Del 1
Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Vegar, jernbana, kollektivtilbodet, ferjer, kystruta, flyplassar og posttenester bind Noreg saman og er heilt avgjerande for busetnad og arbeidsplassar i heile landet. Auka framkome og betre tryggleik ligg til grunn for regjeringas samferdselspolitikk, slik at folk og varer kjem raskt og trygt fram. Lønns- og arbeidsvilkår for dei tilsette i sektoren må ivaretakast. Regjeringa meiner at utbygging av infrastruktur må underleggjast politisk styring og offentleg eigarskap. Det offentlege må sørge for god infrastruktur som skaper levande lokalmiljø og legg grunnlaget for lønnsame arbeidsplassar i heile Noreg. Behova til industrien og regjeringa sitt arbeid for å auke eksporten er òg viktig i denne samanhengen. Framtidas transportsektor må vere klimavennleg, og klimagassutsleppa skal reduserast.

Det overordna målet for Nasjonal transportplan 2022–2033 er: «Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i 2050». Det overordna målet ligg fast for samferdselspolitikken til regjeringa. Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2022–2033:

• meir for pengane

• effektiv bruk av ny teknologi

• bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål

• nullvisjon for drepne og hardt skadde

• enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet.

Regjeringa si oppfølging av Nasjonal transportplan 2022–2033 skal byggje opp under FNs berekraftsmål.

Luftfarten er ein sentral del av det norske transportnettet. Regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om strategi for norsk luftfart i stortingssesjonen 2022–2023, der ambisjonane er å trekkje linjene for ein heilskapeleg og berekraftig utvikling i norsk luftfart. Regjeringa vil leggje til rette for at Noreg framleis har ein god og framtidsretta infrastruktur for luftfart i heile landet, m.a. gjennom kjøp av innanlandske flyruter. Føremålet med staten sitt kjøp av sjøtransporttenester frå Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS er å sikre eit dagleg tilbod heile året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisande og godstransport nord for Tromsø. Regjeringa vil sikre eit godt og likeverdig posttilbod over heile landet, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester.

Prioriteringar framover med ei strammare ramme til samferdsel

St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 blei lagt fram av regjeringa Stoltenberg II i 2009. Meldinga var startskotet for ei auka satsing på samferdsel. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 vidareførte denne satsinga. Meldingene la eit viktig grunnlag for at løyvingane til samferdselsområdet auka betydeleg frå 2009 til 2022. I denne perioden auka samferdsel sin del av utgiftene på statsbudsjettet frå 3,1 pst. til 5,4 pst. I tiårsperioden frå 2013 er samferdselsbudsjettet nominelt blitt omtrent dobla.

Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 blei handsama av Stortinget i juni 2021, jf. Innst. 653 S (2020–2021). Det var i meldinga lagt opp til å halde fram veksten i dei økonomiske rammene, men med atterhald om at rammene må tilpassast det samla økonomiske opplegget i statsbudsjettet og tilstanden i norsk økonomi. Etter framlegget har det vore ein ekstraordinær situasjon med verknadene av koronapandemien, krigen i Ukraina og stigande prisar. Den endra tryggingssituasjonen i Europa har konsekvensar for forsvarspolitikken og forsyningstryggleiken, og situasjonen gjer det generelt nødvendig å auke satsinga på andre område. Saman med ein endra økonomisk situasjon, der norsk økonomi er i ein høgkonjunktur med høgare renter, høg sysselsetting og lønns- og prispress, meiner regjeringa det er nødvendig å dempe innsatsen på og prioritere strengare innanfor samferdselssektoren. Målet er å unngå ytterlegare press i norsk økonomi.

Auka prisar på energi og materialar, som igjen gir auka kostnader i kontraktane med entreprenørane, gir mindre igjen for kvar krone verksemdene bruker på drift, vedlikehald og utbygging. Kraftig prisvekst i kombinasjon med mindre rom for vekst i åra framover gjer det desto viktigare å gjere dei riktige prioriteringane.

Nasjonal transportplan har blitt lagt fram fem gongar sidan den første stortingsmeldinga i 2000. Regjeringa har avgjort at neste nasjonale transportplan skal leggjast fram eitt år tidlegare enn praksis skulle tilseie. Det inneber at transportplanen blir lagt fram våren 2024 for perioden 2025–2036. Den nye transportplanen skal vere oppdatert og tilpassa Noregs framtidige transportbehov, samtidig som dei økonomiske rammene er tilpassa ei framtid med forventningar om auka behov i andre sektorar. Regjeringa vil i meldinga gi ei heilskapleg vurdering av prioriteringane innanfor sektoren. I avsnitta under blir det gjort greie for retningsendringar fram til regjeringa har lagt fram den nye transportplanen.

Regjeringa sin hovudstrategi vil vere å ta vare på eksisterande veg- og jernbaneinfrastruktur. Ei prioritering av vedlikehald og fornying av infrastrukturen vil leggje til rette for at vedlikehaldsetterslepet på veg- og jernbaneinfrastruktur kan reduserast.

Regjeringa prioriterer rasjonell framdrift i prosjekta som allereie er sette i gang. Det vil i dei nærmaste åra vere mindre rom for å starte opp store investeringsprosjekt på riksveg og jernbane enn det som følgjer av Nasjonal transportplan 2022–2033, og det vil ta lengre tid å gjennomføre dei prioriterte prosjekta. Planen la opp til ein betydeleg vekst i samferdselsinvesteringane i planperioden. Regjeringa vil i styringa av samferdselssektoren dei nærmaste åra ta utgangspunkt i at det vil vere avgrensa rom for vekst i løyvingane.

I statsbudsjettet for 2022 blei det sett av midlar til førebuande arbeid for sikre at fleire prosjekt i Nasjonal transportplan 2022–2033 kunne bli klare for anleggsstart. Dette gjaldt:

• E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland

• E16 Hylland–Slæen i Vestland

• Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle i Vestland

• E134 Røldal–Seljestad i Vestland

• E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken

• E134 Oslofjordforbindelsen, fase to i Viken.

Med regjeringas budsjettforslag ligg det ikkje an til at nokre av desse vil bli starta opp i 2023. Det er heller ikkje sett av midlar til førebuande arbeid. Vidare framdrift i prosjekta vil bli vurdert fram mot statsbudsjettet for 2024.

Det er heller ikkje sett av midlar til jernbanestrekninga Stokke–Sandefjord i 2023. Prosjektet Ringeriksbana/ny E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss blir ikkje vidareført som eit fellesprosjekt. Vegdelen går inn i den ordinære porteføljen til Nye Veier AS, medan Ringeriksbana blir lagt tilbake i Bane NOR SF sin portefølje. Det vil i åra framover ikkje vere mogeleg å halde planlagt framdrift i nye prosjekt som skal betre framføringa av godstrafikk på jernbanen, samanlikna med framdrifta lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Fram mot ny nasjonal transportplan skal både Statens vegvesen og Nye Veier sjå på om det er mogeleg å nedskalere prosjekt, t.d. om fleire strekningar kan utbetrast framfor fullskala utbygging. Samferdselsdepartementet vil vurdere vegnormalane for å sikre ein meir hensiktsmessig standard på utbyggingsprosjekta. Departementet har òg bedt verksemdene vurdere korleis metodikken for samfunnsøkonomiske analysar kan utviklast vidare, m.a. knytt til korleis næringstransport/godstransport og vegar med låg årsdøgntrafikk betre kan bli ivaretatt i analysane.

I dei største byområda prioriterer regjeringa å følgje opp og vidareføre allereie inngåtte byvekstavtalar og belønningsavtalar, og å inngå byvekstavtale for Tromsø viss dei pågåande forhandlingane leier fram. I desse avtalane ligg det ei omfattande prioritering av kollektivtransport, sykling og gange, men det vil vere avgrensa rom for nye satsingar.

Samferdselsdepartementet er i gang med å evaluere tilskotsordningane i byområda. Dette inneber at regjeringa ikkje vil starte forhandlingar om byvekstavtalar med Kristiansand, Buskerudbyen, Nedre Glomma-regionen og Grenland og heller ikkje reforhandle byvekstavtalane for Oslo-området, Bergens-området og Nord-Jæren før evalueringa ligg føre. For Trondheims-området er partane samde om at byvekstavtalen skal reforhandlast, men det er ikkje aktuelt med auka statleg bidrag.

I lys av eit strammare økonomisk handlingsrom vil det bli endå viktigare enn før å utnytte eksisterande infrastruktur og transporttilbod. Digitalisering og effektiv bruk av stordata kan spele ei viktig rolle for å oppnå dette og bidra til at dei transportpolitiske måla blir nådde på ein meir effektiv måte. Regjeringa prioriterer derfor å halde fram med dei pågåande teknologisatsingane innanfor vegsektoren og jernbanesektoren og trappe opp satsinga på data/stordataprosjektet i regi av Entur AS.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2023

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartement er:

• nye lufthamner i Nordland

• eit trygt og framkomeleg vegnett i heile landet

• eit godt togtilbod etter koronapandemien

• lågare ferjetakstar og gratis ferjer til samfunn utan vegsamband til fastlandet

• tiltak mot sosial dumping i transportsektoren.

Det er foreslått å løyve 82,7 mrd. kr til formål under Nasjonal transportplan, som er ein reell reduksjon på 0,8 mrd. kr frå saldert budsjett 2022. Formål under Nasjonal transportplan inkluderer òg den ikkje avgiftsfinansierte delen av verksemda til Kystverket og delar av rammetilskotet til fylkeskommunane (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompensasjon for å følgje opp forskrift om tunnelsikkerheit og ras- og skredsikring fylkesveg).

Regjeringa prioriterer 1,7 mrd. kr til planlegging og utbygging av to nye lufthamner i Nordland. Det er foreslått midlar til planlegging av ny lufthamn i Bodø og til å kjøpe dagens lufthamnareal frå Forsvaret. Til ny lufthamn ved Mo i Rana er det foreslått midlar til anleggsstart.

Vidare prioriterer regjeringa eit trygt og framkommeleg vegnett i heile landet. Med budsjettforslaget vil vedlikehaldsetterslepet på riksveg bli redusert med om lag 0,4 mrd. kr. Regjeringa foreslår 18,5 mrd. kr til investeringar på riksveg, med aktivitet i heile landet. I 2023 blir det lagt til rette for oppstart av OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark og tre store prosjekt/delprosjekt under Nye Veier AS.

Regjeringa foreslår vidare 17,5 mrd. kr til jernbaneinvesteringar og prioriterer å fullføre igangsette prosjekt som vil gi eit betre tilbod gjennom fleire avgangar og raskare tog. InterCity-prosjekta til Tønsberg, Moss og Hamar er prioritert med rasjonell framdrift, i tillegg til signal- og sikringssystemet ERTMS. Regjeringa foreslår ei kostnadsramme på 3,7 mrd. kr til å kjøpe 25 nye lokal- og regiontog. Regjeringa ønsker eit godt togtilbod også etter koronapandemien. Langsiktige effektar av koronapandemien har auka kostnadene for togselskapa. Regjeringa foreslår 5,2 mrd. kr til kjøp av persontransport med tog, som er ein auke på over 1 mrd. kr frå saldert budsjett 2022. Behovet for midlar er basert på anslag for trafikkutviklinga i 2023 og vil bli påverka av utviklinga i passasjertala.

Med verknad frå midten av august 2023 er det foreslått å utvide ordningane med gratis ferjer og reduserte takstar på riks- og fylkesvegferjene med 50 pst. samanlikna med takstnivået 1. januar 2021.

Det er sett av 40 mill. kr til å følgje opp tiltak i regjeringas komande handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Regjeringa foreslår å bruke 30 mill. kr til tiltak som skal gi betre bruk av data i transportsektoren. Dette skal m.a. føre til betre planlegging av kollektivtilbodet og betre informasjon til dei reisande. Regjeringa foreslår òg å oppgradere dei digitale systema i vegtrafikksentralane for å redusere sårbarheita og auke fleksibiliteten i den digitale infrastrukturen.

Regjeringa held fram satsinga på attraktive og klimavenlege byar med god framkome. Det er sett av 6,5 mrd. kr til tiltak for kollektivtransport, sykling og gange i byområda, som er ein auke på over 400 mill. kr frå saldert budsjett 2022.

Nærare om budsjettforslaget

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 496,9 mill. kr.

Det er foreslått 282,7 mill. kr på Samferdselsdepartementets budsjett over kap. 1300. Forslaget omfattar drift av departementet, kontingentar til internasjonale organisasjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål og til samferdselsberedskap.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar over kap. 1301. Her er det samla foreslått å løyve 214,2 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking, som blir fordelt til program i Norges forskningsråd innanfor energi, transport og lågutslepp og ordninga Pilot-T. Det blir òg foreslått midlar til tilskotsordninga til pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplassar.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 2 978,7 mill. kr.

Det er foreslått 942,1 mill. kr til kjøp av innanlandske flyruter, ein auke på 14 pst. frå saldert budsjett 2022.

Til ny lufthamn i Mo i Rana og flytting av Bodø lufthamn er det foreslått eit tilskot til Avinor på i alt 1 660 mill. kr. Forslaget fordeler seg med 653 mill. kr til bygging av ny lufthamn ved Mo i Rana og 1 007 mill. kr til Avinors planlegging av ny lufthamn i Bodø og kjøp av dagens lufthamnareal.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 286,5 mill. kr. Frå 2023 blir Luftfartstilsynet styresmakt for tilsyn med romaktiviteter.

Til Statens havarikommisjon er det foreslått å løyve 90,1 mill. kr.

Vegformål

Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 39 541 mill. kr.

Det er foreslått 33 418 mill. kr til Statens vegvesen og 6 103 mill. kr til Nye Veier AS.

Det er foreslått 9 361 mill. kr til drift og vedlikehald av riksvegar over budsjettet til Statens vegvesen. I tillegg kjem midlar til drift og vedlikehald i det årlege bidraget til Nye Veier AS og til OPS-prosjekt. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått 2 292 mill. kr.

Til investering i riksvegar er det i alt foreslått å løyve 18,5 mrd. kr. Det er sett av 12,4 mrd. kr på Statens vegvesens investeringspostar, og 6,1 mrd. kr til Nye Veier, som i hovudsak driv utbyggingsaktivitet. I tillegg kjem om lag 10,8 mrd. kr i ekstern finansiering til riksveginvesteringar.

Det er i 2023 lagt opp til å opne desse vegprosjekta med kostnad over 1 mrd. kr for trafikk som tidlegare var planlagt opna i 2022:

• E39 Kristianborg–Bergen sentrum (Sykkelstamveien) i Vestland

• E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark.

Det er lagt opp til rasjonell framdrift i igangsette prosjekt.

Nye Veier har førebels lagt opp til å starte anleggsarbeid for desse vegprosjekta:

• E6 Ulsberg–Melhus i Trøndelag (delprosjektet E6 Berkåk–Vindåsliene)

• E6 Moelv–Øyer i Innlandet (delprosjektet E6 Storhove–Øyer)

• E6 Sørelva–Borkamo i Nordland.

Statens vegvesen legg opp til å halde fram med førebuande arbeid på OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark. Dette legg til rette for at anleggsarbeid vil kunne starte opp i løpet av 2023.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 2 862 mill. kr. Det er prioritert to ferjer i heilårsdrift på E6 Bognes–Skarberget som følgje av driftsoppstart av ny kontrakt 1. desember 2022, mot ei ferje i dag. Vidare omfatter løyvinga gratis ferje til samfunn utan vegsamband til fastlandet og i ferjesamband med under 100 000 passasjerar årleg. Regjeringa foreslår òg at det blir sett av midlar for ein vidare reduksjon av takstane slik at takstane frå midten av august 2023 blir 50 pst. lågare enn takstane 1. januar 2021.

Det er over Statens vegvesen sitt budsjett foreslått i alt 846,7 mill. kr til tilskotsordningar som er retta mot fylkeskommunane og kommunane og rentekompensasjon for transporttiltak i fylka.

Tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda blir foreslått løyvd med 647,7 mill. kr. Løyvinga er fordelt med 597,7 mill. kr til å vidareføre den opphavlege tilskotsordninga som blei innført i 2017, og 50 mill. kr til å vidareføre fritak i innkrevjinga på sidevegsbommar i prosjektet E6 Kolomoen–Moelv i Innlandet.

Det er foreslått å løyve 19,4 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 7 033 mill. kr til særskilde transporttiltak.

Det er foreslått å løyve 5 508 mill. kr i til transport i byområde mv. Forslaget er fordelt med 2 145 mill. kr i tilskot til store kollektivprosjekt der staten dekkjer 50 pst. av kostnadene, 3 352 mill. kr i andre tilskot til byområda og 11,1 mill. kr til konkurransen Smartare transport.

På bakgrunn av gjeldande byvekstavtalar er det lagt til grunn denne fordelinga av tilskotet til dei store kollektivprosjekta som det er sett av midlar til i 2023:

• 1 423 mill. kr til Fornebubanen i Oslo og Viken

• 170 mill. kr til Metrobuss i Trondheim

• 552 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren.

Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen blir opna hausten 2022. Heile det statlege tilskotet til prosjektet vil vere utbetalt ved utgangen av 2022.

Andre tilskot til byområda er fordelt med:

• 381 mill. kr til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda

• 1 272 mill. kr til belønningsmidlar til byvekstavtalar

• 971 mill. kr til reduserte bompengar og betre kollektivtilbod

• 326 mill. kr til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk

• 318 mill. kr til mindre investeringstiltak på kommunal og fylkeskommunal veg i byvekstavtalar

• 54 mill. kr til å fjerne rushtidsavgift på Nord-Jæren

• 30 mill. kr i tilskot til mindre byområde som ikkje er omfatta av byvekstavtalane.

Det er òg satt av i alt om lag 1 mrd. kr til mindre investeringstiltak over veg- og jernbanebudsjettet for å følgje opp byvekstavtalar. Midlane over vegbudsjettet vil i hovudsak gå til å byggje samanhengande sykkelvegnett og tiltak for betre framkome for kollektivtransporten, medan midlane på jernbanebudsjettet vil gå til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbana.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 316,5 mill. kr. Vidare er det foreslått å løyve 82,8 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering og 20 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS. Det er foreslått 30,4 mill. kr, ein auke på 15 mill. kr frå saldert budsjett 2022, til IKT utviklingsarbeid retta mot teknisk tilrettelegging for auka samarbeid om data mellom transportverksemdene underlagt Samferdselsdepartementet.

Til avtalene med Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS om kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått 1 075 mill. kr. Forslaget blir fordelt med om lag 720 mill. kr til Hurtigruten Coastal AS og om lag 350 mill. kr til Havila Kystruten AS i samsvar med inngåtte avtalar.

I perioden 2013–2016 blei det sett inn til saman 100 mrd. kr i eit infrastrukturfond. Den årlege avkastninga har vært brukt til formål på Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Regjeringa foreslår å avvikla infrastrukturfondet, og vidareførar avkastninga som ordinære utgiftsløyvingar. Fondskapitalen blir tilbakeført til statskassa.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 31 504 mill. kr til jernbaneformål.

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 31 403 mill. kr. Løyvinga dekkjer i hovudsak kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald og planlegging og investeringar i jernbaneinfrastruktur, og kjøp av persontransporttenester med tog. Vidare dekkjer løyvinga drift av direktoratet, inkl. utgreiingsoppgåver og tilskot til togmateriell, tilskot til overføring av gods frå veg til jernbane og tilskot til kulturminne i jernbanesektoren.

Det er foreslått å løyve 17 533 mill. kr til investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur. Løyvinga skal sikre rasjonell framdrift i dei store igangsette prosjekta på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, som skal gi eit betre tilbod gjennom fleire avgangar og raskare tog. Utbygginga av nytt signalsystem på jernbanenettet (ERTMS), og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen held fram.

For å leggje til rette for et meir attraktivt togtilbod på Vossebanen mellom Arna og Bergen er det anslått å bruke 1,2 mrd. kr til utbygging av samanhengande dobbeltspor på strekninga. Dette inkluderer modernisering av Nygårdstangen godsterminal. Dette vil gi eit betre togtilbod med fleire avgangar for lokaltoga i Bergen og auka kapasitet for godstrafikken.

Det er foreslått å løyve 7 839 mill. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Løyvinga skal bidra til å nå måla om ein sikker og tilgjengeleg infrastruktur og til å oppretthalde aktivitetsnivået i leverandørmarknaden, der Bane NOR er tilnærma einaste kunde. Viss Bane NOR opprettheld fornyinga på same nivå som i 2022, justert for prisvekst, vil vedlikehaldsetterslepet auke med 1,2 mrd. kr til 26,2 mrd. kr ved utgangen av 2023.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve 5 207 mill. kr, ein auke på om lag 1 mrd. kr frå saldert budsjett 2022. Auken gjeld i hovudsak utgifter til togoperatørane og ettårig direktildelt avtale med Vygruppen etter koronaepidemien og kompensasjon for auka infrastrukturavgift. I 2023 skal togtilbodet styrkjast etter opninga av Follobanen. Det blir i løpet av våren 2023 innført timefrekvens til og frå Gjøvik som følgje av ferdigstilling av kryssingsspor og ERTMS.

Regjeringa foreslår å kjøpe 25 nye tog som skal nyttast på Austlandet. Toga har ei forventa kostnad på 3 242 mill. kr og vert etter planen teke i bruk frå 2026.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 101 mill. kr. Løyvinga skal m.a. dekkje nye oppgåver i samband med marknadsovervaking, utrulling av ERTMS og nye digitale løysingar.

Posttenester

Til kjøp av posttenester er det foreslått å løyve 1 261 mill. kr.

Løyvinga omfattar 1 070 mill. kr til statleg kjøp av posttenester frå Posten Norge AS, ein auke på 42 pst. frå saldert budsjett 2022. Til avisomdeling i deler av landet der det ikkje er kommersielle avisbodnett er det sett av 63 mill. kr til kontrakten med Aktiv Norgesdistribusjon for omdeling av aviser på laurdagar, og 127,6 mill. kr til kjøp av avisomdeling på vekedagar etter kontrakt med Posten Norge.

2 Oppmodingsvedtak

2.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 2.1 gir ein oversikt over oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2021–2022 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2024.

2.2 Stortingssesjonen 2021–2022

Basere anbod i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 35, punkt 1, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på teknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens vegvesen utarbeidet en rapport med forslag til lav- og nullutslippskrav ved anskaffelse av ferjer og hurtigbåter. Klima- og miljødepartementet ga deretter de samme direktoratene i tilleggsoppdrag å utrede mulig hjemmel for slike krav i skipssikkerhetsloven. På grunnlag av disse utredningene vil Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, vurdere hvordan et ev. krav bør utformes. Grunnlag for kompensasjon vil også avhenge av hvordan kravene utformes.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Likestille GA-køyretøy med el- og hydrogendrivne bilar i bomringane

Vedtak nr. 35, punkt 8, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvordan man kan likestille GA-kjøretøy som kjører på biogass, med el- og hydrogendrevne biler i bomringene snarest mulig og i løpet av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 111 S (2021–2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv. for oppfølgingen av vedtaket og opplyste at departementet ville komme tilbake til Stortinget om saken, noe flertallet i transportkomiteen ikke hadde merknader til, jf. Innst. 456 S (2021–2022).

Departementet mener dette anmodningsvedtaket er sammenfallende med anmodningsvedtak nr. 757 av 10. juni 2022 og viser til omtalen under vedtak nr. 757.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp.

Etablere nasjonal ordning med miljørabatt for el-varebil ved bompasseringar

Vedtak nr. 35, punkt 14, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal ordning med miljørabatt for elvarebil ved betaling for bompasseringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Elbiler er konkurransedyktige med fossile kjøretøy i de fleste personbilsegmentene, og utbredelsen øker raskt. Utviklingen for lette el-varebiler er ikke kommet like langt. Som øvrige nullutslippskjøretøy er el-varebiler i dag omfattet av den nasjonale ordningen der det er mulig med en redusert takst på inntil 50 pst. av normaltakst. Dette opplegget er fastsatt ved oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 108, punkt 2c for sesjonen 2016–2017, jf. Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar og Innst. 380 S (2017–2018).

Regjeringen foreslår nå at det etter vedtak fattet av berørte lokale myndigheter, kan fastsettes en takst for nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på inntil 70 pst. av normaltakst, jf. nærmere omtale i del II under Programkategori 21.30 Veiformål, Andre saker.

Departementet forstår anmodningsvedtaket som at Stortinget ber om at det opprettes en egen takstklasse for el-varebiler, som et fortsatt insentiv til innfasing av el-varebiler under 3 500 kg (takstgruppe 1). Det er kun i bompengefinansierte bypakker med miljødifferensiert takstsystem at det er opprettet egne takstklasser innenfor de to takstgruppene lette og tunge kjøretøy (hhv. takstgruppe 1 og takstgruppe 2). I slike bypakker er det i dag åpnet for at lokale myndigheter kan beslutte fritak for betaling av bompenger for lette el-varebiler, selv om det innføres en takst (betaling) for øvrige lette elbiler. Dersom det heller er ønskelig med en lavere takst for el-varebiler fremfor fritak, må det etableres en egen takstklasse for disse kjøretøyene innenfor takstgruppe 1. Dette vil departementet vurdere i det videre arbeidet.

Utenfor byområder vil det være mer utfordrende å innføre en lavere bompengetakst for el-varebil enn for øvrige nullutslippskjøretøy. Formålet med bompenger på de strekningsvise bompengeprosjektene er finansiering, ikke regulering. Det er derfor viktig å sikre bompengeselskapenes muligheter for å kunne håndtere sine låneforpliktelser. Det er her en forskjell fra bompenger i byområder, jf. veglova § 27, andre ledd, jf. at slike bompengefinansierte bypakker er porteføljestyrte. Videre er det noen organisatoriske og tekniske begrensninger ved det tekniske AutoPASS-systemet. Departementet vil likevel vurdere nærmere om og ev. hvordan behovet for å kunne skille mellom lette personbiler og lette varebiler innenfor nullutslippskjøretøy kan ivaretas også utenfor byområdene, særlig i strekningsvise veiprosjekter inn mot de store byene. Dette vil kunne fremme en fortsatt innfasing av mindre el-varebiler uavhengig av endringer i bruksfordelene for elbiler for øvrig.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Verknader på klimagassutslepp av investeringar på veg og jernbane

Vedtak nr. 35, punkt 19, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere systematisk på kunnskap som foreligger om alle vesentlige virkninger på klimagassutslipp av forslag som fremmes om investeringer innenfor vei og jernbane.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Det knytter seg betydelige metodiske utfordringer til en slik rapportering. For å sikre en konsistent tilnærming og sammenliknbare resultater ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen etablere en arbeidsgruppe med Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF og Nye Veier AS. Virksomhetene ble bedt om å utarbeide tall for utslipp fra bygging, drift, vedlikehold og trafikk fra vei- og jernbaneprosjekter over 1 mrd. kr som får midler til anleggsstart og/eller forberedende arbeider, første gang for budsjettåret 2023. Tallene for de aktuelle veiprosjektene er rapportert i del III under kapittel 6 Klima og miljø. For 2023 er det ikke foreslått noen slike prosjekter på jernbane.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bruke handlingsrommet i vegnormalane

Vedtak nr. 35, punkt 21, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier AS ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i vegnormalene for å sikre at tapet av matjord og natur blir så lavt som mulig, samt sørge for at utbyggingskostnader og bompenger holdes nede.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

I styringsdialogen med Statens vegvesen og Nye Veier AS har Samferdselsdepartementet bedt de to virksomhetene følge opp saken. Departementet vil også i den videre styringsdialogen med de to virksomhetene følge opp hvordan gjeldende og ev. endrede veinormaler støtter opp under måloppnåelse for veipolitikken.

Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er ivaretatt.

Redusere støy- og forureiningsbelastinga for bebuarar langs rv. 4 mellom Sinsen og Grorud

Vedtak nr. 35, punkt 22, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor Statens Vegvesen om å gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensningsbelastningen for beboere langs Riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet redegjorde for oppfølgingen av vedtaket i Prop 111 (2021–2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 456 (2021–2022) ikke merknader til oppfølgingen.

Statens vegvesen har på nytt invitert Oslo kommune til å se på hvilke tiltak som kan være mulige å gjennomføre, og som både bidrar til å bedre boforholdene og samtidig sikrer tilfredsstillende fremkommelighet for næringstrafikken.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vurdere vegporteføljen i Nasjonal transportplan for effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamåla og vurdere vegnormalane

Vedtak nr. 35, punkt 23, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen frem mot statsbudsjettet 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i NTP for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene.

Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorveier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet viser til redegjørelsen i kapittel 1.1 under overskriften Prioriteringar framover med ei strammare ramme til samferdsel og i 21.30 Veiformål under En ansvarlig og balansert veipolitikk i Del II.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Fullverdig konseptvalutgreiing for Nord-Norgebanen

Vedtak nr. 35, punkt 24, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 2 av 24. februar 2022 bedt Jernbanedirektoratet sette i gang en konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen. Denne utredningen skal ferdigstilles innen midten av august 2023.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vurdere passasjerutviklinga og den økonomiske situasjonen for kollektivselskapa

Vedtak nr. 361, 24. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) om endringer i statsbudsjettet 2022 under bl.a. Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 119 S (2021–2022). Der ble også bevilgningen økt med 1 480 mill. kr for å kompensere fylkeskommunene i perioden januar–juli 2022 for reduserte inntekter og økte kostnader til fylkeskommunal kollektivtrafikk som følge av koronapandemien.

I forbindelse med Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 ble det beregnet at bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 64 Skjønnstilskudd, på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett kunne reduseres med 784 mill. kr. Stortinget bevilget samtidig 500 mill. kr til omstillingsmidler til fylkeskommunene, jf. kap. 572, post 64. Pandemien kan føre til endringer i reisemønstre også på lang sikt, og det er nødvendig at fylkeskommunene tilpasser kollektivtilbudet til en ny normal.

Samferdselsdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Setje mål om del reisande med kollektiv og jernbane

Vedtak nr. 362, 24. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) om endringer i statsbudsjettet 2022 under bl.a. Samferdselsdepartementet som følge av pandemien, jf. Innst. 119 S (2021–2022).

Kollektivtrafikkens andel av det totale antall reiser, særlig i byområdene, er viktig, både for å nå klimamålene og for å bedre bl.a. lokal luftkvalitet, støy og trengsel i byene. Å bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, er ett av målene i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. I dette ligger bl.a. at man vil bidra til at flere velger klimavennlige transportformer, som sykkel, gange og kollektivtransport. Nullvekstmålet for persontransport med bil i de største byområdene er også sentralt i denne sammenheng, og regjeringen vil fortsatt legge dette til grunn.

Det er usikkert om et mål om gitte andeler for kollektivtransporten er et mer hensiktsmessig mål enn dem vi allerede har, og som setter en begrensning på biltrafikken i de store byområdene, og som skal gi økt bruk av klimavennlige transportformer. I tillegg til økt administrasjon ved å følge opp og rapportere på flere mål øker risikoen for målkonflikter jo flere mål vi har på tilgrensende områder. Målene kan trekke i ulik retning og gi lavere måloppnåelse både for det enkelte mål og samlet sett. Eksempelvis er det enda bedre for klimaet – og folkehelsen – om folk går eller sykler, enn om de reiser kollektivt. Det er også mindre kostnadskrevende. Flere nasjonale mål gir i tillegg mindre handlingsrom for lokale myndigheter til å tilpasse virkemiddelbruken etter lokale forhold, som igjen kan gi mindre effektiv ressursbruk.

Samferdselsdepartementet foreslår derfor at det ikke settes et konkret mål om andel kollektivreiser, men at den antatte intensjonen bak anmodningsvedtaket følges opp gjennom de målene som allerede er fastsatt.

Departementet vurderer at oppmodingsvedtaket med dette er fulgt opp.

Følgje opp skredfaktormodellen og vurdere alle relevante prosjekt på to sikringsnivå

Vedtak nr. 466, 5.april 2022

«Stortinget ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane vert godt involverte i arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Som ein del av arbeidet med ny Nasjonal transportplan skal Statens vegvesen, i tett dialog med fylkeskommunane, gå gjennom reknemodellen for skredfaktor med mål om å gjere denne enklare og betre. Oversikt over skredutsette punkt på vegnettet går fram av rapporten Rassikring av vegnettet frå 2019. Grunnlaget for oversiktene ligg i Nasjonal vegdatabank.

I desse oversiktene er skredpunkta omtala med eitt skredsikringstiltak, med mogelegheit for å leggje inn ein merknad om sikringseffekt. I 2021 blei det innført ei endring i Nasjonal vegdatabank, slik at det kan gå fram to alternativ for kostnad og sikringseffekt. Dette vil betre få fram skilnaden mellom sikringseffekt og kostnad for ulike tiltak og gi eit betre grunnlag for endeleg val av tiltak. Det er førebels berre eit fåtal punkt der to ulike tiltak er oppgitt. Tradisjonelle fysiske skredsikringskonstruksjonar som tunnel, skredoverbygg og barrierar i terrenget blir i dag vurderte parallelt med aktive og teknologiske skredsikringstiltak som medfører kontinuerleg registrering og automatisk overvaking.

Det er nokre manglar ved reknemodellen for skredfaktor, og Statens vegvesen er i gang med å sjå på korleis modellen eventuelt kan forbetrast. M.a. arbeider ein for å leggje meir vekt på skredfare og forenkle modellen, slik at det blir enklare å forstå korleis skredfaktor blir rekna ut. Arbeidet med å revidere modellen har vore diskutert med fylkeskommunane, og dei har kome med viktige bidrag.

Samferdselsdepartementet vil følgje opp dette arbeidet i styringsdialogen med Statens vegvesen.

Departementet vurderer at oppmodingsvedtaket med dette er ivaretatt.

Innovasjonsprogram for skredsikring

Vedtak nr. 467, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit innovasjonsprogram for skredsikring. Programmet bør støtte alternative løysingar og nivå innan skredsikring, på både fylkes- og riksvegar, og femne om alt frå enkel skredovervaking til tunge infrastrukturtiltak. «

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Statens vegvesen har eit nasjonalt ansvar for skred- og flaumberedskap for vegar. Teknologiutvikling har vore eit sentralt tema i arbeidet med skredsikring i etaten og i fylkeskommunane det siste tiåret. Samferdselsdepartementet har i Nasjonal transportplan 2022–2033 skissert ei teknologisatsing for perioden 2022–2027 som òg omfattar teknologi innan skredsikring. Ein del av denne satsinga inneber sikring av 20–25 skredpunkt på riksvegnettet med ny aktiv skredsikringsteknologi.

Statens vegvesen arrangerer kvart år ei samling med fylkeskommunane og Nye Veier AS for samarbeid om skredsikring og deling av erfaringar. Vidare har Statens vegvesen starta to arbeidsgrupper saman med fylkeskommunane om skreddeteksjon og -kontroll. Departementet meiner den beste innrettinga på eit innovasjonsprogram er gjennom teknologisatsinga i Statens vegvesen og delingsfora med fylkeskommunane.

Samferdselsdepartementet har likevel bedt Statens vegvesen i supplerande tildelingsbrev nr. 6 av 25. mai 2022 å vurdere eit innovasjonsprogram utover dei delingsfora og den teknologisatsinga som alt er i gang. Departementet vil følgje opp dette arbeidet og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Om dagens driftskontraktar for vegvedlikehald er optimale

Vedtak nr. 468, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa vurdere om dagens driftskontraktar for vegvedlikehald er optimale med tanke på tidleg involvering, og opne nok slik at ein kan ta i bruk innovative løysingar. Det bør i denne samanhengen vurderast om det kan vera formålstenleg med auka bruk av insentivordningar som del av driftskontraktane.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022). I innstillinga går det fram at vedtaket er knytt til driftskontraktar for skredsikring.

Samferdselsdepartementet meiner dagens driftskontraktar for vegvedlikehald verkar etter si hensikt. Planlegging og ansvar for drift av skredsikringsanlegg krev spesialkompetanse. I dag er det ikkje krav om dette i driftskontraktar. Viss ein skulle innføre eit slikt krav, vil det vere sterkt kostnadsdrivande og lite hensiktsmessig for oppfølginga i dei fleste tilfelle. Dette m.a. fordi driftskontraktar har ei utskiftingstid på fem år medan realisering av oppfølging av skredanlegg har ein lengre tidshorisont.

Samferdselsdepartementet vurderer at oppmodingsvedtaket er svart ut.

Insentivordning for førebyggjande skredkontrollanlegg og varslingssystem

Vedtak nr. 469, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringen opprette en insentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystem gjennom bruk av ny teknologi kan ha god nok effekt i noen tilfeller. Det må ligge en grundig faglig vurdering av det enkelte skredpunkt før det kan konkluderes med at forenklet sikring har god nok effekt. Forenklet tiltak kan bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet samtidig som det gir mindre inngrep i naturen og er langt mindre kostnadskrevende enn f.eks. sikringstiltak som tunnel og overbygg. Slike tiltak kan med andre ord bygge opp om alle de transportpolitiske målene som ligger til grunn for Nasjonal transportplan 2022–2033. Statens vegvesen skal jobbe for å nå de transportpolitiske målene som ligger til grunn i Nasjonal transportplan. Dersom man legger til grunn at fylkeskommunene også ønsker det, er det derfor allerede gode insentiv til å ta i bruk ny teknologi innen utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystem.

Samferdselsdepartementet vurderer derfor at intensjonen i anmodningsvedtaket i stor grad allerede er ivaretatt.

Videre satsing på teknologiutvikling gjennom teknologisatsingen som Statens vegvesen gjennomfører, kan gi videre insentiv til å ta i bruk ny teknologi. Statens vegvesen arrangerer hvert år en samling med fylkeskommunene og Nye Veier AS for samarbeid om skredsikring og deling av erfaringer. Videre har Statens vegvesen startet to arbeidsgrupper sammen med fylkeskommunene om skreddeteksjon og skredkontroll. Man bør satse videre på teknologiutvikling og erfaringsdeling i etaten og fylkeskommunene, heller enn å opprette en øremerket ordning som er ressurskrevende å administrere og som innskrenker fylkeskommunale muligheter til å prioritere.

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen i supplerende tildelingsbrev nr. 6 av 25. mai 2022 om en vurdering av en insentivordning utover dette for å se om det er behov for tiltak som kan gi sterkere insentiv. I vurderingen vil også kostnader knyttet til å opprette og drifte en slik ordning ha betydning.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar for riks- og fylkesvegnettet

Vedtak nr. 470, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet har i supplerande tildelingsbrev nr. 6 til Statens vegvesen av 25. mai 2022 bedt Statens vegvesen starte opp arbeidet med å koordinere samanstillinga av ein gjennomføringsplan for ras- og skredsikring på fylkesveg basert på Statens vegvesens eksisterande planar, og at dette blir gjort i tråd med Stortingets oppmodingsvedtak nr. 470 og 466.

Statens vegvesen er i gang med å revidere reknemodellen for skredfaktor. M.a. arbeider ein for å leggje meir vekt på skredfare og forenkle modellen, slik at det blir enklare å forstå korleis skredfaktor blir rekna ut. Arbeidet med å revidere modellen har vore diskutert med fylkeskommunane, og dei har kome med viktige bidrag.

Fylkeskommunane er med andre ord godt involverte i arbeidet med revisjonen. Ved å nytte den nye modellen for alle skredpunkt med høg og middels skredfare på både riksveg og fylkesveg, vil ein oppnå heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar. Statens vegvesen vil i 2023 utarbeide ein oppdatert oversikt over skredsikringsbehov for riksveg basert på den nye modellen. Samferdselsdepartementet vil følgje opp dette arbeidet.

Departementet vil kome tilbake til saken på eigna måte.

Låg- og nullutsleppsteknologi i anboda på kortbanenettet

Vedtak nr. 541, 5. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge, jf. Dokument 8:107 S (2021–2022) og Innst. 267 S (2021–2022).

I forbindelse med arbeidet med neste anskaffelse for flyrutene omfattet av ordningen med statlig kjøp (FOT) i Sør-Norge og Nord-Norge fra 1. april 2024 har Samferdselsdepartementet satt i gang en transportfaglig utredning. Utreder er bl.a. bedt om å vurdere hvordan og når det er formålstjenlig å ta klima- og miljøhensyn inn i FOT-ruteavtalene, og hvordan staten kan legge til rette for en overgang til null- og lavutslippsfly.

Usikkerheten knyttet til utviklingen og modningen av flyteknologien de nærmeste årene tilsier at mulige krav og kriterier for lav- og nullutslippsløsninger i FOT-konkurranser samt innretningen av disse, må vurderes nærmere før utlysningene. På kortere sikt, dvs. for anskaffelsen for kontrakter med oppstart 1. april 2024, er muligheten for større grep begrenset. En større innfasing av null- og lavutslippsfly vil derfor trolig først være mulig i anskaffelsene for FOT-ruter i Sør-Norge og Nord-Norge med antatt avtaleoppstart i henholdsvis 2028 og 2029. Samferdselsdepartementet vil likevel vurdere om det er klima- og miljøhensyn som kan tas inn allerede i den kommende konkurransen, jf. den transportfaglige utredningen.

Regjeringen vil også komme tilbake til problemstillingen om bruk av flyruteanskaffelsene som virkemiddel for innfasing av null- og lavutslippsteknologi, i stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi.

Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Foreslå verkemiddel for å redusere utsleppa frå luftfarten

Vedtak nr. 542, 5. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede flere virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks luftfart og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i forbindelse med luftfartsstrategien.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogam for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge, jf. Dokument 8:107 S (2021–2022) og Innst. 267 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet vil redegjøre nærmere for ulike virkemidler/tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten i stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi.

Senter for klimanøytral regional luftfart

Vedtak nr. 543, 5. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebo om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge, jf. Dokument 8:107 S (2021–2022) og Innst. 267 S (2021–2022).

Oppfølgingen av vedtaket må ses i sammenheng med øvrige virkemidler/tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten jf. vedtak nr. 542 av 5. mai 2022. Regjeringen vil omtale saken i stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi.

Framdriftsplan for å få dieseldrivne jernbanestrekningar over på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 553, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekninger over på nullutslippsteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsing på hydrogen som energiberar for tog, jf. Dokument 8:129 S (2021–2022) og Innst. 280 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen. Når denne foreligger, har vi grunnlag for å kunne utarbeide en plan for jernbanestrekningene. Utredningen skal være ferdig innen i midten av september 2023.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere om statens bidrag gjennom ferjeavløysingsmidlar til Nordøyvegen bør bereknast på nytt

Vedtak nr. 559, 19. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av om statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster, og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet. Før Stortinget får vurderingen tilbake kan bompengeinnkrevingen starte i tråd med vedtatt Prop. 93 S (2021–2022).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 93 S (2021–2022) Finansiering av prosjektet fv. 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal fylkeskommune, jf. Innst. 283 S (2021–2022).

Nordøyvegen er et fylkeskommunalt veiprosjekt i Møre og Romsdal som avløste to ferjesamband (Skjeltene–Lepsøya–Haramsøya og Bratvåg–Harøya–Fjørtofta) da veien åpnet i slutten av august 2022. Den nye veien er om lag 16 km lang, og av dette er nesten 13 km undersjøiske tunneler.

I tråd med retningslinjer for ferjeavløsningsordningen for fylkesveiferjer fastsetter Kommunal- og distriktsdepartementet størrelsen på ferjeavløsningsmidler. Samferdselsdepartementet har bedt Kommunal- og distriktsdepartementet beregne ferjeavløsningsmidlene til fv. 659 Nordøyvegen på nytt i henhold til anmodningsvedtaket.

Av punkt 5.2 i retningslinjene for den fylkeskommunale ferjeavløsningsordningen går det frem hvordan summen for ferjeavløsningsmidler fastsettes:

«Eit ferjeavløysingsprosjekt fører til endringar i kriteriedata for ferje og for fylkesveg. Avløysing eller innkorting av eit ferjesamband vil gje ein lågare verdi på kriteriet «normerte ferjekostnader» i båt- og ferjenøkkelen, mens det nye vegnettet vil gje auka verdi på kriteriet «vedlikehaldsbehov fylkesveg». Det årlege beløpet med ferjeavløysingsmidlar blir rekna ut som nettoeffekten i utgiftsutjamninga av desse endringane. Det blir berre teke omsyn til endringar i kriteriedata direkte knytt til den nye vegen.»

Møre og Romsdal fylkeskommune søkte om ferjeavløsningsmidler for Nordøyvegen i desember 2018. Ut fra inntektssystemet slik det var i 2020, fastsatte daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler til 60,575 mill. kr.

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå regnet ut ferjeavløsningsmidlene for prosjektet på nytt. Hvis de hadde blitt fastsatt med utgangspunkt i inntektssystemet for 2022, ville det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler til Nordøyvegen blitt 54,456 mill. kr. I 2022-kroner er dette 9,185 mill. kr lavere enn vedtaket om ferjeavløsningsmidler fra 2020. Bakgrunnen for nedgangen er at det er innført en ny modell for å regne ut kriteriet for fylkesvei i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, noe som bl.a. innebærer at undersjøiske tunneler utløser et høyere beløp gjennom utgiftsutjevningen enn tidligere. Nettoeffekten av Nordøyvegen i inntektssystemet blir lavere enn i utregningen som ble gjort i 2020, selv når det tas hensyn til at kompensasjonen for fylkeskommunal ferjedrift er økt på grunn av reduksjonen i ferjetakster i 2021 og 2022. Det er altså slik at omlegging av inntektssystemet fører til at vedlikeholdskostnadene for det nye veisystemet øker mer enn innsparte ferjekostnader etter takstreduksjonen.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Bruke ev. mindreforbruk på prosjektet Nordøyvegen til kutt i bompengar

Vedtak nr. 695, 8. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Møre og Romsdal fylkeskommune kan benytte et eventuelt mindreforbruk i utbyggingen av prosjektet vedtatt i Innst. 283 S (2021–2022), jf. Prop. 93 S (2021–2022), til kutt i bompenger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å kutte ferjebilletten på Nordøyvegen, jf. Dokument 8:237 S (2021–2022) og Innst. 343 S (2021–2022).

I henhold til Prop. 93 S (2021–2022) Finansiering av prosjektet fv. 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal fylkeskommune, skal ev. mindreforbruk/kostnadsreduksjoner i prosjektet deles mellom fylkeskommunale midler og bompenger etter en angitt prosentfordeling. Fylkeskommunen har anledning til å bruke sin del av ev. mindreforbruk/kostnadsreduksjoner til å redusere bompengeselskapets gjeld med påfølgende lavere bompengetakster.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forsøksprosjekt med nullutsleppsteknologi på dieselbaserte banestrekningar

Vedtak nr. 709, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med en plan for et slikt forsøksprosjekt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St.11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Obligatorisk takstfritak for biogasskøyretøy på strekningar finansierte av bompengar

Vedtak nr. 757, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St.11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

En ordning med redusert takst/fritak for tunge kjøretøy på biogass kan ikke håndteres innenfor det tekniske bompengesystemet AutoPASS, jf. omtalen av anmodningsvedtak nr. 1008 av 27. mai 2021 i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet. Som det går frem av denne omtalen, er AutoPASS basert på kjøretøyregisteret, og det er der kun registrert om kjøretøyet er et gasskjøretøy. Gasskjøretøy kan fylle naturgass og biogass om hverandre, og det er ikke mulig å registrere om kjøretøyet har biogass eller naturgass på tanken ved bompassering.

Samferdselsdepartementet ga derfor Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en løsning med egen takstklasse for alle gassdrevne kjøretøy i takstgruppe 2 (tunge kjøretøy), jf. omtalen av anmodningsvedtak 35, punkt 8 i Prop. 111 S (2021–2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv. En egen takstklasse som omfatter alle gassdrevne kjøretøy i takstgruppe 2 ble opprettet 1. september 2022, og dette kan gi grunnlag for redusert bompengetakst eller fritak for bompenger dersom det foreligger lokalpolitiske vedtak.

Det er lagt opp til at en slik ordning som omfatter alle gassdrevne kjøretøy, først og fremst brukes i byområder der det allerede i dag er mulighet for et takstsystem med tids- og miljødifferensierte takster, jf. veglova § 27 andre ledd.

Med en egen takstklasse for gasskjøretøy får også kjøretøy som har naturgass på tanken, redusert takst/fritak. Fordelingen mellom bruk av biogass og naturgass er avhengig av pris og tilgjengelighet. I en normal markedssituasjon er biogass dyrere enn naturgass, men den svært høye prisen på naturgass gjør i dag biogass mer konkurransedyktig enn naturgass som drivstoff. Gitt dagens situasjon, vil det være lite sannsynlig at det blir brukt naturgass.

Samferdselsdepartementet har videre, i samråd med Klima- og miljødepartementet, gitt Statens vegvesen og Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere hvilken effekt reduserte bomtakster/fritak for gasskjøretøy vil ha på de nasjonale klimagassutslippene og på lokal luftkvalitet i byområdene spesielt. I tillegg er Statens vegvesen bedt om å vurdere hvilken informasjon som kan og må innhentes for å kunne følge markedsutviklingen av andel brukt biogass sammenliknet med naturgass som drivstoff for tunge kjøretøy. Samferdselsdepartementet legger til grunn at resultatene herfra vil kunne ha betydning for lokale myndigheters vurdering av reduserte bomtakster/fritak for gasskjøretøy i bomringene.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utbetaling av tilskot til kollektivselskapa

Vedtak nr. 834, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig etter 1. august sørge for at det utbetales 500 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen til kollektivselskapene som opprettes ifb. RNB, fordelt etter forventet nedgang i billettinntekter ut 2022. Midlene skal legge til rette for omstilling og utvikling av nye løsninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

500 mill. kr ble fordelt til fylkeskommunene og Oslo kommune som en omstillingspakke til den fylkeskommunale kollektivtransporten 2. september 2022. Midlene ble fordelt forholdsmessig etter fylkeskommunenes nettotap i perioden januar–juli 2022. Ved utbetalingen ble ekstra midler som fylkeskommunene og Oslo kommune tidligere hadde fått utbetalt for mye til kollektivtransport i forbindelse med koronapandemien, trukket fra.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vidareføre tilskotsordninga til mindre byområde utan byvekstavtalar

Vedtak nr. 839, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 videreføre tilskuddsordningen til mindre byer uten byvekstavtaler slik ordningen er beskrevet i NTP.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

I Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det lagt til grunn 600 mill. kr over fire år tidlig i planperioden for å legge til rette for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Tilskuddet er øremerket de fem byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). I 2022 er det satt av 30 mill. kr, som vil bli delt likt som en engangsutbetaling mellom Ålesund og Bodø, jf. Prop. 111 S (2021–2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv.

I 2023 videreføres tilskuddet på tilsvarende nivå som for 2022, og det vil være aktuelt å tildele midler til to eller tre byer som en engangsutbetaling. Samferdselsdepartementet vil vurdere nærmere hvilke byer som vil motta tilskudd.

I tråd med omtalen i Nasjonal transportplan 2022–2033 skal midlene gå til mindre investeringer i gang- og sykkelveier samt kollektivtiltak. Tildeling forutsetter bl.a. at Stortinget har behandlet en bypakke for den aktuelle byen. Det vises til nærmere omtale under kap. 1332, post 66 Tilskudd til byområder, under Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak i del II.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nullutslepp eller biogass i alle nye anbod for ferjer og fossilfritt i nye anbod for hurtigbåtar

Vedtak nr. 842, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig forskriftsfeste krav om nullutslipp eller biogass i alle nye anbud for ferger og krav om fossilfritt i nye anbud for hurtigbåter, og komme tilbake til Stortinget med forslag i statsbudsjettet for 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens vegvesen utarbeidet en rapport med forslag til lav- og nullutslippskrav ved anskaffelse av ferjer og hurtigbåter. Klima- og miljødepartementet ga deretter de samme direktoratene i tilleggsoppdrag å utrede mulig hjemmel for slike krav i skipssikkerhetsloven. På grunnlag av disse utredningene vil Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, vurdere hvordan et eventuelt krav bør utformes.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nedskalere store prosjekt i Statens vegvesen og Nye Veier AS

Vedtak nr. 844, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i den varslede gjennomgangen av samferdselsprosjekter fram mot statsbudsjettet 2023 vurdere og fremme forslag om hvordan store prosjekter kan nedskaleres for å spare natur og matjord, samt spare kostnader og gi rom for sterkere satsing på vedlikehold og oppgradering av eksisterende samferdselsinfrastruktur. Den varslede gjennomgangen skal gjøres for prosjekter i Statens vegvesen og Nye Veier. Statens vegvesen og Nye Veier skal også få i oppdrag å vurdere nedskalering av prosjekter med pågående planarbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet viser til redegjørelsen i kapittel 1.1 under Prioriteringar framover med ei strammare ramme til samferdsel og i 21.30 Veiformål, En ansvarlig og balansert veipolitikk i del II.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.3 Stortingssesjonen 2020–2021

Avgrense utanlandsk lastebiltransport i Noreg

Vedtak nr. 210, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen forberede og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport i Norge, i tråd med vedtak fra behandlingen av EUs mobilitetspakke.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at det planla å komme tilbake med en egen lovproposisjon. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet fremmet 29. april 2022 Prop. 105 LS (2021–2022) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv.) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger nr. 77/2022 og nr. 78/2022 av 18. mars 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2020/1055 og (EU) 2020/1054. Loven ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2022.

Lovendringene gir hjemmel til å gjennomføre reglene i den sosiale delen av EUs mobilitetspakke i norsk regelverk. Reglene vil gjennomføres i forskrift høsten 2022.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Halde tilbake køyretøy som skuldar bompengar

Vedtak nr. 211, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

Samferdselsdepartementet begrunnet i Prop. 1 S (2021–2022) hvorfor departementet ikke ville foreslå en lovhjemmel for å holde tilbake kjøretøy som skylder bompenger. Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2021–2022) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021, jf. Innst. 141 S (2021–2022), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Samferdselsdepartementets redegjørelse i Prop. 1 S (2021–2022) om at departementet ikke vil foreslå lovhjemmel for tilbakeholdelsesrett for manglende betaling av bompenger. Flertallet imøteser fremleggelse av en lovhjemmel eller forslag om oppheving av vedtaket fra departementet før oppfølgingen av vedtaket avsluttes.»

Samferdselsdepartementet viser til omtale av saken i Prop. 111 S (2021–2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv. der Stortinget ble bedt om å fatte vedtak om å oppheve anmodningsvedtak nr. 211, 7. desember 2020. Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. S 456 (2021–2022).

Avvente planlagde nedleggingar eller reduksjonar i tenestetilbodet ved trafikkstasjonane

Vedtak nr. 582, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen avvente planlagte nedlegginger eller reduksjoner av tjenestetilbud ved trafikkstasjonene. Eventuelle strukturendringer skal ikke gjennomføres før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert, eksempelvis som følge av digitalisering, og som ikke får store negative konsekvenser for folk og næringsliv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli og Kirsti Leirtrø om at Statens vegvesens trafikkstasjon på Mysen i Indre Østfold opprettholdes, jf. Dokument 8:41 S (2020–2021) og Innst. 189 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen skal avvente planlagte nedleggelser eller reduksjoner av tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene. Statens vegvesen skal imidlertid videreføre arbeidet med å digitalisere trafikant- og kjøretøytjenester, med sikte på å legge til rette for varig mindre behov for oppmøte på et fysisk tjenestested. Departementet viser til omtale med status for dette arbeidet i del II under kap. 1320 Statens vegvesen, post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn.

Samferdselsdepartementet vil legge til grunn forutsetningene i anmodningsvedtaket ved ev. fremtidige strukturendringer og anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi

Vedtak nr. 589, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre Wizz Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at det ville legge frem en stortingsmelding våren 2022. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Regjeringen vil legge frem stortingsmeldingen om strategi for norsk luftfart i stortingssesjonen 2022–2023.

Oppheve kravet til helseattest for førarkort for eldre

Vedtak nr. 596, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om obligatorisk, aldersbestemt helseattest for eldre som grunnlag for førerkort.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om opphevelse av krav til helseattest for førerkort for eldre, jf. Dokument 8:79 S (2020–2021) og Innst. 195 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at det arbeidet med å følge opp vedtaket i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, og at en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet var ventet innen 1. oktober 2021. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet redegjorde for departementets oppfølging av dette vedtaket i Prop. 117 S (2021–2022) Finansiering av prosjektet fv. 353 Rugtvedt – Surtebogen i Bamble kommune i Vestfold og Telemark fylke og orientering om andre saker. Flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 458 S (2021–2022) ikke merknader til departementets redegjørelse.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ny vurdering av om dei som er fråtekne førarkort, er eigna til å køyre bil

Vedtak nr. 597, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen se på muligheter for hvordan de som allerede har blitt fratatt førerkortet som følge av de kognitive testene, kan få mulighet til å få en ny vurdering av sin egnethet til å kjøre bil, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til løsning i løpet av våren 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om opphevelse av krav til helseattest for førerkort for eldre, jf. Dokument 8:79 S (2020–2021) og Innst. 195 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) viste Samferdselsdepartementet til at det hadde redegjort for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, men at flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen i Innst. 13 S (2020–2021 ikke anså vedtaket som utkvittert. I lys av komiteens merknad opplyste Samferdselsdepartementet at det likevel ville vurdere om det kan være grunn til å se nærmere på ev. ytterligere tiltak. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Det er allerede etablerte ordninger tilgjengelig for de som mener at vedtak eller helseattest ikke gir et riktig bilde av deres helsetilstand. Samferdselsdepartementet anser at det ikke er behov for ytterligere tiltak vedrørende dette.

Departementet viser også til omtalen av vedtak nr. 596 i Prop. 117 S (2021–2022) Finansiering av prosjektet fv. 353 Rugtvedt – Surtebogen i Bamble kommune i Vestfold og Telemark fylke og orientering om andre saker.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Reduserte ferjetakstar og forpliktande plan for å halvere dei på riks- og fylkesvegsamband

Vedtak nr. 661, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte ferjetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det går frem av Prop. 1 S (2021–2022) at oppfølgingen av vedtaket var omtalt i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Der ble det bl.a. opplyst at regjeringen Solberg i samarbeid med fylkeskommunene ville arbeide med sikte på å halvere ferjetakstene i løpet av kommende stortingsperiode. Ferjetakstene ble foreslått redusert med 10 pst. i andre halvdel av 2021 for ferjesamband som mottar offentlige tilskudd. Ved Stortingets behandling av forslaget, jf. Innst. 600 S (2020–2021), vedtok Stortinget å bevilge midler som la til rette for å redusere ferjetakstene på riks- og fylkesveiferjesamband med 25 pst. for andre halvår 2021 sammenliknet med nivået 1. januar 2021. I Prop. 1 S (2021–2022) foreslo regjeringen Solberg en takstøkning på 12,7 pst. fra nivået andre halvår 2021, dvs. et nivå i 2022 tilsvarende en reduksjon nominelt med 15,5 pst. sammenliknet med 1. januar 2021.

I regjeringen Støres politiske plattform er det et mål å halvere takstene på riks- og fylkesveiferjer i løpet av fireårsperioden. Regjeringen foreslo derfor i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) å bevilge 489,8 mill. kr til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet for 2022, ut over forslaget til regjeringen Solberg. Stortinget sluttet seg til forslaget, og fra 1. januar 2022 ligger takstene for trafikantene i ferjedriften nominelt 30 pst. under takstnivået som gjaldt 1. januar 2021. Regjeringen foreslår å sette av midler slik at takstene i riks- og fylkesveiferjedriften fra 16. august 2023 vil kunne reduseres med 50 pst. sammenliknet med takstnivået 1. januar 2021, jf. omtale under kap. 1320, post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Traséval og mogeleg finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55

Vedtak nr. 768, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55 i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om å utarbeide en KVU for ny jernbane Oslo–Stockholm og utrede nye statlige finansieringsmodeller for jernbaneutbygging i Norge, jf. Dokument 8:99 S (2020–2021) og Innst. 305 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) redegjorde Samferdselsdepartementet for kontakten med svenske myndigheter for å følge opp vedtaket. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet ba i supplerende tildelingsbrev nr. 2 av 24. februar 2022 Jernbanedirektoratet sette i gang en mulighetsstudie av jernbaneforbindelsen Oslo–Stockholm. Mulighetsstudien ble ferdigstilt 1. oktober 2022.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2021–2022) at Statens vegvesen var bedt om å utrede forslaget om ev. forskriftsendringer knyttet til å endre tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.

Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet avventer Statens vegvesens utredning og forslag til forskriftsendringer, som etter planen skal komme i løpet av høsten 2022. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Medisinsk grunna dispensasjon etter førarkortregelverket for svaksynte

Vedtak nr. 960, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokument 8:179 (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at det, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, utredet hvordan vedtaket kunne følges opp. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 111 S (2021–2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv. at Statens vegvesen og Helsedirektoratet hadde fått forlenget fristen for utredningen til 15. mai 2022. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 456 (2021–2022) ikke merknader.

Utredningen ble gjort tilgjengelig for Stortinget som vedlegg til svar av 7. juni 2022 på spørsmål 2192 til skriftlig besvarelse fra representanten Stordalen.

Samferdselsdepartementet vurderer nå hvordan saken skal følges opp og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Oppheve kravet om helseattest for eldre bilførarar

Vedtak nr. 1013, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere, jf. Dokument 8:202 S (2020–2021) og Innst. 447 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde vurdert at det ikke ville være forsvarlig å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere fra 1. august 2021, og at saken ellers ville bli vurdert ved oppfølgingen av vedtak nr. 596. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Det vises til også til omtalen av anmodningsvedtak nr. 596 av 9. februar 2021 i Prop. 117 S (2021–2022) Finansiering av prosjektet fv. 353 Rugtvedt – Surtebogen i Bamble kommune i Vestfold og Telemark fylke og orientering om andre saker, jf. Innst. 458 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Mobil- og internettdekking i alle nye riksvegprosjekt

Vedtak nr. 1065, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internetttjenester, representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen og Liv Signe Navarsete om en kraftig utbygging av mobildekning i hele landet og representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifelt, Terje Halleland, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Kjell-Børge Freiberg og Gisle Meininger Saudland om full internettdekning i hele landet i løpet av 2025, jf. Dokument 8:129 S (2020–2021), Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Som opplyst i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), har departementet og daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet en dialog for å vurdere hvordan anmodningsvedtaket skal følges opp. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet og Kommunal- og distriksdepartementet er fortsatt i dialog for å vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021), Innst. 543 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at det er i prosess med å følge opp stortingsvedtaket fra 2017 om å legge frem en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området, og at departementet tok sikte på en avklaring i rimelig tid før Kjeller etter planen skal stenge. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet avventer kommunens og Riksantikvarens vedtak om henholdsvis etterbruk og vern av flyplassområdet på Kjeller.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Evaluere lov om utleige av små elektriske køyretøy på offentleg grunn

Vedtak nr. 1210, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge opp til å evaluere lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn når det er høstet erfaringer med praksis.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Olemic Thommesen, Stein Erik Lauvås, Heidi Greni og Torhild Bransdal om å gi kommunene klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy, jf. Dokument 8:293 L (2020–2021) og Innst. 643 L (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Samferdselsdepartementet at de første forskriftene etter loven var trådt i kraft for Oslo, og at departementet avventet erfaringer i Oslo, og ev. andre kommuner, før loven ev. evalueres. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet har gitt Transportøkonomisk institutt et oppdrag for å få nærmere kunnskap om hvordan loven så langt har virket. Resultatene av prosjektet er ventet i løpet av 2022. Departementet vil deretter vurdere eventuelt behov for videre oppfølging og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Vedlikehald og opprusting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 1230, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten har ansvar for vedlikehold og opprusting av Tinnosbanen, slik at banen kan settes i stand igjen og Norge kan ivareta sine forpliktelser for verdensarven i Rjukan–Notodden industriarv.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2021–2022) for kostnadene ved å sette i stand Tinnosbanen til å kjøre tømmertog eller museumstog. Det ble opplyst at på kort sikt har Bane NOR kun prioritert midler til nødvendige sikkerhetstiltak og vedlikehold som opprettholder dagens tilstand på Tinnosbanen, da full istandsetting til kjørbar bane krever at det må tas midler fra andre prioriterte formål.

Det er lagt opp til at vedlikeholdsarbeidet i stor grad skal opprettholde banens generelle tilstand som på fredningstidspunktet. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Dersom det skulle bli aktuelt å sette i stand banen, vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utarbeide forbrukarvennleg nasjonal ladestrategi

Vedtak nr. 1232, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Som omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen og Miljødirektoratet utarbeide et kunnskapsgrunnlag om ladeinfrastruktur. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Kunnskapsgrunnlaget ble levert 1. mars 2022 og drøfter bl.a. antatt behov for ladeinfrastruktur fremover, og mulige utfordringer forbundet med å dekke dette behovet. Et åpent innspillmøte ble avholdt umiddelbart etter at kunnskapsgrunnlaget var lagt frem, og organisasjoner, næringsliv og andre interessenter har vært invitert til å levere skriftlige innspill til kunnskapsgrunnlaget og ladestrategien. Flere departementer samarbeider nå om å utarbeide ladestrategien som vil bli lagt frem i løpet av høsten 2022.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innarbeide universell utforming av samferdselssektoren som eit overordna mål i all transportplanlegging

Vedtak nr. 1233, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2021–2022) at Transportøkonomisk institutt var gitt i oppdrag å utrede kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med universell utforming av transportsystemet, og at utredningen skulle foreligge våren 2022. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Departementet mottok utredningen våren 2022. I samarbeid med transportvirksomhetene vil Samferdselsdepartementet følge opp utredningen.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesvegar

Vedtak nr. 1235, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Som opplyst i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) ga departementet Statens vegvesen i oppdrag å ta kontakt med fylkeskommunene om en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesveier. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet legger opp til at vedtaket følges opp gjennom det videre arbeidet med anmodningsvedtak nr. 470 av 5. april 2022, jf. omtale av dette vedtaket.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

Prøveordning med fartsgrense på 120 km/t på motorvegar med fire felt

Vedtak nr. 1240, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med innføring av fartsgrense på 120 km/t på utvalgte strekninger på de nyeste og beste fire-felt motorveiene. Det er naturlig at både Statens vegvesen og Nye Veier blir involvert i prosessen med å velge ut prøvestrekninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg og Helge André Njåstad om å innføre 120 km/t fartsgrense på motorvei, jf. Dokument 8:212 S (2020–2021) og Innst. 639 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen var bedt om å utrede en prøveordning med 120 km/t på utvalgte strekninger, i tråd med anmodningsvedtaket, og at Nye Veier AS ville bli involvert i arbeidet med å velge ut prøvestrekninger. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Statens vegvesen har foretatt en gjennomgang av alle motorveier i Norge med fartsgrense 110 km/t for å finne aktuelle prøvestrekninger for 120 km/t.

Fire strekninger ble ut fra et sett utvalgskriterier ansett som mest aktuelle for å teste ut fartsgrense 120 km/t. Disse ble analysert nærmere. Nye Veier AS har ansvar for to av strekningene. For alle strekningene vil det kreves vesentlige utbedringstiltak for å ivareta sikkerhetsmarginer og -barrierer dersom fartsgrensen øker til 120 km/t.

Den samfunnsøkonomiske analysen viser at heving av fartsgrensen til 120 km/t har negativ netto nytte på samtlige strekninger. Reduserte tidskostnader på grunn av høyere fart, oppveier ikke økte kjøretøykostnader og kostnader til nødvendige utbedringstiltak, f.eks. lengre fartsendringsfelt.

Sparte tidskostnader er det største bidraget til nytte i de samfunnsøkonomiske analysene. Neddiskontert til nåverdi utgjør det for de fire strekningene en samlet beregnet gevinst på 300 mill. kr i ti-årsperioden. Gevinsten er imidlertid kun knyttet til lette kjøretøy (på grunn av tunge kjøretøys fartssperre) og er summen av kortere reisetid for hver enkelt bilist, i gjennomsnitt mellom 16 og 24 sekunder på den enkelte strekning.

Økt fartsgrense på alle de fire strekningene vil samlet sett gi 0,35 drepte og hardt skadde første år, og om lag 3,5 flere drepte og hardt skadde i ti-årsperioden.

Totalt vil en økning i fartsgrensen på de fire strekningene gi økt utslipp på om lag 2 400 tonn CO₂-ekvivalenter per år (første år i beregningsperioden).

Statens vegvesen har videre vurdert flere ikke-prissatte virkninger som økt energiforbruk, lokal luftforurensing, spredning av mikroplast som følge av slitasje fra bildekk og sannsynlig økt bruk av veisalt.

Regjeringen vurderer at Statens vegvesens utredning tydelig viser at det både ut fra nyttebetraktninger, de budsjettmessige utsiktene for samferdselssektoren fremover, og en samlet vurdering av negativ påvirkning på hovedmålene i transportpolitikken med hensyn til mer for pengene, nullvisjonen for drepte og hardt skadde og oppfylling av Norges klima- og miljømål, ikke er tilrådelig å gjennomføre en prøveordning med 120 km/t på noen motorveistrekninger i Norge.

Statens vegvesen har vurdert konsekvensene av å øke farten på de beste motorveistrekningene i en tidshorisont på ti år fremover. I et lenger tidsperspektiv kan forhold endre seg og gjøre det fornuftig med en ny gjennomgang av fartsgrensene. F.eks. kan sikrere og mer miljøvennlige kjøretøy i fremtiden gjøre det mer aktuelt å sette opp fartsgrensen, mens en knapphet på energi kan gjøre det nødvendig med lavere fartsgrenser.

Samferdselsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve anmodningsvedtak nr. 1240 fra stortingssesjonen 2020–2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

Informasjonsskilt langs vegane

Vedtak nr. 1242, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre dagens skiltregelverk slik at det blir enklere for aktører langs vegnettet å informere trafikantene om virksomhetene og hvor de er lokalisert. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med revidering av de nødvendige håndbøker og eventuelle forslag til endringer i vegtrafikkloven slik disse kan gjennomføres så raskt som mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Åshild Bruun-Gundersen og Helge André Njåstad om å gjøre det enklere å montere informasjonsskilt langs norske veier, jf. Dokument 8:253 S (2020–2021) og Innst. 636 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2021–2022) at departementet på bakgrunn av føringene i anmodningsvedtaket hadde bedt Statens vegvesen foreta en ny revisjon av skiltnormalen (N300 Trafikkskilt). Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Statens vegvesen inviterte særlig aktuelle aktører, bl.a. Virke, NHO reiseliv og NAF, til å delta i revisjonsarbeidet. Det ble i tillegg holdt digitalt møte og gitt anledning til skriftlige innspill.

Basert på bl.a. mottatte innspill utarbeidet Statens vegvesen et forslag til endringer i skiltnormalen, som ble sendt på høring 6. april 2022 med svarfrist 30. juni 2022. Vegvesenet går nå gjennom mottatte høringsinnspill og vil bl.a. med grunnlag i disse utarbeide et endelig forslag til endringer i skiltnormalen. Forslaget vil bli forelagt Samferdselsdepartementet.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

2.4 Stortingssesjonen 2019–2020

Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transportar og kabotasjeturar i Noreg

Vedtak nr. 435, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2021–2022) at departementet og Arbeids- og sosialdepartementet hadde startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alternative tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket, men at dette arbeidet hadde hatt redusert fremdrift på grunn av koronapandemien. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet vurderer fortsatt oppfølgingen av vedtaket, og Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

2.5 Stortingssesjonen 2018–2019

Administrative sanksjonar ved brot på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).

I Prop. 1 S (2021–2022) redegjorde Samferdselsdepartementet for lov- og forskriftsarbeid som pågikk, og at departementet ville komme tilbake med en egen lovproposisjon. Ved behandlingen av anmodningsvedtakene tok kontroll- og konstitusjonskomiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning, jf. Innst. 141 (2021–2022).

Samferdselsdepartementet jobber med å ferdigstille en proposisjon med forslag til endringer i yrkestransportloven.

3 Andre saker

3.1 Budsjettgevinstar frå endra jobbreisevanar

Koronapandemien har ført til endra jobbreisevanar. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i verksemdene og spare tid for dei tilsette. Sjølv om reiseaktiviteten no er høgare enn under pandemien, vil nivået på reiseaktiviteten truleg vere varig redusert. I saldert budsjett 2022 blei det lagt til grunn eit gevinstuttak på om lag 7 pst. av reiseutgiftene før koronapandemien. I samband med revidert nasjonalbudsjett blei gevinstuttaket auka til om lag 14 pst. i andre halvår 2022, jf. Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022. Regjeringa foreslår å auke gevinstuttaket i 2023 til om lag 20 pst. av reiseutgiftene før pandemien. Dette inneber eit auka gevinstuttak for Samferdselsdepartementet og underliggjande etatar på til saman 44 mill. kr. Beløpet er fordelt på 01-posten for departementet og underliggjande etatar, og for Statens vegvesen òg på post 22 Drift og vedlikehald av riksvegar, post 28 Trafikant- og køyretøytilsyn og post 30 Riksveginvesteringar.

3.2 Pensjonskostnader – kompensasjon for ny premiemodell

Statens pensjonskasse innførte frå og med 2022 ein ny hendingsbasert og verksemdspesifikk premiemodell for statlege verksemder. Det var lagt opp til at omlegginga skulle vere om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at dei verksemdene dette gjeld, fekk ein reduksjon eller auke i løyvinga i tråd med endra premie, samanlikna med kva som ville følgt av gamalt premiesystem. Saka var omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) for Arbeids- og sosialdepartementet, jf. òg punkt 4.2 i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet.

Etter at ein gjennomførte utrekningane av kompensasjonen, er det registrert forhold som gjer at verksemdene samla er noko overkompenserte. Dette kjem av at utrekningane i saldert budsjett 2022 av pensjonspremiar etter gamal premiemodell var baserte på estimert pensjonsgrunnlag per 1. januar 2022. Grunnlaget blei ved ein feil ikkje justert opp med lønsveksten gjennom året. Dette inneber at premieanslaga etter gamal modell skulle vore noko høgare, og at kompensasjonen skulle vore noko lågare. På Samferdselsdepartementets område utgjer dette ein reduksjon på i alt 8,9 mill. kr. I budsjettframlegget er dette beløpet fordelt på 01-posten for departementet og underliggjande etatar, og for Statens vegvesen òg på post 22 Drift og vedlikehald av riksvegar, post 28 Trafikant- og køyretøytilsyn og post 30 Riksveginvesteringar.

4 Oversikt over budsjettforslaget mv.

4.1 Utgifter og inntekter fordelte på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått på samferdselsområdet fordelte på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

4.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Samferdselsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49.

4.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2022

Tabell 4.1 viser løyvingsendringar i statsbudsjettet 2022 etter saldert budsjett 2022.