Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering i 2020:

¹ Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

² Selvstendig folkevalgt organ.

³ Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset.

⁴ Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

⁵ Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Prioriteringer i budsjettet for 2020

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet er:

• Levende lokaldemokrati.

• En enklere hverdag.

• Trygge og gode boforhold.

Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de senere årene, og har et solid økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 på knapt 3,2 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 1,3 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2019 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2019. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 400 mill. kroner med tidlig innsats i skolen og 150 mill. kroner til opptrappingsplanen på rusfeltet.

Kommune- og regionreformen bidrar til et levende lokaldemokrati, og flytter makt og myndighet nærmere innbyggerne. Innlemming av øremerkede tilskudd gir økt handlefrihet for kommunesektoren og mindre byråkrati i både stat og kommune. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner økes med knapt 4 mrd. kroner i 2020, som følge av oppgaveoverføringer og innlemminger. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets område innlemmes tilskudd til etablering og tilpasning av bolig på om lag 500 mill. kroner og regional- og distriktspolitiske tilskudd på 100 mill. kroner. Som del av regionreformen, overføres også oppdragsgiveransvaret for fem næringsrettede ordninger til fylkeskommunene. Midlene overføres til fylkeskommunene gjennom en ny øremerket post under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Byggeprosjektet Campus Ås ferdigstilles i 2020. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter reduseres i 2020 sammenliknet med 2019, men er fortsatt på et høyt nivå. Regjeringen foreslår å starte opp nybygg for Vikingtidsmuseet og rehabilitering av Ila fengsel. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere Campus NTNU, Ocean Space Laboratories i Trondheim og nytt fengsel i Oslo. Videre foreslås det å øke bevilgningen til rehabilitering og vedlikehold av kulturhistoriske eiendommer. Rehabilitering av Rosenkrantztårnet skal prioriteres i 2020.

For å bidra til en enklere hverdag, fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår 707 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2020.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 60 mill. kroner til 187,9 mill. kroner. Tilskudd til bredbåndsutbygging foreslås økt med 50 mill. kroner til 256 mill. kroner. For å styrke beredskapen og lokal krisehåndteringsevne, foreslås det en økning på 15 mill. kroner til programmet forsterket ekom. Det foreslås 10 mill. kroner til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med deling av data, noe som er en forutsetning for utvikling av mer sammenhengende offentlige tjenester. I tillegg foreslås det 8,6 mill. kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med å legge til rette for innføring av 5G, og 11 mill. kroner til etablering av en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor.

Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til bedre og mer effektiv samfunns- og arealplanlegging, og gir grunnlag for verdiskapning og utvikling som en rekke samfunnsaktører drar nytte av. Regjeringen vil i 2020 starte et pilotprosjekt for marine grunnkart, som vil kartlegge naturressurser i kystnære områder. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige datagrunnlaget ble det bevilget 15 mill. kroner til videreutvikling av matrikkelen i 2018. Regjeringen foreslår en ytterligere økning på 30 mill. kroner i 2020. Videre skal arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsette, med en samlet statlig innsats på om lag 65 mill. kroner i 2020.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. For å redusere barnefattigdom, ble bostøtten til barnefamilier og andre store husstander økt med 126 mill. kroner i 2019. Helårsvirkningen i 2020 er på om lag 225 mill. kroner. Det innebærer at 22 000 barnefamilier og andre store husstander får økt bostøtten med opptil 13 300 kroner per år. Videre foreslår regjeringen 30 mill. kroner til å utvikle digitale løsninger for å søke, tildele og administrere kommunale boliger. Det skal blant annet bidra til at flere vanskeligstilte får tilbud om egnet utleiebolig. Regjeringen foreslår å videreføre lånerammen for Husbanken på 16 mrd. kroner i 2020. Startlån og utleieboliger til vanskeligstilte skal prioriteres også i 2020.

2.2 Levende lokaldemokrati

Regjeringen vil legge til rette for et levende lokaldemokrati i hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Lokalt handlingsrom er en forutsetning for at kommunen kan jobbe med innovasjon og lokalt tilpassede løsninger. Under denne regjeringen har kommunesektorens frie inntekter økt med 30 mrd. kroner, og kommunesektoren har derfor et godt økonomisk fundament med gode netto driftsresultater. Veksten har i tillegg til å dekke økte demografikostnader også gitt sektoren rom for å styrke det kommunale tjenestetilbudet. Dette gjenspeiles i at antallet kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er historisk lavt. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere hovedsatsinger, og regjeringen vil fortsette å prioritere gode økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren også i 2020.

Større og sterkere kommuner og fylkeskommuner

Kommunereformen er en viktig velferdsreform. Formålet er å gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Antall kommuner vil dermed bli redusert fra 428 i 2014 til 356 i 2020. En av tre innbyggere vil med dette tilhøre en ny kommune. De nye kommunene vil kunne bli nye tyngdepunkt som sterkere kan hevde sine interesser både i regional og nasjonal sammenheng. Endringene som formelt trer i kraft fra 1. januar 2020, vil påvirke alle kommuner, også de som så langt har funnet det best å fortsette alene.

Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Det vil bli nye, større kommuner med mer solide organisasjoner og fagmiljøer, men fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere. Flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere.

9 av de 15 største kommunene er nye i 2020, samtidig som mange av de minste kommunene består. Dette innebærer at det har blitt større strekk i laget mellom de største og de minste kommunene. Som følge av endringer i befolkningssammensetningen, vil dette øke ytterligere de neste 10–15 årene. Særlig bekymringsfullt er det at flere av de små kommunene allerede i dag har vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å levere gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Samtidig opplever kommuner i byområder befolkningsvekst, og mange av de store byene har mangel på egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst.

Arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger vil derfor fortsette. I Granavolden-plattformen slår regjeringen fast at dette skal skje gjennom positive insentiver og gode lokale prosesser. Stortinget har gitt sin tilslutning til at det også i det videre arbeidet legges til rette for gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen.

Regionreformen som ble vedtatt av Stortinget i juni 2017, gjør at vi går fra 19 fylker før reformen startet til elleve fylker i 2020. Målene for regionreformen er større fylkeskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og til å påta seg nye oppgaver. Fra 2020 vil ingen fylkeskommuner ha under 200 000 innbyggere. Når fylkeskommunene nå blir større, skal de også få flere virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Det overføres oppgaver og virkemidler innenfor områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse, for eksempel innen samferdsel, næringsutvikling, klima og miljø, integrering og landbruk.

Regjeringen foreslår å innlemme en rekke øremerkede tilskudd i rammetilskuddet i 2020 og vil avvikle flere tilskudd over tid. Dette styrker det kommunale selvstyret, og fører til mindre byråkrati i både staten og kommunesektoren.

Ny kommunelov trer i kraft høsten 2019. Det kommunale selvstyret er lovfestet, og med det er det tydeliggjort at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige rettssubjekter med egen folkevalgt ledelse, som ikke kan styres eller instrueres av statsforvaltningen uten hjemmel i lov.

Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling

Et levende lokaldemokrati forutsetter et stort handlingsrom for kommunesektoren innen arealplanlegging og lokal samfunnsutvikling. Regjeringen vil derfor tydelig avgrense planleggingsansvaret mellom det regionale og lokale nivået, og samordne og tydeliggjøre statlige føringer og regelverk.

Regjeringen ønsker at planlegging skal være et effektivt verktøy for gjennomføring av nasjonal, regional og kommunal politikk. Gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven er kommunene gitt et handlingsrom til å sette dagsorden og forme den lokale utviklingen, både innenfor egne ansvarsområder og for utviklingen av lokalsamfunnet som helhet. Kommunene er den viktigste planmyndigheten og førstelinjen for næringsutvikling. Nærhet til innbyggere og næringsliv gir kommunene gode forutsetninger for å være en pådriver i samfunns- og næringsutviklingen. Større kommuner vil få økt kompetanse og kapasitet, noe som vil styrke rollen som utviklingsaktør.

Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. Regjeringen la i mai 2019 fram Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Planlegging er et av de viktigste verktøyene for å håndtere utfordringer knyttet til klima, miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er derfor også viktig at FNs bærekraftsmål blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Forventningene skal også bidra til bedre samhandling mellom plannivåene og mellom ulike myndigheter, slik at planene setter mer relevante mål, og at disse målene nås.

Utfordringer og muligheter varierer fra sted til sted. Regjeringen vil formidle den nasjonale politikken på en tydelig måte, slik at planlegging i fylkeskommuner og kommuner kan skje effektivt og til beste for innbyggere i hele landet. Samtidig styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og særlig kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Regjeringen ønsker at regional og lokal samfunns- og arealplanlegging skal være basert på en åpen dialog mellom alle parter, der også staten deltar. Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samtidig som nasjonale hensyn skal ivaretas. Nasjonale forventninger skal derfor forstås i den lokale sammenhengen når planer utarbeides og gjennomføres.

Regjeringen legger vekt på at innbyggere, fritidsboligeiere, organisasjoner og institusjoner, frivillig sektor og næringslivet kan delta i planprosessene. Det kan skje ved at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert, at planprosessene gjøres tilgjengelig og forståelig, og at det legges til rette for deltakelse i prosessene. Tidlig og god involvering sikrer synliggjøring av relevant kunnskap og viktige interesser. Det vil gi et bedre grunnlag for interesseavveininger og styrke planleggingen som demokratisk arena. Det vil også bidra til å redusere konfliktnivået og heve kvaliteten på planene.

Levende lokalsamfunn for framtiden

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Næringslivet i mange distriktsområder går godt, og folk bor der verdiene er og skapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokalsamfunn til konkurransefortrinn for Norge. Granavolden-plattformen hviler på en grunnleggende forståelse av at Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet.

Dette er ikke minst viktig i en tid der nødvendige strukturendringer gjennomføres på mange områder. Reformene bidrar til en framtidsrettet og nødvendig samfunnsstruktur, som gir bedre tjenester der folk bor og bedrifter har sitt virke. Med regionreformen får fylkeskommunen et større ansvar for oppgaver og virkemidler som er viktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser, vekstkraft og økt bosetting i distriktene.

Det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser. Gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å gå til, og som gjør at bedriftene kan vokse og skape framtidens jobber. Samferdsel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillighet og helse er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distriktssentre.

Mange bedrifter og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt, fordi det er krevende å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere i jobb, og for at befolkningen har relevant utdanning og relevant kompetanse for å møte arbeidskraftsbehovene, både i privat og offentlig sektor. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle effektive og moderne statlige tjenester, som nyttiggjør seg teknologiske muligheter og sørger for at befolkningen har tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet. Regjeringen vil samtidig arbeide for at statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, og at det skal være en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om distriktspolitikken. Høsten 2020 vil regjeringen etter planen legge fram en ny stortingsmelding om nordområdepolitikken.

2.3 En enklere hverdag

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning

Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste innbyggerne er fornøyd med tjenestene stat og kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må velferdssamfunnet være bærekraftig. Offentlig sektor må være forberedt på lavere oljeinntekter og en økende andel eldre i befolkningen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har den hatt stor oppmerksomhet på å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. En rekke forenklingstiltak er gjennomført innenfor de ulike sektorene. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, forenkle og forbedre rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger, og øke valgfriheten for innbyggerne. For at innbyggerne og næringslivet skal få en enklere hverdag, er det viktig at det brukes mindre tid og penger på unødvendig eller tungvint administrasjon, og mer på å levere gode tjenester.

Omstillingsarbeidet skal skje kontinuerlig. Det må bygges en kultur for innovasjon og omstilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer tillit. Regjeringen vil sørge for at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier, og mindre tid på papirarbeid. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig forvaltning skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Utviklingen skal forankres i sentrale forvaltningsverdier som demokrati, faglig integritet, effektivitet og rettssikkerhet.

Nedenfor gjøres det rede for noen av departementets konkrete tiltak for å fremme den ønskede utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og tiltak på andre departementers områder som er sentrale for dette.

Innovasjon i offentlig sektor

Forventninger fra brukerne og krav til effektivisering fordrer nye løsninger, og innovasjon gjør det mulig å løse samfunnsoppdraget på helt nye måter. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal politikk som staker ut en tydelig retning for arbeidet som står seg over tid, etablerer gode rammevilkår, og legger til rette for en kultur for økt innovasjon. Den skal gi konkrete verktøy for ledere og ansatte, som stimulerer til nytenkning og innovasjon.

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet med ordningen er å øke innovasjonskapasiteten, og å bidra til kunnskapsutvikling og brukerorientert nyskaping i statlige virksomheter og kommuner gjennom tilskudd og faglig veiledning til prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 26 StimuLab.

Innovasjonspartnerskap

Innovasjonspartnerskap er et tiltak for samarbeid med privat sektor om innovative offentlige innkjøp. Målet med ordningen for offentlig sektor er økt produktivitet, reduserte kostnader, og økt kvalitet i tilbud og tjenester. For næringslivet er målet nye produkter og markeder som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige. Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet bidrar også med midler til ordningen.

Ordningen Innovasjonspartnerskap ble initiert i 2017, og så langt har 14 offentlig-private innovasjonssamarbeid fått risikoavlastning og prosessveiledning fra Innovasjon Norge. Utviklingsprosjektene favner 51 offentlige prosjektdeltakere, og over 400 små og store selskaper har deltatt i markedsdialogene. Blant produktene som er i test er system for å lose folk ut av brennende tunneler, treningsrobot for bruk i rehabilitering og smart-rullator som hjelper eldre til aktivitet.

Å opprettholde en effektiv offentlig sektor, som leverer tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, er avgjørende både for velferdsstatens framtid, og for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Distriktene vil være de første til å merke konsekvensene av at det blir flere eldre per person i yrkesaktiv alder, og mangel på arbeidskraft kan bli et større problem enn arbeidsledighet. Innovasjon i offentlig sektor er viktig for å møte disse utfordringene, og samarbeid med privat sektor kan bli en del av løsningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viderefører finansieringen av ordningen.

Klarspråk

Klart språk er et virkemiddel for brukerretting og tillit, innovasjon og effektivisering. Regjeringen satser derfor på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne klarere, blant annet ved å gi støtte til KS’ satsing på klart språk i kommunal sektor, og Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen. Departementet arbeider også med tiltak for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk.

Offentlige anskaffelser

Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon, og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. For å stimulere til nye måter å samarbeide med markedet på, vil regjeringen igangsette et arbeid med etablering av et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper.

Utviklingen av veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser, samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. De sju første fellesavtalene gjennom Statens innkjøpssenter er beregnet å gi staten en betydelig årlig besparelse. En evalueringsrapport fra Oslo Economics og Inventura fra januar 2019 estimerer at staten vil spare ca. 500 mill. kroner i løpet av fire år på de sju avtalene som hittil er inngått. Se nærmere omtale under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler

Statsbygg har utviklet en database med informasjon om leieforhold i statlig sivil sektor. Alle departement med underliggende virksomheter har registrert nøkkeltall om leieforhold i databasen. Formålet med en slik helhetlig oversikt er å bidra til mer kostnadseffektiv arealbruk. Potensialet for å redusere utgifter til lokalleie i staten er stort. Regjeringen har et mål om å redusere kostnadene for leie av kontorlokaler i markedet med 15 pst. innen 2029. For å nå dette målet, må departementene stille krav om leie av mer kostnadseffektive lokaler for sine virksomheter når det skal inngås nye leieforhold, eller ved bruk av reforhandlingsklausuler i gjeldende leiekontrakt. Det er viktig at staten aktivt bruker sin forhandlingsposisjon, for eksempel ved bruk av Statsbygg som rådgiver.

Ny fylkesmannsstruktur

I sammenheng med den pågående kommune- og regionreformen har regjeringen også gjennomgått fylkesmannsembetenes struktur. Agder-embetene ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2018. Ytterligere fem sammenslåinger av fylkesmannsembeter ble besluttet våren 2017 og trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2019. Etter endringene er det nå ti fylkesmannsembeter, og den geografiske inndelingen vil i stor grad sammenfalle med landets fylkeskommuner. Ny nasjonal struktur for fylkesmannen skal understøtte oppgaveløsningen, og styrke fylkesmannens roller som sentralt bindeledd mellom stat og kommune, tverrsektoriell samordner av regional stat overfor kommunene og rettssikkerhetsgarantist. Se nærmere omtale under programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene.

Etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon

Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) ble opprettet som egen organisasjon med virkning fra 1. januar 2019. Organisasjonen har hovedsete i Arendal, mens storparten av medarbeiderne har kontorplass ved embetene rundt i landet. Målet med etableringen er kostnadseffektive administrative tjenester for embetene med riktig kvalitet, økt fokus på fornying og forenkling, og redusert sårbarhet.

Nytt regjeringskvartal og et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap

Nytt regjeringskvartal har som mål å legge til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv. Etableringen av et nytt regjeringskvartal med samlokalisering av departementene, skal gi bedre fysiske rammebetingelser enn i dag for mer effektiv og bedre oppgaveløsning i departementsfellesskapet.

Pågående arbeid med innføring av nye fellestjenester og standardiserte arbeidsprosesser i departementsfellesskapet, vil støtte opp under målsettingen om et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap. Det pågår også et arbeid med å etablere en felles IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor, som skal bidra til bedre samhandling og bedre informasjonssikkerhet.

En mer offensiv og målrettet arbeidsgiverpolitikk

For å styrke statlige virksomheters omstillingsevne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksomhetene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere på å utnytte det handlingsrommet de har. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere, slik at virksomhetene kan oppfylle sine samfunnsoppdrag. En hovedstrategi har vært å gi virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. Dette skjer ved at Arbeidsgiverrådet, hvor 15 virksomhetsledere er medlemmer, fremmer statlige virksomheters interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet ved å gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringspartiene har i Granavolden-plattformen trukket fram et inkluderende arbeidsliv og gjennomføring av et integreringsløft som viktige innsatsområder. Statlige virksomheter skal gå foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det vises til nærmere omtale av departementets oppfølging av inkluderingsdugnaden under programkategoriene 13.00 Administrasjon og 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Departementet har lagt til rette for støtte og rådgivning til statlige virksomheter, særlig knyttet til omstilling, gjennom DFØs veiledningstjeneste og arbeidsgiverportal.

Arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten startet opp i 2016, og er videreført i senere oppgjør. Særlig er lønnssystemet modernisert i avtalen med Akademikerne. En betydelig andel av lønnspotten er satt av til forhandlinger mellom partene lokalt. I begge hovedtariffavtalene i staten er det avtalt at arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet skal fortsette.

Bedre og mer effektive boligsosiale tjenester

I dag er det få gode systemer for å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger. Det finnes heller ikke en god nasjonal oversikt over boligmassen. Konsekvensen er at det er vanskelig for innbyggerne å søke om kommunal bolig, saksbehandlingen er ofte lang og uoversiktlig, og kommunen og staten har et usikkert beslutningsgrunnlag for videre politikkutforming og -iverksetting. Regjeringen har derfor tatt initiativ til et stat-kommune-samarbeid om å utvikle digitale løsninger på dette området, og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til Husbanken i 2020 til dette formålet.

Regjeringen legger også til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2020. Dette innebærer blant annet at Husbankens kjernesystemer for lån- og tilskuddsforvaltning skal skiftes ut. Moderniseringsprogrammet vil fortsette ut 2021, og det nye systemet vil være bygget på en plattform som gir mulighet for mer automatisering, integrasjoner og tilpasninger til nye digitale løsninger. Husbanken har utviklet et saksbehandlingssystem for startlån for kommunene (Startskudd). I 2020 blir Startskudd obligatorisk for alle kommuner som tilbyr startlån, og løsningen vil få ytterligere funksjonalitet lagt til i løpet av 2019, for å tilfredsstille krav og forventninger fra både sluttbruker og saksbehandler i kommunen.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk og med klarere krav, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringslivet. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader, og kommunene kan prioritere ressursene sine bedre. Sentrale og lokale myndigheter og næringen tar denne utfordringen på alvor, blant annet ved å utvikle og tilby nye digitale søknads- og saksbehandlingsløsninger. Ved utgangen av juli hadde 160 kommuner anskaffet fagsystem for digital byggesaksbehandling.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Regjeringen har startet arbeidet med å se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i kompliserte fortettings- og transformasjonsområder.

Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. I tråd med plan- og bygningsloven har departementet i 2019 lagt fram nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Forventningene skal bidra til bedre samhandling mellom plannivåene, og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamordning i planleggingen.

Regjeringen styrker det lokale selvstyret i planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og kommunene får større ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Regjeringen ønsker at regional og lokal samfunns- og arealplanlegging skal være basert på en åpen dialog mellom alle parter, der også staten deltar.

Regjeringens arbeid med forbedret praktisering av innsigelsesinstituttet har ført til at terskelen for innsigelser er hevet, og andelen planer møtt med innsigelser har gått ned siden 2013. Fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter er bedt om å gi innspill om viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene, og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Regionalt planforum er en viktig arena for dialog og interesseavklaring mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Dette skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.

Forenklinger i plan- og byggeprosesser

Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Departementet har sendt på høring forslag til lovendringer for å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene i plan- og bygningsloven om tiltak på eksisterende byggverk. Målet er at det skal bli enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å gjøre endringer i byggene sine. Regjeringen vil også forenkle krav til saksbehandling, og redusere antall søknadspliktige tiltak.

Departementet har også tatt initiativ til å effektivisere prosessen rundt ferdigstillelse av byggeprosjekter. En endring i regelverket skal sikre en mer ensartet kommunal praksis ved behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse, som i mange tilfeller vil redusere behandlingstiden. Tids- og kostnadsbesparelsen vil komme både næringen, kjøpere og leietakere til gode.

Gjennom Bygg21 samarbeider statlige myndigheter og bygge- og eiendomsnæringen for å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer som bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling. Bygg21 har anslått at næringen har potensial til å redusere byggekostnadene med 20 pst. Styret i Bygg21 har fått i oppdrag å bidra til kunnskapsspredning og deling av beste praksis, og legge til rette for bedre samhandling innad i næringen.

Digitalisering av plan- og byggesaksprosesser

Regjeringen prioriterer å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser.

Gjennom oppfølging av nasjonal geodatastrategi arbeider departementet med å sikre et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, og er foran skjema. Målet er at hele fastlands-Norge skal være dekket med høypresisjons høydedata i løpet av 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet. Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing, videreutvikling av matrikkelen og bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK), er alle tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag. I 2018 ble bevilgningen til Kartverket økt med 15 mill. kroner til videreutvikling av matrikkelen. Regjeringen foreslår en ytterligere økning på 30 mill. kroner i 2020, slik at det kan settes i gang et langsiktig arbeid med oppgradering og systemendring av matrikkelen. Det vil blant annet bli utviklet en løsning for rettighetshaver til å legge inn aktuell informasjon gjennom «min matrikkelside». De ulike tiltakene vil komme til nytte både for kommunesektoren, offentlige etater, næringslivet og innbyggerne. Departementet tilrettelegger også for relevant statistikk om arealbruk. Regjeringen vil i 2020 starte et pilotprosjekt for marine grunnkart, som vil kartlegge naturressurser i kystnære områder. Det vil gi kunnskapsgrunnlag som en rekke samfunnsaktører kan dra nytte av. Se nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester for plan- og byggesaker. Publikums og næringens forventninger til digitale løsninger øker stadig. ByggNett-strategien legger derfor til grunn prinsipper om brukerretting og selvbetjening. Strategien benytter en lærende og skrittvis tilnærming, med stor vekt på åpenhet og samarbeid og bruk av markedets innovasjonskraft til å levere løsninger. Strategien ble revidert i 2019.

DiBK har gjennom Fellestjenester BYGG etablert infrastrukturen for fulldigital byggesaksbehandling, fra søknadsutfylling til kommunens vedtak i byggesak. Fellestjenesten er en digital regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Tjenesten bygger på Altinn, og binder sammen digitale søknadsløsninger og kommunenes digitale saksbehandlingssystem, som begge leveres av kommersielle leverandører.

I samarbeid med KS sikrer DiBK at det finnes gode løsninger for byggesaksbehandling i kommunene. eByggesak er etablert som standard for digital byggesaksbehandling, og ca. 160 kommuner har anskaffet nye saksbehandlingssystem. Behandlingen av digitale byggesøknader blir mer effektiv og standardisert. Det blir mer likebehandling, og både næringen og kommunene kan spare tid og penger.

Fellestjenester BYGG utvikles fortløpende med ny funksjonalitet i tett samarbeid med leverandørindustrien som utvikler søknadsløsninger. I løpet av 2019 har flere kommersielle aktører lansert digitale søknadsløsninger og tjenester på plattformen. Blant annet har det nå blitt mulig å sende digital nabovarsling via Altinn i forbindelse med byggesøknaden. Nye gevinstestimater utregnet av Devoteam anslår besparelser på 8,3 mrd. kroner i løpet av de neste 15 årene for næringen og kommunene.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Det skal legges til rette for god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. De statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, samt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, tydeliggjør kommunenes og fylkeskommunenes ansvar på feltet.

Det er et mål at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, jf. Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Byvekstavtalene er et virkemiddel for å nå dette målet. Byvekstavtalene skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret fra statens side, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for det som gjelder arealbruk. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Avtalene skal medføre forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i storbyområdene hvor den inngår byvekstavtaler.

Våren 2018 ble det startet opp forhandlinger om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og Trondheimsområdet. Byvekstavtale for Trondheimsområdet ble inngått 25. juni 2019. Avtaleutkast for Oslo og Akershus ble signert av forhandlingspartene 26. juni 2019. Utkastet er nå til lokalpolitisk behandling før det skal behandles av regjeringen. Våren 2018 ble det også startet opp reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler for Bergen og Nord-Jæren. Eventuelle reforhandlede avtaler vil erstatte inngåtte avtaler som har gyldighet fram til 2023. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en tilskuddsordning som bygger opp under arbeidet med areal i byvekstavtalene, jf. kap. 590, post 61 Byvekstavtaler.

Digitalisering av Norge

Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen i bruken av IT, for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, understøtte innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Økt digitalisering er, og vil være, et viktig og kraftfullt virkemiddel for å kunne nå disse målene. God tilgang til kompetanse, infrastruktur og sikkerhet sammen med tillit er viktige forutsetninger for måloppnåelsen. Det er også viktig å understøtte digital deltakelse, og å styrke befolkningens generelle digitale kompetanse. Gode rammebetingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i alle sektorer er sentralt for å understøtte verdiskaping i næringslivet.

Digitalisering er ikke bare et av de viktigste verktøyene for økt produktivitet og bedre tjenestetilbud i offentlig sektor, men også en drivkraft i seg selv. De mulighetene som teknologien gir må utnyttes. Dette forutsetter omstillingsevne, samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer, mellom statlig og kommunal sektor, samt et utstrakt samarbeid med privat sektor.

Arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Granavolden-plattformen markerer en styrking av digitalisering i alle sektorer. Digitaliseringen av offentlig sektor skal prioritere brukerrettede tjenester, med forenkling og effektivisering på tvers av sektorene. Samarbeidet med privat sektor skal forsterkes. Skoleverket og høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital framtid. Lover og reguleringer må tilpasses den digitale utviklingen.

Regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor

Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for digitalisering av offentlig sektor på et overordnet nivå. Disse er ytterligere konkretisert i Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 (juni 2019). Strategien markerer også en forsterket innsats og samordning på digitaliseringsområdet, slik det er varslet i Granavolden-plattformen.

Av strategien fremgår det at regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. De offentlige virksomhetene må forenkle og samordne, slik at brukeren i størst mulig grad kan gjøre én henvendelse til offentlig sektor for å løse sammensatte behov. Informasjonen må deles internt i forvaltningen, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut fra livssituasjon. Tilsvarende må også tjenester for næringslivet samordnes bedre.

Forvaltningen skal fortsette å styrke arbeidet med informasjonsforvaltning og deling av offentlige data. Dette er viktig for å nå det langsiktige målet om at innbyggere og næringsliv skal gi samme informasjon kun én gang. Arbeidet for å få til effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk av data må også økes på tvers av statlig og kommunal sektor. Offentlige data er en viktig ressurs for næringslivet og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil arbeide for at offentlige data skal være bedre tilgjengelig for viderebruk.

Av digitaliseringsstrategien framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Dette vil blant annet innebære at statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte.

I samarbeid med KS har regjeringen etablert en finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter, kalt DigiFin. Prosjektene Digihelse, Digisos og Minside er blant de første fellesprosjektene som er tatt inn i DigiFin. Ved å utvikle løsninger sammen, får kommunene bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles.

Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor, utvikling og bruk av kunstig intelligens, og tilrettelegging for utviklingen av smarte byer og samfunn.

Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere kostnader i forhold til tradisjonell IT. For de fleste virksomheter betyr skytjenester også mer profesjonell og sikker drift. I 2018 utredet departementet og Difi muligheten for å etablere en innkjøpsordning/markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester, gi dem oversikt over tilbudet i markedet, prosesstøtte i anskaffelsesprosessen, og støtte til sikkerhets- og risikovurderinger. Difi har i 2019 begynt å forberede etableringen av en slik markedsplass. Regjeringen foreslår 11 mill. kroner i 2020 for å etablere markedsplassen i løpet av 2020.

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi vil være avgjørende for Norges samlede konkurranseevne. Det er behov for spissfaglig kompetanse, breddekompetanse og tverrfaglig kompetanse både i næringslivet, herunder privat sektor, og offentlig sektor. Det er behov for tilstrekkelig antall studieplasser som tar høyde for utviklingen og forutser endrede behov. For å understøtte dette, er det viktig med rammevilkår som understøtter at UH-sektoren kan dimensjonere sine studier, og som reflekterer denne utviklingen på en best mulig måte. Regjeringen har lansert en strategi for IKT-sikkerhetskompetanse for å møte utfordringene når det gjelder sikkerhetsfaglig kompetanse. Regjeringen er også i gang med et arbeid for å styrke grunnlaget for tilstrekkelig digital kompetanse i offentlig sektor som sådan. Etter- og videreutdanning er et viktig ledd i dette.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor. I 2019 ble det over statsbudsjettet bevilget 8,85 mill. kroner til tiltak som skal styrke veiledningstilbudet til innbyggere som har behov for å styrke sin digitale kompetanse.

Den offensive satsingen på IT og digitalisering omfattet blant annet videreføring av IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, med nye løsninger for sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger, digitalisering av barnevernet, en rekke digitaliseringstiltak i helsesektoren, som for eksempel Helseplattformen i Midt-Norge og Helseanalyseplattformen, nytt system i Skatteetaten for behandling av merverdiavgift, systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling, flere tiltak for å styrke IT-sikkerheten med mer.

I 2018 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. I 2019 har 13 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. I årene 2016–2019 er det gjennom ordningen gitt tilsagn på til sammen 461,6 mill. kroner til i alt 53 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er beregnet til om lag 990 mill. kroner. Prosjektene har en antatt samlet nåverdi på om lag 20 mrd. kroner. Den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 53 prosjektene, er om lag 9,2 mrd. kroner, beregnet over ti år. Regjeringen vil at 50 pst. av nettogevinstene som oppstår internt i virksomheten skal bidra til økt handlingsrom i budsjettet gjennom en reduksjon av virksomhetens budsjettramme. Det vises til nærmere omtale av medfinansieringsordningen under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

707 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2020

Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digitalisering, og opprettholder et høyt digitaliseringstempo. I 2019 ble det bevilget over 1,7 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak. Regjeringens budsjettforslag innebærer 707 mill. kroner til enda flere nye digitaliseringstiltak i 2020, jf. tabellen under. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Nedenfor følger en omtale av enkelte av tiltakene.

Regjeringen foreslår 35 mill. kroner til utvikling av fellesløsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet. De to fellesløsningene vil bli utviklet parallelt. Etablering av løsning for langtidsbevaring vil redusere tapet av digital dokumentasjon i spesielt kommunal sektor, øke fleksibiliteten i håndteringen av nye typer digitale arkiver og legge til rette for integrering i nasjonale felleskomponenter. Utviklingen av Digitalarkivet for tilgjengeliggjøring av alle typer arkiver vil øke tilgangen til arkivene for alle innbyggere uavhengig av bosted, øke muligheten for sammenkobling av informasjon og dermed produksjon av ny kunnskap, gi mulighet for bruk av ny teknologi i analyser av store datamengder og gi bedre informasjonssikkerhet og personvern.

Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til elektronisk saksbehandling i straffesakskjeden (ESAS). Forslaget innebærer blant annet tiltak for elektronisk informasjonsflyt mellom aktører i straffesakskjeden og automatisering av arbeidsprosesser. Tiltaket vil bidra til en modernisert og mer effektiv justisforvaltning.

Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til objektsikring og lukking av sikkerhetsavvik i nødnett. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) avdekket avvik fra sikkerhetsloven da de gjennomførte tilsyn med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nødnett og leverandøren Motorola i 2017.

Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til oppfølging av ny lov om nasjonal sikkerhet. Den nye sikkerhetsloven utvider lovens nedslagsfelt i samfunnet, samtidig som den introduserer nye beskyttelseskategorier, endrede metoder for å komme fram til dekkende beskyttelse av disse, og stiller nye krav til samhandling mellom virksomheter, sektorer og nivåer. Som følge av dette vil flere virksomheter bli underlagt loven, og det medfører at antallet virksomheter som vil trenge råd og veiledning vil øke. Den nye sikkerhetsloven medfører i tillegg et stort behov for utvikling av gode løsninger for å støtte alle virksomhetene som vil falle inn under den nye loven. Dette omfatter nye digitale løsninger, samarbeids- og kompetansearenaer, rådgivning og behandling av søknader og saker.

Regjeringen foreslår 22,6 mill. kroner til nye systemer for grense- og territorialkontroll. Norge er gjennom sine Schengen-forpliktelser pålagt å implementere et felleseuropeisk inn- og utreisesystem for tredjelandsborgere (EES) og et system for å søke fremreisetillatelse for tredjelandsborgere som er unntatt visumplikt (ETIAS). Systemene skal implementeres i 2020 og 2021.

Som følge av innføringen av ny arvelov vil det være behov for flere tiltak i domstolenes saksbehandlingssystem (Lovisa). Regjeringen foreslår derfor 8,1 mill. kroner til tilpasning av domstolenes IKT-system til ny arvelov.

Regjeringen foreslår 2,8 mill. kroner til digitalisering i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen). Kommisjonen behandler mye sensitiv informasjon i sin daglige drift. Det krever høy sikkerhet for at personopplysninger ikke kommer på avveie. Tiltaket gir Gjenopptakelseskommisjonen en interaktiv brukerportal med sikker og effektiv håndtering av straffesaksdokumenter gjennom Justishub/ESAS. I tillegg innebærer tiltaket etablering av ny hjemmeside og anskaffelse av nytt saks- og arkivsystem for sekretariatet. Tiltaket vil sikre at Gjenopptakelseskommisjonen møter regjeringens ambisjoner om digitalisering i offentlig sektor.

Regjeringen foreslår 2,5 mill. kroner til automatisert kontroll av vergeregnskap. Verger som misbruker vergehavers midler må fanges opp. Vergeregnskapskontrollen skjer i dag manuelt. Automatisert regnskapskontroll legger opp til digital innhenting av data fra skatteetaten samt kontoutskrifter for konti som vergen disponerer. I tillegg vil en regelmotor i IKT-systemene gjennomføre en analyse av dokumentasjonen for å identifisere avvik. Dette utgjør den investeringsmessige delen av bevilgningen. Den driftsmessige delen av bevilgningen knytter seg til et økt antall verger som må følges opp som følge av at alle kontrolleres.

Regjeringen foreslår 84 mill. kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk. Det er behov for et nasjonalt, standardisert språk for strukturering av informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helsetjenesten. Et felles språk vil gi bedre pasientsikkerhet, samhandling og kunnskaps- og forskningsgrunnlag ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte.

Det foreslås 131 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Helseanalyseplattformen skal etableres som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Det skal legges til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene. Målet er å forbedre utnyttelsen av norske helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

Regjeringen foreslår 3,1 mill. kroner til tjenesten eBevis, som ble lansert i april 2019. Første versjon gjelder anskaffelser og vil innebære forenklinger for både oppdragsgivere og leverandører i konkurransen om offentlige anskaffelser. Tjenesten er også et virkemiddel for å ha bedre kontroll med om leverandører er seriøse. Videre skal det ses på muligheter for å også bruke tjenesten på andre områder.

I tillegg videreføres allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer.

Et eksempel på dette er DigiBarnevern, der regjeringen totalt foreslår å bevilge nesten 30 mill. kroner i 2020.

Digitaliseringen av helsesektoren er et annet eksempel på høy aktivitet. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med Helseplattformen med en bevilgning på 123,2 mill. kroner i 2020 til kommunedelen, samt en lånebevilgning på 400 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF. Videre foreslås det å styrke satsingen på modernisering av Folkeregisteret med 20 mill. kroner for å øke innføringstakten i helse- og omsorgssektoren. Et modernisert folkeregister vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer og identifisering av nyfødte, samt raskere innmelding og formidling av dødsfall. Felles distribusjon og bruk av folkeregisteropplysninger vil gi økt datakvalitet og god tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger. Det foreslås til sammen 100 mill. kroner for å dekke veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID. I tillegg foreslås 38 mill. kroner for å øke kommunenes bidrag til forvaltning og drift av helsenettet. Målet er å bidra til økt bruk og til bedre og mer driftssikre nasjonale e-helseløsninger gjennom å utvikle ny funksjonalitet, redusere teknisk gjeld og hente inn vedlikeholdsetterslep.

Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

2.4 Trygge og gode boforhold

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen fortsetter arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin, eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Regjeringens mål er at ingen skal være bostedsløse. Regjeringen vil sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, og fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov. Regjeringen vil også legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, blant annet gjennom å ta i bruk leie-til-eie modeller i hele landet. Bostøtteordningen, tilskudd til utleieboliger og startlån er de viktigste boligsosiale virkemidlene, som bidrar til trygge og gode boforhold i Norge.

Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid(2014–2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Barn og unge er en prioritert målgruppe i strategien. Det boligsosiale arbeidet har gitt mange viktige resultater. Antall bostedsløse i perioden 2012–2016 er redusert med over en tredel, og endringen har vært særlig stor blant bostedsløse barn. Bruken av midlertidige botilbud har gått ned, samtidig som antall kommunalt disponerte utleieboliger har økt i perioden fra 2014 til 2018. Ett av to prioriterte tiltak for den gjenstående strategiperioden er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Dette støtter opp under regjeringens mål om et samfunn med små forskjeller, og styrker innsatsen for å redusere fattigdom, særlig blant barnefamilier. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til helhetlig tilbud av boliger og tjenester for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser. Se nærmere omtale av arbeidet med strategien under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Regjeringen vil sørge for en god og målrettet bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. I 2017 la regjeringen et godt fundament for dette, gjennom å sørge for at bostøtten kan beregnes på grunnlag av oppdaterte inntektsdata, og gjennom rutiner for prisjustering som sikrer at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år. I 2019 ble bostøtten til barnefamilier og andre store husstander styrket med i alt 126 mill. kroner, i form av høyere boutgiftstak. Økningen på 60 mill. kroner i statsbudsjettet, og ytterligere 66 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, tilsvarer en helårsvirkning om lag 225 mill. kroner. Trygge og gode boforhold er viktig for å redusere fattigdom, og bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest.

Områdesatsing i byer

Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn.

I 2019 ble områdesatsingene forenklet og effektivisert, da Oslo sør-satsingen og Oslo indre øst-satsingen ble samorganisert med Groruddalssatsingen på overordnet nivå. Dette innebærer felles overordnede mål, forvaltningssystem, beslutningsstrukturer, rapporteringsrutiner og prosjektstyringsmetodikk. Det er i 2019 inngått en intensjonsavtale om områdesatsing i Bergen. Se nærmere omtale av arbeidet med områdesatsinger under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2019

I Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslått til 0,4 mrd. kroner. Videre ble det anslått en reell nedgang i de frie inntektene på 1,8 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter hadde sammenheng med at ekstra skatteinntekter i 2018 i hovedsak ikke ble videreført.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslås nå til 5,3 mrd. kroner. De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,2 mrd. kroner. Inntektsveksten er vesentlig høyere enn lagt opp til i statsbudsjettet for 2019, noe som i hovedsak skyldes økte skatteinntekter i 2019.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ser nå ut til å bli 4,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2019, blant annet som følge av økende sysselsetting. Videre er utbytte til personlige skattytere for skatteåret 2018 fortsatt på et høyt nivå, trolig som følge av tilpasninger til økt utbyttebeskatning. Det bidrar til økte skatteinntekter for kommunene.

Kostnadsveksten i kommunesektoren anslås til 3,0 pst. i 2019, som er det samme som lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2019.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2020

Kommunesektoren går inn i 2020 med et godt økonomisk fundament. God inntektsvekst de senere årene har gitt gode netto driftsresultater og et historisk lavt antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

I kommuneproposisjonen for 2020 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 0,2 og 1,5 mrd. kroner. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,6 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2019 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 3,1 pst.

I kommuneproposisjonen for 2020 varslet regjeringen en realvekst i frie inntekter i 2020 på mellom 1 og 2 mrd. kroner. Det ble varslet at kommunene ville få 1–2 mrd. kroner av veksten, og at fylkeskommunene ville få en realvekst i frie inntekter på -0,2–0,1 mrd. kroner. Den foreslåtte veksten for fylkeskommunene ble sett i sammenheng med at fylkeskommunene antas å få en nedgang i sine demografiutgifter som følge av anslåtte endringer i befolkningens sammensetning. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i frie inntekter i 2020 på 1,3 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,3 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2019 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget for 2019 med 4,9 mrd. kroner, jf. punkt 3.1, ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2020.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 400 mill. kroner med satsing på tidlig innsats i skolen og 150 mill. kroner med satsingen på rusfeltet.

Fylkeskommunenes frie inntekter holdes reelt sett om lag uendret sammenliknet med 2019.

Veksten i frie inntekter i 2020 må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2020 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2020 på 1,3 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 0,9 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenestene. I kommuneproposisjonen for 2020 ble det anslått en nedgang i kommunesektorens samlede pensjonskostnader på 450 mill. kroner i 2020, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med usikkerhet.

Etter dette anslås kommunesektorens handlingsrom å øke med 300 mill. kroner i 2020. Da er det tatt hensyn til merutgifter som følge av den demografiske utviklingen på 0,9 mrd. kroner, forventet reduksjon i pensjonskostnadene på 450 mill. kroner og satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter på 550 mill. kroner.

Ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til kommunesektoren i 2020 er det tatt hensyn til at kommunene skal dekke en større del av kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger og bidra mer til helsenettet. Det tas sikte på at kommunenes bidrag til finansiering av nasjonale e-helseløsninger korrigeres ut av veksten i de frie inntektene fra 2021, og at regjeringen kommer tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringens budsjettopplegg innebærer at kommunesektoren får noe økt handlingsrom, men det er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren, og bedre organisering av tjenestene kan frigjøre midler som vil styrke handlingsrommet ut over veksten i frie inntekter.

Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett foregående år.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutvikling og pensjonskostnader, samt satsinger innenfor veksten i frie inntekter er trukket fra. Figuren viser at veksten i frie inntekter har gitt et handlingsrom hvert år siden 2015.

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 på knapt 3,2 mrd. kroner dekomponert.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter, men inngår i veksten i samlede inntekter. For 2020 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til tiltak innenfor SFO- og barnehagefeltet.

Øremerkede tilskudd øker med netto 1,4 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med en økning i kollektivsatsingen og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I motsatt retning trekker nedgang i inntekter fra oppdrettstillatelser i havbruksnæringen.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2020 på 1,3 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2019 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2019 med 4,9 mrd. kroner i denne proposisjonen er derfor ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2020 regnes fra anslått inntektsnivå i 2019 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2019 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2020 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes.

Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 og 2020 i løpende priser. Inntektsnivået i 2019 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 4,9 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2019 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer med videre er å gjøre inntektsnivået i 2019 sammenliknbart med inntektsnivået i 2020. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 6.21.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2020 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1 pst. og en årslønnsvekst på 3,6 pst. fra 2019 til 2020.

I kommuneproposisjonen for 2020 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2020 er fremmet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Det foreslås at den kommunale skattøren reduseres med 0,45 prosentpoeng til 11,1 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til 2,45 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2020.

3.3 Aktuelle saker av betydning for kommunesektoren

Regionreformen – overføring av oppgaver og virkemidler

Regjeringen gjennomfører regionreformen. Færre fylkeskommuner vil gi grunnlag for sterkere regioner som kan gi bedre tjenester og drive en mer samordnet samfunnsutvikling. Dette legger til rette for utbygging av attraktive bo- og næringsområder og gode, miljøvennlige transportløsninger.

Fylkeskommunene som er vedtatt slått sammen, er nå i en viktig og krevende fase i sammenslåingsarbeidet. Fra 1. januar 2020 har vi elleve fylker i Norge; ti fylkeskommuner samt Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Mens ni fylker i dag har under 200 000 innbyggere, vil det minste fylket i innbyggertall øke fra 76 000 til 240 000 innbyggere i 2020.

Når fylkeskommunene blir større, skal de også få flere oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter innenfor områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse. Fylkeskommunene får fra 2020 nye oppgaver og virkemidler blant annet på områder som samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling, landbruk og styrking av Nord-Norge. Dette er viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylket og er oppgaver som fylkeskommunene har gode forutsetninger for å løse.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ble lagt fram 19. oktober 2018. Stortinget behandlet meldingen 18. desember 2018 og sluttet seg til forslagene, jf. Innst. 119 S (2018–2019). Stortinget sluttet seg også til å overføre oppgaver til fylkeskommunene ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017), jf. Innst. 385 S (2016–2017).

Oppgaver til de nye fylkeskommunene skal som hovedregel overføres fra 1. januar 2020, men noen oppgaver krever mer tid. Følgende oppgaver overføres fra 2020:

Samferdsel og kommunikasjon

• Fylkesdelen av sams vegadministrasjon.

• Forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd.

• Eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg.

• Tilskudd til ikke-statlige lufthavner (Vestfold og Telemark fylkeskommune).

Kompetanse og integrering

• Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring.

• Tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning og tilhørende karrieresentra.

• Bosetting internt i fylkene og annen regional samordning av integreringspolitikken.

• Tilskuddsordningen Jobbsjansen del B.

• Tilskudd til etablereropplæringen for innvandrere.

• Tilskudd til mentor- og traineeordninger.

Folkehelse

• Forvaltning av tilskudd til friskliv, læring og mestring.

• Midler til tverrfaglig innsats på rusfeltet.

Klima og miljø

• Oppgaver innenfor Skjærgårdstjenesten og statlig sikrede friluftsområder.

• Oppgaver på kulturminneområder (gradvis overføring i perioden 2020–2022).

Næringsutvikling og landbruk

• Oppdragsgiveransvar overfor Siva og Innovasjon Norge for fem næringsrettede ordninger.

• Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket.

• Forvaltning av prosjektmidler til kystskogbruket.

• Utarbeidelse av regionalt næringsprogram for landbruket.

Styrking av Nord-Norge

• Forvaltning av om lag halvparten av tilskuddsordningen Arktis 2030 overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.

• Sekretariat for Regionalt nordområdeforum, lagt til Vadsø.

• Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.

Oppgaver som ikke er ferdig utredet eller som krever noe mer tid, omfatter:

• Kjøp av innenlandske flyruter.

• Tilskudd til utvidet TT-ordning.

• Kulturoppgaver.

• Utvidet og mer helhetlig fylkeskommunalt ansvar for tilrettelegging og forsterket opplæring for alle i alderen 16 til 24 år.

• Spesialpedagogisk støtte til barn.

• Tilskuddsmidler i program for folkehelsearbeid i kommunene.

• Minoritetsrådgiverordningen.

• Ytterligere næringspolitiske oppgaver.

• En sterkere kompetansepolitisk rolle.

• Bufetats oppgaver i barnevernet.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram et tilleggsnummer til statsbudsjettet om overføring av sams vegadministrasjon høsten 2019.

Det overføres midler til de fylkeskommunene som har inngått avtale med Kystverket om å overta fiskerihavneanlegg fra og med 1. januar 2020.

Midler som gjelder drift av Notodden flyplass overføres til Vestfold og Telemark fylkeskommune. De andre fylkeskommunene som fikk tilbudet om å tre inn i avtalene i 2020 (Vestland og Trøndelag fylkeskommuner) ønsker at Samferdselsdepartementet forvalter avtalene og midlene ut 2020.

For mer informasjon om de enkelte oppgaveoverføringene og budsjettkonsekvenser vises det til Prop. 1 S (2019–2020) for de enkelte departementene. Oppgaver som finansieres over rammetilskuddet er også omtalt under programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet

Rammefinansiering i form av frie inntekter er hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2020 foreslår regjeringen å innlemme en rekke tilskudd i rammetilskuddet. Innlemming styrker det kommunale selvstyret og fører til mindre byråkrati i både staten og kommunesektoren. Følgende tilskudd foreslås innlemmet i 2020:

• Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

• Tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

• Tilskudd til habilitering og rehabilitering.

• Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak.

• Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov.

• Tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning.

• Tilskudd til tidlig karriereveiledning for nyankomne innvandrere.

• Tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–10. trinn.

• Tilskudd til leirskoleopplæring.

• Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig.

• Tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

• Tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse.

• Tilskudd til skredsikring av fylkesveier.

• Tilskudd til gang- og sykkelveier.

Se også omtale under programkategori 13.70 og i Prop. 1 S (2019–2020) for de enkelte departementene.

I kommuneproposisjonen ble det varslet at tilskuddet til klinisk veterinærvakt ville bli foreslått innlemmet i rammetilskuddet. Etter en helhetlig vurdering foreslår imidlertid Landbruks- og matdepartementet å videreføre tilskuddet på sitt budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet.

Tidlig innsats

Høsten 2018 og i 2019 var kompensasjonen til kommunene for innføringen av lærernormen øremerket. I 2020 legger regjeringen opp til at midler til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–10. trinn, innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, slik det ble varslet i Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. Det innebærer at det blir overført 1 316,8 mill. kroner fra kap. 226, post 63 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Midlene blir i 2020 fordelt særskilt (tabell c) for å ta hensyn både til kommuner med et relativt og med et absolutt behov for lærerårsverk. I tillegg er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med tidlig innsats i skolen. Disse midlene må sees i sammenheng. Samlet sett innebærer dette at midler som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen videreføres på om lag på samme nivå i 2020 som i 2019, og at lærernormen er mer enn fullt ut finansiert når behovet for kompensasjon blir beregnet på kommunenivå. Fra 2021 vil midlene som blir innlemmet i rammetilskuddet bli fordelt etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Regjeringen har satt som mål å øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner, i tråd med langsiktige mål og tiltak i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Rapporteringen viser at regjeringens innsats med opptrappingsplanen har gitt resultater i økt tjenesteyting og flere årsverk. For 2020 er 150 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med behovet for å fullføre den flerårige satsingen på å styrke tjenestene på rusfeltet. Planen vil med dette være oppfylt med 2,45 mrd. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden 2014–2019 økt betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 11 S (2018–2019), at investeringstilskuddet fordeles på to poster og at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen nyttes til ren netto tilvekst av heldøgns plasser. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskifting av eksisterende plasser og tiltak som ikke innebærer netto tilvekst. I budsjettforslaget for 2020 foreslås det en samlet tilsagnsramme på 3 595 mill. kroner. Rammen gir rom for tilsagn om tilskudd til om lag 2 000 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Kompensasjon for endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Med virkning fra 1. januar 2018 ble det gjennomført endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble kommunene kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 90 mill. kroner for anslåtte merutgifter som følge av disse endringene. Kompensasjonen videreføres i 2020. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Frivilligsentraler

De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i 2017. Det ble varslet at midlene skulle gis en særskilt fordeling i fire år. Bevilgningen ble økt i forbindelse med innlemmingen i 2017, og den er ytterligere økt i 2018 og 2019. Det foreslås en økning på 12,8 mill. kroner i 2020 til nyetablerte sentraler. Totalt fordeles det 200,2 mill. kroner i 2020. Den kommunevise fordelingen går fram av tabell c-K i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Grønt hefte. Fra 2021 vil midlene bli fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet. Se også omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Grønn skipsfart

Regjeringen la i juni 2019 fram en handlingsplan for grønn skipsfart. Ambisjonene i planen er å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030 og stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 25 mill. kroner til en øremerket, midlertidig satsing for utvikling av hurtigbåter med null- eller lavutslippsløsninger. Midlene forvaltes gjennom Miljødirektoratets Klimasatsordning. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen at det settes av 80 mill. kroner til å utvide den midlertidige satsingen på utslippsfrie hurtigbåter.

Tilskudd til fylkesvei

Det opprettes en tilskuddsordning for fylkesveier som er viktige for næringstransport på Samferdselsdepartementets budsjett. Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner i 2020. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet.

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

4.1 Anmodningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under aktuelle programkategorier i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabellen under angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, for eksempel proposisjon, stortingsmelding, utredning eller lignende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon 2018–2019

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen vil bli ledet av Regjeringsadvokaten og ha medlemmer fra Lovavdelingen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen gis en frist på inntil ett år på arbeidet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Vedtak nr. 72, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt

Vedtak nr. 81, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ferjeavløsningsordningen

Vedtak nr. 88, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Departementet foreslår at inntil 50 pst. av beregnede rentekostnader knyttet til samlede byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert ferjeavløsningsprosjekt. Utbetalingstiden for ferjeavløsningsmidler økes til maksimalt 45 år. Se nærmere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Regionsentertilskudd

Vedtak nr. 274, 14. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen opprettholde regionsentertilskuddet som et økonomisk virkemiddel også ved framtidige kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet går til kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet utbetales som i dag etter et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Det legges til grunn at økt regionsentertilskudd finansieres innenfor kommunerammen med en reduksjon i innbyggertilskuddet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Sameloven

Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp Stortingets vedtak, og det tas sikte på at forslag til endringer i sameloven sendes på høring høsten 2019. Departementet arbeider også med utkast til veileder om konsultasjoner for kommuner og fylkeskommuner. Utkastet til veileder vil bli sendt på høring sammen med lovforslaget, slik kommunal- og forvaltningskomiteen la til grunn i innstillingen om saken.

22. juli-senteret

Vedtak nr. 609, 18. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019).

Betydningen av å ta vare på spor og minner etter 22. juli-terroren i regjeringskvartalet er beskrevet i Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Regjeringen har gjort sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å avklare om et 22. juli-senter lar seg forene med at Statsministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka. I tillegg har regjeringen lagt vekt på å ivareta den opprinnelige arkitekturen, herunder Høyblokkas østre paviljong. Det er konkludert med at det dessverre ikke er mulig å finne en løsning som ivaretar både sikkerhetsfaglige, funksjonelle og arkitektoniske hensyn. Regjeringen har derfor måttet avveie to viktige symboler: At Statsministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka, og at 22. juli-senteret fortsatt skal kunne vise verden hva 22. juli innebar – der angrepet startet. Regjeringen har konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokka.

Selv om Statsministerens kontor ikke lenger skal være i Høyblokka, vil det fortsatt være utfordringer knyttet til å plassere 22. juli-senteret tett inntil Høyblokka hvor departementer skal være lokalisert. Nødvendig sikkerhet blant annet for de departementsansatte i Høyblokka skal ivaretas, og det betyr at det permanente senteret ikke vil kunne benytte like mye areal i østre paviljong som senteret midlertidig har gjort i den tiden det ikke har vært skjermingsverdige departementsfunksjoner i Høyblokka. Av sikkerhetsmessige årsaker er det heller ikke aktuelt med bruk av rom i Høyblokkas bygningskropp. Regjeringen vil imidlertid sørge for at så mye som mulig av dagens 22. juli-senter bevares og blir et viktig element i det nye regjeringskvartalet, slik også Stortinget har anmodet om.

Avklaring av senterets plassering har tatt tid, men det har vært nødvendig å ha en grundig prosess for å få avklart hva som er funksjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger opp til at berørte aktører involveres i den videre prosessen for å utvikle en god løsning for 22. juli-senteret, innenfor de rammene som krav til sikkerhet i det nye kvartalet setter. Stortinget vil bli holdt orientert på egnet måte.

Stortingssesjon 2017–2018

Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018).

I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alternativt kjernenett. Det er også bevilget til sammen 80 mill. kroner, samt gitt en tilhørende tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.

Departementet har for begge tiltakene bedt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forberede utlysninger av midlene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør nå nødvendige forberedelser, blant annet avklaringer vedrørende statsstøtteregelverket og utarbeidelse av konkurransegrunnlag, som skal forelegges departementet før utlysning.

Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vurdere eventuelle merbehov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

Vedtak nr. 351 (2017–2018), 18. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S og Innst. 16 S (2017–2018).

Stortinget har gitt tilslutning til at anmodningsvedtaket ikke følges opp, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 S (2018–2019).

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).

For å sikre tilliten til statsforvaltningen, arbeides det med forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser, som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige virksomhet. Slike sentrale retningslinjer vil også styrke kunnskapen om habilitetsreglene, og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller. Anmodningsvedtaket følges derfor opp sammen med anmodningsvedtak nr. 590, 12. april 2016 om registrering av økonomiske interesser for departementsråder.

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Statsbygg har utarbeidet en innovasjonsstrategi for å legge planmessig til rette for innovasjonstiltak. Det er også valgt en innovativ kontraktsstrategi med tidlig involvering av entreprenørene. Når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget, vil det bli redegjort nærmere for hvordan Stortingets vedtak er fulgt opp i forprosjektfasen og for hvordan det kan følges opp i gjennomføringsfasen.

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal. Det skal blant annet etableres en sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning. Prosjektet skal sertifiseres etter BREEAM-manualen (Building Research Establishment's Environmental Assessment Method). Miljøtiltakene, knyttet til både reguleringsplanens miljøprogram og BREEAM-manualen, skal reflektere beste praksis i et livsløpsperspektiv. Departementet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet legger sterk vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele kjeden fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil komme tilbake til dette når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet vil redegjøre for hva det innebærer at klimagassutslippene skal være vesentlig lavere enn for et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Nytt regjeringskvartal skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet, som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et viktig element. Jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal er det fortsatt uavklart i hvilket omfang bruken av tre er mulig. Departementet vil redegjøre for dette når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.

Egnede boliger til personer med rusproblemer

Vedtak nr. 846, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for å tilby egnede boliger til personer med rusproblemer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Kjersti Toppe, Nicholas Wilkinson, Olaug V. Bollestad, Per Espen Stoknes og Bjørnar Moxnes om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling, jf. Dokument 8:179 S og Innst. 345 S (2017–2018).

Regjeringen har gått gjennom Husbankens virkemidler for personer med rusproblemer. Husbanken har analysert kommunenes etterspørsel og bruk av virkemidlene, de har intervjuet kommunene i sitt storbynettverk, og hatt dialog med utvalgte samarbeidskommuner. En samlet tilbakemelding og vurdering viser at virkemidlene er tilpasset kommunenes behov. Flere kommuner ønsker imidlertid økt fleksibilitet og muligheter for å prøve ut nye bo- og tjenestemodeller i dette arbeidet. Regjeringen vil følge opp dette i den bebudede stortingsmeldingen om den boligsosiale politikken som vil bli lagt fram for Stortinget. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, stiller krav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger i henhold til internasjonale retningslinjer. Ifølge forskriften § 2 gjelder kravene for IKT-løsninger som underbygger offentlige og private virksomheters alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten. Slike IKT-løsninger i kommunesektoren er derfor allerede omfattet av regelverket, slik at kommunene må sørge for at de aktuelle IKT-løsningene og innholdet på disse er i samsvar med forskriften.

Når det gjelder plikten til individuell utforming, vises det til forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, som er sendt på alminnelig høring. Det vises videre til at Kulturdepartementet 23. august 2019 sendte på høring et forslag til ny språklov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere kommunelovens bestemmelse om informasjonsplikt i lys av det generelle regelverket på området og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av om plikten kommunesektoren har til å gi informasjon, er godt nok regulert for å ivareta universell utforming og tilstrekkelig individuell utforming.

Kompensasjon for sammenslåtte kommuner

Vedtak nr. 929, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sammenslåtte kommuner som får tap på grunn av reduksjonen i bosettingskriteriene, eller andre utilsiktede virkninger av inntektssystemet, blir kompensert for dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Oppgaveoverføring til fylkeskommunene

Vedtak nr. 930, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning. Dette gjelder også oppgaver som vil fases inn, og som ikke er klare for overføring fra 1. januar 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, jf. Innst. 119 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet har foreløpig ikke nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket.

Stortingssesjon 2016–2017

Stryke listekandidater

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).

Valglovutvalget vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Dette vil sikre en grundig behandling av spørsmålet og god sammenheng med øvrige elementer i valgordningen. Valglovutvalget skal legge fram sin utredning innen 31. mai 2020. Utredningen skal deretter på en bred høring, før departementet fremmer forslag til lovendring.

Hyblifisering

Vedtak nr. 705, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.

Korttidsutleie av boligseksjoner

Vedtak nr. 706, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet la i desember 2018 fram Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr). Stortinget vedtok lovendringene i april 2019, og de vil tre i kraft 1. januar 2020. Adgangen til å drive med korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses etter dette til 90 døgn per år. Begrensningen skal ikke gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende vederlagsfritt låner ut boligen. Sameiene kan selv endre begrensningen innenfor intervallet 60 til 120 dager. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ervervsbegrensning i boligsameier

Vedtak nr. 707, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Departementet la i desember 2018 fram Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr). Stortinget vedtok lovendringene i april 2019, og de vil tre i kraft 1. januar 2020. Lovendringene går ut på at også «indirekte» kjøp av boligseksjoner rammes av forbudet mot å kjøpe flere enn to boliger i ett og samme sameie («ervervsbegrensningen»). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ladepunkt i borettslag og sameier

Vedtak nr. 716, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet følger opp i 2019, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.

Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer.

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Midlertidige ansettelser i staten

Vedtak nr. 872, 12. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av nye regler for midlertidige ansettelser i staten etter to års virketid. Resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 94 L (2016–2017) Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og Innst. 424 L (2016–2017).

Statsansatteloven trådte i kraft 1. juli 2017. I statsansatteloven ble reglene om midlertidig ansettelse i stor grad harmonisert med arbeidsmiljølovens regler. Formålet med dette var å legge grunnlaget for en innstramming av reglene og redusere bruken av midlertidige ansettelser i statlige virksomheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført spørreundersøkelser i virksomhetene, samt fått gjennomført en evaluering av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for å undersøke om de nye reglene har hatt effekt på bruken av midlertidige ansettelser i staten. Rapportens funn og hovedkonklusjoner har blitt drøftet med hovedsammenslutningene i staten.

I rapporten peker AFI på at regelendringene så langt har hatt begrenset betydning for bruken av midlertidige ansettelser i statlige virksomheter. Departementet viser til at partene legger vekt på at det er vanskelig å måle effekter av regelendringene etter så kort tid, og at det også er andre faktorer som påvirker bruken av midlertidige ansettelser, blant annet omstilling i staten og budsjettkutt. Samtidig trekker AFI fram at for eksempel den lovbestemte drøftingsplikten vil kunne medføre færre midlertidige ansettelser fremover. I drøftingen kom det gode forslag og innspill som departementet tar med i det videre arbeidet med å redusere bruken av midlertidige ansettelser. Blant annet vil departementet vurdere å gjenta evalueringen på et senere tidspunkt. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Samarbeid mellom staten og private aktører

Vedtak nr. 1004, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, jf. Dokument 8:80 S og Innst. 481 S (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte våren 2018 en kartlegging hos alle departementene av hva som finnes i ulike statlige virksomheter av prinsipper, retningslinjer og praksis knyttet til bruk av markedsaktører. Hovedinntrykket fra kartleggingen er at virksomhetene er bevisste på hvorvidt de opererer i et såkalt velfungerende marked eller ikke. Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak som skal sikre samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, øke konkurransen og stimulere innovasjonskraften hos private markedsaktører. Det pågår fortsatt viktig arbeid som utvikler samarbeidet mellom staten og private aktører. Det vises til nærmere redegjørelse for gjennomgangen under programkategori 13.40. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Overføring av eiendom

Vedtak nr. 1108, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2015–2016

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).

For å sikre tilliten til statsforvaltningen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser. Forslag til retningslinjer har vært på høring, og departementet arbeider med den videre oppfølgingen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

Vedtak nr. 642 (2015–2016), 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven §27–5, kan kommunene vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og Innst. 248 S (2015–2016).

Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 351, 18 desember 2017 om krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift.

Energiforsyning i store bygg

Vedtak nr. 644 (2015–2016), 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og Innst. 248 S (2015–2016).

Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 351, 18 desember 2017 om krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift.

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget er gitt som tilleggsmandat å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. Utvalget avga sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.

Endringer i valgloven

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).

Vedtaket vil følges opp i arbeidet til valglovutvalget, se omtale under anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017.

4.2 Rapportering på andre anmodningsvedtak

Anbefalinger i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 6 (2017–2018) og Innst. 78 S (2018–2019).

Følgende anbefaling fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017 følges opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med blant annet Justis- og beredskapsdepartementet:

«Myndighetene må sørge for at det gis tilstrekkelige ressurser til å muliggjøre forebyggende, kulturelt tilpassede tiltak i Tysfjord kommune. Myndighetene bør gjennomgå Tysfjord-sakene på individnivå for å vurdere om staten har ivaretatt sin positive forpliktelse til å beskytte de fornærmede i hver konkret sak, og hvis det ikke er tilfellet, sikre at de fornærmede er gitt eller gis en «effective remedy» etter EMK artikkel 13.»

Nedenfor følger en orientering om hvordan denne anbefalingen er fulgt opp. For en oversikt over hvor de andre anbefalingene er omtalt, vises det til Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i juni 2017 i oppdrag til Fylkesmannen i Nordland å utarbeide en oppfølgingsplan for Tysfjordsamfunnet i samarbeid med lokalsamfunnet og aktuelle kompetansemiljøer. Oppfølgingsplanen Jasska – Trygghet består av fem delprosjekter; 1) Akutt beredskap og oppfølging av ofre, overgripere og pårørende, 2) Opplæring av barn og unge, 3) Avdekkingskompetanse og rutiner for meldeplikt, 4) Helhetlig oppvekstplan og 5) Tillitsbygging. Det er etablert en styringsgruppe som ledes av Fylkesmannen i Nordland, med deltakelse fra Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland politidistrikt og Árran – lulesamisk senter. Det er ansatt en prosjektleder for oppfølgingsplanen, og prosjektet samarbeider med flere regionale og nasjonale myndigheter og kompetansemiljøer. Tillitsbyggingsprosjektet har som hovedmål å sikre et trygt oppvekstmiljø gjennom å styrke det gjensidige tillitsforholdet mellom den samiske befolkningen og offentlige myndigheter, for å forbedre virkningen av offentlige tiltak og de øvrige tiltakene i hovedprosjektet. Tiltakene vil også bidra til at tillit og verdighet styrkes internt i det samiske miljøet. Det er bevilget 9,9 mill. kroner til prosjektet, hvorav 2,4 mill. kroner er bevilget til det konkrete tillitsbyggingsprosjektet. Midlene er tildelt for perioden fra juni 2017 til 31. desember 2019.

Nordland politidistrikt har i perioden fra 11. juni 2016 til august 2019 etterforsket 188 straffesaker med tilknytning til seksuelle overgrep i Tysfjord. Gjerningstidspunktet ligger i de fleste straffesakene langt tilbake i tid, men det er også saker av nyere dato. Politiet har i perioden fra juni 2016 til november 2017 etterforsket alle saker, uavhengig av om de er foreldet eller ikke, for å kunne danne seg et bilde av situasjonen i Tysfjord. Politiet oppsummerte sitt arbeid i rapporten Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og funn fra politiets etterforskning i november 2017. Kunnskapen fra etterforskningsprosjektet benyttes inn i det forebyggende arbeidet gjennom oppfølgingsprosjektet Jasska – Trygghet. Politiet straffeforfølger flere saker i tilknytning til Tysfjordsamfunnet.

Regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn. Anbefalingen vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av planen.

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter fordelt på programkategori og kapitler

5.2 Inntekter fordelt på programkategori og kapitler