statsministeren deltar som høy beskytter i en koordinerings- og støttegruppe for havforskningstiåret (Havtiårsalliansen).

Norge har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og plastforurensing og arbeider for en ambisiøs internasjonal konvensjon mot plastforurensing. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling har mål om 1,6 mrd. kroner i perioden 2019–2024. Norge har i 20 år arbeidet for et forbud mot skadelige fiskerisubsidier i WTO. I juni 2022 lyktes det til slutt å få vedtatt Avtalen om fiskerisubsidier (AFS). Denne innebærer et forbud for WTO-medlemmer mot noen skadelige fiskerisubsidier, og medfører en forpliktelse om å forhandle videre på viktige områder. Avtalen er også WTOs første bærekraftsavtale, og vil forhåpentligvis kunne vise vei for det videre arbeidet med handel og miljø.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Godene vi får fra naturen er vårt felles livsgrunnlag. Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig over hele kloden. Store deler av verdens våtmarksområder og skoger har gått tapt. Flere arter er truet av utryddelse. Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann, tett fulgt av overhøsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter.

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Regjeringen arbeider for et ambisiøst globalt rammeverk for natur, som er planlagt vedtatt på neste partsmøte i konvensjonen for biologisk mangfold. Regjeringen har, sammen med mer enn 80 andre land, sluttet seg til Leaders Pledge for Nature for økte ambisjoner om bærekraftig bruk og vern av naturen og trådt inn i en koalisjon for høye ambisjoner for natur og mennesker, som arbeider for bevaring av 30 pst. av land og hav innen 2030.

Norsk bistand støtter utviklingslands gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet. Viktige samarbeidsaktører er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Klima- og skoginitiativet er Norges største enkeltsatsing internasjonalt for å bidra til at verden når bærekraftsmål 15.

Kunnskapen og forståelsen av hvordan miljøeffekter ett sted henger sammen med adferd et helt annet sted er viktig å få fram. Regjeringen vil derfor bidra til kunnskap om konsekvensene av norsk politikk, adferd og verdiskaping i inn- og utland.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Framveksten av anti-demokratiske strømninger og autoritære regimer er bekymringsfullt. Pandemien har gitt ledere i mange land en mulighet til å sentralisere makten gjennom særskilte fullmaktslover. Presset mot demokrati, menneskerettighetsforsvarere, opposisjon og kritiske stemmer har økt.

Norge er en pådriver i internasjonalt arbeid for å fremme menneskerettighetene, grunnleggende friheter og rettsstatsprinsipper. Norge har en rettighetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Menneskerettigheter, likestilling, anti-korrupsjon, klima og miljø er tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet.

Regjeringen vil at Norge skal ha en ledende rolle i arbeidet med å styrke internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og ulovlig kapitalflyt. Arbeidet foregår i første rekke i FN, OECD, Globalt Forum for åpenhet og utveksling av informasjon for skatteformål, «Financial Action Task Force» (FATF) og utviklingsbankene, men også i Europarådet og OSSE.

Norge var en av initiativtakerne til etablering av FN-panelet om økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) i 2020. Panelets endelige rapport kom i 2021. Finansiell åpenhet, ansvarlighet og integritet er nødvendig for å fremme inkluderende samfunnsendring og økt finansiering for bærekraftig utvikling.

Faglig samarbeid om skatt for utvikling, anti-korrupsjon og styresett, statistikk, likestilling og naturressursforvaltning utgjør viktige byggesteiner i langsiktig utviklingsinnsats for godt styresett.

Norge er en partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. I alle dialog- og fredsprosesser der Norge har en formell rolle, fremmes kvinners og sivilt samfunns deltakelse i tråd med Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (se også kapittel om Bærekraft og sikkerhetspolitikk under)

Mål 17: Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Internasjonalt samarbeid er under press, men helt nødvendig for å løse de globale utfordringene vi nå står overfor. Til tross for utenlandske direkte investeringer (FDI) og remisser (private pengeoverføringer) igjen har steget, står mange utviklingsland igjen med både tapte inntekter og økende utgifter og gjeld etter pandemien. Når andre inntektsstrømmer minsker, blir bistanden relativt sett viktigere.

Samlet var den internasjonale bistanden i 2021 historisk høy. Til sammen ga OECD-landene 179 mrd. USD, en økning på 4,4 pst. fra året før. Mye av økningen skyldtes imidlertid den globale pandemibekjempelsen, og ser man bort fra vaksiner til utviklingsland var økningen marginal. I 2021 var det fem medlemsland i OECDs utviklingskomité (DAC) som nådde FN-målet om at 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til offisielt utviklingssamarbeid: Luxembourg, Norge, Sverige, Tyskland og Danmark.

Norsk bistandsfaglige samarbeidsprogram (Kunnskapsbanken) har som overordnet mål å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland på områder der Norge har relevant og etterspurt kompetanse, gjennom langsiktig faglig samarbeid. Norske, offentlige institusjoner, etater og departementer er sentrale partnere, mens multilaterale partnere, akademia, privat sektor og sivilt samfunn supplerer innsatsen. Faglig samarbeid la i 2021 til rette for god ressursforvaltning og økt mobilisering av nasjonale ressurser for bærekraftig utvikling. Norge investerer også betydelig i utviklingsforskning, gjennom norske forskningsmiljøer, forskningsinstitutter i sør og i samarbeid med internasjonale partnere. I 2021 hadde Norge seks slike programmer; Olje for utvikling, Hav for utvikling, Fisk for utvikling, Likestilling for utvikling, Skatt for utvikling og såkalt Statistikk og registersamarbeid. Programmene Landbruk for utvikling og Energi for utvikling er under etablering i 2022. Olje for utvikling fases ut innen 2024. Deler av dette programmet videreføres i andre kunnskapsprogrammer. I 2023 vil reduksjonen i programmet være forholdsvis liten på grunn av flerårige avtaleforpliktelser.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med en rekke land for å bidra til bærekraftige nasjonale statistikksystemer som gir god offisiell statistikk som faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt. Norge deltar i og støtter OECDs utviklingskomités arbeid med regelverket for offisiell bistand og utvikling av statistikk. Norge deltar i en arbeidsgruppe som er opprettet av FNs statistiske kommisjon og som har videreutviklet målingen av utviklingsfinansiering i tråd med 2030-agendaen.

Bærekraftsmålene og menneskerettighetene

Norge arbeider bredt for styrket respekt for menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper gjennom samarbeid med nasjonale, regionale og globale partnere og norsk medlemskap i regionale og globale organisasjoner. Respekt for menneskerettighetene, ivaretatt av et kompetent, upartisk og uavhengig rettsvesen, er en forutsetning for å sikre at ingen utelates fra en bærekraftig utvikling. Herunder at menneskerettighetene til ulike minoriteter, og personer i særlig sårbare situasjoner, ivaretas på linje med majoritetsbefolkningen.

Norges innsats for bærekraft i våre nærområder

EU

Samarbeid med resten av Europa, både EU og andre europeiske land, er en hjørnestein i Norges utenrikspolitikk. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har vi svært nære forbindelser med EU - viktigst av alt avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen). I tillegg til å garantere tilgang til det indre markedet, dekker EØS-avtalen samarbeid på andre viktige områder som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur. Å bekjempe klimaendringer og fremme klimanøytral vekst er en viktig del av Norges samarbeid med EU. Som medlemmer av EØS har Norge og EU et nært klimapartnerskap. Norge og EU har også en avtale fra 2019 om å samarbeide for å nå 2030-klimamålene. Norge deler EU-kommisjonens visjon «Europas grønne giv». Målet med strategien er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Den ambisiøse «Fit for 55»-pakken som EU la frem i 2021 inkluderer en rekke regelverk som har stor betydning for Norge. Pakken staker ut kursen for den industrielle og økonomiske omstillingen mot 55 pst. utslippskutt før 2030. Norge deltar aktivt i politikk- og reguleringsutvikling under Europas grønne giv i tråd med norske interesser. Store deler av dette vil være relevant for EØS-avtalen.

EØS-midlene - et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene

EØS-midlene utgjør for finansieringsperioden 2014–2021 2,8 mrd. euro til 15 land i EØS. Hensikten med midlene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller og styrke bilateralt samarbeid mellom Norge og de ulike mottakerlandene. Inkludert i dette er målet om å bidra til et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa. Det er godt samsvar mellom EØS-midlene og bærekraftsmålene, og 14 bærekraftsmål støttes eksplisitt gjennom EØS-midlene.

EØS-midlene fremmer god miljøforvaltning, klimatilpasning og økt bruk av fornybar energi. Effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, energisikkerhet, redusert sårbarhet for klimaendringer og en overgang til lavkarbonøkonomi er viktig for økonomisk og sosial utvikling i Europa. Om lag 418 mill. euro av EØS-midlene er øremerket «Et grønt Europa».

EØS-midlene bidrar til vekst ved å støtte utviklingen av kunnskapsbaserte økonomier og konkurransedyktige arbeidsmarkeder. Tiltakene skal investere i utdanning, forskning, innovasjon, sysselsetting, og støtte mottakerlandenes komparative fortrinn innenfor kompetanse, kvalitet og likestilling. Gjennom å bekjempe ungdomsledighet og tilrettelegge for kvinners deltakelse og sosial dialog, er EØS-midlene med på å skape et sosialt og inkluderende arbeidsliv for alle. EØS-midlene er av betydelig merverdi på dette området gjennom arbeidet for innovative tilnærminger og muligheten for pilotprosjekter. Om lag 832 mill. euro av EØS-midlene er øremerket et konkurransedyktig Europa.

EØS-midlene fremmer velfungerende samfunn ved å støtte sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester, samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. Innsatsen brukes på langsiktig forebygging, endring av samfunnsstrukturer, og muligheter for pilotprosjekter. Målet er å bidra til bærekraftig, inkluderende vekst og velstand, samt å styrke balansen mellom vekst og sosial utvikling. Mer enn 1 mrd. euro av programmidlene er øremerket dette formålet.

Nordisk samarbeid

De nordiske landene samarbeider tett i oppfølgingen av bærekraftsmålene. I «Visjon 2030» som ble vedtatt av de nordiske statsministerne i august 2019, heter det at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region. Dette er førende for all aktivitet i Nordisk ministerråd. Visjonen følges opp gjennom en handlingsplan 2021–2024 med konkrete prosjekter og prioriteringer langs tre strategiske prioriteringer: 1) Et grønt Norden, 2) Et konkurransedyktig Norden, og 3) Et sosialt bærekraftig Norden. Det skal rapporteres på resultatene av arbeidet under handlingsplanen høsten 2022.

Østersjørådet

Norge er med i Council of the Baltic Sea States (CBSS) og har formannskapet i 2021–2022. Sentralt står 2030-agendaen, Paris-avtalen og samarbeid om bærekraftsmålene. Handlingsplanen Baltic 2030 har sju fokusområder:

• partnerskap for bærekraftig utvikling

• overgang til en bærekraftig økonomi

• klimahandling

• likestilling og sosialt velvære for alle

• bærekraftige og robuste byer

• kvalitetsutdanning og livslang læring for alle

Særlig Russlands miljøutfordringer har lenge vært viet oppmerksomhet. Etter angrepet på Ukraina er tillitsbasert samarbeid med Russland blitt umulig, og landet har nå også trukket seg helt fra Østersjørådet.

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet har vært en hjørnestein i regionalt samarbeid i Arktis siden 1993. Barentsrådets arbeid er for tiden satt på pause som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina. Norge ledet Barents Euro-Arctic Council (BEAC) i 2019–2021. En av prioriteringene i det norske formannskapet var kunnskap og bærekraftig utvikling av regionen. BEAC har som mål å bygge en mer bærekraftig og motstandsdyktig Barents-region i tråd med 2030-agendaen. Særlige innsatsområder er klima, bærekraftig skogbruk, lavutslippstransport og infrastruktur, biologisk mangfold, utdanning og innovasjon, i tillegg til fokus på urfolk og ungdom. Den pågående pausen i Barentsrådet vil påvirke måloppnåelsen i rådets arbeid.

Arktisk råd

Arktisk råd er det ledende mellomstatlige forumet for samarbeid mellom de arktiske statene og arktiske urfolk, med særskilt fokus på bærekraftig utvikling og vern av miljøet i Arktis. Rådets arbeid er for tiden satt på pause som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina. Arbeidet i Arktisk råd utføres primært i seks arbeidsgrupper, som alle arbeider for å fremme Agenda 2030. Arbeidet omfatter reduksjon av utslipp av kortlevde klimadrivere, overvåking og vern av det arktiske miljøet, bevaring av biodiversitet, bærekraftig vekst og blå bioøkonomi. Rådet leverer vitenskapelig kunnskapsgrunnlag til FNs klimapanel og andre internasjonale organisasjoner om globale tiltak for å begrense utslipp av drivhusgasser og kortlevde klimadrivere. Norge overtar formannskapet i Arktisk råd i 2023 og vil gjennom dette bidra til arbeidet med bærekraftsmålene. Den pågående pausen i Arktisk råd vil påvirke måloppnåelsen i rådets arbeid.

Bærekraft og sikkerhetspolitikk

Bærekraft er også relevant for sikkerhetspolitikken. Klimaendringer kan multiplisere faktorer som kan skape eller forsterke konflikter. Selv om Norge i betydelig grad bidrar til fred og forsoning i mange konfliktområder i dag, er systematisk arbeid mot slike risikomultiplikatorer viktig. NATO har satt trusselen om klimaendringer høyt på dagsordenen. NATO-toppmøtet i 2021 startet en prosess for å revidere NATOs strategiske konsept, og tilpasse alliansen til å møte framtidige sikkerhetspolitiske utfordringer. Norge har støttet denne prosessen. For Norge er NATO-medlemskapet vår primære sikkerhetsgaranti. Men sikkerhet er også et spørsmål om samarbeid for å styrke partnerlands robusthet. Siden 2007 har Norge bl.a. vært aktivt involvert og en av de ledende nasjonene i NATOs program når det gjelder å styrke institusjoner gjennom integritetsbygging og arbeid mot korrupsjon i forsvars- og sikkerhetssektoren (Building Integrity). Dette bidrar til å styrke institusjoner i partnerland slik at de lettere kan oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraft og handelspolitikk

Deltakelse i det regelbaserte multilaterale handelssystemet, inkludert implementering av Verdens handelsorganisasjons (WTO) rettigheter og plikter, styrker utenlandske investeringer, forretningsutvikling og konkurransekraft. Norges viktigste handelspolitiske prioritet er å bevare og styrke WTO. Bærekraftig utvikling må være kjernen i WTO og de pågående reformdiskusjonene. Som giver bidrar Norge med teknisk bistand og kapasitetsbygging innen handel siden dette er viktige komponenter i en mulig tilnærming for utviklende medlemmer.

Norge deltar i forhandlinger om klima, handel og bærekraft (ACCTS) sammen med New Zealand, Costa Rica, Island, Fiji og Sveits. Formålet er å bruke handelspolitiske instrumenter for å styrke innsatsen mot klimautfordringen, som liberalisering av miljøvarer- og tjenester, miljømerking og reduksjon av skadelige fossile subsidier.

Norge forhandler også frihandelsavtaler hovedsakelig gjennom Det europeiske frihandelsforbund (EFTA - European Free Trade Association). I alle nåværende og fremtidige frihandelsavtaler streber vi etter å inkludere omfattende kapitler om handel og bærekraftig utvikling. Disse vektlegger krav til miljø, klima og likestilling.

Bærekraft i UDs virksomhet

Bærekraft er en viktig del av UDs virksomhetsstrategi frem mot 2025. Strategien slår fast at departementet skal ha høye miljø- og klimastandarder og bærekraftige løsninger. I 2025 flytter UD inn i det nye regjeringskvartalet, hvor bærekraftige løsninger er en integrert del av byggeprosjektet. UD deltar i nettverk for bærekraftige utenrikstjenester for erfaringsdeling og arbeider aktivt for å se på små og store forbedringer i egen virksomhet, både i departementet og på utenriksstasjonene. Departementet deltar i miljøsertifiseringsordningen EMAS, hvor man rapporterer på avfallshåndtering, vann- og energibruk, flyreiser, anskaffelser og innkjøp, og inngår i mål for redusert klimaavtrykk i departementsfelleskapet.

10 Rapport om norsk utviklingssamarbeid 2021

Nedenfor rapporteres det på samlet volum og fordeling av Norges offisielle bistand i 2021 basert på bistand innrapportert til OECD, iht. kodeverket til OECDs utviklingskomité DAC. Dette omfatter bistand under Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet.

For 2021 utgjør norsk offisiell bistand 40,1 mrd. kroner, tilsvarende 0,93 pst. av BNI. Det vises til vedlegg 1–6 for mer detaljerte oversikter.

Fordelingen mellom bistandstypene har holdt seg stabilt gjennom de siste årene, med en fordeling på rundt 70 pst. til øremerket bistand og rundt 25 pst. i kjernestøtte til multilaterale organisasjoner. I tråd med Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, samt finansieringsavtalen mellom FN og medlemslandene, Funding Compact, er fleksibel og forutsigbar finansiering gjennom kjernestøtte og mykt øremerket støtte i form av tematisk støtte til enkeltorganisasjoner og støtte til fellesfond viktig for utviklingsbankene og FN.

Sektorfordelingen viser at støtten til miljø og energi har variert mellom 10 og 13 pst. i perioden 2018–2021, med en reduksjon fra 2019 til 2020 og 2021. Klimafinansiering beregnes imidlertid i tråd med Norges rapportering til UNFCCC.

Det ble gitt store tilleggsbevilgninger til Det globale partnerskapet som skal fremme utvikling, produksjon og rettferdig tilgang til vaksiner, medisiner og testutstyr for å håndtere covid-19 (ACT-A) i 2020 og 2021. Andel og beløp til helse og sosiale tjenester har derfor økt fra 2019 til 2021.

Kostnader i Norge har vært noe lavere de siste par årene, som skyldes at færre flyktninger har kommet i løpet av pandemien. Tildeling til de øvrige sektorene har vært relativt stabilt over tid.

Tabellen viser hvordan den øremerkede bistanden fordeler seg på hovedregion. Øremerket bistand til Afrika ble i 2021 videreført på samme nivå, Latin-Amerika og Karibia økte noe fra året før, mens øvrige regioner ble redusert. Bistand som kodes som «global uspesifisert» utgjorde 49 pst. av den øremerkede bistanden i 2021. Det er en økning fra tidligere år. En stor andel av disse midlene ender opp i fattige land i Afrika og Asia gjennom globale programmer. I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene fordeler midler iht. retningslinjer som Norge gjennom styrearbeidet har vært med på å vedta. Gjennom dialog og retningslinjer sikrer man at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Den landfordelte bistanden til de minst utviklede landene sank med 7 pst. fra 2020 til 2021. Andel av bistanden til de minst utviklede landene og andre lavinntektsland er stabil og utgjør mer enn halvparten av den landfordelte bistanden.

Norges bidrag til Syria-krisen i 2021 er totalt beregnet til 1,65 mrd. kroner. Beløpet inkluderer støtte til flyktninger og vertssamfunn i nabolandene Libanon og Jordan. Om lag 895 mill. kroner ble registrert som støtte til Syria, som da ble det største mottakerlandet av norsk bistand. Med unntak av Syria og Libanon er alle de ti største mottakerlandene i 2021 norske partnerland som har ligget stabilt høyt over tid.

FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF) er de to FN-organisasjonene som mottar mest multilateral bistand fra Norge. Mens samlet støtte til UNDP har vært stabil de siste årene, har det vært en betydelig økning i støtten til UNICEF. Dette skyldes hovedsakelig økte bevilgninger til UNICEFs humanitære innsats.

Andelen av multilateral bistand gjennom Verdensbankgruppen ble betydelig redusert i 2021. Dette skyldes bl.a. ekstraordinær innsats mot covid-19 i 2020. Nivået på støtten gjennom de regionale utviklingsbankene har vært stabil, med noe økning fra 2020 til 2021 for å møte de enorme behovene skapt av pandemien.

Støtten til Verdens matvareprogram (WFP) var historisk høy i 2021 fordi kjernestøtten økte fra 300 mill. kroner de to foregående årene til 800 mill. kroner i 2021. Det samme gjaldt også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), hvor kjernestøtten økte fra 380 mill. kroner i 2020 til 680 mill. kroner i 2021.

Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors er de to organisasjonene som mottar mest midler. Flykninghjelpen. Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp er fire av seks organisasjoner som Utenriksdepartementet i 2020 inngikk flerårige strategiske partnerskapsavtaler med under kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. De fem største organisasjonene mottok om lag 63 pst. av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2021.

Norsk sivilt samfunns bistandsinnsats ble støttet fra flere ulike kapitler i henhold til formål, hvorav kap. 150 Humanitær bistand, kap.170 Sivilt samfunn og kap. 159 Regionbeviligninger, står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Støtten gjennom norske frivillige organisasjon har holdt seg stabilt på 15 pst., mens støtten gjennom norske offentlige aktører viser en viss nedgang fra 2018.

58 pst. av total bistand ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, både i 2020 og 2021, mens den i 2017 utgjorde 55 pst.

Støtte gjennom offentlige aktører i utviklingsland (stat-til-stat bistand) blir stadig redusert og utgjør nå kun 2 pst. av total bistand.

11 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

De negative konsekvensene av klimaendringene er en trussel mot menneskeheten, og har ødeleggende konsekvenser for mennesker, miljø og økonomisk utvikling. Regjeringen vil forene klima- og utviklingspolitikken. De siste rapportene fra FNs klimapanel viser tydelig at verden ikke er på rett vei. Utviklingslandene og de små øystatene rammes hardest og har lite ressurser til å møte utfordringene. Det er et kritisk behov for økt støtte til klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer i disse landene.

Tap av biologisk mangfold og forringede økosystemer øker risikoen ytterligere for mennesker, miljø og utvikling. Regjeringen vil jobbe for et ambisiøst, nytt globalt rammeverk for naturmangfold med mål for 2030. Rammeverket er planlagt vedtatt under Konvensjonen om biodiversitet på COP15. Regjeringen vil støtte tiltak i utviklingsland for gjennomføring av det nye globale rammeverket i tillegg til andre globale avtaler på miljøområdet.

Regjeringen vil integrere innsatsen på klima og utvikling innen matsatsingen. Et av Parisavtalens hovedmål er å bekjempe klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og klimatilpasning på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare. Globale matsystemer forårsaker mellom 21-37 pst. av klimagassutslippene. Derfor er klimarobust matproduksjon en hovedprioritet. Bistanden skal støtte opp under lavere utslipp fra matverdikjedene. Samtidig må utviklingssamarbeidet bidra sterkere til klimatilpasset landbruk.

Klimaendringene, forurensing og overfiske har ført til et økende press på havmiljøet og marine ressurser over hele verden. I arbeidet for bærekraftige verdenshav vil regjeringen bruke norsk kompetanse og ressurser, og slik bidra til gode løsninger som vektlegger miljøhensyn og bidrar til aktivitet og arbeidsplasser. Havretten vektlegger alle staters plikt til å bevare det marine miljø og rett til å utnytte egne ressurser. Dette ligger til grunn for norsk havpolitikk – både hjemme og ute.

Marin forsøpling er en av de raskest voksende miljøproblemene vi står overfor. Med havstrømmene blir avfall spredd til kyst og strender i nærheten av avfallskilden, men også til områder langt unna. Regjeringen vil lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing i havet.

733 mill. mennesker manglet tilgang til elektrisitet i 2020. Størstedelen av disse bor i Afrika. Ca. 2/3 av de globale klimagassutslippene kommer fra produksjon eller bruk av karbonintensiv energi. Andelen fornybar energi i det totale energikonsumet er lavt (ca. 17,7 pst.) og investeringer i fornybar energi har falt under pandemien. Kullkraftverk er den største kilden til klimagassutslipp og må erstattes av fornybar energi.

Fortsatt mangler omtrent 2,4 milliarder mennesker, hvorav 900 millioner afrikanere, tilgang til gode kokeløsninger, med omfattende utviklingsmessige og helsemessige konsekvenser. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å skaffe tilgang til trygge og gode kokeløsninger. Norge har samarbeidet med mottakerlandene bidratt til energieffektivisering, bl.a. gjennom tilgang til moderne kokeovner.

Mangel på tilgang til trygt drikkevann og gode sanitærløsninger truer oppnåelsen av bærekraftsmålene. Verden er ikke i rute for å nå bærekraftsmål 6. To milliarder mennesker mangler tilgang til trygt vann. Nesten halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg, og én av fire personer har ikke tilgang til vann og såpe for håndvasking. Over 80 pst. av verdens sanitære avløpsvann renses ikke før det slippes ut i vassdrag og hav.

Tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er avgjørende for god folkehelse. Mangel på dette bidrar til å holde barn, særlig jenter, borte fra skolen. Klimaendringene forsterker problemene med manglende tilgang til vann og sanitær, forørkning og forringelse av landområder. Dette påvirker mat- og vannsikkerhet, menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Rapport for 2021/2022

Etter lanseringen av strategien for klimatilpasning og forebygging i 2021, har det vært fokus på å bygge opp porteføljen på dette området, både gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. Dette arbeidet fortsetter. Støtten har inkludert styrking av nasjonal værvarsling gjennom bl.a. å gjøre meteorologiske data og programvare mer tilgjengelig og installering av systemer for tidlig varsling av ekstremvær. Videre har norsk støtte bidratt til at risiko har blitt en del av nasjonale tilpasningsplaner i flere land gjennom bl.a. kapasitetsbygging, bruk av analyseverktøy og utvikling av beredskapsplaner.

Norge ga ca. 73 pst. av bistanden til matsikkerhet gjennom multilaterale samarbeidspartnere i 2021. Norske styrerepresentanter i FN og utviklingsbankene arbeider for at klimahensyn skal styrkes i denne delen av utviklingssamarbeidet.

Regjeringen har støttet tiltak i utviklingsland og globale avtaler på miljøområdet. Noen hovedkanaler for dette er Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP). Norge har også bidratt til å fremme sammenhengene mellom miljø og helse gjennom samarbeid med bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO).

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) ledes av statsminister Støre og har nå 16 medlemsland. Det siste året har både USA og Frankrike sluttet seg til Havpanelet og dets ambisiøse handlingsplan. Målet er at alle hav- og kyststater skal etablere helhetlige forvaltningsplaner innen 2030. Havpanelets arbeid viser at det haster med å utvikle god havforvaltning globalt for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i 2030-agendaen om bærekraftig utvikling. FNs havforskningstiår (2021–2030) er et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere havforskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Statsminister Støre er høy beskytter av havtiårsalliansen, som skal skape oppmerksomhet om havforskningstiåret og mobilisere ressurser slik at det ambisiøse programmet lykkes.

Norge var en viktig pådriver for vedtaket i FNs miljøforsamling i februar 2022 om å opprette en forhandlingsprosess for å få på plass en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning. Regjeringen viderefører bistandsprogrammet som skal bidra til å forhindre og redusere marin forsøpling i utviklingsland. I 2021 ble om lag 210 mill. kroner utbetalt til 18 prosjekter. I perioden 2019–2024 planlegges det med totalt 1,6 mrd. kroner til programmet.

Det er et stort behov for initiativ for å engasjere privat sektor for å satse på fornybar energiinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen har fått på plass en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Satsingen bidrar til å tette gap i det internasjonale garantimarkedet og å senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1,5 mrd. kroner fordelt over fem år (2022–2027) og består av to deler. Den ene delen består av et garantisamarbeid med to internasjonale garantiinstitusjoner (det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGA og African Trade Insurance Agency). Den andre delen er en søknadsbasert subsidieordning til garantipremier som forvaltes av Norad.

Regjeringen opprettet i 2022 Statens klimainvesteringsfond for fornybar energi i utviklingsland (Klimainvesteringsfondet). Fondets formål er å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å bidra til å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som i dag har med store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. Det vil også øke energitilgangen. Klimainvesteringsfondet forvaltes av Norfund og bidrar til å utløse investeringer i fornybar energi som ellers ikke ville bli gjennomført. Det er besluttet å sette av 10 mrd. kroner over fem år for å oppkapitalisere fondet. Finansieringen kommer fra Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet og overføring av totalt 5 mrd. kroner fra Norfunds overskuddskapital over fem år. I tillegg vil fondets kapital over tid bidra til å utløse betydelige midler fra andre investorer.

Den norske støtten til vann og sanitær over bistandsbudsjettet er beskjeden og skjer hovedsakelig gjennom støtte til sivilt samfunn. Kirkens Nødhjelp er den ledende partneren.

Planer for videre arbeid

Regjeringen vil styrke innsatsen for klimatilpasning og forebygging med utgangspunkt i strategien Klima, sult og sårbarhet fra 2021. Støtten skal ses i sammenheng med arbeidet for matsikkerhet hvor klimatilpasning er en viktig del av innsatsen. Den skal også bidra til bedre sammenheng mellom støtten til humanitær innsats og langsiktig bistand.

Arbeidet med å redusere klimagassutslipp vil fortsette, men med sikte på en bedre balanse i støtten til klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Den norske innsatsen skal bidra til gjennomføringen av Parisavtalen, arbeidet for å nå bærekraftsmålene og gjennomføringen av det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging.

Endringene i gjennomsnittlig temperatur, nedbørsnivå, ekstremvær, havnivå, konsentrasjon av ozon og CO₂ i atmosfæren påvirker landbruket. De fattigste rammes hardest. Om lag ¾ av de fattigste i verden bor på landsbygda i utviklingsland. Derfor skal klimatilpasset matproduksjon innen fisk og landbruk prioriteres for å bidra til å utrydde fattigdom innen 2030.

Regjeringen vektlegger innsatsen basert på strategien Klima, sult og sårbarhet. I tillegg styrker regjeringen satsingen på matsikkerhet gjennom en ny strategi om matsikkerhet i utviklingspolitikken med sterkere fokus på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust matproduksjon.

Sunne og bærekraftige hav er nødvendig for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Norge er en pådriver for å løfte havspørsmålene høyt på den internasjonale dagsorden, og jobber aktivt for bedre beskyttelse av havet og bærekraftig ressursutnyttelse. Havspørsmål er viktige i Norges forhold til en rekke land, og det er stor interesse for norske havnæringer og verdiskaping. Havbaserte klimaløsninger er viktige bidrag for å nå målene i Parisavtalen, og regjeringen vil sørge for at norsk kompetanse og ekspertise på områder som grønn skipsfart og bærekraftig havforvaltning bidrar inn i det internasjonale klimaarbeidet.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling videreføres. Programmet vil arbeide for å styrke nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast og på den måten støtte opp om den internasjonale forhandlingsprosessen om plastforurensing. Støtte til bedre avfallshåndtering og opprydning av plastavfall i samarbeidsland vil være sentralt. Programmet vil arbeide for å involvere privat sektor sterkere i innsatsen.

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing. Regjeringen vil, i tråd med Hurdalsplattformen, prioritere fornybar energi og gjøre ren energi til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk.

Vann og sanitær er ikke et prioritert tema i utviklingspolitikken. Beskjeden støtte gjennom sivilt samfunn vil videreføres.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EØS-finansieringsordningene støtter tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert EU-direktiver. EØS-midlene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeidet mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

EØS-midlene: Rapport 2021 på miljøforvaltning og biologisk mangfold og klimatilpasning og fornybar energi

Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til pilaren «Et grønt Europa» omfatter i alt 15 programmer med en samlet tildeling på om lag 418 mill. euro i tolv land.

Et privat selskap «AWW Group Ltd. Limited partnership» i Polen har fått tildelt 5,2 mill. euro til et kraftvarmeprosjekt. Prosjektet er basert på metanteknologi og er lokalisert i destillerier. Restavfallet i alkoholproduksjonen tas i bruk til metanproduksjon. Det foretas en gjæringsprosess som produserer metangassen, og den omdannes effektivt til elektrisitet og varme. Energien som produseres er fullt fornybar, og har en kapasitet på 3,5 MW. Det reduserer CO₂-utslippene med om lag 45.000 tonn pr. år.

Under miljøprogrammet i Portugal er det gitt 50 000 euro til et prosjekt innen sirkulærøkonomi. Prosjektet har utviklet digitale verktøy som gir informasjon om innhold i byggematerialer samt indikasjon på nytteverdien av sirkulære bygg. Informasjonen bidrar til økt gjenbruk av materialer i modernisering av bygg og reduksjon av avfall i byggesektoren. Verktøyene er allerede tatt i bruk bl.a. til oppgradering av skolebygg.

EØS-midlene: Plan for videre arbeid

Implementeringen av programmene vil fortsatt være hovedfokus. Totalt er det forventet at mottakerlandene årlig skal produsere i overkant av 136 000 MWh med fornybar energi. Dette tilsvarer det årlige privatforbruket til om lag 8 100 husstander i Norge. CO₂-utslippet i EØS-landene forventes å bli redusert med om lag 1,1 mill. tonn. Forventet årlig resultat fra energisparing er 865 MWh. Det vil i tillegg gjennomføres omfattende informasjonskampanjer for å øke forståelsen av klimaendringene og nødvendige tiltak.

12 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Kvinners rettigheter og likestilling er en hovedprioritering i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. En rettferdig verden er også en likestilt verden. Like rettigheter og muligheter for jenter og kvinner er helt grunnleggende for å fremme demokrati, utvikling og vekst i et samfunn. Det er avgjørende for å nå bærekraftsmålene.

Ulik maktfordeling mellom kvinner og menn er en viktig grunn til at kvinners rettigheter ikke respekteres. Hvis maktfordelingen skal kunne endres, er jenters utdannelse og kvinners økonomiske og politiske deltakelse avgjørende. Da er kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv helt sentralt. Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Innsatsen for å sikre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) møter mye motstand internasjonalt, også fra land og grupperinger i vår egen del av verden.

Konfliktlinjene er spesielt skarpe rundt trygg abort, seksualitetsundervisning, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Også tilgang til prevensjon, særlig for ungdom, og arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold er omstridt i mange land.

Svekkede internasjonale standarder og forpliktelser betyr svakere politiske incentiver til tiltak på nasjonalt nivå. Manglende enighet gjør også forhandlinger i FN om likestilling, befolkningsspørsmål og helse generelt vanskelig. Norge, sammen med andre likesinnede land, bidrar til å bevare oppnådd enighet om kvinners rettigheter i internasjonale fora som FNs kvinnekommisjon og FNs befolkningskommisjon.

Utviklingen for kvinners rettigheter og likestilling under pandemien har vært nedslående. Nedstengninger har begrenset tilgangen til helsetjenester for kvinner. Det har vært en dramatisk økning i seksuell og kjønnsbasert vold. Dette rammer også kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter. Mødre- og spedbarnsdødelighet, uønskede graviditeter, farlige aborter og barneekteskap har også økt. Stengte skoler har ført til læringstap, ikke minst for jenter. Slik forsterket pandemien eksisterende ulikheter og truer tidligere oppnådde resultater for likestilling og kvinners rettigheter.

Regjeringen legger vekt på at responsen og oppbyggingen etter covid-19 må ha et tydelig kjønnsperspektiv basert på menneskerettighetene og bærekraftsmålene. Kvinner må få anledning til delta på en likeverdig og meningsfull måte i beslutningsprosessene.

Klimaendringer forsterker ulikheter mellom kjønnene. Kvinner har gjennomgående mindre tilgang til ressurser, inkludert eiendom, inntekt, kreditt, teknologi, utdanning og opplæring. De har også mindre innflytelse på og lavere deltakelse i politiske beslutningsprosesser som er avgjørende for tilpasning til klimaendringene. Norge har forpliktet seg til å bidra til at kvinner i større grad inkluderes i slike prosesser, både nasjonalt og internasjonalt.

Digitalisering kan gi kvinner økt informasjonstilgang, åpne for nye sysselsettingsmuligheter og styrke deres ytringsfrihet. Samtidig kan digitalisering også bidra til mindre likhet og trygghet for kvinner. Dette skyldes bl.a. at kvinner i mye mindre grad enn menn deltar i utviklingen av ny digital teknologi. Den digitale utviklingen kan true framskritt som er oppnådd, og kan føre til akselererende ulikheter mellom kjønn. Digital vold er også et økende problem for jenter og kvinner. Norge vil bidra til at utstyr og løsninger utformes i tråd med kvinners behov og slik at teknologien fører til positive endringer.

Kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsforsvarere er viktige samarbeidspartnere for å fremme jenters og kvinners deltakelse på alle områder av samfunnet. De kjemper for kvinners rett til å ta beslutninger som angår egne liv, økonomisk uavhengighet og politisk deltakelse.

Norske hovedprioriteringer for likestilling har de siste årene vært kvalitetsutdanning for jenter, økonomisk og politisk deltakelse, bekjempelse av vold og fremme av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Dette er i tråd med handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenrikspolitikken Frihet, makt og muligheter2016–2020 (forlenget ut 2021). Videre har følgende dokumenter ligget til grunn for innsatsen:

• Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2019–2022)

• Strategi mot skadelige skikker (2019–2023)

• Strategi for norsk humanitær politikk

• Likestilling for alle. Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025)

Regjeringen har et mål om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Det betyr en satsing på spesifikke likestillingstiltak, inkludert støtte til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Det innebærer også et kjønnsperspektiv i de store satsingene som klima, ren energi, matsikkerhet, helse, utdanning og i arbeidet for et rettferdig arbeidsliv.

Statistikken nedenfor illustrerer utviklingen for perioden 2017–2021 i bruken av likestillingsmarkøren til OECDs utviklingskomité (DAC). Tabellen viser en liten nedgang fra 2020 til 2021. Dette skyldes hovedsakelig at økningen i støtten til helse og sosiale tjenester knyttet til pandemibekjempelse ikke hadde spesifikke likestillingsmål, men var rettet mot hele befolkningen.

Likestilling er også en prioritet i det europeiske samarbeidet. Flere EU-land har fremdeles store utfordringer med å oppnå likestilling. Det gjelder tilgang på arbeid for kvinner, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, og kvinners deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser. Under EØS-midlene for 2014–2021 (jf. kap. 117 EØS-finansieringsordningene) er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold. Det er tildelt nærmere 35 mill. euro til likestillingsformål.

Flere andre programområder i EØS-finansieringsordningene inkluderer også likestillingskomponenter. Dette gjelder bl.a. innenfor justissektoren, næringsliv og innovasjon, forskning og utdanning, helse, lokalutvikling, menneskerettigheter, inkludering av rom-folk og migrasjon. Sivilsamfunnsfondene omfatter likestilling som et viktig område for støtte til frivillige organisasjoner, og kvinner er en av flere målgrupper for det regionale sysselsettingsfondet for unge. Også LHBT+-organisasjoner er en målgruppe for sivilsamfunnsfondene.

Forstørr bilde

¹ Øremerket bistand markert med likestillingsmarkøren som hoved- eller delmål. Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner og administrasjon av bistandsforvaltningen er ikke inkludert, ettersom denne støtten ikke kan markeres med policymarkører.

Nedenfor illustreres kort de fem hovedprioriteringene i handlingsplanen Frihet, makt og muligheter.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Regjeringens mål er å fremme jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter

Internasjonalt har det de siste årene vært økende motstand mot kvinners rettigheter og likestilling i flere land i alle regioner. Særlig har motstanden mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) økt. Norge har sammen med en rekke land arbeidet aktivt for å unngå at internasjonale forpliktelser og etablerte rettigheter blir svekket.

Norge har viktige samarbeidspartnere for likestilling og særlig SRHR, i FN-systemet, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre nettverk som er pådrivere for kvinners rettigheter lokalt og internasjonalt. For å styrke jenter og kvinners rettigheter og gi mulighet til å ta informerte og gode livsvalg, er seksualitetsundervisning et viktig verktøy. Norge er opptatt av at alle barn og unge skal få seksualitetsundervisning av god kvalitet.

Selv om covid-19 har svekket jenters og kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i mange land, har sivilsamfunnsorganisasjoner og lokale partnere i stor grad kunne fortsette sitt arbeid gjennom nedstenging og under krevende forhold i 2021.

Norge har tatt internasjonalt lederskap i arbeidet med bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og for å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Norge støttet UNFPA, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Kirkens Nødhjelp og FNs kontor for konfliktrelatert seksualisert vold sin innsats.

I forbindelse med 25-års jubileet for handlingsprogrammet fra Kairo om befolkning og utvikling (ICPD+25) i Nairobi 2019, forpliktet Norge seg til å bidra med 10,4 mrd. kroner til SRHR i perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal delta på lik linje med menn i det politiske liv

Som medlem av FNs sikkerhetsråd har Norge fokus på kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Norge arbeider for å øke andelen kvinner på alle nivåer av freds- og forsoningsprosesser, gjennomføring av fredsavtaler og i operasjoner og oppdrag. Gjennom dette arbeidet har Norge blitt en ledene aktør på feltet. Norges fjerde handlingsplan for KFS er i ferd med å utløpe, og arbeidet med en ny handlingsplan er igangsatt. Gjennom innsatsen for KFS har Norge økt andel kvinnelige deltakere i FNs fredsoperasjoner, i tillegg til å øke kvinners inkludering i den operasjonelle innsatsen. I mai 2021 samarbeidet Norge, FNs avdeling for politikk og fredsbygging (DPPA), Storbritannia, Frankrike og Mali om et høynivåmøte, «From Mandate to Mission». Her analyserte kvinnelige ledere fra Mali hvordan forpliktelsene om kvinner, fred og sikkerhet i mandatet til FNs fredsoperasjon i Mali (MINUSMA) hadde blitt fulgt opp. De kom også med anbefalinger om forbedringer til fornyelse av mandatet senere samme år.

Der Norge har en rolle i fredsprosesser, arbeider vi for å øke oppmerksomhet om kvinners rettigheter og likeverdige deltakelse. Videre arbeides det for å styrke kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver på alle nivåer. Norge har støttet opprettelsen av nye dialoginitiativer, inkluderende fredsprosesser og utarbeidelse av nye nasjonale handlingsplaner. Et godt eksempel er Jemen. Norge har bidratt til teknisk assistanse til regjeringens handlingsplan for KFS, samt støttet FNs spesialrepresentants arbeid for KFS både politisk og økonomisk. Norge støtter også UNFPAs arbeid mot konfliktrelatert seksualisert vold i landet.

Norge leder forhandlingene i FN om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. I resolusjonen fra 2021 anerkjenner FNs medlemsland hvordan covid-19 særlig har rammet kvinners rettigheter. Resolusjonen ber stater gjennomføre konkrete tiltak for å sikre beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, inkludert i det digitale rom.

Norge støttet arbeidet til flere sivilsamfunnspartnere for at kvinnelige menneskerettighetsforsvarere skal kunne utføre arbeidet uten risiko for vold og trusler, og at trusler og bruk av vold etterforskes når de forekommer. Norske midler har bidratt til at sivilsamfunnsorganisasjoner har støttet mer enn 3 400 kvinnelige menneskerettighetsforsvarere i 2021. I kjølvannet av Talibans maktovertagelse fikk flere kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunnsaktivister fra Afghanistan beskyttelse i Norge.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal ha fulle økonomiske rettigheter og delta på lik linje med menn i arbeidslivet

Verdensbanken anslår at rundt 2,4 milliarder kvinner i arbeidsfør alder mangler like økonomiske muligheter som menn. De møter utfordringer som manglende juridiske rettigheter og tilgang til lån og jobber. Utviklingsbankene er en viktig kanal for norsk støtte til kvinners økonomiske deltakelse. Gjennom støtte til Verdensbanken bidro Norge til at gapet mellom kvinners og menns økonomiske deltakelse minsket, ved å bistå kvinner i de minst utviklede landene med å få tilgang til landrettigheter og finansiering for å starte bedrifter, samt støtte myndigheters reformarbeid.

Norge støtter et program i regi av FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), Global Market Access Programme (GMAP), som skal etablere og bedre rammevilkår og kvalitetsstandarder i underutviklede verdikjeder i utvalgte land. Landprogrammene bidrar til å styrke kvinners kontroll over produktive ressurser og egen inntekt. I Etiopia har for eksempel programmet bl.a. støttet kvinnelige honningprodusenter.

Det internasjonale handelssenteret (ITC) har et særlig fokus på å integrere kvinner i handel gjennom flaggskipprogrammet SheTrades. Siden 2018 har ITC bidratt til å knytte 2,8 millioner kvinner til et marked.

Gjennom FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) har Norge arbeidet for kvinners rolle og stilling i primærnæringene. I Nigeria har slik støtte bidratt til at mer enn 10 000 kvinner mottok utstyr, frø og planter til grønnsaksdyrking. I Pakistan har støtte gjennom FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) bidratt til å styrke beskyttelse og rettigheter til kvinner som arbeider hjemmefra, og også til å øke kvinners yrkesdeltakelse. Dette inkluderer også kvinner med nedsatt funksjonsevne.

Gjennom EØS-midlene er det satt av 6 mill. euro til et bredt likestillingsprogram i Portugal for å fremme likelønn og motvirke stereotypier og kjønnsdelingen i utdanning, opplæring og arbeidsliv.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Regjeringens mål er å avskaffe vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner

Norges innsats og arbeid mot skadelige skikker fortsatte i 2021. Støtte til FNs fellesprogrammer mot henholdsvis kjønnslemlestelse og barneekteskap, samt UNFPAs program mot preferanse for sønner, spilte en sentral rolle i satsingen. En evaluering av fellesprogrammet mot kjønnslemlestelse gjennomført i 2021 viser at programmets arbeid har gitt betydelige resultater, samtidig som framgangen varierer fra land til land. 14 av 17 land i fellesprogrammet har nå lover som forbyr kjønnslemlestelse med tilhørende nasjonale handlingsplaner, som enten er igangsatt eller under utvikling.  

I arbeidet mot barne- og tvangsekteskap har Norge støttet internasjonale aktører, som FNs barnefond (UNICEF) og UNFPAs globale program mot barneekteskap, samt norske sivilsamfunnsaktører som Plan International Norge. Gjennom støtten til det globale programmet har Norge bidratt til at om lag 2,6 millioner jenter, som var spesielt utsatte for tidlig ekteskap, har blitt støttet med utdanning, seksualitetsundervisning og entreprenørkurs for å bli i stand til å kunne utsette ekteskap. Arbeidet har også inkludert initiativ som jobber med menn og gutter for å oppnå holdningsendring.

I krig og konflikt utsettes jenter og kvinner, men også gutter og menn, for seksualisert vold som gir lidelse for den enkelte, og som virker destabiliserende for lokalsamfunn. Norge har tatt internasjonalt lederskap i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold (SGVB). Fokus har vært på etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser, forebygging og å fremme økt beskyttelse, sikre bedre SGBV-tjenester, samt å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Norge har jobbet systematisk for å styrke Sikkerhetsrådets arbeid på disse områdene. I 2021 bidro Norge med om lag 326 mill. kroner fra det humanitære budsjettet til bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold. Norges viktigste partnere var den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), norske humanitære hjelpeorganisasjoner, med Kirkens nødhjelp i spissen, samt FN. Gjennom norsk støtte til FN har millioner av overlevende etter kjønnsbasert vold fått tilgang til tjenester i de mer enn 12 000 trygge områdene støttet av UNFPA i 38 land. Norsk støtte har spesielt gått til Afghanistan, Bangladesh, Irak, Jemen, Jordan, Sahel, Syria, Tsjadsjøregionen og Venezuela.

Gjennom EØS-midlene er det avsatt om lag 28 mill. euro til innsats mot kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbul-konvensjonen, ligger til grunn for programmene, og det er etablert et nettverk, Synergy, for involverte aktører i mottaker- og giverlandene.

Jenters rett til utdanning

Regjeringens mål er å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle jenter og gutter

Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder tilgang til kvalitetsutdanning og fullføring av utdanningsløpet. Statistikkinstituttet til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) anslår at 16 millioner jenter i alderen 6 til 11 år aldri vil gå på skole, hvorav majoriteten bor i Afrika sør for Sahara. Sannsynligheten for at jenter i kriserammede land ikke går på skole er dobbelt så stor sammenlignet med jenter i land som ikke er preget av krise og konflikt. Av de 750 millioner voksne som ikke har grunnleggende lære- og skriveferdigheter er 2/3 kvinner.

Norske midler er med på å legge til rette for kvalitetsutdanning for jenter, både gjennom støtte til utdanningsprogrammer og ved at Norge aktivt arbeider for økt global aksept av jenters utdanning, selvbestemmelse og økonomiske frihet. Regjeringen er opptatt av å nå de mest marginaliserte og sårbare, inkludert jenter i krise- og konfliktsituasjoner.

Skolene har gjenåpnet i de fleste land, men covid-19 har hatt langsiktige konsekvenser for likestilling og tilgangen til utdanning. Jenter har i økt grad vært utsatt for barneekteskap, tidlige og uønskede graviditeter, arbeid i hjemmet og kjønnsbasert vold som følge av skolestengingene. Norge vil derfor styrke innsatsen for at unge jenter kommer tilbake på skolen, gjennom bl.a. økt satsing på sosiale sikkerhetsnett, herunder finansiering av skolemat.

I mange land er seksualitetsundervisningen redusert til undervisning om pubertet og reproduksjon med lite fokus på tjenester, prevensjon, likestilling og rettigheter. Hovedkanalene for norsk støtte til seksualitetsundervisning er UNESCO og FNs befolkningsfond (UNFPA) som dekker henholdsvis seksualitetsundervisning i skolen og utenfor skolen.

Gjennom støtten til UNESCO bidro Norge i 2021 til at myndighetene i 40 land i Afrika styrket sin kapasitet til å gi barn og unge seksualitetsundervisning.

13 Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

Overordnede mål

Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og beholder dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det er også forbudt å diskriminere på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder, samt arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig.

Utenrikstjenestens personalpolitikk skal i samsvar med lovpålagte krav bidra til at alle medarbeidere har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer.

Kjønnsfordeling i Utenriksdepartementet

Mål

Det er departementets mål å ha en god kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskategorier.

Tilstandsrapport

Den overordnete kjønnsfordelingen viser en overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i departementet.

Prosentvis andel kvinnelige ledere i utenrikstjenesten totalt er 53 pst. i 2021, som er en økning med 8 prosentenheter siden 2020. Dette viser at det målrettede arbeidet for å skape balanse mellom kvinner og menn i lederstillinger i utenrikstjenesten har gitt gode resultater.

Tiltak

Antallet kvinner som søker stasjonssjefstillinger har hatt en positiv utvikling siste årene og i september 2022 var 47 pst. av stasjonssjefene ved Norges utenriksstasjoner kvinner. Utenriksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak for å opprettholde en god kjønnsbalanse i lederstillingene, herunder motivere kvalifiserte kvinner til å søke flere stasjonssjefsstillinger.

Lønn

Mål

Utenriksdepartementet har konkrete mål om kjønnsbalanse og likelønn, bl.a. i lønnspolitisk dokument og personalpolitisk dokument. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele utenrikstjenesten og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Dette skal gjelde alle medarbeidere og skal bl.a. omfatte lønnsutvikling. Det skal ikke utvikle seg ubegrunnede lønnsforskjeller. Formuleringene er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Tilstandsrapport

Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på stillingskategorier før og etter lokale lønnsforhandlinger.

Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvinner, men det er små forskjeller innen de forskjellige stillingskodene. Generelt kan lønnsforskjellen forklares med at menn fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i endring, ettersom antallet kvinner med ledererfaring øker.

Kjønnsforskjellene i lønn er små innad i de fleste store stillingskategoriene (rådgiver, seniorrådgiver, mv.).

Hovedsakelig skjer lønnsdannelsen i de lokale lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsutvikling. 

Permisjoner/Fravær

Tilstandsrapport

Menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten under hjemmetjeneste, men ikke alltid under utestasjonering når mor f.eks. mangler rettigheter til permisjon og heller ikke oppfyller aktivitetskravet. Menn tar ofte ut lite av fellesperioden.

Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, men det totale sykefraværet er lavt og departementet ser ikke behov for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot kvinner. Sykefraværet på individnivå følges opp i tråd med IA-avtalen, annet regelverk og lovpålagte krav om tett oppfølging. Hyppigere bruk av graderte sykemeldinger og nye digitale løsninger gjør oppfølgingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte enklere.

Ansettelsesforhold

1 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er deltidsstillinger. Av disse er de fleste kvinner. Bakgrunnen for deltidsarbeidet er bl.a. kombinasjon av AFP med arbeid, helsemessige utfordringer eller studenter som arbeider deltid. Ingen medarbeidere er pålagt deltid. Gitt det lave antallet deltidsstillinger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på dette området.

Mål

Utenriksdepartementet har som mål at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset.

Tilstandsrapport

14 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er midlertidige, men hovedtyngden av tilsatte i disse stillingene har fast arbeid i andre statlige virksomheter. Disse personene rekrutteres fra andre offentlige etater/departementer for en begrenset periode og har permisjon fra egen etat mens de arbeider i utenrikstjenesten. Spesialutsendingene ved utenriksstasjonene utgjør eksempelvis en stor andel av denne gruppen. Kvinner utgjør et lite mindretall av de som er midlertidig ansatt i utenrikstjenesten.

Tiltak

Utenriksdepartementet legger vekt på å begrense bruken av reelle midlertidige stillinger.

Mangfold

Utenriksdepartementet har som personalpolitisk mål å sikre at utenrikstjenesten gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Departementet ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, livserfaringer og perspektiver for å bidra til en best mulig oppgaveløsning. Et viktig element i dette arbeidet er at UDs eksterne utlysningstekster er utformet slik at de er inkluderende og at UD aktivt anmoder søkere om å informere om at de er i målgruppen. Dette gjelder også for UDs to underliggende etater, Norad og Norec. Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, skal minst én søker i hver av disse gruppene innkalles til intervju. UD har i 2021 også lyst ut en stilling gjennom traineeprogrammet i staten. Departementet ønsker å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det. En utfordring er at medarbeidere, som rekrutteres til utenrikstjenesten, vil veksle mellom tjeneste i Oslo og utlandet. De fleste stillingene ved utenriksstasjonene krever god fysisk og psykisk helse, noe som er spesielt viktig i en krise- og beredskapssammenheng. Det betyr at forholdene ved ulike utenriksstasjoner, der tilrettelegging ikke er fullt ut gjennomført, vil kunne variere for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Alle ansatte i utenrikstjenesten må sikkerhetsklareres. Dette vanskeliggjør mangfoldsarbeidet i utenrikstjenesten ettersom det dessverre viser seg mer utfordrende for kandidater med hull i CV-en og personer med flerkulturell bakgrunn å bli sikkerhetsklarert. I 2021 ble det ansatt totalt 120 nye personer i Utenriksdepartementet, Norad og Norec. Av disse var det seks personer med flerkulturell bakgrunn, men ingen med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en.

Norad – likestillingsredegjørelse

Norec – likestillingsredegjørelse

14 Redegjørelse for likestilling og ikke-diskriminering som offentlig myndighet

I Utenriksdepartementet skal arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Fremme av likestilling og ikke-diskriminering er en sentral del av departementets virksomhet. Dette arbeidet foregår ved bruk av ulike virkemidler og på ulike arenaer. Det framgår av utenrikstjenestens virksomhetsstrategi for perioden 2022–2025 – Strategi 25 – at tjenesten skal ha fokus på likestilling og mangfold.

Likestilling i bistanden

Norsk bistand skal være rettighetsbasert og fremme likestilling. Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Likestilling er et tverrgående tema i bistanden og det er et mål at minst 50 pst. av norsk bilateral bistand skal støtte likestilling.

Bistandsstatistikken for 2021 viser at andelen er på om lag samme nivå som i 2020. Dette er omtalt i del III, kapittel 12 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Kjønnslikestiling er også et tverrgående hensyn i all bistand. I tillegg kommer en målrettet satsing på kvinners rettigheter og likestilling, slik det framkommer under omtale av kap. 164 Likestilling.

Utenriksstasjonene, som har ansvar for storparten av den bilaterale delen av norsk bistand, jobber strategisk med partnere om kvinners rettigheter og likestilling. Likestillingsspørsmål er en integrert del av dialogen med partnere om nye initiativer og i oppfølgingen av løpende samarbeid. Interne strategier har kvinners rettigheter og likestilling som klar prioritering. Bekjempelse av vold mot kvinner, inkludert konfliktrelatert seksualisert vold, er et satsingsområde i flere land. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter løftes som særlig prioritering i likestillingsarbeidet. Norge har videre tatt en rolle i å øke bevisstheten om menns rolle for likestilling. Utenriksstasjonene er aktive i å profilere og løfte lokale likestillingstiltak og -samarbeid, ofte i nordisk krets.

Innsats for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering er høyt prioritert i den målrettede satsingen på menneskerettigheter, slik det framkommer i omtalen av kap. 152 Menneskerettigheter. Dette inkluderer særskilte tiltak og satsinger for å bekjempe diskriminering ut fra kjønn, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Innsats for å fremme kvinners rettigheter og likestilling er også en integrert del av de tematiske satsingene. Eksempelvis innen arbeidet med ytringsfrihet er opplæring av kvinnelige journalister, både med sikte på profesjonalisering og rettet mot deres sikkerhet, høyt prioritert. Likeledes er det et sterkt fokus på støtte til og beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere innenfor satsingen på menneskerettighetsforsvarere.

Mange av utenriksstasjonene samarbeider med en rekke lokale menneskerettighetsorganisasjoner som jobber mot diskriminering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Utenriksstasjonene har et langsiktig og strategisk perspektiv på innsatsen for å skape større aksept for universelle menneskerettigheter.

Freds- og forsoningsarbeid

I freds- og forsoningsarbeidet vektlegges prinsipper og mål om likestilling og ikke-diskriminering i alle prosesser og arbeid der Norge er involvert. Interseksjonalitet blir vektlagt og analysert i arbeidet og kjønnsperspektivet ivaretas i alle stadier av en fredsprosess. Kjønnssensitive konfliktanalyser blir systematisk utarbeidet, og setter fokus på hvordan konflikt påvirker ulike grupper, barrierer og tiltak for kjønnsbalanse i deltakelse, samt hvordan man best kan ivareta kjønnsperspektivet i fredsavtaler.

Humanitært arbeid

Kvinners rettigheter og likestilling gjenspeiles også i den humanitære innsatsen. I tråd med den humanitære strategien legger Utenriksdepartementet særlig vekt på beskyttelse av sårbare grupper, inkludert religiøse og seksuelle minoriteter, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Som beskrevet i omtalen av kap. 150 Humanitær bistand post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, har beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold høy prioritet i den norske humanitære innsatsen. Norge jobber for å fremme forebygging og respons, sikre bedre tjenester i arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold, etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser, samt til å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser, synliggjort gjennom oppfølgingen av den internasjonale konferansen i Oslo om bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet. Alle partnerorganisasjoner må rapportere om integreringen av kjønnsperspektivet i sitt arbeid og oppgi kjønnsdelt data i rapporteringen til Utenriksdepartementet, der det er mulig.

Utenriksdepartementet legger også stor vekt på forebygging og oppfølging av seksuell utnyttelse og overgrep i dialogen med humanitære partnerorganisasjoner.

Likestilling og ikke-diskriminering i sikkerhetspolitikken

Utenriksdepartementet legger vekt på å følge opp handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. Det skal utarbeides ny handlingsplan da den nåværende planen går ut i 2023. Planen er særlig relevant for departementets arbeid med internasjonale fredsoperasjoner og dertil hørende prosesser i NATO og FN. Utenriksdepartementet har en egen spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet som arbeider for å styrke kvinners rolle i all innsats for fred og sikkerhet.

Norge er en aktiv pådriver i NATOs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. I tillegg støtter Norge Canadas Elsie-initiativ for å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner. Vi støtter også FN-sekretariatets arbeid med å sikre at kvinner og menns ulike behov vektlegges i planlegging og gjennomføring av operasjonene, og at personellet forholder seg aktivt både til kvinner og menn i vertslandet i all innsats for å legge til rette for langsiktig stabilitet og utvikling.

Innenfor temaene global sikkerhet og nedrustning støttes tiltak direkte rettet mot kvinner. Årsaken er at kvinner kan være viktige endringsagenter og bidra til å redusere årsakene til radikalisering, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Tiltakene skal også sikre at kvinner kjenner sine rettigheter i møte med ekstremisme.

Likestilling og ikke-diskriminering i nordområdepolitikken

I nordområdepolitikken og innenfor det regionale samarbeidet i nord inngår det samiske perspektivet og urfolksperspektivet som en naturlig del. Sametinget er en av de likeverdige medlemmene i Regionalt nordområdeforum sammen med fylkene, Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Utenriksdepartementet har tett kontakt med Sametinget i Barentssamarbeidet, der det er en egen urfolksarbeidsgruppe som stiller fast på alle møtene. Fra 2021 støtter Utenriksdepartementet en treårig ungdoms- og urfolkskoordinatorstilling ved Barentssekretariatet i Kirkenes.

For å støtte urfolkdeltakelse i det arktiske samarbeidet, har Utenriksdepartementet gjennom flere år gitt finansiell støtte til fast deltaker i Arktisk råd fra Samerådet, som representerer ni samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland. Utenriksdepartementet finansierer også sammen med Danmark Arktisk råds urfolkssekretariat i Tromsø, IPS. I tillegg fremmer og finansierer Utenriksdepartementet urfolksinteresser og kvinners rettigheter gjennom utstrakt prosjektvirksomhet innenfor arbeidsgruppen for bærekraftig utvikling i Arktisk råd. Likestilling og mangfold vil være en integrert del av Norges lederskapsprogram for Arktis råd i 2023–2025.

Norge vektlegger fremme av likestilling og kjønnsroller som prioritert tema i tildelinger fra Nordisk ministerråds arktiske samarbeidsprogram.

Når Utenriksdepartementet er ansvarlig for ulike arrangementer og prosjekter i nordområdesatsingen legges det stor vekt på å inkludere urfolk der det er relevant. Departementet arbeider for kjønnsbalanse og mangfold generelt, og for å ivareta balansen mellom hensynet til lokalsamfunn og urfolk for å unngå diskriminering i ulike fora i det arktiske samarbeidet.

Fremme av likestilling og ikke-diskriminering gjennom tilskuddsforvaltningen

Universelle menneskerettigheter som likeverd for alle uansett alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell legning og kvinners rettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i utviklingspolitikken. I tilskuddsforvaltningen skal det alltid vurderes om et prosjekt som støttes kan påvirke disse rettighetene negativt.

Hvis det er risiko for at prosjektet kan ha negativ innvirkning på menneskerettighetene, herunder ikke-diskriminering, eller på kvinners rettigheter og likestilling, må konkrete risikoreduserende tiltak settes inn. I tilfeller hvor det er fare for alvorlige brudd på hensynet til kvinners rettigheter, likestilling eller menneskerettigheter, kan det være nødvendig å avslutte prosjektet eller samarbeidet med en partner. Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet skal varsle departementet ved mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt.

EØS-midlene

Likestilling og ikke-diskriminering inngår også som tverrgående hensyn i samarbeidet om EØS-midlene, og det er et førende prinsipp at alle programmene som finansieres av midlene og forvaltningen av disse skal være basert på prinsippene for godt styresett, bærekraftig utvikling, likestilling og ikke-diskriminering. Polske kommuner og provinser/regioner som vedtok målrettede erklæringer mot LHBT+ eller såkalt LHBT+-ideologi ble en periode avskåret fra støtte, da de ikke lenger oppfylte målene om aktivt å dele og fremme grunnleggende rettigheter og friheter. Suspensjonen ble først opphevet etter at de berørte kommunene fjernet sine erklæringer mot LHBT+. Under EØS-midlene for 2014–2021 er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen, ligger til grunn for programmene, og det er etablert et nettverk for involverte aktører i mottaker- og giverlandene. Egne komponenter for likestilling og ikke-diskriminering inngår også i flere andre programmer som mottar støtte av midlene, herunder rettsstat, justis, næringsutvikling og innovasjon, forskning, helse, menneskerettigheter, lokal utvikling, godt styresett, samt inkludering og myndiggjøring av rombefolkningen. I tillegg inngår likestilling og ikke-diskriminering som et særlig fokus i fondene for sivilt samfunn, ungdomsledighet og regionalt samarbeid.

Likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora

Norge er en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering globalt, bl.a. gjennom vårt politiske engasjement i multilaterale fora. Norge forsvarer disse prinsippene bl.a. i forhandlinger i kvinnekommisjonen, befolkningskommisjonen og øvrige FN-fora, inkludert FNs menneskerettighetsråd. De norskledede FN-resolusjonene om menneskerettighetsforsvarere bidrar til å fremme og styrke internasjonale normer for beskyttelse av organisasjoner og personer som arbeider for å fremme menneskerettighetene til marginaliserte grupper. Dette er av relevans for alle angitte diskrimineringsgrunnlag, og kvinnelige menneskerettighetsforsvarere trekkes spesielt fram i flere av resolusjonene. Norge deltar også i en rekke koalisjoner og internasjonale initiativ for å fremme kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, rettigheter for LHBT+-personer, og rettighetene til tros- og livssynsminoriteter.

Kjernestøtten til henholdsvis UN Women og FNs befolkningsfond, jf. kap. 164 Likestilling, post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), og post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA), er særlig relevant for å motvirke diskriminering basert på kjønn, inkludert graviditet og respekt for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og Norge arbeider aktivt for å fremme en tydelig rettighetstilnærming i disse organisasjonenes arbeid gjennom styredeltakelse.

Norge arbeider for å sikre at fredsprosesser er inkluderende, og kvinners deltakelse i alle faser er styrket. Det gjelder enten Norge støtter opp om prosesser og parter direkte, eller samarbeider med multilaterale aktører og/eller andre partnere. Dette i tråd med handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet.

Norge er medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022. I behandlingen av landsituasjoner, er kvinner, fred og sikkerhet én av fire tematiske hovedprioriteringer for Norge. Det innebærer bl.a. at vi arbeider for at framforhandlede resolusjoner og uttalelser fra Sikkerhetsrådet reflekterer kvinners situasjon og sikrer at kvinners rettigheter og deltakelse er ivaretatt i FNs freds- og sikkerhetsinnsats. Norge arbeider for at kvinnelige sivilsamfunnsrepresentater og eksperter orienterer i Sikkerhetsrådets møter.

Norge har gjennom tiår vært en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering i Verdensbanken og de fire regionale utviklingsbankene for Afrika, Asia, Amerika og Europa, og Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB). Utviklingsbankene ligger langt fremme i dette arbeidet. For utviklingsbankenes utlån til prosjekter ivaretas likestilling, inkludering og beskyttelse av sårbare gruppers interesser gjennom sikringsmekanismer som inkluderer strenge regler for å bekjempe fordommer, forhindre diskriminering og sikre likebehandling av individer og grupper. Bankene vektlegger innsats for å øke kvinners økonomiske handlingsrom, inkludert jobbskaping og juridiske rettigheter. Med alvorlige tilbakeslag som følge av pandemien, opprettholdes også fokus på kjønnsbasert vold og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Likestilling og kvinners myndiggjøring integreres på tvers av sektorer og i bankenes arbeid med bl.a. kriserespons, klima, sårbarhet og konflikt.

I Nordisk ministerråds handlingsplan for «Visjon 2030» fokuserer Ministerrådet i perioden 2021–2024 bl.a. på tillit og samhold i Norden gjennom særskilt fokus på bl.a. likestilling, inkludering og ikke-diskriminering. Fra 2020 er likestilling ett av tre tverrgående hensyn som skal være integrert i all virksomhet i regi av rådet. Nordisk ministerråd har også et eget nordisk samarbeidsprogram for likestilling (2019–2022). De nordiske utenriksministrene vedtok i 2020 å fortsette den nordiske innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet, med sikte på full deltakelse av kvinner i konfliktforebygging og fredsarbeid.

Normativt arbeid

Norge arbeider for at framforhandlede konvensjoner, erklæringer, resolusjoner og andre relevante FN-dokumenter er kjønnssensitive og ikke-diskriminerende. Likestilling og inkludering er viktige prioriteter for Norge som medlem av FNs generalforsamling og er nedfelt i hovedinstruksen og komitéinstrukser.

Også gjennom arbeidet i OSSE og Europarådet bidrar Utenriksdepartementet i det normative arbeidet for å fremme likestilling og ikke-diskriminering internasjonalt, og dette støttes opp gjennom tilskudd til de respektive organisasjonenes virksomhet i felt.

Likestilling i internasjonale organisasjoner

Norge arbeider for likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder rekruttering og personalbehandling i FNs sekretariat og mange organisasjoner, og i de internasjonale utviklingsbankene. Dette gjør vi løpende gjennom styrearbeid, årlige møter, resolusjonsforhandlinger og annen kontakt med de forskjellige organisasjonene. Vi bistår også organisasjonene med spesialkompetanse, for eksempel via sekonderinger og øremerket driftsstøtte.

Konsulær bistand

Utenrikstjenesten har et grunnleggende prinsipp om likebehandling i den konsulære bistanden som ytes norske borgere i utlandet. Alle konsulære saker er forskjellige, og det er ikke mulig eller riktig å håndtere alle saker på samme måte. Samtidig skal forskjellsbehandling på grunn av eksempelvis etnisk bakgrunn, kjønn, religiøs tilhørighet eller seksuell legning ikke finne sted. Likebehandlingsprinsippet er nedfelt i instruksverk for konsulær saksbehandling i utenrikstjenesten.

Integreringsrådgivere, som er utplassert ved enkelte norske utenriksstasjoner, yter bistand til enkeltpersoner og arbeider særskilt for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. De bidrar samtidig med kompetanseheving av utenrikstjenesten.

I utenrikstjenestens reiseinformasjon i appen Reiseklar og på regjeringen.no er det eksempelvis informasjon om sikkerhet til norske LHBT+-personer på reise i utlandet. Utenriksdepartementet jobber for at reiseinformasjonen skal være så treffsikker og tydelig som mulig. Alle utenriksstasjoner har nylig blitt bedt om å vurdere om informasjon rettet mot LHBT+-personer på reise i deres tjenesteland kan bli enda tydeligere.

Utenrikstjenesten vektlegger generelt informasjonsarbeidet om konsulær bistand, men ser behov for å nå enda bedre ut med informasjon til norske borgere som har begrensede norskkunnskaper eller som har lite kontakt med det norske samfunnet. Vi søker alternative muligheter for å spre nyttig og viktig informasjon om reise og opphold i utlandet.

Likestilling og ikke-diskriminering på utlendingsfeltet

Utenrikstjenesten har tjenesteutsatt mottak av søknader om visum og oppholdstillatelser. I avtalen med tjenesteyteren (VFS Global) stilles det bl.a. krav om at lokalene skal være tilgjengelige for personer med funksjonshemminger. Videre skal tjenesteyteren ha utstyr og ressurser tilgjengelig for å kunne bistå personer som ikke er datakyndige, eller av andre grunner ikke selv kan ferdigstille søknader på internett med mer. Det stilles også krav om høy grad av profesjonalitet i møtet med brukerne av tjenestene, herunder en nulltoleranse for diskriminering av søkere. Oppfølgingen av disse vilkårene gjøres ved regelmessige kontroller av søknadsmottakssenterne. Kontrollene gjøres enten av utenriksstasjonene, fra departementet, av andre Schengen-land som har tilsvarende samarbeid med tjenesteyteren eller av innleide konsulenter fra Norge.

Likestilling og ikke-diskriminering i arbeidet med kultur og protokoll

I planlegging og gjennomføring av program for statsbesøk og andre offisielle høynivåbesøk til Norge, samt offisielle kongelige besøk til utlandet, arbeides det aktivt for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering. Prinsipper for fremme av likestilling og ikke-diskriminering brukes som både del av målformuleringer, programinnhold og deltakelse på programelementer for besøkene.

UD har ansvar for å utstede diplomat-, tjeneste- og spesialpass til tjenestepersoner i departementene og andre deler av det offentlige. I vurderingene som gjøres av om sikkerhetsmessig behov for offisielt pass er til stede, vil seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kunne være relevante momenter.

UD arrangerer en rekke møter for utenlandske ambassadører og diplomater til Norge med statsråder og andre relevante aktører. Departementet legger vekt på å bruke denne plattformen til å formidle norske interesser og verdier, herunder norsk politikk for likestilling og mot diskriminering. Hensyn til kjønnsbalanse vektlegges videre i utformingen av program og sammensetningen av paneldeltakere til slike møter. 

Under kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon støttes prosjekter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering, f.eks. er samisk kultur en særskilt satsing.

Utenriksstasjonene organiserer en rekke tiltak med fokus på likestilling og ikke-diskriminering.

15 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

Norfund

Daglig leder i Norfund, Jan Tellef Thorleifsson, mottok i 2021 3 177 961 kroner i godtgjørelse, bestående av kr 2 954 288 i lønn, kr 203 367 i pensjon og kr 20 305 i andre godtgjørelser.

Godtgjøring av øvrige ansatte i Norfunds ledergruppe fremkommer av note 5 i Norfunds årsregnskap for 2021. Styret fastsetter lønn til daglig leder, og daglig leder fastsetter lønn til avdelingsledere som rapporterer til ham. Ved fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte følger Norfund regjeringens retningslinjer av 13. februar 2015.

Norfunds daglige leder har en pensjonsalder på 70 år. Daglig leder har avtale om etterlønn tilsvarende seks måneders lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16. Daglig leder mottar ikke bonus.

Daglig leder har en innskuddsbasert pensjonsordning. I 2018 lukket Norfund den ytelsesbaserte pensjonsordningen for nye tilsatte, og tilbyr nå en innskuddsbasert pensjonsordning til alle nye ansatte i selskapet, inkludert ledende ansatte. Overgangen til ny ordning var frivillig. Det innebærer at Norfund i en overgangsfase har både en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjonsordning. Med den innskuddsbaserte pensjonsordningen avsettes det 7 pst. av lønn fra 0 til 7 G og 20 pst. av lønn fra 7,1 til 12 G.