3 Bemerkninger til de enkelte avtalene

3.1 Overenskomst om opplysninger i skattesaker

Artikkel 1 har bestemmelser om overenskomstens virkeområde. I likhet med artikkel 26 i OECDs mønsteravtale for skatteavtaler fastslås her plikten til å innhente og utveksle alle opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning, innkreving og inndriving av de skatter overenskomsten omfatter, så vel som rettsforfølgning både i sivile saker og i straffesaker.

Artikkel 2 har i likhet med OECDs modell en bestemmelse som fastslår at en part ikke er forpliktet til å fremskaffe og oversende opplysninger som er utenfor deres jurisdiksjon.

Artikkel 3 inneholder en oppregning av hvilke skatter som for tiden omfattes av overenskomsten. Overenskomsten omfatter alle direkte skatter som utskrives i Norge. Caymanøyene utskriver ikke inntektskatt.

Artikkel 4 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten. Overenskomsten omfatter uttrykkelig norsk kontinentalsokkel. I likhet med våre alminnelige skatteavtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland. De øvrige definisjonene i artikkel 3 følger stort sett OECD-modellen for informasjons­utvekslingsavtaler.

Artikkel 5 angir hvilke regler som skal iakttas når en anmodning om opplysninger skal utformes. Opplysningene skal innhentes etter prinsippene i artikkel 1, og skal utveksles uten hensyn til om de forhold som undersøkes ville være en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part.

Etter punktene 2 og 3 skal den anmodede part benytte alle relevante midler for å innhente opplysningene, og om ønskelig i form av vitneforklaringer og bekreftede kopier av originaldokumenter.

Punkt 4 forplikter partene til sørge for at de nødvendige fullmakter foreligger til å innhente opplysninger fra banker, finansinstitusjoner, forvaltere mv, og om alle reelle eierforhold i selskaper, stiftelser og truster mv., herunder om stiftere, styrer og begunstigede, og om alle ledd i en eierskapskjede. Slike fullmakter foreligger i norsk lovgivning. Caymanøyene har nylig endret sin lovgivning slik at den nå ikke er til hinder for at Caymanøyene kan oppfylle sine forpliktelser etter overenskomsten.

Punkt 5 gir detaljerte regler for hva en anmodning om opplysninger skal inneholde, og punkt 6 setter stramme tidsfrister for å sikre hurtig svar på en anmodning om opplysninger.

Artikkel 6 åpner adgang for representanter for en parts kompetente myndigheter å være tilstede ved skattundersøkelser i den annen part.

Artikkel 7 gir uttømmende regler for når en part kan avslå en anmodning om opplysninger, og tilsvarer OECDs modellavtale. Artikkelen fastslår at anmodningen må være i samsvar med overenskomsten og at egne muligheter til å innhente opplysningene må være uttømt, for å sikre mot såkalte ”fisketurer”. Yrkesmessig taushetsplikt er sikret i punkt 3. Dette medfører at konfidensiell kommunikasjon mellom en advokat og hans klient med sikte på å innhente juridiske råd eller å vurdere retts­tvist, kan avslås utlevert. Et slikt avslag vil måtte vurderes fra sak til sak og innebærer ikke noe forbud for en part å innhente og oversende slike opplysninger.

Artikkel 8 har bestemmelser om taushetsplikt i samsvar med OECD-modellen.

I artiklene 9 - 12 er det bestemmelser om kostnader, språk, gjensidige overenskomster og ikrafttredelse og opphør. For straffbare skattesaker vil avtalen få virkning for skattekrav som foreligger på eller etter 1. januar 2004, for sivile saker for skatteåret som følger etter ikrafttredelsesåret.

3.2 Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer med hensyn til skatter av inntekt

Artiklene 1 og 2 har bestemmelser om overenskomstens saklige anvendelsesområde. I følge artikkel 1 omfatter avtalen fysiske personer som er bosatt (hjemmehørende) i den ene eller i begge parter. Artikkel 2 inneholder en oppregning av hvilke skatter som for tiden omfattes av overenskomsten. Overenskomsten omfatter bare inntektskatt. For tiden har Caymanøyene ingen inntektsskatt.

Artikkel 3 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten. Overenskomsten omfatter ikke norsk kontinentalsokkel. Arbeid som utføres på kontinentalsokkelen skattlegges derfor fullt ut etter norske regler. I likhet med våre alminnelige skatte­avtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland. De øvrige definisjonene i artikkel 3 følger stort sett OECD-mønsteret for dobbeltbeskatningsavtaler.

Artikkel 4 definerer uttrykket « person bosatt i en part ». Punkt 2 regulerer situasjonen hvor en fysisk person etter intern lovgivning i de to parter anses for å være bosatt (hjemmehørende) både i Norge og i Caymanøyene.

Lønnsinntekter er omhandlet i artikkel 5. Som etter OECD-mønste­ret tilkommer det den part hvor lønnsmottakeren er bosatt å skattlegge lønnsinntektene med mindre arbeidet utføres i den annen part. I så fall har den part hvor arbeidet utføres, rett til å skattlegge inntektene. Det gjelder dog et unntak på bestemte vilkår i artikkelens punkt 2 for kortvarige opphold, den såkalte 183-dagers­regelen. Blant annet er det satt som vilkår for unntaket om skattlegging i den part arbeidet utføres at arbeidsgiver ikke er bosatt i denne part. Det følger av fast praksis at unntaket i punkt 2 (b) ikke kommer til anvendelse dersom det foreligger arbeidsutleie.

Artikkelens punkt 4 gir særlige regler for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart. Lønnsinntekter fra slikt arbeid skal bare kunne skattlegges i den part hvor arbeidstakeren er bosatt.

Artikkel 6 omhandler styregodtgjørelse. Slike inntekter kan i overensstemmelse med OECD-mønsteret skattlegges i den part hvor selskapet er hjemmehørende.

Artikkel 7 fastsetter at artister og idrettsutøverekan skattlegges i den part hvor slik virksomhet utøves, uansett reglene i artikkel 5 om lønnsinntekt. Artikkelens punkt 2 (b) inneholder en tilføyelse som tar sikte på å sikre at den part hvor artisten eller idrettsutøveren opptrer har beskatningsrett også hvor vederlaget utbetales til en tredjemann, f.eks. et artistbyrå eller et selskap artisten har opprettet. Reglene i punktene 1 og 2 er i samsvar med OECDs mønster.

Artikkel 8 omhandler pensjoner. I motsetning til tilsvarende bestemmelse i OECD-mønsteret omhandler denne artikkelen både private og offentlige pensjoner. Pensjoner som betales fra en part til en person bosatt i den annen part kan skattlegges i den part hvor inntekten skriver seg fra (kilde­beskatning).

Artikkel 9 omhandler offentlig tjeneste. Som hovedregel og i samsvar med OECDs mønster, er den part som utreder godtgjørelsen tillagt beskatningsretten. For så vidt angår lønnsutbetalinger gjelder hovedregelen ikke når de bestemte vilkår i punkt 1 (b) er oppfylt, og heller ikke i forbindelse med utøvelse av offentlig forretningsvirksomhet, jf. punkt 2. Offentlige pensjonsutbetalinger omfattes som nevnt av artikkel 8.

Artikkel 10 fastsetter at studenter og lærlinger som er bosatt i den ene part og som midlertidig oppholder seg i den annen part i anledning sin personlige utdannelse eller opplæring, ikke skal skattlegges i den sistnevnte part av pengebeløp som de mottar til slike formål fra kilder utenfor denne part.

Artikkel 11 gir regler om fremgangsmåten til unngåelse av dobbeltbeskatning. Norge benytter kreditmetoden som metode for unngåelse av dobbeltbeskatning. I Caymanøyene skal dobbeltbeskatning unngås i henhold til lovgivningen i Caymanøyene. Fordi Caymanøyene ikke skattlegger inntekt har de heller ikke lovgivning om hvordan dobbeltbeskatning skal unngås.

For Norges vedkommende sier artikkelen innledningsvis at bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 skal kunne gis anvendelse ved beregningen av fradrag i norsk skatt for skatt betalt i Caymanøyene. De alminnelige retningslinjer for kreditmetoden er imidlertid inntatt i bestemmelsen og innebærer at Norge, overfor personer bosatt i Norge, kan skattlegge en inntekt også når det av avtalens materielle bestemmelser fremgår at inntekten kan skattlegges i Caymanøyene. Norge må imidlertid i den utlignede skatt på den inntekten som kan beskattes i Caymanøyene, gi fradrag for den skatt som måtte være betalt i Caymanøyene på inntekten, jf. punkt 2 (a).

For de inntekter som i henhold til avtalen er forbeholdt Caymanøyene å skattlegge skal det i Norge brukes den alternative fordelingsmetode. I punkt 2 (b) er det således fastsatt at i den utstrekning en person bosatt i Norge mottar inntekter som i henhold til noen bestemmelser i overenskomsten er unntatt fra beskatning i Norge, så kan inntekten likevel medregnes i beskatningsgrunnlaget, men at det i den beregnede skatten gis et fradrag som tilsvarer den samlede norske skatt som faller på den delen av inntekten som skriver seg fra Caymanøyene. Fradraget i norsk skatt skal altså skje med et beregnet beløp, uavhengig av om dette beløpet er høyere eller lavere enn det beløpet som faktisk måtte være betalt i Caymanøyene.

Artikkel 12 har bestemmelser om fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler mellom de kompetente myndigheter i de to partene, og artiklene 13 og 14 har bestemmelser om ikrafttredelse og opphør. I artikkel 13 forutsettes det at avtalen bare skal ha virkning så lenge avtalen mellom Norge og Caymanøyene om opplysninger i skattesaker skal ha virkning.

3.3 Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart

Overenskomsten fastsetter et gjensidig skattefritak for inntekt fra drift av skip og luftfartøy i internasjonal fart og tilsvarer bestemmelsene om dette i OECDs mønsteravtale. For skipsfartsinntekter følger dette fritaket allerede av skatteloven § 2-37 annet ledd. Overenskomsten har derfor liten praktisk betydning for skatteplikt i Norge, men sikrer skattefritak for norske skips- og luftfartsforetak i Caymanøyene. Avtalen gjelder ikke på norsk kontinentalsokkel. For inntekter som opptjenes på sokkelen gjelder de alminnelige norske internrettslige regler. Når det gjelder selskaper som anses som hjemmehørende på Caymanøyene, er avtalen begrenset til å omfatte kun de selskaper som har sin virkelige ledelse og som driver reell forretningsvirksomhet på Caymanøyene. Avtalen skal bare ha virkning så lenge avtalen om utveksling av opplysninger i skattesaker har virkning.

3.4 Overenskomst om prosedyrer for inn­gåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap

Overenskomsten bygger på prinsippene i artikkel 9 i OECD-mønsteret og omhandler foretak med fast tilknytning til hverandre. Bestemmelsen gjelder assosierte selskaper, dvs. mor- og datterselskaper samt selskaper under felles kontroll og ledelse. Avtalen er begrenset til å omfatte kun de selskaper som har sin virkelige ledelse og som driver reell forretningsvirksomhet på Caymanøyene.

Den gir ligningsmyndighetene adgang til å forhøye et foretaks skattbare fortjeneste når denne er redusert som følge av at det i det økonomiske samkvem mellom dette og tilknyttede foretak er anvendt forretningsvilkår som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak under tilsvarende omstendigheter. Når retting foretas i slike tilfeller, skal det anvendte forretningsvilkår for beskatningsformål erstattes med vilkår overensstemmende med den såkalte armlengdestandarden, jf. skatteloven § 13-1. Slik retting ville uten overenskomsten følge direkte av denne bestemmelse.

Artikkel 4 gir partene adgang til direkte underretning og inngåelse av gjensidige overenskomster i slike saker. Dette ville på grunn av taushetspliktsbestemmelsene i partenes lovgivning ikke vært mulig uten denne overenskomsten.

Avtalen skal bare ha virkning så lenge avtalen om utveksling av opplysninger i skattesaker har virkning.