Del 1
Innledende del

1 Innledning

I en urolig tid internasjonalt er det viktig å huske at Norge har et godt utgangspunkt. Vi har en solid økonomi, jevn fordeling av økonomiske goder, stor grad av åpenhet og tillit i samfunnet, og en tradisjon for konsensus om de lange linjene i utenrikspolitikken. Vi har mye å bidra med internasjonalt.

Utenrikspolitikken blir stadig viktigere for ivaretakelsen av norske samfunnsinteresser. Det er avgjørende å styrke de områdene som betyr aller mest – Norges sikkerhet, frihet, økonomi og velferd. Samtidig skal det slås ring om verdiene som ligger til grunn for det norske samfunnet. Norge er et av verdens mest velstående land, og har derfor et særlig ansvar for å bidra til å bekjempe fattigdom globalt. Vårt bistandsbudsjett er blant de høyeste i verden, målt i prosent av BNI.

De siste årene er verden blitt preget av uro og uforutsigbarhet. Det forpliktende internasjonale samarbeidet er under press. Stormaktrivalisering tiltar, og vi ser mer proteksjonisme, isolasjonisme og nasjonalisme. Over 70 millioner mennesker er på flukt. Ulikhet vokser lokalt, regionalt og globalt. Faren for geopolitiske spenninger og en eskalerende handelskonflikt skaper usikkerhet om fremtidig utvikling. Det truer økonomisk vekst, sikkerhet og stabilitet. Det skaper uforutsigbarhet, også i Norges nærområder.

Særlig er miljø- og klimaødeleggelser en felles utfordring som krever større oppmerksomhet og kraftigere innsats. Den samlede effekten av klimaendringene undergraver alle dimensjoner av utvikling og livsvilkår.

Samtidig gjøres det store framskritt på vesentlige områder. Det er langt færre fattige i verden. særlig har den økonomiske veksten i Asia hjulpet millioner ut av fattigdom. Ekstrem fattigdom er i dag i økende grad et afrikansk problem. Vaksineprogrammene er svært suksessfulle, og sparer millioner av liv hvert år. Flere barn går på skole, polio er snart utryddet, og flere enn noen gang får oppleve å fylle fem år. Produksjonen av fornybar energi vokser.

De 17 bærekraftsmålene gir en god ramme for arbeidet alle land må gjøre for å oppnå god utvikling. Mål nummer 1- som også er det overordnede målet – er å utrydde alle former for fattigdom innen 2030. Målene er viktige føringer for alt arbeid med utvikling som Utenriksdepartementet og Regjeringen som helhet gjør. Det er viktig å føre en samstemt politikk, slik at bredden i Regjeringens arbeid bidrar best mulig til å nå bærekraftsmålene. Utenriksdepartementet har derfor nært samarbeid med de andre departementene, og i 2018 ble det etablert et samstemthetsforum som bringer sammen relevante departementer, næringsliv, akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner.

I budsjettet for 2020 innfører Utenriksdepartementet målhierarki for postene som dekkes under programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet. Avhengig av formålet, vil alle budsjettpostene støtte opp under ulike bærekraftsmål.

Fremme Norges sikkerhet

Sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Dette målet sikres gjennom et bredt sett av politiske, militære, folkerettslige, diplomatiske og økonomiske virkemidler.

Sterke transatlantiske forbindelser og sikkerhetsgarantien i NATO forblir bærebjelken i Norges sikkerhetspolitikk. USA har siden 1949 vært vår viktigste allierte, med et tett og sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid gjennom både NATO og bilateralt. Dette samarbeidet har et langsiktig perspektiv og er avgjørende for norsk sikkerhet. Regjeringen ønsker å videreutvikle og fordype det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA.

Norge har satt tilpasning og utvikling av NATO høyt på dagsorden. NATOs styrke hviler imidlertid ikke bare på felles militær evne. Den hviler like tungt på felles verdier, og forpliktelsen til alliansen går derfor ut over egne sikkerhetsinteresser. Det er i norsk nasjonal interesse å bidra til en sterk allianse og transatlantisk samhold.

For å kunne ta ansvar for hverandres sikkerhet på en god måte innad i alliansen, kreves sterkere økonomisk og politisk innsats. Derfor pleies også et dypere forhold til sentrale allierte og til nordiske og europeiske naboer. Norge har siden 2014 videreutviklet det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland, og dette arbeidet fortsetter.

Styrkingen av det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA og sentrale europeiske allierte skjer innenfor etablerte sikkerhetspolitiske rammer. Norsk base-, anløps- og atompolitikk ligger fast.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Vår utenrikspolitikk skal både bidra til å fremme fred og stabilitet i regionen, og til å sikre norsk innflytelse i et av verdens mest ressursrike områder gjennom tilstedeværelse og bærekraftig næringsutvikling.

Arktis er fortsatt preget av stabilitet og samarbeid basert på folkeretten. Dette er ikke en utvikling som kommer av seg selv, men den er et resultat av langsiktig og kontinuerlig arbeid med målrettede tiltak for å fremme norske interesser. Flere land, bl.a. fra Asia, ønsker å ta del i utviklingen i Arktis. Disse landene inviteres til å delta innenfor gjeldende internasjonal rett og i de allerede velfungerende multilaterale rammeverkene, bl.a. Arktisk råd.

Klimaendringene og issmeltingen i Arktis har resultert i økt internasjonal interesse for nordområdene med tiltagende fokus på vern av arktiske områder. Norge er opptatt av å stanse den globale oppvarmingen og redusere utslippene. Samtidig er bærekraftig bruk, basert på vitenskap og forskning, et sentralt premiss i norsk politikk, også i Arktis.

Regjeringen vil styrke den innenrikspolitiske dimensjonen i nordområdepolitikken, og bidra til fortsatt positiv utvikling i nord gjennom styrket samordning av lokale, regionale og statlige aktører. Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny melding til Stortinget om nordområdepolitikken høsten 2020.

Forholdet til Russland er en konstant og viktig faktor i norsk utenrikspolitikk. Norsk russlandspolitikk skal forbli tydelig og gjenkjennelig. Med grense til lands og til vanns, har Norge og Russland mange felles utfordringer som løses best sammen. Fra fiskeriforvaltning til folk-til-folk-samarbeid er det over mange år blitt bygget opp et tett samarbeid med Russland på mange områder. Samtidig har Norges forhold til Russland alltid vært sammensatt. Mens det grensekryssende samarbeidet stadig utvikler seg, preges situasjonen også av den store – og økende – militære styrkekonsentrasjonen på Kola.

Den verdimessige avstanden mellom Russland og Vesten har økt. Regjeringen tar klart avstand fra folkerettsbrudd, og ser med bekymring på situasjonen for det sivile samfunn i Russland. Samtidig er ingen tjent med økt spenning mellom våre to land. Russland har egne sikkerhetsinteresser i nord. I denne situasjonen møter Norge Russland med forutsigbarhet og fasthet, og med åpenhet for samarbeid. Russlandspolitikken reflekterer på den ene siden vår vestlige forankring, NATO-medlemskapet og en forventning om overholdelse av folkeretten og andre normer for internasjonalt samarbeid, og på den andre siden utstrakt samarbeid på områder av felles interesse. Den brede politiske enigheten som kjennetegner vår russlandspolitikk er en forutsetning for dette.

Situasjonen i Europas nærområder er fortsatt krevende. Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og destabiliseringen av Øst-Ukraina fortsetter å utfordre Europas stabilitet. I Syria og Irak er ISIL blitt fratatt nær sagt all territoriell kontroll. Men store områder fra Sahel til Afghanistan forblir ustabile og vil fortsatt gi grobunn for trusler som også kan ramme Europa. Fremgang i arbeidet mot krig og konflikt i disse regionene er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål. Et tett og nært samarbeid med land i disse regionene er vesentlig.

Arbeid for å stabilisere konfliktområder må håndtere de underliggende årsakene til konfliktene. Derfor er freds- og forsoningsarbeidet en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Norge er en etterspurt aktør i flere konflikter, og søker å legge til rette for dialog med mål om å skape varige politiske løsninger bl.a. i Afghanistan, i Sør-Sudan, i Venezuela og i konflikten mellom israelerne og palestinerne. Regjeringen legger til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, støtter aktivt målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Regjeringen støtter også opp under demokratisk utvikling i Midtøsten. Engasjementet for å sikre fredsavtalen i Colombia opprettholdes.

Den alvorlige sikkerhetssituasjonen i og rundt Europa de siste årene har ført til større forventninger – og større vilje – blant EUs medlemsland til å styrke EUs evne til å ivareta indre og ytre sikkerhet. Regjeringen mener denne utviklingen kan styrke europeisk, og dermed norsk, sikkerhet. Det er i norsk interesse – både sikkerhetspolitisk og økonomisk – å samarbeide tett med EU og EUs medlemsland på dette området. Et forsterket europeisk sikkerhetssamarbeid vil også kunne bidra til å underbygge de transatlantiske forbindelsene. En forutsetning er at initiativ og kapasiteter ikke dupliserer NATO.

Noen av våre største sikkerhetsutfordringer er av global karakter. Det gjelder f. eks. spredning av kjernevåpen, kjernefysisk materiale og andre masseødeleggelsesvåpen. Det globale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet er under press. Russlands manglende etterlevelse av INF-avtalen har gjort at avtalen er opphørt. Ny START-avtalen utløper i 2021. Ikkespredningsavtalen har utgjort hjørnestenen for nedrustningsarbeidet i 50 år. Regjeringen arbeider for å nå målet om en verden uten kjernevåpen gjennom full gjennomføring av avtalens forpliktelser. Regjeringen vil videreutvikle Norges internasjonale lederrolle innen verifikasjon av kjernevåpennedrustning for å legge grunnlaget for reell nedrustning. Tilsynskonferansen i 2020 blir en viktig arena for dette arbeidet. Regjeringen legger stor vekt på kontrollen med eksport av forsvars- og flerbruksvarer i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og Stortingets forutsetninger. Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll er viktig for å hindre uønsket spredning av sensitiv teknologi.

Globale sikkerhetsutfordringer som grenseoverskridende kriminalitet og internasjonal terrorisme og digitale trusler setter samfunnet under press. Desinformasjon, påvirkningskampanjer knyttet til valg, og hacking av kritisk infrastruktur er eksempler på en utvikling som medfører et stadig mer komplekst trusselbilde. Digitaliseringen gir nye sårbarheter. Regjeringen arbeider med å utvikle et bredt samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, for å styrke vår evne til å identifisere og ansvarliggjøre aktører som står bak cyberoperasjoner.

Norges sikkerhet påvirkes også av klimaendringene. Land som er preget av ressursmangel, sterk befolkningsvekst, svakt styresett og fattigdom rammes hardest, og situasjonen kan bli farlig der klimaendringene forsterker presset på eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper. Ustabilitet, konflikt og mennesker på flukt kan også få betydning for Norge. Regjeringen har tatt initiativ til å styrke samarbeidet om klima og sikkerhet gjennom Norges arbeid i FN.

Forsvare den globale orden

Verden står overfor globale utfordringer som ingen enkelt stat kan løse alene. Norge har bygd vår velferd og mye av vår internasjonale innflytelse på det multilaterale systemet. Norges multilaterale arbeid er forlengelsen av våre nasjonale prioriteringer, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for norske interesser på mange områder. Multilaterale institusjoner som FN har vært sentrale i utviklingen av folkeretten, som er rettssystemet som gjelder mellom stater. Mindre land som Norge er særlig avhengige av at det finnes regelverk som alle land må forholde seg til. Men det forpliktende internasjonale samarbeidet er under press, og kan ikke tas for gitt.

Verdiene og normene som har ligget til grunn for den globale orden utfordres, både av fremvoksende makter og av den politiske utviklingen i vestlige land, herunder i Europa. I dag bruker vi stadig mer tid på å forsvare normer og rettigheter som det lenge har vært etablert enighet om. Dette er tid som heller kunne vært brukt til å oppnå nye fremskritt.

Det er økt skepsis, også blant sentrale allierte, til multilateralt samarbeid. Noen store land velger bilaterale og unilaterale løsninger, fremfor å løse utfordringer i et større fellesskap. Transaksjonelle strategier blir mer vanlige. Dette fører til fragmentering og uforutsigbarhet, og kan svekke den sikkerhetspolitiske stabiliteten, internasjonal handel og verdensøkonomien.

Samtidig står verden overfor en rekke utfordringer som det multilaterale systemet ikke er egnet til å løse på en effektiv måte. Det multilaterale systemet trenger fornyet innsats og reform for å løse både gamle og nye utfordringer på en effektiv måte.

Stortingsmeldingen om Norges rolle og muligheter i det multilaterale systemet ble lagt frem i juni 2019. Et hovedbudskap i stortingsmeldingen er at Norge bør prioritere å bidra til å reformere og styrke de organisasjonene som er av avgjørende betydning for oss, som FN, NATO og WTO.

Regjeringen vil arbeide for å styrke internasjonal rettsorden og multilateralt samarbeid, og for at folkeretten overholdes og utvikles i tråd med norske strategiske interesser og verdier.

Samarbeidet i FN er selve fundamentet for den regelbaserte verdensorden, for menneskerettighetene og for de multilaterale institusjonene der land møtes for å løse globale utfordringer. For Norge er det også avgjørende å hegne om folkeretten og bygge forståelse for betydningen den har for både små og store land.

FNs sikkerhetsråd forblir verdens viktigste organ for internasjonal fred og sikkerhet. Rådets 15 medlemsland fatter folkerettslig bindende vedtak for konflikthåndtering, sanksjoner, fredsoperasjoner og maktbruk. Medlemskap i Rådet medfører styrket samarbeid med store og små land, og økt ansvar, synlighet og innflytelse.

Regjeringen gir derfor høy prioritet til Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. Norge søker en plass i Sikkerhetsrådet for å ivareta nasjonale og globale interesser, for å bidra til fred og konfliktløsning, og for å støtte den regelstyrte verdensorden som har tjent Norge godt i over 70 år. Avstemningen for å bli valgt medlem av Sikkerhetsrådet vil være i FNs generalforsamling i juni 2020.

Norges engasjement i det multilaterale systemet favner videre enn FN. I arbeidet for å trygge norsk sikkerhet, sikre norsk velferd og fremme normer og verdier, mobiliseres et helt nettverk av organisasjoner som Norge er medlem av eller samarbeider tett med. Regjeringen vil i samarbeid med allierte og venner arbeide for å styrke og videreutvikle et multilateralt byggverk som støtter opp under fremtidens felles globale løsninger.

Det europeiske og nordatlantiske samarbeidet, og forholdet til USA, er bærebjelker i norsk utenrikspolitikk. Samtidig utgjør de nordiske landene et naturlig fellesskap for Norge, basert på felles verdier og historie, og et naboskap som gjør at vi deler mange av de samme utfordringene. I flere tiår har vi samarbeidet tett med de nordiske landene i FN og i andre internasjonale organisasjoner.

EU og andre europeiske land er i dag de fremste forsvarene av liberale verdier og multilateralt samarbeid. Regjeringen vil derfor søke enda tettere samarbeid med likesinnede europeiske land i multilaterale spørsmål og fora.

Det økonomiske tyngdepunktet og maktforholdene i verden forskyves mot sør og i enda større grad mot øst. Norge må derfor også bygge samarbeid med nye partnere for å løse globale utfordringer.

Utviklingen i de store økonomiene i Asia har avgjørende betydning for norsk næringsliv og verdiskaping. Regionen er preget av at flere land er i en labil politisk utvikling og til dels har spenningsfylte forhold til hverandre. Fremfor alt er regionen preget av Kinas fremvekst som regional og global aktør. Utviklingen av partnerskapet med ASEAN (Brunei, Kambodsja, Laos, Indonesia, Malaysia, Filipinene, Singapore, Vietnam, Thailand) er prioritert. Norge har en ambassadør til ASEAN, basert i Jakarta. Landene i Midtøsten og Nord-Afrika fortsetter å spille en viktig rolle i norsk utenrikspolitikk.

Norges politiske partnerskap med land i Afrika er også under utvikling. Næringslivssamarbeid, samarbeid om fred og sikkerhet, og samarbeid om multilaterale spørsmål får stadig større plass. Afrika er en nøkkelregion for å løse globale utfordringer som terrorisme, organisert kriminalitet, klima, miljø og migrasjon. Regjeringen har også lagt vekt på å videreutvikle samarbeidet med Den afrikanske union (AU), og har utnevnt en egen ambassadør til organisasjonen. 33 av de 47 minst utviklede landene i verden finner vi i Afrika sør for Sahara. Skal vi nå bærekraftsmålene, er det her det viktigste slaget vil stå. Like fullt har andelen av verdens bistand som går til denne regionen sunket de senere årene. Regjeringen ønsker å bidra til å snu denne utviklingen og øker innsatsen i Afrika sør for Sahara.

Styrke engasjementet i Europa

Norges sikkerhet, frihet og velferd avhenger av at Europa som helhet utvikler seg i en positiv retning, på en måte som gagner fremtidige generasjoner. Norsk utenrikspolitisk begynner i Europa.

EU er Norges desidert viktigste handelspartner og EØS-avtalen er vår mest omfattende og betydningsfulle handelsavtale. Det er i Norges grunnleggende interesse at avtalen ivaretas best mulig. Nær 80 pst. av norsk eksport går til EU, og mer enn 60 pst. av importen kommer fra EUs medlemsland. EØS-avtalen øker norske virksomheters hjemmemarked fra fem til 500 millioner innbyggere. Avtalen sørger for at handelen i hele EØS-området, på de områdene den omfatter, foregår med et minimum av hindringer. Felles statsstøtte- og konkurranseregler, kombinert med felles standarder og lik håndheving av reglene, sikrer like konkurransevilkår og forutsigbarhet for næringslivet. Dette er avgjørende for norske økonomiske interesser, så vel som for norske forbrukere og arbeidstakere.

Regjeringen la i 2018 frem en ny strategi for samarbeidet med EU for perioden 2018–2021.

Et trygt Europa er nødvendig for å sikre et fritt Europa. Samtidig er respekt for individets grunnleggende rettigheter og de demokratiske spillereglene forutsetninger for varig fred og stabilitet. Utviklingen i flere europeiske land de siste årene viser at respekt for disse verdiene ikke kan tas for gitt.

I et fritt Europa er statene styrt etter lover og regler, med likhet for loven og med et uavhengig rettsvesen, i tråd med Europarådets konvensjoner. Tillit til hverandres rettslige og politiske systemer er avgjørende forutsetninger for at det tette økonomiske samarbeidet skal fungere. Brudd på disse felles spillereglene i ett land berører alle negativt.

Europaparlamentet har en ny sammensetning etter valget i 2019 hvor de tradisjonelt tyngste partigruppene ikke lenger kan danne flertall alene. Likevel vil det politiske tyngdepunktet ligge blant de etablerte partiene. En ny Europakommisjon under ledelse av tyske Ursula von der Leyen ble presentert i september. En ambisiøs klimapolitikk, styrket demokrati og rettstat og en mer sosial markedsøkonomi i Europa blir den nye kommisjonens overordnede mål.

Regjeringen vil prioritere tre områder i samarbeidet med EU for å fremme et økonomisk sterkt Europa: Åpen og regelbasert handel i det indre marked og globalt, et ordnet arbeidsliv, og et fremtidsrettet næringsliv.

EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utvikling. Norge skal stille om lag 27 mrd. kroner til disposisjon i 15 mottakerland i Sentral- og Sør-Europa i perioden frem til 2025. Strategisk bruk av EØS-midlene er et viktig virkemiddel i en effektiv europapolitikk. Regjeringen prioriterer innsatsen for å styrke menneskerettigheter, demokratiske verdier, toleranse, det sivile samfunn og rettsstaten. EØS-midlene er svært viktige for sivilt samfunn i mange av mottagerlandene. For giverne er det et grunnleggende prinsipp at midlene administreres av organisasjoner som er uavhengige av nasjonale myndigheter. Forhandlingene med Ungarn, bl.a. om dette, pågår fremdeles.

Storbritannias uttreden av EU og EØS endrer ikke Norges tilknytning til verken EU eller det indre marked. Derimot får den britiske uttredenen konsekvenser for vårt forhold til Storbritannia fordi Storbritannia også går ut av EØS når de forlater EU. EØS-avtalen regulerer i dag mye av vårt samarbeid med Storbritannia. Dersom Storbritannia forlater EU med en utmeldingsavtale, vil en overgangsperiode som i utgangspunktet skal vare ut 2020 tre i kraft. I denne perioden vil Storbritannia behandles som om de fortsatt var EU- og EØS-medlem, og forholdet mellom våre to land vil i hovedsak være uendret. I dette tilfellet vil en egen avtale ivareta sentrale rettigheter for norske borgere i Storbritannia, og britiske borgere i Norge, samt andre utmeldingsspørsmål. Dersom brexit skjer uten en utmeldingsavtale, vil egne avtaler ivareta borgernes rettigheter, varehandel, transport og fiskeriforvaltning, inntil permanente løsninger er fremforhandlet. Norge søker å videreføre vårt tette og omfattende forhold til Storbritannia også etter brexit.

Sikre økonomi og velferd

Utenrikspolitikkens sentrale bidrag til norsk økonomi, og til næringslivet, er å bidra til like, stabile og rettferdige spilleregler innenfor rammene av en åpen, global økonomi. Verdens handelsorganisasjon (WTO), supplert av EØS og EFTAs frihandelsavtaler, utgjør bærebjelken i norsk handelspolitikk.

De siste årene er ideen om frihandel, og institusjonene som bidrar til en åpen og regelbasert verdenshandel, utfordret fra flere hold.

Skiftet i amerikansk økonomisk politikk i retning av unilaterale løsninger, transaksjonelle strategier og bilateralisering av problemstillinger, er bekymringsfull. Storbritannias beslutning i 2016 om å melde seg ut av EU og EØS bidrar også til økt usikkerhet i handelspolitikken. Den voksende handelskonflikten mellom USA og Kina gir også grunn til bekymring.

Frihandel og det multilaterale handelssystemet har bidratt vesentlig til global økonomisk utvikling. Investeringer og økt handel har hatt avgjørende betydning for den store fattigdomsreduksjonen særlig i Asia de siste tiårene. Økt handel er også en forutsetning for at utviklingslandene skal kunne jobbe seg ut av fattigdom.

Handel og investeringer over landegrensene har helt avgjørende betydning for norsk økonomi. Å verne om og styrke det multilaterale handelssystemet som er bygget opp gjennom 70 år, er derfor en prioritert oppgave.

USAs handelspolitiske dreining kommer på toppen av en allerede utfordrende situasjon i WTO. Det har lenge vært krevende å finne en gjensidig akseptabel fordeling av ansvar, rettigheter og plikter mellom tradisjonelle industriland og fremvoksende økonomier, noe som har vanskeliggjort videreutviklingen av WTO. For Norge er det avgjørende at WTOs posisjon som hovedsete for internasjonale handelsforhandlinger, og forvalter av et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem, opprettholdes. Å styrke og reformere WTO er i Norges interesse, og Norge bidrar aktivt i en gruppe med likesinnede land som ser på hvordan systemet best kan reformeres. Norge har fått et spesielt ansvar for å følge opp utviklingsdimensjonen i WTO i dette arbeidet. Norge vil bidra til at de globale handelspolitiske reglene reflekterer de utfordringer vi står overfor i det 21. århundre.

En helhetlig politikk for å sikre at alle får ta del i globaliseringen og gevinstene av internasjonal handel, er vesentlig. Samarbeidet i OECD gir viktige bidrag for å sikre en slik helhetlig politikk.

Havnæringene – herunder fiskeri, oppdrett, skipsfart og energiproduksjon – er ryggraden i den norske økonomien. Havnæringene skapte verdier for over 600 mrd. kroner i 2017. Mer enn to tredeler av norsk eksportverdi kommer fra hav- og kystbaserte aktiviteter, herunder olje og gassvirksomhet. Vi har over generasjoner lært at det er mulig å kombinere økonomisk aktivitet i havet med miljøhensyn. Norge skal fortsatt spille en ledende rolle i arbeidet for bærekraftig bruk av verdenshavene.

Regjeringen vil skape økt internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, og vise hvordan bærekraftig bruk av havets ressurser fører til økt verdiskaping. Statsministeren har, i samarbeid med FN, derfor etablert Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, bestående av stats- og regjeringsledere fra 13 kyststater. Havpanelet skal utrede og komme med konkrete anbefalinger om hvordan bærekraftig forvaltning av verdenshavene kan skape enda større verdier fremover, og samtidig bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Norge er vertskap for Our Ocean-konferansen i oktober 2019 i Oslo, der temaet vil være hvordan en kunnskapsbasert, helhetlig havforvaltning kan legge grunnlag for fremtidig bærekraftig vekst.

Marin forsøpling, plast og mikroplast er i ferd med å ødelegge havets miljøtilstand og det enorme potensialet som ligger i havet.

Norge har sterke interesser og bred kompetanse knyttet til havet. Norsk næringsliv har kompetanse til å tilby verden både sunn mat, renere energiløsninger og klimaeffektiv transport. Norsk kompetanse er etterspurt blant mange av våre samarbeidsland.

Gjennom Regjeringens brede havsatsing, leverer vi viktige internasjonale bidrag til rene, sunne og produktive hav. Satsingen vil fortsette gjennom 2020.

En av utenrikstjenestens hovedoppgaver er å bistå norsk næringsliv internasjonalt, og bidra til å fremme norske næringsinteresser i utlandet. Regjeringen har de siste årene gjennomført et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt, hvor også havnæringene utgjør en stor andel.

Utenriksstasjonene er initiativtakere, døråpnere, problemløsere og nettverksbyggere. De har førstehåndskunnskap om lokale forhold, oversikt over markedsmuligheter og tilgang til nettverk og myndigheter, også innenfor kultur og kreative næringer. Utenriksstasjonene har også, i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet, en viktig rolle med å bidra til å fremme Norge som vertsland for næringsliv og kunnskapsmiljøer.

Ansvarlig næringsliv er en forutsetning for bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst. Regjeringen forventer at norske selskaper etterlever OECDs retningslinjer «OECD Due Dilligence Guidance on Responsible Business Conduct» og FNs «Guiding Principles on Business and Human Rights» i sitt virke globalt. Utenriksdepartementet følger opp arbeidet med internasjonale standarder i fora som FN og OECD, og i nært samarbeid med andre departementer.

Norges interesser som polarnasjon i sør fremmes gjennom arbeidet med Antarktistraktaten og Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Norge bidrar til at det internasjonale samarbeidet er velfungerende og aktuelt. I Sørishavet er Norge en betydelig krillfiskenasjon og en pådriver for vitenskapelig basert forvaltning. Det ble gjennomført et omfattende internasjonalt forskningstokt i Sørishavet under norsk ledelse i 2019.

Bistå norske borgere i utlandet

Konsulær bistand til nordmenn i utlandet er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten. Norges tilstedeværelse ved ambassader, generalkonsulater og honorære stasjoner sikrer at de fleste saker løses lokalt. I tillegg gis det bistand fra departementet ved Seksjon for konsulære saker. Seksjonen omfatter også Utenriksdepartementets operative senter.

Konsulære tjenester defineres gjerne som de tjenester et lands myndigheter tilbyr sine borgere i utlandet. Fra unionsoppløsningen i 1905 og frem til slutten av 1950-tallet var denne bistanden i hovedsak konsentrert om sjøfolk og næringsdrivende. I dag kommer langt de fleste anmodninger om bistand fra turister og andre reisende, samt fra norske borgere som har valgt å bosette seg i utlandet for kortere eller lengre tid. Behovet for bistand fra utenrikstjenesten øker stadig, og utenrikstjenesten håndterer årlig mer enn 300 000 henvendelser om konsulær bistand.

Samtidig øker kompleksiteten i mange konsulære saker. Dette medfører ofte en utfordrende balansegang mellom den enkeltes ønske om bistand og nødvendige avgrensninger. De konsulære tjenestene som tilbys må fortsatt vurderes ut fra tilgjengelige ressurser og de grenser folkeretten setter for norske myndighet og handlingsrom i utlandet. Utenrikstjenestens mulighet til å ivareta norske borgeres interesser i utlandet begrenses også av andre lands nasjonale lovgivning. Norske myndigheter må derfor samarbeide med det enkelte landets myndigheter når vi yter konsulær bistand til egne borgere.

Arbeidet med bistand til nordmenn i utlandet videreføres langs de linjer som er fastlagt i Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet, jf. Innst. 396 S (2010–2011). Arbeidet for å sikre at håndteringen av konsulære saker er i tråd med prinsippene for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap vil fortsatt prioriteres i 2020. Kompetansehevende tiltak rettet mot egne ansatte i utenrikstjenesten, så vel som medarbeidere ved de norske honorære konsulatene, vil fortsatt være en prioritert oppgave. Dette skal sikre at konsulære tjenester som gis til nordmenn i utlandet er enhetlig og i størst mulig grad reflekterer det nivået som er fastlagt i meldingen.

Utenrikstjenesten yter også bistand til nordmenn i utlandet på vegne av andre norske offentlige etater. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom etatene er avgjørende for de tjenestene som tilbys. Utenriksdepartementet vil derfor videreutvikle det nære samarbeidet og dialogen med andre fagdepartementer, etater og organisasjoner for å sikre gode konsulære tjenester på riktig nivå til norske borgere i utlandet.

Utenrikstjenesten vil fortsette sin strategiske kommunikasjon på det konsulære området. Målet er å nå enda bedre frem med informasjon til norske turister og nordmenn som bosetter seg i utlandet.

Utenriksdepartementet ønsker at så mange som mulig registrerer sitt opphold i utlandet på reiseregistrering.no. Dersom det skjer en alvorlig hendelse, har Utenriksdepartementet mulighet til å sende ut relevant og nyttig informasjon til norske borgere.

Klimatilpasning og bekjempelse av sult

Klimaendringer og miljøproblemer utgjør en trussel mot all utvikling. Det undergraver muligheten til å nå bærekraftsmålene. Ifølge FN fordrives årlig 26 millioner mennesker fra sine hjem som følge av klimaendringer, og innen 2030 risikerer vi at ytterligere 100 millioner mennesker skyves ut i ekstrem fattigdom av samme årsak. Etter mange år med reduksjon, øker nå omfanget av sult i verden igjen. Hovedårsakene til dette er klimaendringer og konflikt.

Beregninger fra FNs utviklingsprogram UNDP viser at hver investerte krone i forebygging medfører syv kroner spart i humanitær bistand. Tilpasning og forebygging går også til kjernen av en av de store utfordringene vi står overfor som utviklingsaktører; forholdet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling. Forebygging, beredskap og klimatilpasning er en prioritet i Regjeringens Strategi for norsk humanitær politikk fra 2018. God forebygging vil redusere omfanget av kriser.

Regjeringen vil på denne bakgrunn styrke innsatsen for klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og sultbekjempelse i 2020. Dette vil også bringe oss mer i samsvar med Parisavtalens ambisjoner om balanse mellom utslippsreduksjoner og tilpasning i den internasjonale klimafinansieringen.

Samtidig vil Regjeringen fortsette sin betydelige innsats for å redusere utslipp av klimagasser. Vi vil trappe opp klimafinansieringen i tråd med Granavolden-plattformen, bl.a. ved å doble bidraget til Det grønne klimafondet i 2020.

I 2019 leverte Regjeringen på løftet fra Granavolden-plattformen om å lansere en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Bistand til bærekraftige matsystemer, som inkluderer kampen mot sult og klimatilpasset landbruk, blir trappet opp i årets budsjettproposisjon. Satsingen på bekjempelse av sult vil også sees i sammenheng med havsatsingen.

De neste 30 årene vil verdens befolkning vokse med to milliarder mennesker. Skal vi lykkes med å sikre tilstrekkelig mattilgang for en sterkt voksende befolkning, vil også de marine økosystemene være avgjørende.

Menneskerettigheter og sårbare grupper

Respekt for menneskerettigheter og demokratiske grunnprinsipper er en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. I 2018 fylte verdenserklæringen for menneskerettigheter 70 år, og FNs erklæring for menneskerettighetsforsvarere 20 år. Siden andre verdenskrig har vi utviklet et omfattende system av globale normer og overvåkningsmekanismer. Dette har vi gjort for å verne om enkeltmenneskets frihet, verdighet og likeverd.

Mye av det normative arbeidet Norge gjør internasjonalt handler nå om å verne om det som er oppnådd, og hindre tilbakeskritt på sentrale områder, snarere enn å arbeide for store, nye fremskritt. Dette er en konsekvens av de politiske strømningene som nå vinner oppslutning flere steder, som må motvirkes gjennom vedvarende og målrettet samarbeid på tvers av land.

Ytringsfrihet og tilgang til informasjon er forutsetninger for at folk skal kunne kreve sine rettigheter. Regjeringen vil fortsette innsatsen for menneskerettighetsforsvarere og fremme av ytringsfrihet, uavhengige medier og journalisters sikkerhet. Regjeringen legger også stor vekt på arbeidet for tros- og livssynsfrihet, som de siste årene har fått betydelig økte bevilgninger.

Sterke institusjoner er også avgjørende for å kunne forsvare og styrke menneskerettighetene. Regjeringen inngikk i 2018 en avtale om langsiktig finansiell støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det gir høykommissæren en økonomisk forutsigbarhet og fleksibilitet som vil styrke menneskerettighetsarbeidet og bidra til å forebygge brudd på menneskers grunnleggende rettigheter.

Et sentralt prinsipp i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. Gjennom en forsterket innsats for spesielt sårbare og marginaliserte grupper vil regjeringen styrke muligheten til å nå denne målsettingen. Dette arbeidet vil ha tre hovedinnretninger.

Moderne slaveri bryter med de aller mest grunnleggende menneskerettighetene og krenker menneskets rett til frihet. Det omfatter bl.a. menneskehandel, tvangsarbeid, skadelige skikker, gjeldsofre, grovt barnearbeid og tvangsekteskap. Moderne slaveri er samtidig en av verdens raskest voksende menneskerettighetsutfordringer. Regjeringen vil derfor opprette et nytt bistandsprogram rettet mot bekjempelse av moderne slaveri.

Det andre nye innsatsområdet er bekjempelse av skadelige skikker. Verden har et underskudd på rundt 125 millioner kvinner som følge av såkalt «preferanse for sønner». Også bekjempelse av kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap inngår i denne satsingen. Regjeringen utarbeider nå en strategi for bekjempelse av skadelige skikker.

Det tredje innsatsområdet i arbeidet for sårbare grupper er styrking av situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse. FN har dokumentert at personer med funksjonsnedsettelse havner nederst på alle utviklingsparametre. En vesentlig styrking av rettigheter og tilgang for personer med funksjonsnedsettelse er avgjørende for å kunne nå målsettingen om at ingen skal utelates. Vi vil utarbeide en egen strategi for å styrke innsatsen for denne og andre sårbare grupper, særlig etniske, religiøse og seksuelle minoriteter, som i økende grad utsettes for diskriminering, fordommer og vold.

Utdanning og helse

Utdanning er en forutsetning for all annen utvikling. Selv om svært mye er oppnådd på utdanningsfeltet, er det fortsatt mer enn 260 millioner barn som ikke får utdanning. Regjeringen viderefører derfor sin betydelige innsats for utdanning. I utdanningsinnsatsen retter vi en spesiell oppmerksomhet på jenters utdanning og utdanning i krise- og konfliktsituasjoner.

Norge har gjennom en årrekke vært en viktig aktør i den internasjonale helseinnsatsen. Betydelige resultater er oppnådd gjennom denne innsatsen. Dette gjelder spesielt bekjempelsen av smittsomme sykdommer. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet.

Rundt 70 prosent av dødsfallene i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Denne typen sykdommer er en vesentlig årsak til kronisk fattigdom. Regjeringen vil på denne bakgrunn styrke innsatsen for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer.

Norges satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter har gitt flere kvinner tilgang til prevensjon og bidratt til at færre kvinner dør i forbindelse med fødsler og utrygge aborter. Tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er imidlertid fortsatt en mangelvare, særlig i områder rammet av krise og konflikt. Regjeringen vil nå målsettingen om å øke bevilgningen til dette feltet med 700 mill. kroner innen 2020.

Jobbskaping og nasjonal ressursmobilisering

2030-agendaen definerer utvikling som et nasjonalt ansvar. Ansvaret for å eie og lede utviklingen plasseres klart hos nasjonale myndigheter. Uten fungerende stater og institusjoner i utviklingslandene vil det heller ikke være mulig å nå målene.

Et mål for norsk utviklingspolitikk å støtte opp under landenes egen politikk og institusjoner. Derfor arbeider vi nå med å tydeliggjøre partnerlandsordningen og vi utarbeider egne strategier for alle partnerland.

Det vil kreves store investeringer for å nå bærekraftsmålene. Dette er midler som først og fremst vil måtte komme fra utviklingslandene selv. Nasjonal ressursmobilisering står derfor sentralt.

Bærekraftige samfunn bygger bl.a. på en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til arbeidsplasser, lønnsinntekter til den enkelte og skatteinntekter til samfunnet – både her hjemme og i utviklingsland.

Gjennom Kunnskapsbanken i Norad har vi rendyrket faglig samarbeid, kunnskapsdeling og -overføring på områder hvor Norge har særskilt kompetanse eller etterspurt erfaring. Målet er å styrke kompetansen og kapasiteten i forvaltningen i våre samarbeidsland.

Norge har i mange år gitt støtte til produksjon av, og tilgang til, fornybar energi i utviklingsland. Partnerskap med privat sektor er viktig for å lykkes med dette. Norge bidrar også med kompetanseoverføring slik at utviklingslandene kan gjennomføre reformer, utvikle lovverk, bygge institusjoner og kapasitet i energisektoren.

For å styrke innsatsen for at flere skal få tilgang til moderne energitjenester vil Regjeringen legge fram en ny strategi for fornybar energi i utviklingspolitikken i løpet av høsten 2019. En viktig komponent i strategien vil være Regjeringens nye satsing på garantier for investeringer i fornybar energi.

I følge FNs siste statusrapport for oppnåelse av bærekraftsmålene manglet 840 millioner mennesker tilgang til elektrisitet og omtrent 3 milliarder manglet tilgang til gode og trygge kokeløsninger i 2017.

Afrika sør for Sahara vil alene trenge 20 millioner nye jobber årlig for å holde tritt med befolkningsveksten. Verdensbanken legger til grunn at satsing på landbruk er et av de mest virkningsfulle tiltakene mot fattigdom. Økt produktivitet og lønnsomhet i jordbruk, fiskeri og akvakultur kan skape arbeidsplasser høyere opp i verdikjeden gjennom produksjon og foredling av næringsmidler – både for innenlands konsum og for eksportmarkeder.

De mange nye jobbene som trengs vil i all vesentlighet måtte komme i privat sektor. Derfor vil Regjeringen videreføre sitt styrkede, strategiske samarbeid med norsk og internasjonalt næringsliv. Ansvarlig næringsliv er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene.

Det er behov for gode og forutsigbare rammebetingelser for privat sektor. Dette krever samarbeid med myndigheter om utforming av lover, regler og rammevilkår som sikrer alle parters interesser på en god måte.

Norge vil videreføre sin betydelige innsats for å bygge gode, forutsigbare og rettferdige skattesystemer i utviklingsland. Dette, sammen med vår innsats mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, er viktige bidrag til arbeidet med å styrke den nasjonale ressursmobiliseringen.

For å sikre at potensialet i digital teknologi utnyttes innenfor prioriterte områdene både i utviklingssamarbeidet og humanitær bistand, og som oppfølging til digital strategi for utviklingspolitikken fra 2018, planlegger Regjeringen å legge frem en melding til Stortinget om digital transformasjon i utviklingspolitikken.

Humanitær innsats

Det humanitære landskapet er i stadig endring. Væpnede konflikter, klimaendringer og vedvarende fattigdom i sårbare stater og regioner skaper komplekse kriser som varer lenger og rammer flere mennesker enn tidligere. Finansieringsgapet øker, til tross for at giverne aldri har bidratt med mer og de humanitære organisasjonene aldri har nådd flere mennesker enn i dag.

Norge vil arbeide for å bryte de negative spiralene som gjør at langvarige komplekse kriser har blitt det normale. For å lykkes i den humanitære responsen og samtidig forbygge fremtidige humanitære behov, vil Norge fremme en helhetlig tilnærming med samspill mellom humanitær innsats, utviklingssamarbeid og arbeidet for fredsbygging.

Helhetlig innsats står sentralt i Regjeringens humanitære strategi som legger rammene for norske prioriteringer i perioden 2019–2023. En annen hovedprioritering i strategien er å styrke arbeidet med beskyttelse av befolkningen som rammes av humanitære kriser, og beskyttelse mot miner og eksplosiver. Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) er en viktig del av dette. Her vil det legges vekt på oppfølging av resultatene fra den internasjonale konferansen om SGBV i humanitære kriser som Norge arrangerte i 2019. Norge har forpliktet seg til å bidra med 1 mrd. kroner til å bekjempe SGBV i humanitære situasjoner i perioden 2019–2021.

Norge er en ledende humanitærpolitisk aktør og giver. Regjeringen vil gi høy prioritet til humanitær innsats også i 2020.

2 Budsjettstruktur, effektiv forvaltning, reform

Budsjettstruktur

I 2019-budsjettet ble det gjort betydelige endringer i budsjettstrukturen under begge programområder. For informasjon om endringene, se tabell 3.1 i Prop. 1 S (2018–2019).

I forslaget til budsjett for 2020 er det gjort enkelte justeringer i disse flyttingene sammenlignet med saldert budsjett 2019. I Prop. 57 S (2018–2019) ble det varslet at «Utenriksdepartementet tar i statsbudsjettet for 2020 sikte på å flytte midler som benyttes i utenriksministerens ansvarsområder, som i 2019 ligger på budsjettposter under utviklingsministeren, over til poster under utenriksministeren». Dette gjøres fordi det under utviklingsministerens poster er tiltak som retter seg mot geografiske områder som i Regjeringens arbeidsdeling faller inn under utenriksministerens ansvarsområde. Det vises for øvrig til Del 1, pkt. 5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder, samt kgl. res. av 27. april 2018.

Den tematiske organiseringen videreføres i hovedsak i årets budsjettproposisjon. Det er imidlertid gjort en justering av kap. 159, Regionbevilgninger, postene 70, 71 og 72, for å kunne innlemme støtte til næringsutvikling, utdanning, helse og fornybar energi i de geografiske områdene som i Regjeringens arbeidsdeling faller inn under utenriksministerens ansvarsområde.

Målene for bevilgningene er basert på føringene gitt i Del I, pkt. 1 Innledning. Nytt i Prop. 1 S (2019–2020) er at målene for bevilgningene under programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet inngår i et helhetlig målhierarki basert på bærekraftsmålene. Dette er nærmere forklart i Del II, under omtalen av programkategori 03.10.

Mål for bevilgningene er i hovedsak fastsatt på postnivå, men for driftspostene er mål lagt under hhv. programkategori 02.00 og 03.00. Der Norge gir kjernebidrag til FN eller multilaterale utviklingsbanker er det organisasjonenes egne mål som gjelder, og Norges bidrag går til å støtte organisasjonenes arbeid for å nå disse. Her kan målene være flerårige, og det er da henvist til hvilken periode målene gjelder for.

Regnskapstall for 2018, i henhold til tidligere budsjettstruktur, finnes i egen tabell i Del I, pkt. 5. Under «Rapport 2018» er det henvist til hvilken budsjettpost i Prop. 1 S (2017–2018) rapporten dekker, samt målene for posten slik de var formulert for budsjettåret 2018.

Effektiv drift og forvaltning i utenrikstjenesten

Regjeringen bygger sin politikk på effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Utenriksdepartementet har gjennom egne virksomhetsstrategier (Strategi 2017 og Strategi 2021) systematisk, over tid og med konkret oppfølging gjennomført tiltak for samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten. I perioden 2014–2019 er åtte utenriksstasjoner avviklet (i 2014 La Paz og Bujumbura, i 2016 Astana, Sofia, Harare, Lusaka og Guatemala, og i 2019 avvikles stasjonen i Baku), og to stasjoner opprettet (Bamako i 2018 og Tbilisi i 2019). I samme periode har Utenriksdepartementet redusert antall statsansatte i tjenesten gjennom naturlig avgang.

Utenriksdepartementet har samtidig effektivisert administrative oppgaver som utføres på utenriksstasjonene. Forbedrede teknologiske løsninger har gjort det mulig å flytte administrative oppgaver fra utenriksstasjonene til Oslo, fortrinnsvis innen arkiv, IKT og regnskap. Flere oppgaver er samtidig overført til lokalt ansatte medarbeidere.

Utenrikstjenesten arbeider videre med å identifisere nye og mer effektive nærværsformer. De nordiske landene fortsetter å gjennomføre tettere samarbeid og flere modeller for integrasjon, f.eks. gjennom samlokalisering i Yangon, Kabul og Dhaka. Flere samlokaliseringer med nordiske land er under etablering, bl.a. i Islamabad.

En gjennomgang av eiendomsmassen har gitt innsparing på om lag 30 mill. kroner ved oppsigelse av leiekontrakt i Henrik Ibsens gate i Oslo og reforhandling av leiekontrakter hjemme og ute med Statsbygg. Det arbeides kontinuerlig med effektiviseringstiltak tilknyttet eiendomsmassen, herunder reforhandling med Statsbygg på flere eiendommer i utlandet.

Utenriksdepartementet besluttet i 2017 å regionalisere saksbehandlingen av utlendingssaker til knutepunktstasjoner. Omorganiseringen innebærer at antall stasjoner som skal arbeide med visum- og oppholdssaker reduseres fra 63 til 20 i løpet av få år, og medfører en reduksjon i antall lokale stillinger på feltet.

Fornye, forenkle, forbedre

Digitalisering og bruk av ny teknologi er en sentral del av reform og modernisering av utenrikstjenesten. Digitaliseringen av utenrikstjenesten skal støtte den utenrikspolitiske analysen og gi mer effektive arbeidsprosesser. Nye verktøy og teknologi skal også bidra til å styrke samhandlingen med andre offentlige institusjoner, internasjonale organisasjoner og privat sektor.

Mengden intern og ekstern informasjon utenrikstjenesten må prosessere er stadig økende. For å håndtere dette har Utenriksdepartementet i 2019 videreført arbeidet med bruk av maskinlæring til analyse av informasjon fra utenriksstasjonene. Samtidig har en rekke av virksomhetens skriveprosesser blitt digitalisert. Dette har gitt raskere og bedre informasjonsflyt på tvers av organisatoriske enheter. På overordnet nivå gir dette et sterkere beslutningsgrunnlag for diplomati og politiske beslutninger.

Videre utvikles det et system for konsulær saksbehandling som skal bidra til det kontinuerlige arbeidet med å gi effektive og profesjonelle tjenester til nordmenn i utlandet. Utenriksdepartementet har begynt å utforske teknologi for å gjøre styringsdata lettere tilgjengelig og for å automatisere tidkrevende rutineoppgaver. Hensikten er å legge til rette for mer effektiv bruk av utenrikstjenestens ressurser. Utenriksdepartementet har også igangsatt et arbeid med egen skystrategi og vurdering av en ugradert skyløsning som skal legge til rette for enklere samhandling internt og eksternt.

Utenriksdepartementet har i 2019 arbeidet med tre større prosjekter for digitalisering av tilskuddsforvaltningen. Prosjektet Tilskuddsportalen etablerer en portal for mottak, behandling av søknader og oppfølging av avtaler over tilskuddsordninger forvaltet av UD og Norad. Videre er det lansert en ny intern håndbok i tilskuddsforvaltning (Grant Management Assistant). I tråd med regjeringserklæringen arbeides det i tillegg med å etablere en resultatportal, som vil dokumentere effekten av bistand og være et viktig bidrag til deling og læring.

Utenriksdepartementet har, i samarbeid med Innovasjon Norge, igangsatt utvikling av digitale samhandlingsrom for Team Norway i utlandet. Formålet er enklere informasjonsdeling for økt effektivitet i samhandlingen og oppgaveløsningen.

Det er igangsatt et arbeid med en stortingsmelding om Digital transformasjon i utviklingspolitikken. Meldingen er en videreføring av Strategi for digitalisering i utviklingspolitikken som ble lansert i 2019. Begge disse har som mål å sikre en koordinert tilnærming til digitalisering i utviklingspolitikken og bidra til effektivt å løse globale utfordringer gjennom bruk av digitalisering.

I 2018 ble det gjennomført en områdegjennomgang av virkemidlene og aktørene som har som formål å fremme norsk næringsliv i utlandet. Hensikten med gjennomgangen var å se på hvordan apparatet for næringsfremme i utlandet kan bli mer effektivt. Det er utarbeidet en rapport av PwC og Oslo Economics som viser at det er behov for et virkemiddelapparat for næringsfremme i utlandet, og at mye fungerer bra. Samtidig peker rapporten på tiltak for bedre målretting av apparatet, og mer strategisk styring og samordning mellom aktørene. Regjeringen følger i statsbudsjettet for 2020 opp anbefalingene fra områdegjennomgangen. For Utenriksdepartementet innføres det bl.a. brukerbetaling for tjenester som utenriksstasjonene utfører for næringslivet.

Utlendingsfeltet

For alle utlendingssaker fremmet utenfor Norge er utenriksstasjonene saksforberedende instans. Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nesten alle visumsaker. I de sakene de ikke selv fatter vedtak, forbereder stasjonene saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I 2020 vil utenriksstasjonene ventelig håndtere rundt 220 000 slike søknader.

Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen, og skal tilrettelegge for ønsket besøk og innvandring til Norge, særlig for turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig vil utenrikstjenesten videreføre det særskilte fokuset på ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.

Utenriksdepartementet har satt ut de administrative oppgavene knyttet til mottak av visum- og oppholdssøknader til en ekstern tjenesteyter der dette er hensiktsmessig av hensyn til økonomi, sikkerhet eller tilgjengelighet. Hoveddelen av arbeidet med å samle saksbehandlingen av utlendingssaker til knutepunktstasjoner vil være gjennomført i løpet 2019. Dette vil gi effektiviseringsgevinster og bidra til styrket kompetanse og høyere kvalitet i arbeidet på de stasjoner som behandler visum- og oppholdssaker. Prosessen vil fortsette i 2020.

Effektiv og kompetent forvaltning av tilskuddsmidler

Utenriksdepartementet har et felles system for tilskuddsforvaltning som gjelder for UD, Norad og utenriksstasjonene, og som dekker begge Utenriksdepartementets programområder. Systemet skal sørge for at Stortingets bevilgningsvedtak iverksettes som forutsatt, at tilskuddsmidler forvaltes i henhold til relevant regelverk og gjeldende føringer, at vi har en ensartet forvaltningspraksis og at tiltakene gir resultater. Hensiktsmessig forvaltning innebærer at avtalene med de ulike tilskuddsmottakerne tilpasses tiltakets risiko, sikrer tilstrekkelig kvalitetssikring, kontroll og nødvendig fleksibilitet.

Det jobbes kontinuerlig med styrking av og effektivisering av forvaltningen. Spissing av målformuleringene i Prop. 1 S for 2019 gjør det enklere å vurdere de samlede resultatene av alle tiltakene under en post, og ikke bare det enkelte tiltaket. Nye ordningsregelverk operasjonaliserer den nye budsjettstrukturen og sørger for enhetlig og effektiv forvaltning. Ny veileder i tilskuddsforvaltning erstatter den gamle veilederen fra 2013 og er tilpasset dagens behov og problemstillinger. Tilskuddsportalen etableres som saksbehandlingsverktøy og bidrar til å effektivisere og forenkle forvaltningen. Arbeidet med å redusere antall bistandsavtaler fra 7 000 i 2013 til 3 200 i 2019 har vært viktig for å få bedre oversikt og har styrket forvaltningen. I samme periode er antall avtaler på utenriksfeltet redusert fra 600 til 470. Framover vil fokus være på sammensetning av porteføljer slik at alle tiltak under en post eller ordning bidrar mot felles mål og at forvaltningen blir hensiktsmessig. Ny resultatportal vil gi informasjon om kvaliteten på de enkelt tiltakene som mottar støtte.

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av fellesskapets midler.

Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i noen tilfeller også krig og konflikt. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risiko gjennom risikodempende tiltak som gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.

Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet fører kontroll med virksomheten hjemme og ute, herunder oppfølging av mislighetssaker i tilskuddsforvaltningen. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak. Nulltoleranse gjelder også for midler som Utenriksdepartementet har delegert til Norad og Norec og for tilskudd gitt av Norfund. Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler. Sentral kontrollenhet og Norad kan bistå i slike undersøkelser og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en betryggende og forholdsmessig måte.

I desember 2018 ble det foretatt enkelte presiseringer i retningslinjene for nulltoleranse. Særlig ble det åpnet for at midler som er kommet på avveie kan betales tilbake til prosjekt i stedet for til departementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik.

Også ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes nulltoleranse for økonomiske misligheter og at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Gjennom deltakelse i styrende organer og på annen måte arbeider Norge for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering

Utenrikstjenesten har i en årrekke hatt nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd. #metoo-kampanjen satte seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering på agendaen generelt, og for Utenriksdepartementet i internasjonalt utviklingssamarbeid spesielt. Både i utenrikstjenesten og hos våre samarbeidspartnere skal det være kultur for å varsle om og følge opp saker om trakassering, misbruk eller utnyttelse. Vi forventer at våre samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode system for å forebygge, varsle og håndtere disse sakene. Dette budskapet ble delt med organisasjoner som mottar tilskuddsmidler fra Norge i et åpent brev fra utenriksministeren og utviklingsministeren i februar 2018. I utenrikstjenesten har vi lenge hatt retningslinjer for og gitt ansatte opplæring i retningslinjer for håndtering av konflikter, trakassering og annen utilbørlig atferd.

Reform UD 2025

Utenriksdepartementet er engasjert i flere reformløp med sikte på mer effektiv og enhetlig fremme av norske interesser i møte med en mer krevende internasjonal situasjon. Reformene skjer både i UDs egen og fellesdepartemental regi, og spenner fra reform av tilskuddsforvaltningen og tjenesteutsetting av administrative tjenester, til modernisering og effektivisering av UD før innflytting i det nye regjeringskvartalet. For å sikre at reformene gjennomføres på en god og samstemt måte, er de samlet under overbygningen UD 2025.

Reform 2019

Regjeringen har besluttet rammene for en reform av arbeidet med tilskuddsforvaltningen i utenrikstjenesten. I henhold til mandatet for Reform 2019 skal tilskuddsforvaltningen omorganiseres for å sikre en tydeligere arbeidsdeling mellom UD og Norad. Modellen som skisseres innebærer en større grad av rendyrking av departementets ansvar for politikkutforming og den overordnede innretting av bistanden. Norad vil få delegert ansvaret for å forvalte de delene av bistandsbudsjettet som utviklingsministeren har ansvaret for, med unntak av midler som skal forvaltes av ambassadene, Norfund og Norec. Utenriksministerens del av bistandsbudsjettet delegeres som hovedregel ikke.

Rammene for reformarbeidet er i tråd med Granavolden-erklæringen, som bl.a. sier at Regjeringen vil reformere forvaltningen av utviklingspolitikken med mål om å samle og ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen hjemme, unngå dobbeltarbeid og sikre god utviklingsfaglig kompetanse på stasjonene.

Det legges opp til at endringene trer i kraft fra 1. januar 2020.

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapportering ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning e.l., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon 2018–2019

Støtte omlegging fra kullkraft til fornybare energikilder

Vedtak 73, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennom Norges klimafinansiering i utviklingsland støtte opp om omlegging fra kullkraft til nye fornybare energikilder.»

Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp. Norge støtter omleggingen fra kullkraft gjennom omfattende støtte til fornybar energi gjennom bistandssamarbeidet om fornybar energi. For ytterligere å spisse dette arbeidet er regjeringen i gang med å utferdige en ny strategi for fornybar energi i utviklingssamarbeidet. Et viktig virkemiddel for å stimulere til private investeringer i fornybar energi i utviklingsland er gode garantiordninger. Regjeringen etablerer derfor over bistandsbudsjettet en ny norsk satsing på garantier for fornybar energi i utviklingsland, jf. omtale under kap. 162, post 72 og anmodningsvedtak nr. 80. For øvrig deltar Norge i Global Subsidies Initiative (GSI) som arbeider for utfasing av skadelige subsidier av fossile brensler. Norge er også medlem i Carbon Pricing Leadership Coalition og støtter Verdensbankens arbeid med utfasing av kullsubsidier.

Rådgivning for effektive særavgifter i Skatt for utvikling

Vedtak 74, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i NORADs kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen gjorde en vurdering av om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i Norads kunnskapsbank og informerte Stortinget om funnene fra vurderingen i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Stortinget hadde ingen merknader til omtalen i Innst. 391 S (2018–2019).

Strategi for innretning av helsebistand i global sykdomsbyrde

Vedtak 79, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer.»

Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp. Utenriksdepartementet har utarbeidet en strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, i nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Norad, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det har vært en inkluderende prosess der ekspertmiljøer nasjonalt og internasjonalt er konsultert, og aktører fra sivilsamfunn og akademia har kommet med innspill. Strategien vil bli lansert høsten 2019.

Garantiordning for fornybar energi i utviklingsland

Vedtak 80, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for, og komme tilbake med en vurdering av, en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).

Regjeringen informerte i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 om at arbeidet var i gang og at man ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det var ingen merknader i Innst. 391 S (2018–2019) til dette.

Vedtaket er nå fulgt opp. På bakgrunn av en utredning har regjeringen konkludert med at det etableres en norsk satsing på garantier for fornybar energi i utviklingsland, jf. omtale under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 72 Fornybar energi.

Krav om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet

Vedtak 102, 5. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav overfor alle partnerlandene om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet.»

Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, jf. Innst. 69 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp, se omtale i Del II, programkategori 03.10 om partnerland.

Stortingssesjon 2017–2018

Ernæringsprogram, matsikkerhet og klimatilpasset landbruk

Vedtak nr. 70, 4. desember 2017

«Stortinget støtter regjeringens ambisjon om å lansere et eget ernæringsprogram som vist til i Prop. 1 S (2017–2018), og ber regjeringen legge til rette for at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et eget satsingsområde som prioriteres i Kunnskapsbanken i NORAD, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 presentere en opptrappingsplan som løfter bistand innen klimatilpasset landbruk og matsikkerhet.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–219) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018. Både ernæringsprogrammet og et landbruk for utviklingsprogram i Kunnskapsbanken er inkludert i regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk som ble lansert i juni 2019. Fem departement står bak handlingsplanen; Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Handlingsplanens hovedmålsetting er økt matsikkerhet gjennom bærekraftige matsystemer.

I Stortingets behandling av Meld. St. 12 (2018–2019), jf. Innst. 291 (2018–2019), finner Kontroll- og konstitusjonskomiteen grunnlag for å kvittere ut vedtaket og rapporteringen på vedtaket avsluttes.

Stortingssesjon 2016–2017

Andel til minst utviklede land

Vedtak nr. 578, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»

Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, jf. Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).

Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018. I Stortingets behandling av meldingen merker Kontroll- og konstitusjonskomiteen seg utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse om at gjennomføring av vedtaket er igangsatt, men ikke gjennomført. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding til Stortinget, jf. Innst. 291 (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp. Fattige land i Afrika sør for Sahara er prioritert i bistandsbudsjettet for 2020, og 10 av 16 partnerland er i Afrika sør for Sahara. Betydelige midler gjennom multilaterale ordninger, globale fond og tiltak gjennom sivilt samfunn kommer befolkningen i de minst utviklede landene til gode. Regjeringen har videre økt engasjementet i sårbarhetsbeltet fra Sahel til Somalia, både på landnivå og gjennom regionale tiltak. Andelen av bistandsbudsjettet som går til Afrika og de minst utviklede landene har økt fra om lag 24 pst. i 2016 til om lag 28 pst. i 2018. I budsjettforslaget for 2020 styrker regjeringen også prioriteringen av bistand til de minst utviklede landene.

Ny og klarere budsjettstruktur, supplert med indikative plantall

Vedtak nr. 586, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.»

Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).

I Stortingets behandling av Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, jf. Innst. 291 S (2018–2019) merker Kontroll- og konstitusjonskomiteen seg utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse om at gjennomføring av vedtaket er igangsatt, men ikke gjennomført. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding til Stortinget.

Vedtaket er fulgt opp ved at budsjettproposisjonen fra og med 2019 er inndelt etter en ny budsjettstruktur som tematiserer bevilgningene i større grad enn tidligere, og gir en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål. I Prop. 1 S for 2020-budsjettet vil saldert budsjett 2019 framkomme på hver post, noe som letter sammenligning med årets bevilgningsforslag. Fra 2021 vil også regnskap og rapport for 2019 vises under samme post. Videre innføres det i budsjettproposisjonen for 2020 et overordnet målhierarki, som viser forholdet mellom budsjettpostenes mål og de ulike bærekraftsmålene.

4 Tabelloversikter for budsjettforslaget

Pga. endret budsjettstruktur f.o.m. 2019 er ikke regnskap 2018 med i enkelte tabeller. Regnskap 2018 framkommer av den siste tabellen nedenfor.

Det vises også til pkt. 2 Budsjettstruktur, effektiv forvaltning og reform, med omtale av enkelte justeringer i bevilgningene mellom utenriksministerens og utviklingsministerens poster for 2020.

Programområder under departementet

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på kapitler

5 Utenriksministeren og utviklingsministerens ansvarsområder

Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for hele departementet og styringen av utenriksstasjonene.

Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, herunder samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk.

Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingssamarbeidet i OSSE-området, Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan, arbeidet for sikkerhet, fred, forsoning og menneskerettigheter, også på landnivå, samt humanitær bistand.

Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingssamarbeidet utenfor OSSE-området, Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan, samt utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer, Norad, Norec og Norfund.

6 Oversikt ansatte