Del 3
Omtale av særlige temaer

7 Omtale av særlige temaer

7.1 Samfunnssikkerhet og beredskap

Gjennomføring av ny sikkerhetslov, inkludert overgangsperiode og gjennomføringsfrister

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedformålet med loven er å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas gjennom å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte verdier i form av informasjon, informasjonssystemer, objekt og infrastruktur (skjermingsverdige verdier) som er vesentlig for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Departementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § 2-1 identifisere GNF og fatte vedtak overfor virksomheter som har avgjørende betydning for GNF. I tråd med kgl. res. 20. desember 2018 skal dette gjøres innen rimelig tid. Hva som er «rimelig tid», avhenger blant annet av størrelsen på den aktuelle samfunnssektoren, omfanget av skjermingsverdige verdier, kompleksiteten på verdikjedene, og den sikkerhetsfaglige kompetansen i departementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte GNF i egen sektor våren 2019. I lys av dette vil departementet identifisere virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF og deretter fatte vedtak om at loven skal gjelde for bestemte virksomheter der det er nødvendig. Virksomheter som er eller blir omfattet av loven skal utarbeide skadevurderinger med bakgrunn i de identifiserte GNF. Skadevurderingene vil danne grunnlaget for departementets utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige objekt og infrastruktur i sektoren, samt fastsettelse av frister for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført en ikke ubetydelig del av arbeidet i 2019.

Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr blant annet at objekter klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifiserte etter ny lov, jf. kgl. res. 20. desember 2018.

Generell omtale av samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen arbeider helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser eller feil, samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Fagområdet er kjennetegnet av at alle aktørene ivaretar ulike deler av beredskapen.

Endringer i teknologi, bruksmønstre og internasjonalisering av tjenesteproduksjon har skapt et behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og tjenester, både nasjonalt og for tilknytning internasjonalt. Et viktig mål er å sikre robuste elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. Samfunnet blir stadig mer avhengig av elektronisk kommunikasjon. Bortfall av ekomtjenester som følge av blant annet ekstremvær, sabotasje og teknisk eller menneskelig svikt, kan få store konsekvenser for samfunnet.

For å sikre raskere beredskap ved for eksempel ekstremvær, vil myndighetene i samarbeid med private tilbydere vurdere ny teknologi, som for eksempel droner med mobildekning, for å gjenopprette dekning.

Norge ligger langt fremme innenfor digitalisering, noe som gjør at vi som samfunn tidlig møter sårbarhetsutfordringene. Trusselsituasjonen er skjerpet, og elektronisk kommunikasjon er en kritisk innsatsfaktor for alle samfunnsfunksjoner.

Departementet har ansvar for ID-porten og Altinn, som med økende tjenestevolum må regnes som kritisk infrastruktur. Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt dette skal vurderes som samfunnskritiske tjenster.

Departementet har ansvaret for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidet veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen. Departementet har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet, basert på ISO 27001.

Departementet har objekteieransvar for skjermingsverdige objekter, herunder departementsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg. Videre har de underliggende virksomhetene Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Kartverket objekteieransvar for egne skjermingsverdige objekter. Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følger opp kommersielle leverandører i ekomsektoren som råder over skjermingsverdige objekter.

Departementet har ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå for egne skjermingsverdige objekter. Etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift.

Etter ny sikkerhetslov har departementet identifisert GNF innenfor sine sektorer. Departementet har fattet enkeltvedtak overfor enkelte kommersielle leverandører i ekomsektoren om at de er omfattet av sikkerhetsloven, med de forpliktelser til skadevurderinger og sikringstiltak som følger av loven.

Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige bygg overleveres brukerne med nødvendige og avtalte sikkerhetsløsninger.

Departementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven er det blant annet krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging i fareområder. Beredskapshensyn blir ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter, og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov.

Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåkning av valggjennomføringen. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Fylkesmannen har en sentral rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som regional samordner, og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. Innen dette området rapporterer fylkesmannen til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølgingsansvar overfor fylkesmannen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er begrenset til embetenes interne administrative sikkerhet og beredskap.

Departementet vurderer løpende deltakelse i de større, sentrale nasjonale øvelsene. Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og økonomiinstruksene til underliggende virksomheter, og er gjenstand for rapportering. Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn.

Delmål og tiltak for departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Målet er et samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår. For å bidra til dette har departementet følgende delmål og tiltak:

Departementet skal styrke og bevare sin kompetanse og lederevne under kriser

Tiltak:

• Styrke departementet og sektorens evne til krisehåndtering gjennom utvikling og vedlikehold av planverk, samt kompetanseheving og deltakelse i øvelser.

• Styrke samhandlingen med andre departementer under krisehåndtering.

• Være forberedt på å være lederdepartement i Kriserådet.

Rapport for 2018/2019:

Departementet vedlikeholder årlig sitt planverk på området, og har deltatt i øvelser. Ledelsen i departementet gjennomfører årlig flere samlinger med sikkerhet og beredskap som tema, herunder kompetanseheving for å kunne ivareta rollen som lederdepartement, i tråd med rutiner og maler fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet skal redusere sårbarheter i sektoren

Tiltak:

• Følge opp ny sikkerhetslov, herunder identifisering, utpeking, skadevurdering og sikring av GNF.

• Målrettet oppfølging av funn fra tilsyn i departementet og sektoren.

• Målrettet og systematisk arbeid med å synliggjøre risikoer og sårbarheter.

• Målrettet og systematisk arbeid med å redusere risiko for og konsekvenser av uønskede hendelser.

Rapport for 2018/2019:

Departementets risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) og arbeidet med GNF er grunnlaget for å redusere sårbarheter. Kompetansen heves gjennom relevante kurs for ansatte. Virksomhetene i sektorene rapporterer om sikkerhetstilstanden, og er pålagt å gjennomføre risikovurderinger. Departementet har i 2018 gjennomført sikkerhetsinspeksjoner av de etater og virksomheter som er mest berørt av sikkerhetsloven, og som har størst betydning for samfunnssikkerheten.

Departementet vil bedre evnen til å håndtere sikkerhetstruende hendelser på IKT-området

Tiltak:

• Se til at DSS’ beredskapsordning for IKT videreføres.

• Sikre videreutvikling og drift av DSS-CERT for hendelseshåndtering innen IKT.

• Sikre videreutvikling av kompetanse- og veiledningsmateriell i Difi knyttet til styrket informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

• Kartverket arbeider med å etablere sikkerhetsnivå 4 etter NIST-standarden (the National Institue of Standards and Technology) for sine systemer.

Rapport for 2018/2019:

Beredskapsordning for IKT i DSS er opprettet fra 2016. Departementet har etablert info-Cert for sin sektor. Videreutvikling av kompetanse- og veiledningsmateriell knyttet til styrket informasjonssikkerhet er et løpende arbeid for departementet og Difi. Etableringen av Fylkesmennenes fellesadministrasjon er et viktig bidrag til å styrke IKT-sikkerheten i fylkesmannsembetene.

Departementet vil forbedre gjennomføringen av sikre, demokratiske valg

Tiltak:

• Videreutvikle og drifte det valgadministrative systemet (EVA). Oppgaven gjennomføres av Valgdirektoratet.

Rapport for 2018/2019:

Departementet og Valgdirektoratet gjennomførte i 2019 rutinemessige beredskaps- og kriseøvelser i forkant av lokalvalget 2019. Det er gjennomført risikovurderinger av EVA, og tiltak for å gjøre systemet mer robust. Valgområdet er utpekt som en GNF. Alle sider ved området vil bli skadevurdert som grunnlag for sikringstiltak. Tiltak for å kontinuerlig forbedre sikkerheten og robustheten i systemene vurderes ut fra løpende endringer i sårbarhets- og trusselbildet.

Departementet vil sørge for sikre, robuste og pålitelige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester

Tiltak:

• Videreføre programmet Forsterket ekom som innebærer økt reservestrømskapasitet og redundans i ekomnettene i kommunene.

• Videreføre en pilot for alternativt kjernenett for å sikre mer uavhengighet til Telenors nett.

• Legge til rette for nye fiberkabler til utlandet for å gjøre norsk ekomtrafikk til utlandet mindre sårbar og mindre avhengig av traseen via Sverige.

• Sikre at ny teknologi for raskere gjenopprettelse av mobildekning vurderes og om mulig innføres som verktøy for beredskap ved for eksempel ekstremvær. Et eksempel på slikt verktøy kan være droner med midlertidig mobildekning.

• Sikre og gi støtte til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viderefører og videreutvikler etablerte tilsyn og fora for sikkerhet og beredskap:

  • ekomCERT, som sikrer rask kjennskap til utfall i norske ekomnett, og informasjon om hendelseshåndtering mot departementene, og regjeringen ved behov.

  • Ekom sikkerhetsforum som er et samarbeidsforum mellom de største tilbyderne, sikkerhetstjenestene og som er ledet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Rapport for 2018/2019:

Oversikt over risiko- og sårbarhet og kontinuerlig arbeid med beredskap og håndtering av hendelser, er sentralt i arbeidet med å gjøre ekominfrastrukturen mer robust. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomfører derfor hvert år en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse av ekomsektoren (EkomROS). Denne analysen vil være med på å avgjøre hvilke sikkerhets- og beredskapstiltak som skal prioriteres fremover.

Forsterket ekom: Forsterket ekom har forbedret kommunenes evne til å håndtere kriser der strømutfall eller fiberbrudd tidligere førte til bortfall av elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har i 2018 inngått avtaler med åtte nye kommuner; Bømlo, Dønna, Årdal, Lierne, Aremark, Gamvik, Berlevåg og Lebesby. Avtalene omfatter tiltak for 53,1 mill. kroner. Siden 2014 er det gjennomført og avtalt tiltak i til sammen 35 kommuner. Kommunene er spredt over hele landet, men med særlig vekt på Vestlandet og Nord-Norge.

Alternativt kjernenett: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har i løpet av 2018 og 2019 hatt dialog med ulike bransjeaktører og konkretisert fem pilotkonsepter. Konseptene definerer tiltak som skal gi tilbyderne mulighet til mer redundans og flere transportalternativer, tiltak som skal øke etterspørselsen etter mer redundans, og tiltak som skal øke redundanskravene fra samfunnskritiske myndigheter for deres kommunikasjonsbehov. Det er bevilget totalt 80 mill kroner til alternativt kjernenett.

Fiberkabler til utlandet: Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forbereder en utlysning av tilskuddsmidler som tar sikte på å tildele tilskudd i løpet av andre halvår 2019. Tilskuddsmidler skal redusere sårbarheten som er avdekket, der det meste av den internasjonale ekomtrafikken til fra Norge rutes via Oslo og videre ut via Sverige. Tilskuddsordning har blant annet vært utredet opp mot statsstøtteregelverket og særlige sikkerhetskrav.

Departementet vil sørge for sikre og tilgjengelige felles løsninger for autentisering, digital tjenesteutvikling og drift, samt offentlig digital meldingsutveksling

Tiltak:

• Rutinemessig gjennomføre risikovurdering av ID-porten og Altinn for å gjøre tjenestene robuste og tilpasset gjeldende trusselnivå.

Rapport for 2018/2019:

Det blir løpende gjort risikovurderinger knyttet til forvaltning av ID-porten. All ny funksjonalitet i ID-porten blir rutinemessig risikovurdert før produksjonssetting. Difi utførte en oppdatert risikovurdering for den eksisterende tjenesten vinteren/våren 2017, som revideres høsten 2019. ID-porten og Altinn-tjenestene kartlegges for avhengighet mot kritiske funksjoner og skadevurderes i lys av ny sikkerhetslov.

Departementet skal sikre departementsbygninger i tråd med ny sikkerhetslov

Tiltak:

• Sikring av departementsbygninger skal være basert på verdi- og skadevurderinger fra det enkelte departement, trusselvurderinger fra norske sikkerhetsmyndigheter, og sårbarhetsvurderinger fra nasjonale kompetansemiljøer.

• Departementsbygningene skal ha en grunnsikring som gir et akseptabelt risikobilde. Regjeringens sikkerhetsutvalg tar stilling til akseptabel restrisiko. Basert på et etablert konsept for risikohåndtering, skal det være mulig å tilpasse sikringsnivået ved endringer i risikobildet.

• Sikringstiltakene skal bygge på standardiserte løsninger for å tilrettelegge for risikohåndtering og effektiv administrasjon og ressursutnyttelse, og være koordinert med andre samfunnsinteresser.

• Basert på råd fra ekspertgruppen for sikring av departementsbygg, etableres tiltak for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå mot kriminalitet, sabotasje, etterretningsvirksomhet og terror.

Rapport for 2018/2019:

Erstatningslokalene, som ble innleid etter 22. juli 2011, er blitt tilpasset departementsdrift og grunnsikret. Bygningene er under normal leieforvaltning og sikkerhetsstyring. Utskifting av kjøretøyhinder rundt byggene er i hovedsak ferdigstilt, med unntak av tiltak i Tollbugata/Kirkegata.

Ved regjeringens representasjonsanlegg er arbeidet med forsterkning av grunnsikringen ferdigstilt.

I regjeringskvartalet er det ferdigstilt tiltak for forsterkning av grunnsikringen av R6. Langsiktige behov for forsterkning av grunnsikringen i R5 er under utredning, og vurderes mht. planer for midlertidig bruk fram til nytt regjeringskvartal ferdigstilles og eventuell framtidig bruk av bygget.

Departementet skal bidra til at samfunnet er rustet til å takle klimaendringene

Tiltak:

• Følge opp forslag fra NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs om endringer i plan- og bygningsloven.

• Videreutvikle kunnskap om og bruk av plan- og bygningsloven slik at kommunal og regional planlegging tar høyde for klimaendringer.

• Arbeidet med å etablere en landsdekkende nasjonal detaljert høydemodell er sentralt for klimatilpasning. Den vil gi bedre grunnlag for konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til flom- og rasfare. Modellen vil gi svært viktige data for arbeidet med klimatilpasning.

Rapport for 2018/2019:

Departementet har veiledet kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter om bruk av plan- og bygningsloven for bedre klimaberedskap. Departementet har gitt ut et nytt rundskriv om samfunnssikkerhet i arealplanlegging og byggesaksbehandling (H-5/18), og er godt i gang med utviklingen av en nasjonal detaljert høydemodell. Klimatilpasning er ett av temaene i Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og i de nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.

Overvannsutvalget har i NOU 2015: 16 foreslått en pakke av virkemidler som sammen vil bidra til å forebygge skader fra overvann. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret, og samarbeider nært med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Stortinget vedtok 18. mars 2019 endringer i plandelen av plan- og bygningsloven for å legge til rette for bedre håndtering av overvann i arealplanleggingen. Kommunene vil med endringene få flere muligheter og en tydeligere hjemmel til å ta i bruk kommuneplaner og reguleringsplaner for å ivareta hensynet til vanndisponering. Målene for overvannshåndtering er å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs. Endringer som berører lovens byggesaksdel skal etter planen fremmes for Stortinget våren 2020.

Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling ble gitt ut 17. oktober 2018 og erstatter rundskriv T-5/97. Formålet med rundskrivet er å redegjøre for reglene i plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet. Rundskrivet gir en overordnet oversikt på området.

Regjeringen vedtok 28. september 2018 nye statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene. Retningslinjene understreker at klimaendring og klimatilpasning skal ivaretas lokalt i samfunnsplanlegging, planstrategi, planprogram og arealplaner.

7.2 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnsaktører har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for bærekraftig planlegging og byutvikling med utgangspunkt i plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet å sikre en bærekraftig bystruktur gjennom effektiv arealbruk, høy kvalitet i byrom og uteareal, og klima- og miljøvennlig transport.

Regjeringen utvidet i 2018 statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging til også å omfatte klimatilpasning. De nye retningslinjene ble fastsatt 28. september 2018. Veiledning til planretningslinjene er under utarbeidelse.

Regjeringen har i 2019 vedtatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det stilles forventninger til fylkeskommuner og kommuner om at det planlegges for et trygt samfunn med lave klimagassutslipp, og som er tilpasset klimaendringene. Det skal utarbeides veiledning til de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter med mål om full dekning i 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet i kommuner og statlige etater. Det blir også mulig å effektivisere og forbedre arbeidet på en rekke andre områder, fra plassering av vindmøller til kulturminnevern og detaljplanlegging av veger og jernbane.

Bygningsregelverket skal sørge for at boliger og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. Energieffektivisering i boliger og andre bygg er viktig for å redusere det totale energibehovet. Ulike låne- og tilskuddsordninger i Husbanken medvirker til flere boliger og bygg med kvaliteter utover kravene i byggteknisk forskrift, blant annet på energi.

I 2019 har departementet hatt forslag til ny forskrift om lån fra Husbanken på høring. Forslaget legger opp til at lån til boligkvalitet skal fremme miljø og tilgjengelighet i nye boliger. I eksisterende boliger foreslås det å fortsatt fremme energieffektivisering og tilgjengelighet. Saken er til behandling i departementet.

Energikravene i TEK17 skal skjerpes til nesten nullenerginivå i 2020. Beslutningen om nivå på kravet skal skje på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i næringen.

Byggesektoren står for en stor del av energibruken, ressursbruken og avfallsmengden i Norge. Det er store miljøgevinster å hente i bygge- og eiendomsbransjen. Miljøtiltak i forbindelse med statlige byggeprosjekter kan omhandle redusert energibruk, mindre bruk av fossil energi til oppvarming, redusert lokal forurensing ved sanering, redusert bruk av miljøskadelige materialer, men også lokalisering, gjenbruk og godt vedlikehold. Statsbygg skal være et forbilde og bidra til å utvikle bransjen innenfor klima og miljø.

Statsbygg har i 2018 gjennomført en rekke klima- og miljøtiltak. Klimakorrigert og driftsnormert kWh per kvm er redusert fra 2017. Dette er oppnådd gjennom betydelig satsing på ENØK, god energiledelse og systematisk oppfølging i eiendomsforvaltningen. Statsbygg har i 2018 installert automatiske måleravlesere på om lag 100 eiendommer. Dette gir et bedre grunnlag for energianalyser, og gjør det enklere å prioritere energieffektiviseringstiltak. I juni ble et av landets største solcelleanlegg åpnet ved Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold.

For miljøet er det ofte bedre å utvikle og tilpasse eksisterende eiendom fremfor å bygge nytt. Statsbygg arbeider derfor med å redusere behovet for nye bygg, blant annet gjennom arealeffektivisering og optimalisering av løsninger i eksisterende bygningsmasse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartemetnet skal utrede hva som er barrierer for økt bruk av lavutslippsmaterialer i byggeprosjekter, samt tiltak som kan redusere barrierene og fremme bruken.

Lokalisering har stor påvirkning på et byggs totale klimagassregnskap, og transport, lokalklima samt tomtens grunnforhold er viktige faktorer i denne sammenheng. Statsbygg skal legge statlige planretningslinjene til grunn i sine lokaliserings- og tomteanalyser, og søker etter tomter som vil gi minst mulig miljøbelastning.

7.3 FNs bærekraftsmål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Bærekraftsmålene er universelle og legger også føringer for nasjonal politikk. For å oppnå målene er det viktig at de implementeres også på regionalt og lokalt nivå. Regjeringen har derfor lagt inn i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 at fylker og kommuner skal legge FNs bærekraftsmål til grunn for sin planlegging.

Flere kommuner og fylker har allerede tatt i bruk FNs bærekraftsmål i sin lokale og regionale planlegging. Noen kommuner deltar blant annet i FNs arbeid med smarte og bærekraftige byer; U4SSC, blant annet Trondheim, Bodø og Ålesund. Flere kommuner bruker bærekraftsmålene som verktøy i omstillingsprosessene for etablering av nye fylker eller kommuner, som for eksempel Viken fylkeskommune og kommunene Asker og Lunner.

Det arbeides med å utvikle verktøy, metoder og indikatorer tilpasset nasjonalt, regionalt og lokalt nivå blant annet i FN-systemet, EU, OECD og i regi av Nordisk Ministerråd. I tillegg har flere land kommet langt med implementering av FNs bærekraftsmål, for eksempel Danmark og Nederland. Departementet vil vurdere om deres erfaringer kan være relevante for Norge.

Både FN-sambandet og KS melder om stor interesse i norske kommuner og fylkeskommuner for bistand til å implementere bærekraftsmålene på regionalt og lokalt nivå. De etterspør blant annet gode og tilgjengelige relevante data som kan bidra til et godt kunnskapsgrunnlag. Departementet samarbeider med SSB, Kartverket og andre om forbedringer i statistikkgrunnlaget og mer aktivitet i analysearbeidet. Departementets arbeid med utvikling av arealprofiler vil bidra til å gi kommunene et bedre kunnskapsgrunnlag enn de har i dag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med SSB, KS, FN-sambandet og andre relevante aktører bidra til utvikling av indikatorer, verktøy og metoder som er tilpasset behovet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Den nasjonale rapporteringen for 2019 vil imidlertid forholde seg til de eksisterende indikatorene utviklet av FN. Departementet tar sikte på å gradvis utvikle nye nasjonale indikatorer, og SSB har fått i oppdrag å utvikle tre nye nasjonale indikatorer i løpet av 2020. Dette gjelder indikator 11.2.1, 11.3.1 og 11.7.1. Bærekraftsmål 11 har sju resultatmål, tre operative mål og til sammen femten indikatorer. SSB har gjort en gjennomgang av alle bærekraftsmålene og kartlagt tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål (SSB 2018:01). Det foreligger ikke norsk oversettelse av indikatorene.

11.1) Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder

11.1.1 Proportion of urban population living in slums, informal settlements or inadequate housing

Det er i dag ingen byområder i Norge som kan defineres som slum. Det er imidlertid noen byområder som har særskilte levekårsutfordringer, og staten har i dag et samarbeid med flere kommuner om ekstra områdesatsing i utvalgte byområder. Boligkvaliteten er høy sammenlignet med de fleste andre land. Ifølge SSB var 3,3 pst. av befolkningen definert som vanskeligstilte på boligmarkedet i 2017. 3 900 personer var definert som bostedsløse i Norge i 2016.

11.2) Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre

11.2.1 Proportion of population that has convenient access to public transport, by sex, age and persons with disabilities

Tall fra EUROSTAT i 2012 viser at 29,6 pst. av befolkningen har høy vanskelighet med å få tilgang til offentlig transport i Norge.

Den gjennomsnittlige transportmiddelfordelingen i 2013–2014 for hele landet på de daglige reisene viser at 55 pst. av alle reiser utføres som bilfører og 8 pst. som bilpassasjer. 10 pst. av reisene ble foretatt med kollektivtransport, mens 21 pst. ble utført av fotgjengere og 5 pst. som syklister. Det er betydelige variasjoner mellom de ulike områdene – eksempelvis er kollektivandelen i Oslo 26 pst.

Det er et mål at transportsystemet skal være universelt utformet. Det gjennomføres tiltak for universell utforming i forbindelse med bygging og utbedring av kollektivfelt, holdeplasser, knutepunkter og stasjoner. Tilrettelegging for kollektivtransport, syklister og fotgjengere er viktige satsingsområder i byvekstavtalene, og det vil i den forbindelse bli gjennomført tiltak for universell utforming i byområdene med slike avtaler.

11.3) Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land

11.3.1 Ratio of land consumption rate to population growth rate

I Norge bor vi stadig tettere og 82 prosent av landets innbyggere bor nå i tettsteder, mot 77 prosent i 2002. 1. januar 2018 bodde i alt 4 328 000 personer i totalt 994 tettsteder. Av disse bodde over 1 million i tettstedet Oslo. Om lag 955 000 personer var bosatt i spredtbygde strøk. Den relative befolkningsveksten i tettstedene er større enn den relative arealveksten. Det tyder på en økende fortetting. Bosettingsmønsteret sentraliseres, men ikke alle tettstedene i Norge har en bymessig karakter. I europeisk sammenheng er de fleste norske byene og stedene små, og har lav tetthet både i folketall og i arbeidsplasser. Vi er det landet i Europa der færrest bor i storbyer.

11.3.2 Proportion of cities with a direct participation structure of civil society in urban planning and management that operate regularly and democratically

Etter plan- og bygningsloven § 5-1 skal det legges til rette for medvirkning fra sivilsamfunnet i all planlegging. Kommunen skal sikre at alle grupper og interesser har mulighet til å delta i planprosessene, herunder barn og unge. Kommunen skal påse at kravet oppfylles i planprosesser som utføres av andre. Dersom kravene til høring og offentlig ettersyn av arealplaner ikke blir fulgt, kan det medføre at planen blir ugyldig. Det utarbeides ikke nasjonal statistikk når det gjelder omfanget av medvirkning.

11.4) Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv

11.4.1 Total expenditure (public and private) per capita spent on the preservation, protection and conservation of all cultural and natural heritage, by type of heritage (cultural, natural, mixed and World Heritage Centre designation), level of government (national, regional and local/municipal), type of expenditure (operating expenditure/investment) and type of private funding (donations in kind, private non-profit sector and sponsorship)

Samlet oversikt over midler til bevaring, beskyttelse eller konservering av norsk kultur- og naturarv mangler. Systematisk innsats organisert i ti ulike tematiske bevaringsprogrammer, målrettet mot fredede/vernede kulturminner, utgjør et hovedinnsatsområde. Budsjettet for Norsk Kulturminnefond er styrket de senere årene. Økte tilskudd fra fondet genererer økt innsats fra private eiere av verneverdige kulturminner. I tillegg har flere bankfond, stiftelser og organisasjoner tilskuddsordninger til kulturminner, friluftsliv og ivaretakelse av grøntområder og naturmangfold.

Norge har de siste årene styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte norske verdensarvområdene. Det er per august 2019 etablert verdensarvsentre ved fem av dem, med formål å gi besøkende god informasjon om verdensarven og styrke den lokale forankringen. Klima- og miljødepartementet har en egen tilskuddspost til dette. Det norske ambisjonsnivået for oppfølging av verdensarvkonvensjonen er høyt. Verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene følger opp dette gjennom arealplanleggingen. Dette er innarbeidet i Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (for 2019–2023).

Norge er for perioden 2017–2021 medlem av verdensarvskomiteen, og engasjerer seg gjennom dette vervet direkte i det internasjonale arbeidet med verdensarv. For 2019 er det bevilget 30 mill. kroner med formål å styrke forvaltningen og sikringen av verdensarven globalt, med en særlig satsing på afrikansk naturarv. Norge har også en seksårig samarbeidsavtale med Unescos rådgivende organ IUCN og Iccrom om kapasitetsbygging internasjonalt, og bidrar med i overkant av 4 mill. kroner årlig i perioden 2016–2022.

Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av friluftslivsområder, bidrar staten til at grønne områder i byer og tettsteder ivaretas og utvikles. Friluftslivsområder i nærmiljøet er prioritert i ordningen. Staten har også en egen tilskuddsordning for tilrettelegging av friluftslivsområdene som er sikret på denne måten.

11.5) Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner

11.5.1 Number of deaths, missing persons and persons affected by disaster per 100,000 people

Det er estimert at totalt 281 personer omkom i 2018 som følge av uønskede hendelser. Dette inkluderer 108 personer i trafikkulykker, 102 som omkom grunnet drukning, 39 i brann, 14 i uhell med elektromedisinsk utstyr og 18 i andre ulykker. Per i dag beregnes dette manuelt fra ulike kilder og er beheftet med noe usikkerhet, men felles oppdatert statistikk er under utarbeidelse som en del av Kunnskapsbanken i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

11.5.2 Direct economic loss in relation to global GDP, damage to critical infrastructure and number of disruptions to basic services, attributed to disasters

For 2018 ble det i Norge estimert et økonomisk tap som følge av klima- og naturrelaterte hendelser på 3,6 mrd. kroner. Det er utbetalt 1,97 mrd. kroner i avlingsskadeerstatning etter tørkesommeren 2018. I tillegg ble det registrert naturskader for rundt 600 mill. kroner og vannskader for 1,1 mrd. kroner. Over halvparten av forsikringsutbetalingene knyttet til naturskade kom etter uvær høsten 2018. De største skadene og høyeste erstatningene kom etter høstflommen i Oppland. Deretter følger høststormen «Helene» som særlig rammet Vestlandet og Sørlandet. Den norske stat er selvassurandør, noe som innebærer at staten som hovedregel ikke tegner forsikring, men håndterer tap og skade når det oppstår. Det finnes p.t. ikke sammenstilte tall for økonomisk tap som følge av selvassurandørprinsippet. Det er derfor grunn til å anta at tallene for økonomisk tap grunnet katastrofer er høyere enn det som er estimert. Tallene beregnes i dag manuelt, men oppdatert sammenstilt statistikk er under utarbeidelse som en del av Kunnskapsbanken i DSB.

11.6) Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering

11.6.1 Proportion of urban solid waste regularly collected and with adequate final discharge out of total urban solid waste generated, by cities

Kommunene skal sørge for innsamling og behandling av avfall fra husholdninger, mens næringsvirksomheter står fritt til å velge løsning i markedet for sitt avfall, forutsatt lovlig håndtering. Det stilles krav til både kommunale og private anlegg gjennom tillatelser etter forurensningsloven. Det er forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Det finnes ikke egen statistikk for innsamling av avfall fra byområder. Det aller meste av det genererte avfallet blir samlet inn og håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.

11.6.2 Annual mean levels of fine particulate matter (e.g. PM2.5 and PM10) in cities (population weighted)

Luftkvaliteten i Norge er gradvis forbedret over de siste tiår, og i 2018 var det for første gang ingen overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier for NO₂. Bedringen skyldes blant annet ny kjøretøyteknologi og renere vedovner. I Norge er det svevestøv og nitrogendioksid (NO₂) som bidrar mest til lokal luftforurensning. De viktigste kildene til dette er veitrafikk, vedovner og langtransportert forurensning. På luftkvalitet.info ligger informasjon om luftkvaliteten i de største norske byer og tettsteder.

11.7) Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.

11.7.1 Average share of the built-up area of cities that is open space for public use for all, by sex, age and persons with disabilities

I 2018 har over halvparten av befolkningen som bor i tettsteder i Norge trygg tilgang til rekreasjonsareal. I de største byene har andelen økt med 5 prosentpoeng på to år. Barn og unge under 20 år er den aldersgruppen der flest har trygg tilgang til rekreasjonsareal (62 pst.). Det er befolkningen i de minste tettstedene som enklest kan komme til turområder og andre grønne lunger. En klart mindre andel av store boligbygg, det vil si boligblokker og bygårder, har trygg tilgang til rekreasjonsareal enn de andre boligtypene. Dette kan ha sammenheng med at en del av disse boligtypene ligger i sentrale områder i byene der boligene ligger tett og det er mer trafikk. (Kilde: SSB Rekreasjonsareal og nærturterreng, artikkel 8. april 2019).

11.7.2 Proportion of persons victim of physical or sexual harassment, by sex, age, disability status and place of occurrence, in the previous 12 months

Det er i dag ikke data over omfanget av fysisk eller seksuell trakassering i grøntområder eller offentlige rom. Det rapporteres på vold under Bærekraftsmål 5 og 16.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 første ledd forbyr seksuell trakassering. Arbeidsmiljøloven § 4-3(3) sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Det finnes også bestemmelser i straffeloven som kan omfatte saker om seksuell trakassering, jf. strl. §§ 266, 297 og 298.

Det er domstolene som behandler saker om seksuell trakassering. Det er få saker om seksuell trakassering som kommer opp for domstolene. Omfanget av seksuell trakassering gjenspeiles således ikke i de sakene som bringes inn for domstolene. Regjeringen foreslo våren 2019 å etablere et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering ved å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven, jf. Prop. 63 L (2018–2019). Dette vil gi personer som utsettes for seksuell trakassering et kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling, og et reelt retts- og diskrimineringsvern. Stortinget vedtok lovendringen i juni 2019, og den vil tre i kraft fra 1. januar 2020.

Spørsmål om seksuell trakassering ble inkludert i Ungdata-undersøkelsen fra 2017. 21 pst. av jentene og 9 pst. av guttene hadde opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. 20 pst. av jentene og 13 pst. av guttene hadde opplevd at noen på en sårende måte kalte dem for hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold. 21 pst. av jentene og 14 pst. av guttene hadde opplevd at noen spredte negative seksuelle rykter om dem.

Kunnskapsoppsummeringen om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring (2016) viser at det er klart flere jenter enn gutter som utsettes for fysiske former for seksuell trakassering.

11.a) Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner

11.a.1 Proportion of population living in cities that implement urban and regional development plans integrating population projections and resource needs, by size of city

Samfunns- og arealplanleggingen skal etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 3-1 første ledd bokstav a) «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses». Etter tredje ledd skal planleggingen «… bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring …». Departementet forutsetter at dette følges opp av regional og lokal planmyndighet. Departementet arbeider også for å styrke koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommunens økonomiplan for å gjøre planleggingen mer realistisk og gjennomføringsrettet.

11.b) Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015–2030

11.b.1 Number of countries that adopt and implement national disaster risk reduction strategies in line with the Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015–2030

Norge har lover og regler for hvordan risiko for katastrofer skal håndteres, som for eksempel sivilbeskyttelsesloven og plan- og bygningsloven som har krav om helhetlig risko- og sårbarhetsanalyser.

11.b.2 Proportion of local governments that adopt and implement local disaster risk reduction strategies in line with national disaster risk reduction strategies

Det er et krav i sivilbeskyttelsesloven at kommunene har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. I tillegg skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven § 4-3. Fylkesmennene utarbeider helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser på fylkesnivå og fører tilsyn med at kommunene oppfyller sine forpliktelser på beredskapsområdet. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger risiko- og sårbarhetsanalyser til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen.

11.c) Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand

11.c.1 Proportion of financial support to the least developed countries that is allocated to the construction and retrofitting of sustainable, resilient and resource-efficient buildings utilizing local materials

Norge rapporterer tall om norsk bistand til OECD, men det foreligger ikke data som dekker denne indikatoren. Norge bistår de minst utviklede landene gjennom både bilateralt og multilateralt samarbeid, og har en programsamarbeidsavtale med UN-Habitat som har ansvar for FNs arbeid med bolig- og byutvikling. UN-Habitat arbeider blant annet for å styrke utviklingslandenes bolig- og bygningssektor og gjenoppbygging etter krig og katastrofer. Det er imidlertid bare en liten del av norsk støtte som gis til dette formålet.

7.4 Lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør har en avtalt fastlønn for 2019 på 3,1 mill. kroner, en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12G som øvrige ansatte, og en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som utløses etter særskilte vilkår. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for resultatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd.

7.5 Likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statens sentrale arbeidsgiverfunksjon og er tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får like muligheter, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Virksomhetene er pålagt å arbeide systematisk for å unngå kjønnsdiskriminering i forbindelse med rekruttering, oppgavefordeling og lederutvelgelse.

Likestillingstiltakene innen det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger. Det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Men det er fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. I Hovedtariffavtalene i staten (1. mai 2018–30. april 2020) framgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at arbeidstakeren ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Yrkesdeltakelsen blant kvinner er betydelig høyere i Norge enn i mange andre land. Tabell 7.1 viser at blant alle ansatte som er omfattet av Hovedtariffavtalen er det like mange menn som kvinner i staten. Blant ledere og medarbeidere i ledende stillinger som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det også om lag like mange menn som kvinner. Blant ledere som er omfattet av lederlønnssystemet er det en overvekt av menn. En del av forskjellene mellom menn og kvinner skyldes ulike livs- og karrierevalg.

Langt på vei er det lik lønn for likt arbeid i staten, men i en del yrker er det langt flere menn, og i en del yrker er det langt flere kvinner. I tabell 7.2 framgår lønnsnivå for menn og kvinner for ulike yrkeskoder. Kvinners andel av menns lønn er høyere innenfor hver yrkeskode enn kvinners andel av menns lønn for hele statssektoren. Det kommer av at kvinner tradisjonelt har vært i lavere lønnede stillinger. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg, fordi flere kvinner nå rekrutteres til høyere betalte stillinger.

For ytterligere informasjon om likestillingssituasjonen i staten vises det til departementenes budsjettproposisjoner.

Forskjellen i bruken av deltid mellom menn og kvinner er liten, og endrer seg lite.

I perioden mellom 2012 og 2018 har antallet ansatte i staten økt med 6,3 pst. Antallet kvinner i staten økte mer enn antallet menn. I 2018 var månedsfortjenesten for menn høyere enn for kvinner. Det har antakelig å gjøre med at nyansatte menn i større grad gikk inn i lederstillinger.

Kvinneandelen blant alle ledere og medarbeidere i ledende stillinger i staten har økt fra 45 pst. i 2012 til 54 pst. i 2018. Kvinneandelen blant ledere omfattet av lederlønnsordningen har ligget på om lag 35 pst. fra 2012 til 2018.

7.6 Likestilling i virksomhetene

Tabell 7.6 gir en oversikt over kjønnsbalansen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet tilstreber lik lønn mellom kjønnene innen alle stillingskategorier.

Tabell 7.7 viser at prosentandelen som arbeider deltid er synkende både for kvinner og menn. Det er fortsatt flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Prosentandelen midlertidig ansatte synker også, og i 2018 var andelen lik for kvinner og menn. Både kvinner og menn tar ut foreldrepermisjon og har mulighet til å tilpasse arbeidstiden i småbarnsperioden. I 2018 var kjønnsfordelingen av foreldrepermisjon jevnere enn tidligere år. Fortsatt har kvinner noe høyere legemeldt sykefravær enn menn. Prosentandelen er imidlertid synkende for kvinner, mens den for menn er stabil.

Tabell 7.8 gir en tilstandsrapportering om likestillingssituasjonen i departementets underliggende virksomheter. I rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett.