Del 1
Innledende del

1 Innledning

Det er krig i Europa. Med det står vi i en ny tid. Russlands ulovlige krigføring i Ukraina innebærer et geopolitisk vannskille og utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa, ikke minst respekten for andre staters suverenitet. Krigen har også konsekvenser for Norges sikkerhet generelt og forholdet til vårt naboland Russland spesielt. Det er et før og et etter 24. februar 2022.

Europa er vårt kontinent. Europas sikkerhetspolitiske arkitektur er i sterk endring som følge av krigen. Sverige og Finland har søkt om medlemskap i NATO. Finsk og svensk medlemskap vil styrke NATO. Tydeligere rammer og økt forutsigbarhet vil bidra til stabilitet og sikkerhet i våre nærområder. Alle de nordiske landene i samme militærallianse innebærer også betydelige muligheter for mer nordisk samarbeid.

Energikrisen i Europa er en felles utfordring som må møtes av en samlet, solidarisk og koordinert innsats. Vi må forberede oss på konsekvenser av energimangel kommende år, i form av økonomiske nedgangstider og misnøye og uro i mange land. Norges rolle som stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass til Europa blir verdsatt. Samtidig styrker krigen og krisen argumentene for en kraftfull og rask grønn omstilling til en energiforsyning i Europa som er mer klimavennlig og kutter avhengigheten av Russland.

Vi må trappe opp innsatsen for å holde avtalene og samarbeidet med EU i hevd. Norge utvikler også samarbeidsformer med EU i deres prosesser for grønn omstilling og oppbygging av egen kapasitet innen strategiske produkter og råvarer. Dette stiller krav til å knytte sammen politikk, eksportinnsats og ressurser på en ny måte.

Regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk er rettighetsbasert. Russlands angrep på Ukraina er et klart brudd på folkeretten. Vi har de seinere år sett en bekymringsfull utvikling i retning av sterkere autoritære trekk i en rekke stater – også på vårt eget kontinent. Sentrale rettsstatsprinsipper undergraves, rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse svekkes, presse- og ytringsfrihet innskrenkes og sivilsamfunnsorganisasjoners handlingsrom innsnevres. Regjeringen legger menneskerettighetene til grunn for all sin innsats og det å motvirke enhver tendens til svekking av disse har høy prioritet.

Så lenge krigshandlingene pågår, er Ukrainas mest akutte behov våpenstøtte, slik at landet kan forsvare sin frihet og suverenitet. Videre er det enorme humanitære behov. Dessuten trenger Ukraina støtte til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang. Gjenoppbyggingsfasen etter de omfattende krigsødeleggelsene vil også kreve store ressurser av det internasjonale samfunnet. Regjeringen er innstilt på å bidra til dette. For 2023 foreslås det 2 mrd. kroner i bistand til Ukraina, i tillegg til militær støtte som ligger under Forsvarsdepartementet.

Mer enn sju millioner mennesker har flyktet fra Ukraina. Ytterligere millioner er fordrevet internt i landet. Flyktningestrømmen har også nådd Norge. For regjeringen er det høyt prioritert å legge til rette for at vi kan ta imot de ukrainske flyktningene på en god måte.

Europa, USA og en rekke andre land har møtt den russiske aggresjonen med sanksjoner som savner sidestykke i moderne historie. Sanksjonene er vårt viktigste pressmiddel overfor russiske beslutningstakere.

Vi ønsker fortsatt lav spenning i det høye nord. Vi skal opptre som en forutsigbar nabo til Russland. Men vi kan ikke fortsette som før med dagens regime i Moskva. Samarbeidet med Russland på en lang rekke områder er suspendert.

Krigen har dramatiske følger globalt for alt fra energiforsyning til matvarepriser. Siden krigsutbruddet 24. februar har Russlands krig mot Ukraina – og krigens direkte og indirekte konsekvenser verden over – vært det dominerende temaet i nær sagt alle internasjonale fora der Norge deltar.

For regjeringen er det samtidig viktig å opprettholde politisk oppmerksomhet om de mange andre pågående krisene i verden. Sentralt i dette arbeidet står vårt medlemskap i FNs sikkerhetsråd.

Verden har bare sju år igjen for å nå FNs bærekraftsmål. De pågående krisene har gjort arbeidet langt mer krevende. Internasjonal innsats for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft har ikke blitt mindre viktig, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 43,8 mrd. kroner for 2023. Det er en økning på 2,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Veksten i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) er imidlertid eksepsjonelt høy, og til tross for økningen representerer regjeringens forslag om offisiell utviklingsbistand (ODA) 0,75 pst. av anslått BNI, noe som er lavere enn i 2022. Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover med et mål om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

I et lengre perspektiv er klimatrusselen vår store generasjonsutfordring. Klimaendringene truer klodens livsgrunnlag. Hvis vi ikke når målene i Parisavtalen, vanskeliggjøres alt annet vi forsøker å få til gjennom vår internasjonale innsats.

Regjeringen arbeider på bred front i utenriks- og utviklingspolitikken for å sikre norske interesser og bidra til å løse de mange krisene og utfordringene som preger samtiden.

Vi opplever at den globale tilliten og internasjonalt samarbeid er sterkt preget av den geopolitiske situasjonen i skyggen av Ukraina-krigen. Norge har interesse av å bygge global tillit og å motvirke blokkdannelser og internasjonal polarisering. Også fordi håndteringen av fellesgoder – alt fra klima til helse til økonomi – avhenger av at vi får med så godt som alle.

Dialogen i internasjonale organisasjoner må være relevant også for utviklingsland. Norge kan bidra til global tillit blant annet gjennom å være en forutsigbar samarbeidspartner i vårt utviklingssamarbeid.

Fred- og forsoningsarbeid er i Norges interesse. Beltet av ustabilitet fra Sahel til Afghanistan truer også vår sikkerhet. Det er i vår interesse å bidra til å finne løsninger og støtte opp humanitært i Europas nærområder og de stedene i Asia og Latin-Amerika der vi har jobbet over lang tid.

I Hurdalsplattformen har regjeringen gjort arbeidet med matsikkerhet til en sentral prioritering. Allerede ved regjeringens tiltredelse i fjor, var internasjonale matvarepriser på et rekordnivå. Krigen i Ukraina har drevet prisene ytterligere opp, både på mat, energi og mineralgjødsel. Ifølge Verdensbankens beregninger vil matprisene kunne stige så mye som 37 pst. i 2022. Bankens beregninger viser også at for hver prosentenhets stigning, vil ytterligere ti millioner mennesker skyves ut i ekstrem fattigdom.

Det afrikanske kontinentet har potensial til å fø seg selv. Likefullt importerer kontinentet matvarer for mer enn 35 mrd. USD hvert år. Samtidig er det her vi finner de gjentatte, store og langvarige sultkatastrofene. Sult omtales som verdens største løsbare problem. Underernæring og feilernæring hemmer utviklingspotensialet for hele generasjoner i utviklingsland. Det ligger også et enormt potensial i økonomisk utvikling og jobbskaping gjennom utvikling av primærnæringene i lavinntektsland.

Gjennom en spisset innsats vil regjeringen bidra til å styrke produktiviteten hos småskalaprodusenter i lavinntektsland, og bygge lokale verdikjeder som skaper både økt matsikkerhet og økt økonomisk vekst lokalt. Regjeringen vil høsten 2022 legge fram en strategi for denne innsatsen.

Globalt er covid-19 ikke over. Den utgjør fortsatt en betydelig helsemessig trussel, i tillegg til omfattende sosiale og økonomiske skader. Ifølge Verdensbanken har pandemien forårsaket den største økonomiske tilbakegangen i verden på mer enn 100 år.

Ulikhet, i og mellom land, har økt sterkt. Samtidig har tiltak for å motvirke krisen ført til at et allerede i utgangspunktet høyt gjeldsnivå i lavinntektsland, har økt ytterligere.

Gjennom effektivt internasjonalt samarbeid har man lykkes med å sikre tilgang til vaksiner raskere enn under noen annen tilsvarende helsetrussel. Norge spiller en sentral rolle i dette arbeidet, bl.a. gjennom vårt medlederskap i den globale pandemikoalisjonen ACT-A. Likevel er vaksinasjonsgraden fortsatt svært lav i mange lavinntektsland. Dette skyldes manglende infrastruktur for å distribuere og sette vaksinene, ikke manglende tilgang på vaksiner. Regjeringen vil fortsette å innta en internasjonal lederrolle i arbeidet med pandemibekjempelse og -beredskap, og bidra i arbeidet for å bygge globale systemer som gjør oss bedre rustet ved framtidige kriser.

Vi har gjennom flere år sett at kvinners rettigheter og retten til selv å bestemme over egen kropp (seksuell og reproduktiv helse og rettigheter) utfordres kraftig i enkeltland og i internasjonale fora. Regjeringen vil være en tydelig røst internasjonalt på dette området, og vil prioritere støtte til både det normative arbeidet og til å styrke menneskers tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i utviklingsland.

Norge har forpliktet seg til Parisavtalens mål, inkludert målet om å gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling og klimatilpasning. Bistand er en del av disse finansieringsstrømmene.

Å løfte sikkerhetsaspektene knyttet til klimakrisen er en av regjeringens hovedprioriteringer i arbeidet i FNs sikkerhetsråd.

Regjeringen vil forene klima- og utviklingspolitikken. Det gjør vi bl.a. gjennom en målrettet satsing på fornybar energi i utviklingsland.

To tredeler av de globale klimagassutslippene kommer fra produksjon eller bruk av energi. Det afrikanske kontinentet står for kun tre prosent av de energirelaterte utslippene av klimagasser. Det er også i Afrika man finner de fleste av de over 700 millioner menneskene i verden helt uten tilgang til elektrisitet. Å styrke tilgangen til fornybar energi på det afrikanske kontinentet er avgjørende både for fattigdomsbekjempelse og for å forhindre framtidige klimautslipp.

Klimainvesteringsfondet er et nytt og viktig verktøy i regjeringens klimainnsats. Gjennom investeringer i fornybar energi vil regjeringen bidra til å unngå etableringen av nye utslippskilder og redusere eksisterende. Fondet vil bidra til å øke mobiliseringen av privat kapital til fornybarinvesteringer i utviklingsland. Videre har regjeringen utvidet ordningen med garantier for risikoavlastning for kommersielle investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

På samme måte som regjeringen vil arbeide for det grønne skiftet nasjonalt, vil vi bidra i det globale grønne skiftet. Regjeringen vil lede an på felt der vi har spesielle forutsetninger. Dette gjelder bl.a. viktige områder som karbonfangst og -lagring, fornybar energi og grønn skipsfart og andre havbaserte løsninger. Her ligger det også store muligheter for norsk verdiskaping. Regjeringen vil styrke arbeidet med næringsfremme, og se arbeidet med eksportfremme og grønn omstilling i sammenheng med resten av næringspolitikken. Med nysatsingen Hele Norge eksporterer vil regjeringen gi kraft til en målrettet satsing der næringsliv og virkemiddelapparat går sammen med sikte på å øke norsk fastlandseksport med 50 pst. innen 2030.

2 Effektiv drift og forvaltning av utenrikstjenesten

Utenriksdepartementet har gjennom egne virksomhetsstrategier – Strategi 2017, Strategi 2021 og Strategi 25 – systematisk over tid og med konkret oppfølging, gjennomført tiltak for samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten.

UD 2025

Utenriksdepartementet er engasjert i flere reformløp for å fremme norske interesser på en enhetlig og effektiv måte i en mer krevende situasjon. Reformene skjer både i Utenriksdepartementets egen og i fellesdepartemental regi. De spenner fra klarere prioriteringer, økt delegering og mer effektive beslutningsprosesser, til innføring av flere fellesdepartementale tjenester og tilpasning av utenrikstjenesten for bedre å understøtte hele sentralforvaltningens internasjonale arbeid. For å sikre at reformene gjennomføres på en god og samstemt måte, er de samlet under overbygningen UD 2025.

Områdegjennomgangen av utenrikstjenesten

En viktig del av UD 2025 er områdegjennomgangen av utenrikstjenesten, som ble gjennomført i 2021. Den skal bidra til en mer formåls- og kostnadseffektiv utenrikstjeneste, tilpasset de internasjonale utfordringene Norge står overfor i årene framover. Regjeringen har vedtatt ulike oppfølgingstiltak, som følges opp i en gevinstrealiseringsplan hvor innsparinger ses i sammenheng med øvrige reformprosesser i utenrikstjenesten og sentralforvaltningen.

Strukturendringer

Den endrede politiske- og sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa innebærer behov for et styrket diplomatisk nærvær i EU, NATO og i utvalgte europeiske land. Endringene skal også bidra til å gjøre utenrikstjenesten bedre i stand til å støtte norsk næringsliv, både i og utenfor Europa. Ambassadene i Bucuresti, Kyiv og Vilnius, samt EU-delegasjonen og NATO-delegasjonen i Brussel vil styrkes med flere norske diplomater i 2023, i tillegg til flere lokalt ansatte medarbeidere på enkelte utenriksstasjoner. I tillegg styrkes ambassadene i New Delhi og Mumbai, samt generalkonsulatet i San Francisco med utsendte diplomater.

For å tilpasse utenrikstjenesten til budsjettrammen, samt bidra til handlingsrom for de nødvendige styrkinger, har utenriksministeren besluttet avvikling av ambassadene i Bratislava, Colombo, Pristina, ambassadekontoret i Antananarivo og generalkonsulatet i Houston. Utenriksstasjonene vil stenges i 2023. I land der ambassader legges ned videreføres kontakten gjennom akkreditering fra annen ambassade i regionen eller gjennom en ambassadør basert i Oslo. På det konsulære området blir dette ivaretatt i samarbeid med andre nordiske land eller gjennom nettverket av honorære konsulater. Endringene får ingen konsekvenser for representasjonsavtalene for Schengenvisum Norge har med de nordiske land i disse landene.

Fornye, forenkle, forbedre

Effektiv og kompetent forvaltning av tilskuddsmidler

Utenriksdepartementet har et felles system for tilskuddsforvaltning som dekker både programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand, og gjelder for departementet, utenriksstasjonene, Norad og Norec. Systemet skal sørge for at Stortingets bevilgningsvedtak iverksettes som forutsatt, at tilskuddsmidler forvaltes i henhold til relevant regelverk og gjeldende føringer fastsatt i det digitale verktøyet for tilskuddsforvaltning «Grant Management Assistant». Systemet skal sikre ensartet forvaltningspraksis og at tiltakene gir resultater. Hensiktsmessig forvaltning innebærer at avtalene med de ulike tilskuddsmottakerne tilpasses risiko og gir tilstrekkelig kvalitetssikring, kontroll og nødvendig fleksibilitet. Det jobbes kontinuerlig med å styrke og effektivisere forvaltningen.

Endringer i budsjettstruktur

I 2023-budsjettet foreslår regjeringen å opprette et nytt kapittel, kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Dette er som oppfølging av Hurdalsplattformens mål om å bygge opp en solidaritetspott innenfor bistandsbudsjettet på minst 5 mrd. kroner for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktningene.

Under kap. 159 Regionbevilgninger foreslår regjeringen å opprette en ny post 73 Ukraina og naboland, som samler regjeringens innsats for Ukraina.

Videre foreslås det å opprette to nye 50-poster for bevilgninger til Norges forskningsråd. Postene opprettes under kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger for programområde 02 og under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid for programområde 03. Omleggingen innebærer at bevilgningene til Forskningsrådet flyttes fra flere tilskuddsposter de hittil har vært budsjettert under.

Utlendingsfeltet

Det er i dag 22 utenriksstasjoner som behandler utlendingssaker. Disse er knutepunktstasjoner som har ansvar for utlendingssaker fra landene i sin region. Søknadene fremmes til knutepunktstasjonen via en ekstern tjenesteyter som tilbyr oppmøtesteder i 130 byer fordelt på 56 land.

Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nær alle visumsaker hvor Norge er hovedreisemål i Schengen-området. I de sakene stasjonene ikke selv fatter vedtak, hovedsakelig i arbeids- og oppholdssakene, forbereder de saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I et normalår tar utenriksstasjonene imot rundt 220 000 søknader om visum og oppholdstillatelser. Grunnet covid-19 har stasjonene mottatt et redusert antall søknader siden 2020. Samtidig økte kompleksiteten i saksbehandlingen da utenriksstasjonene i sin behandling måtte ta hensyn til de enhver tid gjeldende innreiserestriksjonene til Norge. Selv om det ligger an til å bli færre søknader enn normalt også i 2022 og i 2023, forventes det at antall saker fortsetter å øke.

Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen. Tjenesten skal legge til rette for ønsket besøk og innvandring til Norge, særlig for familie, turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig vil utenrikstjenesten videreføre det særskilte fokuset på ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.

Eiendom

UDs eiendomsportefølje i utlandet består av tre hovedkategorier:

• kanselli (kontorlokaler)

• embetsbolig (representasjonsareal, samt stasjonssjefens privat bolig)

• tjenesteboliger for øvrig utsendt personell

Eiendommene er leid fra lokale utleiere eller fra Statsbygg, og det arbeides kontinuerlig med effektiviseringstiltak for å finne kostnads- og arealeffektive løsninger for eiendomsporteføljen i utlandet. Samarbeidet med Statsbygg er ytterligere styrket i forbindelse med eie/leievurdering der målet er å finne den mest kostnadseffektive løsningen for staten.

Utenriksdepartementets eiendomsstrategi ligger til grunn for arbeidet med langsiktig, proaktiv og kostnadseffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsporteføljen i utlandet. Det er et mål å sikre gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad, og å fremme miljøvennlige og energieffektive løsninger. Representasjonsarealer skal også gis en norsk identitet og fremme norsk arkitektur, kultur, design og næringsliv.

Det benyttes et spesialutviklet nettbasert program for å legge til rette for god, strategisk og kostnadseffektiv styring av eiendomsporteføljen. Målet er å gjøre nødvendig styringsdata lettere tilgjengelig for å kunne gjøre riktig prioritering av eiendomsprosjekter i utlandet.

De nordiske og baltiske landene fortsetter å arbeide for et enda mer effektivt samarbeid også på eiendomssiden, for eksempel gjennom ulike modeller for samlokalisering. Det er inngått en nordisk/baltisk samarbeidsavtale for tettere samarbeid på eiendomssiden.

Universell utforming i utenrikstjenesten

Statsbygg har gjennomført og planlegger å gjennomføre ytterligere tiltak for universell utforming (UU-tiltak) iht. norske forskrifter på eiendommer de eier i utlandet, herunder eiendommer som disponeres av utenrikstjenesten. Universell utforming av eiendom som leies av Utenriksdepartementet (både kansellier, embetsboliger og tjenesteboliger), reiser noen særskilte utfordringer med hensyn til lokalt regelverk og utleiers tilnærming. UU-tilpasninger er imidlertid en del av vurderingsgrunnlaget når utenrikstjenesten inngår nye avtaler for leie av kansellier og embetsboliger.

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av skattebetalernes penger. Nulltoleransen innebærer at Utenriksdepartementet vil reagere på et hvert avvik fra de forutsetninger som ligger til grunn for bruk av departementets midler, herunder avtaler knyttet til drift og tilskuddsmidler. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec, Norfund, Norges forskningsråd og for midler som er delegert til andre departementer og virksomheter.

Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i noen tilfeller også krig og konflikt. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.

Mistanke om økonomiske misligheter skal rapporteres skriftlig og uten ugrunnet opphold til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet eller annen utpekt institusjon (eksempelvis Internrevisjonen i Norad). Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler, men Sentral kontrollenhet og Internrevisjonen i Norad kan bistå i slike undersøkelser, og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak.

Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler som har kommet på avveier kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.

Også ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes nulltoleranse for økonomiske misligheter. Utenriksdepartementet forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter arbeider Norge for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.

I 2021 la en intern arbeidsgruppe fram en rapport om praktisering av nulltoleranseprinsippet. Rapporten anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av nulltoleranseprinsippet. Tiltakene skal øke fokus på forebygging av avvik, oppnå en mer effektiv implementering av nulltoleranseprinsippet, samt styrke tilskuddsmottakers rolle ved oppfølgingen. Oppfølgingen av rapportens anbefalinger er under arbeid og relevante tiltak vil deretter bli iverksatt fortløpende.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering

Utenrikstjenesten har i en årrekke hatt nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd. #metoo-kampanjen forsterket oppmerksomheten om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering, i egen organisasjon, hos tilskuddsmottakere og for Utenriksdepartementet i internasjonalt utviklingssamarbeid spesielt.

Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være kultur for å varsle om og følge opp saker om seksuell trakassering, misbruk eller utnyttelse. Utenriksdepartementet forventer at samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode systemer for å forebygge, varsle og håndtere disse sakene, og følger dette opp med partnere og tilskuddsmottakere på ulike måter. Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt.

I forbindelse med oppfølging av departementets interne rapport fra 2021 om praktisering av nulltoleranse, skal arbeidet med å forebygge seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering styrkes ytterligere. Nulltoleranse for manglende forebygging, avdekking og reaksjoner på slike handlinger vil forankres i tilskuddsavtalene og i interne regler og retningslinjer hos våre partnere, og følges opp overfor partnerne. Departementet har oppdaterte retningslinjer for håndtering av varsler om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering hos tilskuddsmottakere. Saker som gjelder seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering blir hovedsakelig vurdert på samme måte som varsler om økonomiske misligheter.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har ført til endrede jobbreisevaner. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Selv om reiseaktiviteten er høyere nå enn under pandemien, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. I saldert budsjett for 2022 ble det lagt til grunn et gevinstuttak på om lag 7 pst. av reiseutgiftene før pandemien. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2022 ble gevinstuttaket økt til om lag 14 pst. i andre halvår 2022. Det vises til omtale under kap. 100 og 140, postene 01 Driftsutgifter, vedrørende gevinstuttak av reiseutgifter.

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon 2021–2022

Øremerking til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning

Vedtak nr. 838, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre støtte til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning og bidrar til offentlig debatt om atomvåpen i Norge ved å øremerke organisasjonsstøtte på 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (som også administrerer ICAN i Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd, og 1,6 mill. kroner i prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp».

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 450 S (2021–2022). Organisasjonene vil i 2022 motta organisasjonsstøtte i tråd med anmodningsvedtaket. Departementet er i dialog med Norsk Folkehjelp om innretning av prosjektstøtten. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2020–2021

Demokratisk forankring av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd

Vedtak nr. 585, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen, ut over den faste årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, om å avholde en åpen redegjørelse som omhandler norske satsingsområder og sentrale saker som har vært og kan antas å komme til behandling i Sikkerhetsrådet i den tiden Norge er medlem av rådet. Det bes også om at disse tema inngår i den faste årlige utenrikspolitiske redegjørelse.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 178 S (2020–2021). Utenriksministeren tok initiativ til en separat redegjørelse om det norske sikkerhetsrådsmedlemskapet. Denne ble avholdt 5. januar 2022. Arbeidet i FNs sikkerhetsråd var også omtalt i den regulære utenrikspolitiske redegjørelsen 22. mars 2022. Det legges opp til at utenriksministeren gir Stortinget en ytterligere redegjørelse om Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet første kvartal 2023.

Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

4 Tabelloversikter for budsjettforslaget

Programområder under departementet

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på kapitler

5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder

Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, herunder samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk.

Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingssamarbeidet i OSSE-området, Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan, arbeidet for sikkerhet, fred, forsoning og menneskerettigheter, også på landnivå. Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for humanitær bistand samt flyktninger, fordrevne og vertssamfunn.

Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingssamarbeidet i Afrika sør for Sahara, Asia og Latin-Amerika og Karibia, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdens matvareprogram, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer, samt Norad, Norec og Norfund.

6 Oversikt ansatte

1192 lokalt ansatte ved utenriksstasjonene og 119 ansatte i Norfund kommer i tillegg til oversikten ovenfor.