Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget om lag 166 mill. kroner i 2014, en økning på om lag 5,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Foruten ordinær lønns- og prisjustering er utgifter til tre nasjonale eksperter ved EU-kommisjon som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon, budsjettmessig flyttet fra kap. 1825, post 21 til denne posten fra og med 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72

Det foreslås bevilget om lag 31 mill. kroner i 2014, en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Reduksjonen har i hovedsak sammenheng med at det ble bevilget særskilte midler i 2013 til gjennomføring av åpningsprosessen for norske havområder ved Jan Mayen.

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til dyktige kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet. Midlene under denne posten nyttes i hovedsak til utredninger og analyser, ekstern bistand og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer. Videre omfatter posten utgifter til særskilte prosjekter, tidsbegrenset arbeid og andre spesielle driftsutgifter slik som for eksempel avgifter til verdipapirsentralen for statens aksjer i Statoil ASA.

OED har en samarbeidsavtale med Norad om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til om lag 1,5 mill. kroner for 2014, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2014 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. Forslag til vedtak II.

Kongen har fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2014, jf. Forslag til vedtak III.

Det foreslås at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 1,4 mill. kroner i tilskudd til internasjonale organisasjoner i 2014. Midlene er øremerket til Gasseksporterende lands forum og Det internasjonale energiforum.

Olje- og energidepartementet foreslår i tillegg at det kan gis enkeltstående tilskudd til blant annet internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det vil blant annet kunne omfatte enkeltstående prosjekter og søknader fra for eksempel det internasjonale energibyrået (IEA).

Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller samarbeid med vekt på utviklingstiltak som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig.

Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge, herunder informasjon om klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater og etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum (Gas Exporting Countries Forum, GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for GECF er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Norge er observatør i forumet og det forventes at observatørland skal bidra til en viss dekning av kostnader for organisasjonen.

Norges bidrag til GECF er beregnet til 100 000 amerikanske dollar for 2014. Deltakelse i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen av gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Resultatrapport 2012

I 2012 deltok Norge på tre møter på embetsnivå i GECF. OED mottar gassmarkedsrapporter annenhver uke fra GECF og oppdateringer på sekretariatets arbeid. Departementet har utbetalt 562 400 kroner til GECF i 2012 til dekning av organisasjonens utgifter.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) startet som en uformell dialog på ministernivå tidlig på 1990-tallet, mellom land som eksporterer energi og land som importerer.

Forumets målsetning er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemmene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til IEF er beregnet til om lag 120 000 amerikanske dollar for 2014.

Resultatrapport 2012

IEFs 13. ministermøte ble avholdt i Kuwait med representanter fra 73 land og 15 internasjonale organisasjoner. Sentrale diskusjonstemaer var utviklingen for energimarkedene, åpen prisdannelse, investeringer og miljøutfordringer for energisektoren. I tillegg til ministermøtet arrangerte IEF også flere ekspertmøter og seminarer i 2012. Formålet med disse arrangementene er å debattere viktige utviklingstrekk innenfor energisektoren og tilrettelegge for diskusjonene på IEFs ministermøter som finner sted annet hvert år. Departementet har utbetalt 673 019 kroner til IEF i 2012 til dekning av organisasjonens utgifter.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. NOMs hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale – samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

NOM er lokalisert i Stavanger og ble åpnet i 1999. Museet har hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon og forskning, fornyelse av utstillinger og skole- og publikumsrettede tilbud. Det er også et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom.

Et stadig bredere pedagogisk tilbud, kombinert med at alle opplegg for skolebesøk er gratis, gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Dette medfører at museet også fungerer som et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglige tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse.

Driften av virksomheten finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd.

Resultatrapport 2012

Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2012 hovedsakelig vært rettet mot å gjennomføre løpende prosjekter og legge til rette for nye prosjekter – både når det gjelder dokumentasjon og utstillinger. Av større prosjekter ble «Kulturminne Statfjord» ferdigstilt som det tredje i rekken av oljemuseets dokumentasjonsprosjekter. Videre har arbeidet med den nye basisutstillingen om energi, klima og miljø vært en prioritert utviklingsoppgave. Det er gjennom året også innledet samarbeid med Statoil og Stavanger kommune om å etablere Rogalands første «Newton-rom» på museet. Videre ble det også inngått avtale med BP om å gjennomføre dokumentasjonsprosjektet «Kulturminne Valhall». Ovennevnte aktiviteter har bidratt til å opprettholde og videreutvikle Norsk Oljemuseum som et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. For øvrig satte museet ny besøksrekord i 2012 med 102 823 gjester.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås et tidsbegrenset øremerket tilskudd på 2 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge. Tilskuddet skal styrke sektorstyrets kapasitet til å oppdatere petroleumsstandardene (NORSOK).

Standard Norge er en privat, uavhengig medlemsorganisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Sektorstyrets mål er å utvikle og holde oppdaterte standarder som gir mer sikre og kostnadseffektive offshoreutbygginger. Standardene skal blant annet oppfylle Petroleumstilsynets funksjons- og ytelsesbaserte krav. Det er i utgangspunktet lagt opp til at standardene skal gjennomgås systematisk hvert femte år. Sektorstyret har imidlertid ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å oppdatere det ønskede antallet, slik at en betydelig andel av standardene har en revisjon som er eldre enn fem år. Tilskuddet skal bidra til å ajourføre standardene.

Resultatrapport 2012

Tilskudd til Gassco – Industriarena for gass

I 2012 arrangerte industriarenaen et møte hvor markedsutsiktene for naturgass, utsiktene for produksjon av gass på norsk sokkel samt saker fra ulike industrielle aktører ble tatt opp. Gassco har sørget for at aktørene har fått innspill på tema og analyser som utarbeides i forkant av møtene. I forberedelsene til møtene har det vært avholdt bilaterale møter med de fleste relevante industriaktørene, hvor deler av problemstillingene har vært diskutert i mer detalj.

Gassco har i etterkant gjort presentasjoner og analyser tilgjengelig for interesserte aktører, i samråd med relevante deltakere i industriarenaen. Industriarenaen har bidratt gjennom analysearbeidet til å få en økt realisme og fornuftige forventninger rundt industriell bruk av gass i Norge. I tillegg har det bidratt til å etablere et godt nettverk mellom oppstrøms- og nedstrøms gassindustri.

OED har utbetalt om lag 2,5 mill. kroner til Gassco i 2012 til dekning av utgifter ved industriarenaen. Det er ikke avsatt midler til Industriarenaen for gass etter 2012.

Tilskudd til Enova – Lavenergiprogrammet

Lavenergiprogrammet har i 2012 hovedsakelig jobbet med kunnskapsutvikling i bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen (BAE-næringen), samt tiltak for å få spredt kunnskap til ulike aktører i BAE-næringen. Programmet har i 2012 gjennomført utviklingsarbeider for å få et godt grunnlag å basere arbeidet med kunnskapsspredning til BAE-næringen på, blant annet EBLE-prosjektet, Build Up Skills, utvikling av passivhusmateriell og rapport om overtemperatur.

Fra 1. januar 2013 er forvaltningen av Lavenergiprogrammet overtatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Enovas forvaltning av de øremerkede midlene til Lavenergiprogrammet på vegne av OED ble følgelig avviklet etter 31. desember 2012.

OED har utbetalt om lag 3 mill. kroner til Enova som omfatter et øremerket tilskudd til Lavenergiprogrammet i 2012 og Enova sin oppfølging av programmet.

Tilskudd til Nordland fylkeskommune – Planprosjekt Vefsna

Departementet har gitt tilsagn på om lag 430 000 kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til planprosjektet Vefsna for 2012. I forbindelse med vern av Vefsna, jf. St.prp. nr. 53 (2008–2009), ble det forutsatt at det skulle iverksettes et planprosjekt som blant annet vil innebære en omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt for å kunne vurdere verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging. I proposisjonen er det forutsatt at prosjektet blir utformet av miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale myndigheter. Prosjektet ligger noe etter opprinnelig framdriftsplan. Dette skyldes blant annet mer tidsbruk enn antatt til kunnskapsinnhenting, samordning av prosjektet og metodeutvikling. Det ble derfor ikke utbetalt midler i 2012. Prosjektet er nå kommet godt i gang, og forslag til plan skal legges fram ved årsskiftet 2013/14.

Tilskudd til Navitas – Prosjekt om kontraktsinformasjon

Departementet har utbetalt 1 mill. kroner i 2012 til Navitas i forbindelse med utvikling av nettstedet «findcontracts.no». Midlene er benyttet til å utvikle nettsiden, som inneholder et dataverktøy som skal gjøre informasjon om kommende kontrakter på norsk kontinentalsokkel lettere tilgjengelig for potensielle leverandører. Tilskuddet har bidratt til å muliggjøre en IT-plattform som imøtekommer krav til å håndtere et stort spekter og antall brukere, partnere og prosjekter.

Tilskudd til Norsk institutt for skog og landskap – Interreg-prosjektet

Departementet har utbetalt 0,7 mill. kroner til Norsk institutt for skog og landskap knyttet til Interreg-prosjektet i 2012. Tilskuddet har gått til norsk deltakelse i «Bioenergy Promotion». Prosjektet inngår i EU-interregprogrammet «EU Baltic Sea Region Programme 2007–2013». Prosjektet har bidratt til å fremme bioenergiens posisjon i områder og land som deltok i prosjektet.

Tilskudd til Norsk Oljemuseum – utstillingsprosjektet «Energi – problemet eller løsningen»

Departementet har utbetalt 2,5 mill. kroner i 2012 til Norsk Oljemuseum knyttet utstillingsprosjektet «Energi – problemet eller løsningen». Arbeidet med utstillingsprosjektet har pågått gjennom hele 2012. Målet med utstillingen er å vekke interesse for sammenhengen mellom verdens økende energibruk og klimautfordringen. Utstillingen åpnet 18. april 2013.

Øvrige tilskuddsutbetalinger i 2012

Departementet har foretatt sluttutbetaling på 400 000 kroner til Universitetet i Bergen knyttet til Norsk forskerskole for petroleum. Forskerskolen er et samarbeid som omfatter alle petroleumsrettede universiteter i Norge. Forskerskolen skal bidra til oppfølging og styrking av et eksisterende samarbeid i International Energy Agency (IEA) innen olje- og gassteknologi, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Departementet har foretatt sluttutbetaling på 100 000 kroner til Vest-Telemark museum knyttet til utvikling og etablering av et interaktivt formidlingstilbud og en modell/simulator for strømproduksjon knyttet til Statkrafts visningssenter på museet.

Videre har departementet utbetalt 30 000 kroner til Norsk Ved knyttet til gjennomføring av Ved Dager i Troms, Hedmark og Akershus. Det er også utbetalt 25 000 kroner til Adalia Film knyttet til et filmprosjekt om CCS-prosjektet på Mongstad.

Post 03 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til OEDs samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid.

Oppdrags- og samarbeidsinntekter budsjetteres til om lag 1,5 mill. kroner i 2014.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Staten som eier av Gassco AS garanterer for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettelige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Det foreslås at garantien videreføres for 2014, jf. Forslag til vedtak VII.

Garantipremien er satt til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på om lag 1,7 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,2 mill. kroner i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 247,1 mill. kroner for 2014, en økning på 7,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Foruten ordinær pris- og lønnsjustering foreslås det å øke ODs driftsbudsjett med 4 mill. kroner knyttet til oppfølging av felt i drift. Dette skal øke direktoratets kapasitet til å følge opp felt i drift og være en pådriver for økt utvinning. Satsingen rettes mot felt som Snorre, Troll, Heidrun og store kalkfelt i sørlige del av Nordsjøen (Ekofisk, Valhall). Disse feltene er strategisk viktige på grunn av store gjenværende ressurser, mulige store investeringsbeslutninger og viktige veivalg med hensyn til langsiktige utbyggingsløsninger.

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2013 ble det gitt fullmakt til å nettoføre refusjoner for fellestjenester som utgiftsreduksjoner under kap. 1810, post 01. Fullmakten foreslås videreført i 2014, jf. Forslag til vedtak XVIII.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 205,1 mill. kroner for 2014, en økning på 2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen knytter seg til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Tilsyn med petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 3,1 mill. kroner til måleteknisk tilsyn, deltakelse i lisensmøter og utgifter til eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes fullt ut av operatørselskapene.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 72 mill. kroner i utgifter til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2014. Utgiftene omfatter oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene DISKOS og FORCE. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2014 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. Forslag til vedtak II.

Undersøkelser mv.

Det budsjetteres med 130 mill. kroner til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet.

Det er besluttet gjennomført en åpningsprosess med sikte på tildeling av utvinningstillatelser for norske havområder ved Jan Mayen. Som en del av åpningsprosessen kartlegger Oljedirektoratet potensialet for olje- og gassressurser i norske havområder ved Jan Mayen. De foreløpige ressursanslagene er usikre. Direktoratet skal i 2014 arbeide videre med analyser av innsamlet seismikk, bergartsprøver innsamlet fra havbunnen og boring av grunne stratigrafiske brønner.

Oljedirektoratets vurdering av ressursgrunnlaget i havområdene ved Jan Mayen er en sentral del av beslutningsgrunnlaget for å vurdere åpning. En slik vurdering er også viktig for eventuell senere utlysning og tildeling av utvinningstillatelser. Resultatene fra Oljedirektoratets arbeid skal foreligge i løpet av første halvår 2014.

På grunn av ovennevnte og utsettelse av annen kartleggingsvirksomhet, foreslås det en forskyving av budsjettbehovet fra 2013 til 2014. Budsjettbehovet for 2013 ventes å bli om lag 110 mill. kroner lavere som følge av ovennevnte forskyvning av arbeider fra 2013 til 2014. Olje- og energidepartementet vil foreslå tilsvarende reduksjon i budsjettet for 2013.

For å kunne gjennomføre kartleggingsprosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Rollen som nasjonal forvalter av petroleumsdata og -informasjon og fører av statens «grunnbok» for kontinentalsokkelen skal ivaretas og videreutvikles. Målet er å videreutvikle et godt faktagrunnlag for vurderinger og beslutninger for direktoratet og andre myndigheter, for industrien og samfunnet for øvrig.

Petroleumsindustrien er ledende i bruk av informasjonsteknologi og anses for å være en av Norges viktigste kunnskapsnæringer. Informasjonsteknologien inngår som en sentral del i de aller fleste arbeidsprosesser. OD har vært en pådriver for å få utviklet gode løsninger for effektiv tilrettelegging og deling av informasjon med næringen.

Sentrale områder er effektiv kommunikasjon og felles data- og informasjonslagring. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre aktuelle viktige felles fagdata og utvikling av nye elektroniske nettverk i oljeindustrien er prioriterte områder. Disse områdene inngår også i ODs samlede behov for effektive løsninger for elektronisk arkivering. Felles for alle løsninger er at de vil kreve stor datakraft.

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner i 2014, en videreføring av saldert budsjett 2013.

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser og gebyr for utskrifter/registreringer i petroleumsregisteret. Inntektene er aktivitetsavhengige.

Det budsjetteres med 25 mill. kroner i gebyrinntekter, en økning på 10,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen har sammenheng med at det er utlysning av areal i umodne deler av sokkelen i 2014 (nummerert konsesjonsrunde).

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det budsjetteres med 71,4 mill. kroner i oppdrags- og samarbeidsinntekter, en økning på 2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Se kap. 1810, post 21 for nærmere omtale.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten dekker rettighetshavernes refusjon til OD for utgifter for tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor ressursforvaltningsområdet. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter.

Det budsjetteres med 10 mill. kroner i refusjon av tilsynsutgifter, en reduksjon på 0,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som på vegne av staten ivaretar de forretningsmessige interessene knyttet til SDØE på norsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Selskapet er lokalisert i Stavanger og hadde 65 fast ansatte per 31. desember 2012.

Petoro er forskjellig fra andre selskaper i petroleumsindustrien:

• Selskapet er ikke eier, men rettighetshaver, til statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

• Petoro står ikke selv for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Statoil ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Statoils avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Overordnede mål og hovedoppgaver

Det overordnede målet for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumsloven kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.

2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Statoils avsetningsinstruks.

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Som en konkretisering av disse hovedoppgavene skal Petoro:

• Være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser. Petoro skal sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift samt sikkerhet for mennesker og miljø.

• Overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks. Målsettingen er en høyest mulig samlet verdi av statens og Statoils petroleum, samt en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten, herunder utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og foreta periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

Departementet legger til grunn at Petoros bruk av kompetanse og tildelte midler konsentreres om disse oppgavene. Det er selskapets ansvar å se til at prioriteringene er i samsvar med de tre hovedoppgavene. Dette skal følgelig gjenspeiles i selskapets langsiktige strategi.

Petoros mål og oppgaver for 2014

Petoro skal identifisere områder eller enkeltprosjekter der selskapet ser at det er verdiskapingsmuligheter hvor Petoro kan ha stor påvirkningskraft. For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro, som andre rettighetshavere, avhengig av at et flertall i interessentskapene stiller seg bak selskapets forslag.

Modne felt

Petoro forvalter en betydelig portefølje på norsk sokkel. Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefase, felt under utbygging, felt i drift, rørledninger og landanlegg. Porteføljen domineres av store andeler i modne felt. Realisering av gjenværende reserver i disse feltene er krevende, og det må investeres i feltene for å sikre økt utvinning.

Petoros innsats knyttet til de modne feltene har til hensikt å øke utvinningen fra prioriterte installasjoner gjennom valg av langsiktige feltutviklingsløsninger, boring av flere brønner og mer effektiv boring.

Utvikling av nye felt

Petoro skal bidra til valg av langsiktige feltutviklingsløsninger for funn som planlegges utbygd. Petoro skal blant annet arbeide for gode reservoarbeskrivelser og tidlig bruk av teknologi for økt utvinning.

Petoro skal blant annet konsentrere seg om oppfølging av Johan Sverdrup.

Barentshavet sør

Barentshavet sør fremstår som det viktigste umodne området i SDØE-porteføljen. Petoro skal med basis i SDØE-porteføljen bidra til en videreutvikling av Barentshavet sør.

Resultatrapport for 2012

Petoro AS hadde et negativt årsresultat på om lag 8,1 mill. kroner i 2012. Underskuddet ble dekket gjennom overføring fra opptjent egenkapital fra tidligere år. Petoro hadde en fri egenkapital på om lag 13,4 mill. kroner per 31. desember 2012.

I tråd med selskapets strategi var prioriterte aktiviteter i 2012 oppfølging av de modne feltene, realisering av verdiene i gassverdikjeden og videreutvikling av Vøring og Barentshavet sør. En viktig prioritering har også vært at Petoro skal arbeide med unitiseringen og feltutviklingen av Johan Sverdrup-funnet.

Realisere potensialet i og nær store modne felt

Selskapet legger ned et betydelig arbeid for å øke levetiden på prioriterte installasjoner gjennom valg av tekniske løsninger, effektive dreneringsmetoder og ferdigstillelse av flere brønner per år. Petoro har arbeidet spesielt med feltene Heidrun, Snorre og Gullfaks.

Petoro har fortsatt arbeidet med å få realisert reservegrunnlaget og tilleggsressursene i de modne feltene, sikre helhetlige områdeløsninger og tidsriktig innfasing av funn. Petoro har særlig arbeidet for å øke tilliten til reservegrunnlaget, øke boretakten og sikre tidsriktige beslutninger som del av en helhetlig plan.

Nedenfor følger utvalgte områder som Petoro har arbeidet spesielt med i 2012.

Heidrun

• Petoro har gjennomført egne analyser og presentert eget arbeid knyttet til mulig løsning med en ny brønnhodeplattform. Petoro har anbefalt at det startes et feltutviklingsprosjekt, «Heidrun 2045», for å bidra til økt boretakt og for å nå reserveambisjonen til feltet og at brønnhodeplattform utredes på lik linje med en videre havbunnsutvikling.

• Petoro har arbeidet videre for å modne ulike metoder for avansert vanninjeksjon.

• Rettighetshaverne på Heidrun har i 2012 besluttet å anskaffe et nytt lagerfartøy som skal sikre eksportløsning frem til feltets antatte levetid. Det er videre besluttet å bygge om et av prosesstogene til lavtrykksproduksjon.

Snorre

• Prosjektet Snorre 2040 ble besluttet videreført i oktober 2011. Petoro har i den forbindelse vært med på å arbeide frem tre alternativer for langsiktige løsninger for Snorreområdet frem mot konseptvalg planlagt høsten 2013. I alle alternativene vurderes økt gassimport for injeksjon for å øke utvinningen ytterligere. Petoro har vært pådriver for en brønnhodeplattform for å øke antall brønner og utvinningen fra feltet.

• Petoro har i 2012 gjennomført uavhengige vurderinger av anleggstekniske løsninger og egne analyser av volumgrunnlaget knyttet til Snorre 2040-prosjektet.

• Petoro har bidratt til at interessentskapet i Snorre i 2012 fremforhandlet en løsning med en forenklet redetermineringsprosess.

Gullfaks

• I forkant av at det ble tatt avgjørende beslutninger knyttet til riggoppgraderinger og feltutvikling av Gullfaks sør, jobbet Petoro for en gjennomføring av en helhetlig områdevurdering av fremtidig utvikling av Gullfaksområdet, herunder utredning av muligheten om bruk av brønnhodeplattform.Vurderingene viste at ressursgrunnlaget er for lite til å rettferdiggjøre en brønnhodeplattform, og satelittområdet videreutvikles derfor ved havbunnsrammer.

• Studier har blitt gjennomført for å vurdere Gullfaks A som en mulig fremtidig løsning for Snorre. Det vil kunne øke levetiden for Gullfaks A.

Rigg

• Petoro har arbeidet for å øke tilgangen til flere nye borerigger og for at felt med omfattende bruk av undervannsinstallasjoner skal vurdere å eie rigger selv. Det ble fattet beslutning i andre kvartal 2013 om at interessentskapene for Oseberg og Gullfaks skal eie rigger selv.

Helhetlig og tidsriktig videreutvikling av gassverdikjeden

Petoro har arbeidet sammen med Statoil for å etablere en robust strategi og plan for gassavsetningen tilpasset de nye markedsforholdene i det europeiske gassmarkedet. Avsetningsprisen for norsk gass bestemmes i større grad enn tidligere av prisnivået på likvide markedsplasser og selges til andre type aktører enn tidligere.

Søke forretningsmuligheter i Barentshavet sør og Vøring

Et tredje hovedmål for Petoro i 2012 har vært å sikre en optimal utvikling av Barentshavet sør med parallell leting og modning av ressurser i et helhetlig områdeperspektiv.

• Petoro har som rettighetshaver deltatt aktivt i arbeidet med planleggingen av utbyggingen av Johan Castberg-funnene som ble gjort i 2011 og 2012. Petoro har også støttet boring av fire letebrønner i samme utvinningstillatelse som Johan Castberg i 2013. Petoro har arbeidet for både god feltutvikling av disse funnene og en god områdeløsning for den nordvestre del av Barentshavet sør. Videre har Petoro brukt store ressurser i arbeidet med videreutvikling av Snøhvit hvor det har vært gjennomført et prosjekt for å vurdere kapasitetsutvidelser. Arbeidet med kapasitetsøkning i Snøhvit-anlegget ble ikke videreført av interessentskapet på grunn av manglende økonomisk robusthet i prosjektet.

• Petoro har i løpet av andre halvår 2012 arbeidet for å etablere et forbedringsprosjekt på Snøhvit med mål om å kunne oppnå stabil drift over tid.

• Petoro har arbeidet med plan for anlegg og drift av Polarled.

Petoros bidrag til merverdi

Konsulentselskapet Wood Mackenzie har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen for perioden 2010–2011. I den forbindelse ble det også gjort en egen vurdering og analyse av Petoros bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen basert på Petoros egen interne prosess hvor bidraget til merverdi estimeres. De seneste årene er dette bidraget av Petoro anslått til mellom fem og ti milliarder kroner per år. Wood Mackenzie konkluderte i sin rapport med at det er sannsynliggjort at Petoros bidrag til merverdi er innenfor anslaget nevnt ovenfor.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås et driftstilskudd til Petoro AS på 307 mill. kroner i 2014, en økning på 16,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Foruten ordinær prisjustering foreslås det å øke tilskuddet med 6 mill. kroner for å styrke selskapets kapasitet i oppfølgingen knyttet til modne felt, herunder være pådriver for økt utvinning. Satsingen er rettet mot oppfølging av feltene Heidrun, Snorre og Oseberg.

Tilskuddet til Petoro skal dekke alle kostnader forbundet med administrasjon av selskapet, samt kostnader forbundet med SDØE som ikke går over budsjettene i interessentskapene. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og til kjøp av eksterne tjenester knyttet til forretningsføreravtaler, rådgivere og spisskompetanse. Det er bevilget særskilte midler, jf. omtale under post 71 nedenfor, til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med unitiseringen av Johan Sverdrup.

For å holde selskapets drift stabil og effektiv har Petoro behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell og tjenester, herunder konsulent- og regnskapstjenester. På denne bakgrunn foreslås det å gi Petoro fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 71 Unitisering, kan overføres

Johan Sverdrup ble påvist høsten 2010. Funnet anslås å være blant de største på norsk sokkel selv om ytterligere kartlegging gjenstår. Innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) er planlagt til slutten av 2014.

Johan Sverdrup strekker seg over utvinningstillatelsene 265, 501 og 502. I henhold til petroleumsloven § 4-7 er rettighetshaverne pålagt å søke enighet om samordnet utvinning av forekomsten og fordeling av denne (unitisering). Staten ved SDØE har eierinteresser i utvinningstillatelsene 265 og 502. Det pågår et omfattende kartleggings- og avgrensningsarbeid for å bekrefte ressursene i de tre utvinningstillatelsene og arbeid for valg av utbyggingsløsning. Arbeidet gjennomføres av operatørene for utvinningstillatelsene på vegne av alle rettighetshaverne.

I tillegg til ovennevnte utfører Petoro et eget arbeid for å forstå undergrunnen tilstrekkelig for å kunne ivareta SDØEs interesser i unitiseringen. Større omfang og kompleksitet i denne saken enn i tidligere samordningsprosesser, gjør at Petoro har behov for å innhente ekstern bistand.

Det foreslås bevilget 24 mill. kroner til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med dette arbeidet i 2014.

Resultatrapport 2012

Petoro har arbeidet særskilt med oppfølging av utvikling og unitisering av Johan Sverdrup-funnet, jf. Prop. 111 S (2011–2012).

Petoro har i samarbeid med Det norske oljeselskap ASA i 2012 knyttet til seg ekstern bistand innen kommersielt arbeid og for studier av undergrunnen. Det er etablert en egen geologi- og reservoarmodell for vurdering av reservegrunnlaget og utvinningsstrategi fra feltet.

Post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

I 2. konsesjonsrunde på islandsk sokkel tildelte islandske myndigheter den 4. januar 2013 to utvinningstillatelser. I hver av disse har den norske stat en 25 pst. deltakerandel. Det vises til Prop. 42 S (2012–2013) for nærmere omtale av beslutningen om norsk statlig deltakelse. Beslutningen gjelder i første omgang for første fase av arbeidsprogrammet for utvinningstillatelsene. Arbeidsprogrammet for første fase består av reprosessering og tolkning av eksisterende data samt innsamling av mer 2D-seismikk i den ene utvinningstillatelsen Deltakelse og finansiering av en eventuell andre fase vil bli gjenstand for en særskilt vurdering.

Basert på beslutningen om norsk statlig deltakelse på islandsk sokkel, etablerte Petoro AS den 11. desember 2012 et norsk datterselskap, Petoro Iceland AS, med islandsk filial for å forestå den løpende forvaltningen av de norske deltakerandelene. Filialen er rettighetshaver og deltaker i de to interessentskapene på islandsk sokkel. Selskapets formål er på vegne av staten, for statens regning og risiko, å ha ansvaret for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette. Datterselskapet har ikke noen egne ansatte. Alt arbeid utføres av Petoros medarbeidere via en forvalteravtale mellom Petoro AS og Petoro Iceland AS.

Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner til administrasjon av Petoro Iceland AS.

Resultatrapport 2012

Tilskuddet til Petoro Iceland i 2012 ble anvendt til etablering av Petoro Iceland AS med filial. Etableringskostnadene gjelder hovedsakelig juridisk bistand, regnskapstjenester og utgifter til revisor.

Post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

Bevilgningen omfatter statens andel av utgifter i interessentskapene på islandsk sokkel, utgifter til kjøp av geologiske data, herunder reprosessering og tolkning av eksisterende data og innsamling av ny seismikk.

Arbeidet med reprosessering og tolkning av eksisterende seismikk videreføres i 2014. Videre planlegges det å gjøre forberedelser til innsamling av ny seismikk i 2015. Det planlegges også kjøp av ytterligere seismiske data og eventuelt innsamling av sjøbunnsprøver.

Det foreslås bevilget 6,5 mill. kroner i 2014, blant annet på bakgrunn av foreløpige arbeidsprogram og budsjett for 2014 fra operatørene i de to utvinningstillatelsene.

Resultatrapport 2012

Tilskudd til statlig deltakelse på islandsk sokkel ble anvendt til avgifter til islandske myndigheter i tråd med utvinningstillatelsenes bestemmelser.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985, ved at de fleste av Statoils utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel ble delt i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en økonomisk del til Statoil. I perioden 1985–2001 var Statoil forretningsfører for statens direkte eierandeler. Siden 2001 har statsaksjeselskapet Petoro AS vært ivaretaker av SDØE på vegne av staten.

Ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende SDØEs deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Langsiktige mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel.

Petroleumsvirksomheten er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier. Staten, ved Petoro AS, konsentrerer seg om de store inntektsgenererende olje- og gassfeltene, infrastrukturen, samt andre felt av stor verdi som måtte bli besluttet utbygd.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefase, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg.

Staten hadde ved inngangen av året andeler i 158 utvinningstillatelser og 15 interessentskap for rørledninger og landanlegg. Porteføljen består av 33 produserende felt, flere felt under utbygging og en rekke utvinningstillatelser i letefasen.

I Nordsjøen er det SDØE-andeler i store felt som for eksempel Troll, Kvitebjørn, Visund, Ekofisk, Gjøa, Oseberg, Gullfaks, Snorre og Grane. I Norskehavet har staten andeler i de produserende feltene Åsgard, Ormen Lange, Heidrun, Draugen, Norne og Kristin. I Barentshavet har staten andeler i Snøhvit, som er det eneste feltet med SDØE-andel som hittil er satt i produksjon i Barentshavet.

I 2012 var produksjonen fra porteføljen på 1,132 mill. fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag eller om lag 29 pst. av samlet produksjon fra norsk sokkel.

Ved utgangen av 2012 ble porteføljens olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver anslått til om lag 6 620 mill. fat oljeekvivalenter, en nedgang på om lag 140 mill. fat oljeekvivalenter enn ved utgangen av 2011. Dette fordeler seg på 1 457 mill. fat o.e. olje, NGL og kondensat og om lag 5 164 mill. fat o.e. gass (821 mrd. Sm³ gass), jf. tabell 5.2. Dette antas å utgjøre omtrent en tredjedel av de gjenværende petroleumsreservene på sokkelen. En verdiberegning utført av Wood Mackenzie våren 2012 viser at per 1. januar 2012 var SDØE-porteføljens verdi om lag 1 140 mrd. kroner.

Fullmakter

Følgende fullmakter foreslås i budsjettet for 2014:

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, jf. Forslag til vedtak III. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og Statoils avsetning av statens petroleum, jf. Forslag til vedtak VIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØEs forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak IX. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) og St.prp. nr. 69 (2006–2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne at staten pådras forpliktelser i de tilfeller hvor det inngås kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. Forslag til vedtak X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006), St.prp. nr. 69 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til Kongen knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. Forslag til vedtak XI. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–1993), St.prp. nr. 1 (2000–2001) og Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakt til at OED kan godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, jf. Forslag til vedtak XII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XIII. Det vises til Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne deltakelse for Petoro i forbindelse med overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XIV. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003–2004) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne og gjennomføre nødvendige transaksjoner for å innlemme aktuelle rørledninger og transportrelaterte anlegg i Gassled, jf. Forslag til vedtak XV. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XI-XV.

Post 30 Investeringer

Investeringene for SDØE er budsjettert til 30 000 mill. kroner i 2014, en økning på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen skyldes i hovedsak nytt kostnadsanslag og endret tidsplan for Martin Linge, økte anslag og endret produksjonsboring for Heidrun samt ny kompressor og endret boreplan for Troll. Utsettelse av Linnorm og lavere anslag for Draugen trekker i motsatt retning. De største investeringene i 2014 er knyttet til Troll, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Åsgard.

Petoro AS vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringskostnader i tråd med budsjettforslaget for 2014. Ved utgangen av 2012 var kontraktsmessige forpliktelser relatert til utbygging av nye felt totalt 19 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2012 og vurdering av forpliktelsenes vesentlighet er gjort etter norsk regnskapslov/norske regnskapsstandarder (NGAAP).

Post 24 Driftsresultat

Driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 115 500 mill. kroner i 2014, en reduksjon på 13 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013 og en reduksjon på 9 400 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013).

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Statoil ASA forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Statoil mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner i 2014, en økning på 0,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Utgiften knytter seg til fjerning av to pumpeplattformer knyttet til oljeledningen Norpipe, jf. omtale i Prop. 125 S (2009–2010).

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 pst. av aksjene i selskapet per 31. desember 2012. Statoil betaler hvert år et kontantutbytte til sine aksjeeiere. Statens utbytte inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.

Statoil betalte et utbytte for 2012 på 6,75 kroner per aksje, en økning på 0,25 kroner fra et utbytte på 6,50 kroner per aksje i 2011. Dette gir en samlet utbytteutbetaling på om lag 21,5 mrd. kroner, hvorav om lag 14,4 mrd. kroner til staten.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2013, legges det i budsjettet for 2014 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil ASA i 2013. Dette utgjør om lag 14,4 mrd. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2014. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 487 mill. kroner i 2014, en økning på 19 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Foruten lønns- og prisjustering foreslås det å øke NVEs driftsbudsjett med totalt 12,5 mill. kroner som skal bidra til å:

• styrke innsatsen til jord- og snøskredvarslingen. Økningen vil muliggjøre en utvidelse på sju nye varslingsregioner for snøskred, ansettelse av nye skredvarslere og lokale observatører i de nye regionene.

• øke kapasiteten i oppfølging av sikringstiltak mot flom og skred, blant annet som følge av flommen på Østlandet i 2013.

• å sette direktoratet i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttet til energiomårdet, herunder oppfølging av EU-regelverk som følger av EUs tredje energimarkedspakke og nye regulatoroppgaver. NVEs arbeid vil blant annet bidra til en mer effektiv kraftutveksling og styrke forbrukerrettighetene i kraftmarkedet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Utgifter til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet omfatter lønnskostnader og andre driftsutgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag. Videre omfatter det utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgiving innenfor vann- og energisektoren.

Det budsjetteres med 70 mill. kroner i oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Av bevilgningen knytter 31 mill. kroner seg til driften av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning, rådgivning og konsulentvirksomhet i Norge og utlandet, mens 39 mill. kroner er knyttet til oppdrag for Norad og UD for å følge opp regjeringens bistandspolitikk innenfor NVEs fagfelt. NVE er Norads rådgiver innen forvaltning av energi- og vannressurser og utfører også selvstendige bistandsprosjekter på oppdrag fra Norad.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet foreslås det at bevilgningen for 2014 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. Forslag til vedtak II.

Energimerking av boliger og bygninger

Energimerkeordningen trådte i kraft 1. juli 2010 med bakgrunn i EUs bygningsenergidirektiv. Fra denne datoen ble det obligatorisk med energiattest for alle boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut og ved nybygging. Ordningen skal gi informasjon om bygningens energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere av bygningen.

NVE har utviklet et webbasert energimerkesystem som genererer energiattest på grunnlag av opplysninger om bygningen. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard.

Det foreslås 9 mill. kroner i 2014 til NVEs arbeid med energimerking av boliger og bygninger, en videreføring av saldert budsjett 2013.

Resultatrapport 2012

NVE har arbeidet med veiledning om forskrifter, utvikling og vedlikehold av det internettbaserte energimerkesystemet, informasjonsformidling og tilsyn med regelverket. NVE har også ført tilsyn med bruk av energiattestene. Høsten 2012 lanserte NVE energimerkekalkulatoren der boligeier enkelt kan simulere hvordan ulike tiltak virker inn på energimerket. Ved utgangen av 2012 var det registrert over 250 000 energiattester, de fleste av dem for boliger.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72

Det foreslås bevilget 196,3 mill. kroner i 2014, en økning på 51 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen knytter seg til økt satsing på sikringstiltak og kartlegging av flom og skred.

For å sikre en rasjonell fremdrift i sikrings- og miljøtiltakene, og dermed en god utnyttelse av budsjettmidlene, er det nødvendig å planlegge gjennomføring av tiltak på høsten før budsjettåret begynner. I planleggingsfasen vil bygge- og anleggskontraktene for gjennomføring av tiltak inngås. Dette medfører at NVE må inngå kontrakter med varighet utover budsjettåret som vil binde opp deler av neste års budsjett. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i pågående tiltak. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 50 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres for 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

Sikrings- og miljøtiltak

Med sikringstiltak menes ulike fysiske tiltak for å redusere skadevirkninger av flom og skred på bebyggelse og infrastruktur. Slike sikringstiltak gjennomføres enten i forbindelse med ny utbygging for å ivareta kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, eller for å bedre sikkerheten for eldre bebyggelse. NVEs bistand til sikringstiltak gjelder i hovedsak sikring av eksisterende bebyggelse.

Med miljøtiltak menes å avbøte virkningene av et fysisk inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdraget. Eksempler på slike miljøtiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak kan gis enten i form av et økonomisk tilskudd der kommunen (post 60) eller private (post 72) selv tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak, eller som bistand der NVE tar på seg dette ansvaret på vegne av kommunen (post 22).

Fysiske sikringstiltak som gjennomføres i regi av NVE genererer i de fleste tilfeller distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført flom- og skredforebygging. Bidraget utgjør normalt 20 pst. av anleggets totale kostnader, mens innbetalingstidspunktet er vanskelig å anslå eksakt. Det foreslås derfor at bevilgningen for 2014 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 40 Flom- og skredforebygging, jf. Forslag til vedtak II.

Det foreslås å sette av om lag 161 mill. kroner i 2014 til fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag, hvorav 25 mill. kroner knytter seg til oppfølging av krisetiltak, opprydning og reparasjon mv. etter flommen på Østlandet i 2013, jf. Prop. 189 S (2012–2013).

Kartlegging av flom og skred

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingen av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både ny og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eier og utbygger et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir mest igjen for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet. Farekartlegging vil ut fra dette fortsatt bli prioritert høyt.

Det foreslås å sette av om lag 31 mill. kroner til kartlegging av flom og skred i 2014.

Overvåking og varsling av flom og skred

Overvåking og varsling av flom og skred bidrar til å redusere konsekvenser ved hendelser. Med pålitelige varsler i tide til både allmennheten og beredskapsapparatet, kan man redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder, hindre skader på flyttbare verdier, og bidra til å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder.

Det foreslås å sette av 4,5 mill. kroner til varsling av flom og skred i 2014 knyttet til bistand fra eksterne i den operative varslingen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

NVE drifter om lag 1 000 målestasjoner for blant annet vannføring, grunnvann, vanntemperatur, sediment, snø og bre. Driften av de hydrologiske målestasjonsnettene er over de siste ti årene betydelig effektivisert gjennom automatisering og dataoverføring i sanntid av en stor del av målestasjonene, nye og mer effektive instrumenter for vannføringsmålinger, samt utvikling av bedre rutiner for kvalitetskontroll og presentasjon av dataene.

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner i 2014, en videreføring av saldert budsjett 2013. Midlene skal gå til oppgradering og vedlikehold av det hydrologiske stasjonsnettet, samt til etablering av nye målestasjoner knyttet til jord- og snøskredvarsling.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås bevilget 19 mill. kroner i 2014, en økning på 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen knytter seg til oppfølging av krisetiltak, opprydning og reparasjon mv. etter flommen på Østlandet i 2013, jf. Prop. 189 S (2012–2013).

For å kunne gi tilsagn om tilskudd til tiltak som skal gjennomføres kommende år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å få gjennomført sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og til tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å planlegge og gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel (distriktsandel) økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd skal kunne gis både til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen vil kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2012

Det ble i 2012 utbetalt tilskudd på til sammen 23,5 mill. kroner til over 20 sikringstiltak mot flom og skred. De største tilskuddene gjelder snø- og steinsprangsikring i Hammerfest, skredsikring av Eikefjord skole i Flora, flomsikring av boligbebyggelse i Gran sentrum mot elva Vigga, flomskredsikring av Hallinggrovi i Aurland og flomsikring av boligbebyggelse og infrastruktur i Notodden og Nedre Eiker. Flere av tilskuddene gjelder også tiltak som følge av flommen på Østlandet våren 2011.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner i 2014, en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Reduksjonen har sammenheng med at tilskudd til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder er flyttet til kap. 1820, ny post 75.

For å kunne gi tilsagn om tilskudd som skal gjennoføres kommende år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra å få gjennomført sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameiere og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter tiltakets samfunnsmessige nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel (distriktsandel) økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd skal kunne gis både til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen vil kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2012

Det ble i 2012 utbetalt tilskudd på til sammen 41 mill. kroner. Av disse ble det utbetalt om lag 39,3 mill. kroner i tilskudd til overvåkning av store fjellskred ved Åknes og Tafjord beredskap IKS og Nordnorsk fjellskredovervåkning IKS. Midlene dekker 70 pst. av driften av sentrene, og 100 pst. av investeringsutgiftene i forbindelse med overvåkning av de skredfarlige fjellpartiene Åkneset, Hegguraksla, Mannen og Nordnes. Investeringsutgiftene omfatter først og fremst nye borehull ved Mannen og Nordnes.

Resten av utgiftene på post 72 omfatter noen mindre tilskudd til sikringstiltak mot flom og skred. Det største tilskuddet gjelder flomsikring av bedriften Hardangertun i Ullensvang kommune. Merutgiften på om lag 9 mill. kroner i forhold til bevilgningen er dekket ved midler fra post 22.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås bevilget 120 mill. kroner i tilskudd for utjevning av overføringstariffer i 2014, en videreføring av saldert budsjett 2013.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskudd skal bidra til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Den er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Kriteriet for tildeling av støtte er nettselskapets gjennomsnittlige nettkostnad per kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonsselskap som omfattes av ordningen mottar tre fjerdedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at virkningen på nettleien blir beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen) og bidrar til direkte reduksjon i nettleien til forbruker.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Resultatrapport 2012

I 2012 ble det utbetalt 120 mill. kroner i tilskudd under ordningen, som omfattet 31 distribusjonsnett med til sammen 102 579 sluttbrukere. Tilskuddet ble gitt til selskap med kunder i fylkene Hordaland, Nordland, Buskerud, Telemark, Sør-Trøndelag, Oppland, Troms, Møre og Romsdal, Hedmark, Rogaland og Finnmark.

I 2012 ble det tildelt støtte til selskap med gjennomsnittlig nettkostnad lik eller høyere enn 38,3 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,3 og 23,6 øre/kWh. Reduksjon i nettleien var på mellom kr 260 og kr 4 720 eksklusive offentlige avgifter. Støtten medførte at ingen hadde høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 44,4 øre/kWh i 2012.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 6,6 mill. kroner i tilskudd til museums- og kulturminnetiltak innenfor energi- og vannressurssektoren i 2014, en reduksjon på 2,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Reduksjonen har i hovedsak sammenheng med at støtten til Haldenkanalen over Olje- og energidepartementets budsjett avvikles fra og med 2014. Haldenkanalen har blitt inkludert i Riksantikvarens liste over teknisk-industrielle kulturminner. Gjennom dette vil kanalen motta 2 mill. kroner årlig. I tillegg mottar kanalen støtte fra blant annet fylkeskommunen.

Tilskudd til vedlikehold av kanalanlegg

Det foreslås 4 mill. kroner i øremerket tilskudd til vedlikehold av Telemarkskanalen i 2014, en videreføring av saldert budsjett 2013. NVE er ansvarlig for tildeling og oppfølging av tilskuddet.

Resultatrapport 2012

Telemarkskanalen og Haldenkanalen har mottatt henholdsvis 4 og 2 mill. kroner i tilskudd til vedlikehold av kanalanlegget i 2012. Midlene er benyttet til nødvendig vedlikehold av tekniske innretninger i Halden- og Telemarkskanalene med arbeider hovedsaklig ved Brekke sluser og slusene ved Løveid, Hogga og Ulefoss.

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

Det foreslås 2,6 mill. kroner i tilskudd til museums- og kulturminnetiltak.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å ivareta, dokumentere og formidle norsk energi- og vannressurshistorie, samt å ta vare på kulturminner som reflekterer denne historien.

NVEs to hovedsamarbeidspartnere på dette fagfeltet, Norsk Skogmuseum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM), er berettiget til å søke årlig tilskudd for å dekke driftsmidler tilsvarende ett årsverk ved hvert av museene. I tillegg kan NVIM søke om midler til vedlikehold av det fredete kraftanlegget Tysso I.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Ved vurdering av søknadene skal det legges vekt på at tilskuddet brukes til aktiviteter som styrker bevaring og formidling av energi- og vannressurshistorien.

Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til dette, kan søknader avslås.

NVE vil følge opp bevilgningene ved at mottakerne må rapportere regelmessig gjennom året. NVE er ansvarlig for tildeling av midler til og oppfølging av ordningen. Ordningen vil kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2012

Tilskudd er gitt til samarbeidsmuseene Norsk Skogmuseum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I og prosjektmidler til Nordfjord folkemuseum, Norsk Bremuseum og Brøste- og Stueflåtten kulturlag.

Museene bistår med formidling og utvikling av produkter og drifter nettestedene flommer.no og vasskrafta.no. Museumsordningen sto for utarbeidelsen av boka «Regiontjenesten 100 år 1912–2012» og publikasjonen «Vann- og energiforvaltning – glimt fra NVEs historie».

Post 75 Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås bevilget 42 mill. kroner i tilskudd til fjellskredovervåking i 2014.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å redusere faren for tap av menneskeliv som følge av store fjellskred. Målgruppen er kommuner og interkommunale selskaper som driver overvåking av fjellpartier som er klassifisert som høyrisikoobjekter. Overvåkingen har som målsetting å gi beredskapsapparatet varsel om fare for fjellskred i tide til å evakuere folk ut av området.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Det kan gis tilskudd til planlegging og gjennomføring av tiltak knyttet til overvåking og varsling av fjellskred, inkludert geofaglige undersøkelser og flodbølgeberegninger. Det er en forutsetning at objektene som overvåkes er klassifisert som høyrisikoobjekt gjennom det statlige kartleggingsprogrammet. Både investeringer i overvåkingsanlegg og løpende drift er omfattet. Beredskapsarbeid inngår ikke i tilskuddsordningen, da dette ivaretas av lokalt og regionalt beredskapsansvarlige.

Basert på søknad for det enkelte år, eventuelt investeringer som går over flere år, avgjør NVE hvilke tiltak som skal tildeles tilskudd basert på en vurdering av samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på hvilken risiko det enkelte objekt representerer og en rasjonell drift sett i et nasjonalt perspektiv.

Det kan gis inntil 70 pst. tilskudd til netto driftskostnader og inntil 100 pst. tilskudd til prioriterte investeringer.

NVE vil følge opp mottakere av tilskudd gjennom periodisk rapportering. Alle resultater og grunnlagsdata skal være offentlig tilgjengelige.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen vil kunngjøres på NVEs nettsider.

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrer fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning og tilsyn med anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn og beredskapstilsyn.

Det budsjetteres med 68 mill. kroner i gebyrinntekter, en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det budsjetteres med 70 mill. kroner i oppdrags- og samarbeidsinntekter, en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Se kap. 1820, post 21 for nærmere omtale.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Gjennomføring av sikringstiltak i NVEs regi innebærer at kommunene må dekke en distriktsandel som normalt utgjør 20 pst., jf. Meld. St. 15 (2011–2012) om flom og skred. Distriktsandel kreves ikke for krisetiltak for avverging av overhengende fare i forbindelse med en hendelse, og distriktsandelen kan reduseres i tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Kravet om lokal medfinansiering er begrunnet i en prinsipiell holdning om at de som har primæransvaret og nytte av tiltaket også bør bidra til finansieringen. Det bidrar til å understreke eiers ansvar for å ta vare på egen eiendom og kommunens ansvar for å unngå bygging i fareområder. Kravet medvirker til at grunneiere og kommunen selv må vurdere behovet for og omfanget av sikringstiltak, og bidrar derfor til lokalt eierskap og medvirkning i alle faser av prosessen. I dette ligger det også et rettferdighetsaspekt overfor de som ikke får nyte godt av statlig støtte, og eventuelt må gjennomføre tiltak for egen regning fordi deres sikringsprosjekt ikke når opp i prioriteringen av de statlige midler.

Det budsjetteres med 16,3 mill. kroner i distriktsandel knyttet til sikringstiltak som gjennomføres i regi av NVE, jf. kap. 1820, post 22.

Post 50 Overføring fra fondet

Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i 2014. Det foreslås videre at gjenværende kapital i Konsesjonsavgiftsfondet som anslås til om lag 50 mill. kroner inntektsføres under denne posten i statsbudsjettet for 2014.

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i 2014, jf. kap. 4829, post 50.

Midlene til fondet kommer fra statens andel av konsesjonsavgifter på vannkraftutbygging, og brukes etter vedtekter som fastsettes av Stortinget. Fondet bidrar blant annet til at det foreligger midler til å forebygge, erstatte eller avbøte skader som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser. Det er rimelig å legge til grunn at konsesjonshaverne fortsatt bidrar til å dekke slike utgifter ved en sektoravgift som tilsvarer fastsatte konsesjonsavgifter til staten. Videre vil inntektene fra sektoravgiften bidra til å finansiere forskning og utvikling innenfor energisektoren over statsbudsjettet.

Olje- og energidepartementet vil iverksette nødvendige administrative og lovtekniske prosesser slik at Konsesjonsavgiftsfondet kan avvikles i løpet av 2014. Vassdragsreguleringsloven må endres slik at det ikke lenger spesifiseres at konsesjonsavgiftene skal avsettes i et fond. Departementet vil utarbeide et høringsnotat og senere en lovproposisjon for endring.

Det budsjetteres med 149 mill. kroner i innbetalte konsesjonsavgifter i 2014.

Post 24 Driftsresultat

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til investering i utstyr og materiell i 2014, en økning på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen skyldes et økt behov for utskiftning av deler av NVEs maskinpark. Det har de senere årene opparbeidet seg et etterslep knyttet til oppgradering og vedlikehold av NVE Anleggs eksisterende maskiner og utstyr.

Det foreslås videre at bevilgningen for 2014 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5490, post 01 Salg av utstyr mv., jf. Forslag til vedtak II.

Post 01 Salg av utstyr mv.

Det budsjetteres med salg av utstyr for 165 000 kroner i 2014.

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Det foreslås 1 mill. kroner i overføring fra Reguleringsfondet i 2014, jf. kap. 2490, post 24 Driftsresultat og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Overføringen fra reguleringsfondet skal benyttes til å øke rammen for investeringsformål under post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold.

Enova SF

Enova SF ble stiftet i 2001. Statsforetaket er lokalisert i Trondheim og hadde 56 faste ansatte per 31. desember 2012. Enova forvalter midlene fra Energifondet som er en langsiktig finansieringskilde for energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. Energifondet får sine inntekter fra påslaget på nettariffen, avkastingen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og ved opptjente renter på innestående kapital i fondet foregående år.

Olje- og energidepartementet inngikk i 2012 en fireårig avtale med Enova om bruk av Energifondets midler frem til utgangen av 2015. Avtalen mellom departementet og Enova skal sikre at midlene fra Energifondet blir forvaltet i samsvar med de mål og forutsetninger som ligger til grunn for Stortingets vedtak om opprettelsen av Energifondet og øvrige rammer som gjelder for bruken av fondets midler.

Styringen av Enovas forvaltning av Energifondets midler følger prinsippene for mål- og resultatstyring. Måling av energiresultater etter objektive kriterier var en sentral forutsetning ved opprettelsen av Enova. Målene er formulert gjennom formålet for Energifondet, samt hovedmål og resultatmål som er fastsatt i avtalen mellom departementet og Enova. Enova og Energifondet har vært en viktig del av arbeidet for en langsiktig og miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, har Enova fått et utvidet mandat, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Blant annet skal Enova forvalte regjeringens nye satsing på energi- og klimateknologi. Energi- og klimateknologisatsningen har som mål å redusere klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Det er lagt til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon.

Hovedmål

Enova og Energifondets formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Enovas formål er konkretisert gjennom seks hovedmål. Hovedmålene peker ut de områdene der Enova skal ha en aktivitet. Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til:

• Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet.

• Mer effektiv og fleksibel bruk av energi.

• Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme.

• Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi.

• Mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger.

• Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger.

Departementet og Enova har avtalt at selskapet skal bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh i perioden 2012–2015. I rapportering av resultater vil departementet godta anslag på resultater som stipuleres ved tildeling av midler (kontraktsfestet resultat) og realiserte energi- og klimaresultater fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Energi- og klimaresultat med krav til gjennomføring fastsettes i kontrakt mellom Enova og støttemottaker. Resultatmålet er ambisiøst, men likevel realistisk. Det skal gi rom for å utvikle virkemidler som ikke bare gir målbare resultater på kort sikt, men som kan bidra til å bevege markedet på lang sikt. På lang sikt er det en ambisjon om at de nye løsningene skal bli foretrukne valg blant markedsaktørene. Det er avtalt at resultater fra utfasing av fossile brensler og prosessutslipp i bygg, bolig, industri og fjernvarme (klimaresultater) godskrives som bidrag til å nå resultatmålet målt i kWh, på lik linje med resultater fra energieffektivisering, fornybar energi eller utnyttelse av spillvarme. Enova skal også rapportere om resultater fra utfasing av fossile brensler og prosessutslipp i bygg, bolig, industri og fjernvarme målt i tonn CO₂-ekvivalenter.

For arbeidet med energi- og klimateknologi er det avtalt at Enova skal ha som mål at satsingen skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt. Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon, blant annet skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer i industrien. Enova skal vurdere prosjekter ut fra potensialet for kostnadseffektive utslippsreduksjoner på lang sikt. Enova skal prioritere støtte til prosjekter og løsninger som har stort spredningspotensiale både nasjonalt og internasjonalt.

I henhold til avtalen skal Enova minimum sette av 10 pst. av de årlige, disponible midlene i Energifondet til den nye energi- og klimateknologisatsingen. Enova skal minimum benytte avkastningen fra nye kapitalinnskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging til tiltak som kan gi reduserte klimagassutslipp og varige energibesparelser i industrien på sikt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås ikke bevilget nye midler under posten i 2014. Formålene som tidligere ble dekket under denne posten er fra og med 2014 flyttet til henholdsvis kap. 1800, post 01 (nasjonale eksperter som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon i EU-kommisjon), kap. 1820, post 21 (Energimerking av boliger og bygninger) og kap. 1830, post 70 (EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP)).

Resultatrapport 2012

Konsekvensutredning av vindkraft til havs

NVE sluttførte i 2012 den strategiske konsekvensutredningen for havvind. Utredningen gir en helhetlig vurdering av miljø- og arealinteresser forut for åpning av arealer for søknader om utbygging av fornybar energiproduksjon.

Post 50 Overføring til Energifondet

Det budsjetteres med 1 216 mill. kroner i avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, jf. kap. 4825, post 85. I tillegg anslås det om lag 660 mill. kroner i inntekter fra påslaget på nettariffen og om lag 95 mill. kroner i renteinntekter fra Energifondet fra foregående år.

Tilsagnsfullmakten på 400 mill. kroner foreslås videreført i 2014, jf. Forslag til vedtak V.

Mål for ordningen

Formålet med Energifondet er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Gjennom avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF, er Enova tillagt ansvaret for å forvalte midlene fra Energifondet. Departementets styring av Enovas forvaltning av Energifondets midler skjer på et overordnet nivå, blant annet gjennom fastsettelse av mål og kriterier for resultatrapportering i avtalen. Enova forvalter et bredt spekter av virkemidler som de har utviklet ut fra innsikt i de ulike markedenes funksjonsmåte. Enova har ansvar for å tildele støtte og følge opp prosjekter som mottar støtte.

Viktige kriterier i avtalen er at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi, jf. hovedmålene i avtalen om Enovas forvaltning av midlene i Energifondet. Virksomheten skal styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Midlene fra Energifondet skal forvaltes på en slik måte at pålagte oppgaver utføres mest mulig kostnadseffektivt. Det skal tilstrebes å utvikle programmer som er slik at de tilskuddene som gis blir utløsende for prosjektet. Enovas tildeling av støttemidler fra Energifondet skal skje etter objektive og transparente kriterier. Enova skal tilstrebe å holde støttekostnadene så lave som mulig. Enova skal tilpasse interne strategier og utformingen av virkemidler slik at resultatmålet nås i løpet av avtaleperioden.

Energi- og klimateknologiprosjektene skal vurderes ut fra potensialet for kostnadseffektive utslippsreduksjoner på lang sikt. Enova skal prioritere støtte til prosjekter og løsninger som har stort spredningspotensiale både nasjonalt og internasjonalt. Støtte fra Enova skal bidra vesentlig til kompetanseutvikling i Norge. Det skal samarbeides med næringslivet og andre aktører om dette. Samarbeidet skal forankres i avtaler med klart definerte mål om utvikling og bruk av teknologi som gir utslippsreduksjon.

Utforming av programmer og støttetildeling til enkeltprosjekter må være innenfor rammen av statsstøtteregelverket og ESAs vedtak 248/11/COL, 18. juli 2011. I henhold til regelverket må enkeltprosjekter som mottar over 7,5 mill. euro i støtte notifiseres og godkjennes individuelt av ESA.

I henhold til avtalen skal Enova rapportere årlig om aktivitet og resultater til departementet. Rapporteringen omfatter både forventet resultat fra de prosjektene som har fått støtte i de foregående årene og forventet resultat av de prosjektene som er gjennomført. Rapporteringen tar utgangspunkt i den forventede virkningen av et prosjekt ved full utnyttelse av kapasiteten. I tillegg til rapportering av resultatene skal Enova hvert år oversende departementet budsjetter og årlig plan for forvaltning av midlene fra Energifondet.

Resultatrapport 2012

Kontraktsfestet energiresultat i 2012 – ny avtaleperiode

I 2012 ble det inngått kontrakter som gir et samlet forventet energiresultat på 1 606 GWh/år, jf. tabell 5.9. Enova har til sammen innvilget støtte til 752 små og store prosjekter i løpet av 2012, i tillegg til 6 260 enkelttiltak i husholdningene.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig energiresultat fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Forventet energiresultat og støttebeløp går frem av Enovas kontrakt med støttemottakere. Støtten utbetales etter hvert som støttemottaker kan dokumentere framdrift i prosjektet. Prosjekter som inngår i resultatrapportering gjennomføres over flere år. Utbetalingen av støttemidler vil derfor også skje over flere år.

De forskjellige prosjektene har til dels lang gjennomføringstid, eller ledetid. Store industriprosjekter har en gjennomsnittelig ledetid på 4 år, mens store byggprosjekter har en gjennomsnittlig ledetid på fem år.

I gjennomsnitt ble det gitt om lag 1,03 kr/kWh i investeringstilskudd i 2012. Effekten av støtten på prosjektenes kontantstrøm vil avhengig av blant annet levetid og diskonteringsfaktor. Dersom det legges til grunn en kalkulasjonsrente på 8 pst. og en levetid på 20 år for varmeprosjektene, ti år for industri og 15 år for bygg, tilsvarer dette en gjennomsnittelig støtte på 9 øre/kWh for varme, 13,6 øre/kWh for industri og 12 øre/kWh for bygg.

Særskilt om det kontraktsfestede energiresultatet innenfor de ulike områdene i 2012

Enovas forvalting av midlene fra Energifondet skal bidra til økt bruk av andre energibærere enn strøm, naturgass og olje til oppvarming. En vesentlig del av dette arbeidet er knyttet til varmemarkedet. Det er i 2012 gitt tilsagn om til sammen 313 mill. kroner i støtte til totalt 236 prosjekter innenfor område fornybar varme. Disse har et forventet energiresultat på 349 GWh/år. Programområdet fornybar varme sto for 22 pst. av Enovas samlede netto energiresultatet.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal også bidra til mer effektiv bruk av energi. Det er gitt tilsagn om til sammen 625 mill. kroner i støtte til prosjekter innen mer effektiv energibruk i bygg. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 611 GWh/år. Av dette var 93 pst. energieffektivisering, mens 7 pst. var konvertering til miljøvennlige energikilder og -teknologier. Hovedandelen av energiresultatet på byggområdet stammer fra eksisterende bygg og i hovedsak fra store prosjekter.

Satsningen på industri omfatter både energieffektivisering, energigjenvinning og konvertering til miljøvennlige energikilder. Det ble gitt tilsagn om til sammen 501 mill. kroner til prosjekter i industrien. Prosjektene har et forventet energiresultat på 551 GWh/år. Av dette var 31 pst. energieffektivisering, 62 pst. var energigjenvinning, mens 6 pst. var konvertering til miljøvennlige energikilder og -teknologier.

Enovas boligprogram er et viktig virkemiddel for å utvikle markeder for fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektivisering i boliger. Det ble gitt tilsagn om til sammen 121 mill. kroner til prosjekter i husholdninger. Prosjektene har et forventet energiresultat på 56 GWh/år.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet i 2012 bidro også til demonstrasjon og introduksjon av energi- og klimateknologi innen industri, fornybar energiproduksjon og bygg. Det ble gitt tilsagn om til sammen 119 mill. kroner til prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi. Det var prosjekter knyttet til både industri, energiproduksjon og bygg. Prosjektene har et forventet energiresultat på 15 GWh/år.

Særskilt om Enovas rådgivnings- og informasjonsarbeid

Enova er pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester. Enova har en rekke informasjons- og rådgivningsaktiviteter rettet mot kommuner, husholdninger, barn og unge. Aktivitetene inkluderer «Enova svarer», «Enova anbefaler» og «Regnmakerne» og kommunekurs. Disse aktivitetene bygger opp under arbeidet med energieffektivisering og miljøvennlige energiløsninger.

«Enova svarer» er en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten har besvart om lag 40 000 henvendelser i 2012. Det er gitt råd om energieffektivisering og miljøvennlige oppvarmingsløsninger og veiledning om Enovas programmer, herunder støtteordningen til elektrisitetssparing i husholdningene.

«Enova anbefaler» er en ordning som skal gjøre det lettere å finne fram til produkter med god energikvalitet. Ordningen omfatter også lavenergivinduer og etterisolering av bygg.

«Regnmakerne» er Enovas informasjonsaktivitet rettet mot barn og unge. Hovedmålgruppen er 4. til 7. trinn i grunnskolen.

Vurderinger av status med hensyn til måloppnåelse

I henhold til avtalen mellom departementet og Enova skal Enova bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh/år i perioden 2012–2015.

Det innebærer at Enova må oppnå et årlig resultat på vel 1,5 TWh korrigert for kanselleringer. Resultatene vil ikke fordele seg jevnt over avtaleperioden.

I løpet av de siste årene har det vært en variasjon i hvilke områder som har gitt best resultater. Resultatene fra yrkesbyggområdet har tatt seg opp de siste to årene. I 2012 var resultatet i industrien over gjennomsnittet for perioden 2001–2011. Enovas varmeprogram, som frem til og med 2010 har gitt gode energiresultater, er i en nedadgående trend med lavere resultater i 2012 enn i 2011. Utviklingen er en konsekvens av at det har vært en betydelig fjernvarmeutbygging de siste ti årene og at fjernvarme nå er etablert i de fleste store byene.

Særskilt om miljøteknologi

Energifondet ble i 2012 tilført 20 mill. kroner over statsbudsjettet som en øremerket bevilgning til miljøteknologi. Midlene skal primært anvendes til pilotanlegg og demonstrasjon av umodne teknologier innenfor havenergi.

I 2012 inngikk denne bevilgningen i tildelingen som ble gitt til tidevannskraftprosjektet Flumill og bidro med dette til at patentert ny norskutviklet teknologi innenfor tidevannskraft blir demonstrert i fullskala i norske farvann. Prosjektet mottok tilsagn på til sammen 57,3 mill. kroner og har et forventet energiresultat på 5,1 GWh/år.

Administrasjon

I henhold til vedtektene for Energifondet skal administrasjon knyttet til forvaltningen av midlene fra Energifondet dekkes av fondet. I 2012 regnskapsførte Enova SF et administrasjonstilskudd på om lag 98 mill. kroner. Enova SF hadde et negativt årsresultat på om lag 9,5 mill. kroner, som ble dekket gjennom overføring fra opptjent egenkapital fra tidligere år. Enova hadde en fri egenkapital på om lag 8,4 mill. kroner per 31. desember 2012.

Energiresultater for perioden 2001–2011 (tidligere avtaleperioder)

Tabell 5.10 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, prosjekter under gjennomføring, sluttrapport energiresultat og realisert energiresultat per område for perioden 2001–2011.

Rapporteringen av kontraktsfestet resultat er nyttig, fordi det gir innsikt i Enovas forventede resultater med en gang midlene er disponert. Kontrakter om støtte til større anlegg blir inngått flere år før anleggene er ferdigstilte.

I henhold til den forrige avtalen mellom departementet og Enova, som gjaldt fra 2008–2011, skulle Enova innen utgangen av 2011 bidra til økt fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing som samlet tilsvarte minimum 18 TWh/år. Målet på 18 TWh per år ble satt i 2008 ut fra en vurdering av markedet slik det da så ut. I stor grad ble tidligere resultater lagt til grunn for fastsettelse av resultatmålet. Resultatmålets viktigste funksjon er å være en indikator i styringsdialogen med Enova. Avvik skal utløse rapportering til departementet og dialog om utviklingen i markedet og nødvendige prioriteringer. I avtaleperioden kan det imidlertid oppstå en rekke forhold som tilsier at mål ikke blir nådd, eller at de blir overoppfylt.

Som det ble varslet i Prop. 1 S (2011–2012), nådde ikke Enova dette målet. Enova rapporterer fortsatt kansellering av prosjekter fra forrige avtaleperiode og korrigerer energiresultatet etter dette. I 2011 oppnådde Enova et forventet energiresultat på om lag 16,6 TWh/år for perioden 2001–2011. Korrigert for kansellerte prosjekter i løpet av 2012, er forventet energiresultat for perioden 2001–2011 om lag 15,9 TWh/år. Det at kanselleringer korrigeres med tilbakevirkende kraft, resulterer i frigjorte midler som overføres tilbake til Energifondet.

Om lag 50 pst. av energiresultatet i de kontraktsfestede prosjektene er sluttrapportert eller realisert. Når et prosjekt er sluttrapportert innebærer det at anlegget er ferdig bygget. Realiserte resultater representerer målte resultater fra ferdige anlegg. Når prosjekter er igangsatt og utbetalingene av støtte er påbegynt, anses risikoen for at prosjektene blir kansellert som lave.

Enova har analysert om det er godt samsvar mellom kontraktsfestede og realiserte energiresultater for prosjekter fra perioden 2001 til 2009. I denne perioden støttet Enova 2000 prosjekter, hvorav 442 er ferdigstilt. Enova har sammenlignet det realiserte energiresultatet blant de ferdigstilte prosjektene med det som i sin tid ble kontraktsfestet. Analysen viser at om lag to tredeler av prosjektene får et resultat tilsvarende det som er kontraktsfestet eller høyere. Byggprosjektene leverer i hovedsak resultatene som blir kontraktsfestet, mens industri- og varmeprosjektene leverer bedre resultater. I hovedsak har det vært vindkraftprosjekter og prosjekter innen biobrenselproduksjon som ikke har levert i henhold til kontraktfestet resultat.

Post 95 Kapitalinnskudd

Det foreslås bevilget 5 mrd. kroner i innskudd i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i 2014. Fondskapitalen øker dermed til totalt 40 mrd. kroner i 2014.

Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid fra innskuddstidspunktet.

Post 85 Fondsavkastning

Fjorårets avkastning av kapitalen i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges årlig på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 Overføring til Energifondet.

Det er tidligere gjennomført fire innskudd på til sammen 35 mrd. kroner i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. På bakgrunn av markedsrenter for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65, 4,0 og 2,2 pst. per år for en periode på ti år.

Avkastningen av den samlede fondskapitalen gir en samlet utbetaling på 1 216 mill. kroner i 2014.

Statnett SF

Statnett SF er det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Foretaket skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet.

Innenfor de rammer foretaket er pålagt skal Statnett SF drives etter forretningsmessige prinsipper og gi best mulig avkastning på den statlige innskuddskapitalen. Statnett SF er heleid av staten.

Post 90 Innskuddskapital

I Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbyggingen av strømnettet, la regjeringen frem politikken for utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for strøm. Nesten alle viktige samfunnsfunksjoner er kritisk avhengige av pålitelig strømforsyning. Nettet ivaretar en av de grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen, og er en helt sentral infrastruktur i ethvert moderne samfunn. I stortingsmeldingen understreker regjeringen behovet for å øke kapasiteten og bygge om deler av sentralnettet. Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet for strømleveranse i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning samt ønsket om å utjevne regionale ubalanser og kraftpriser.

Statnett planlegger og har i gangsatt store nye utbygginger og reinvesteringer. De neste ti årene forventes investeringer i størrelsesorden 50-70 mrd. kroner i sentralnettet.

Myndighetenes vurdering av om Statnett skal gjennomføre de planlagte investeringene skjer i konsesjonsbehandlingen. For å få konsesjon skal et prosjekt være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Statnetts vedtekter er også utformet slik at samfunnsøkonomisk lønnsomhet er foretakets investeringskriterium. Med kravene i konsesjonsbehandlingen og i foretakets vedtekter, legger regjeringen til grunn at Statnett fremover vil gjøre betydelige investeringer som er lønnsomme for samfunnet.

Statnett søkte 3. september 2013 om tilførsel av egenkapital fra eier. Det er naturlig at staten som eier, vurderer hvordan selskapet kan finansiere de store investeringene på en hensiktsmessig måte. Statnett lånefinansierer betydelige deler av sine investeringer. Adgang til langsiktig finansiering og fornuftige betingelser henger sammen med selskapets kredittrating. Tilførsel av egenkapital kan bidra til å opprettholde gunstige lånevilkår og lave kapitalkostnader. Uten kapitaltilførsel vil Statnetts egenkapitalandel reduseres til et svært lavt nivå, noe som trolig vil innebære relativt høye lånekostnader.

På denne bakgrunn foreslås det et kapitalinnskudd på 3 250 mill. kroner til Statnett og at utbyttet settes til null for regnskapsåret 2013, jf. kap. 5680, post 85. Utbyttet for regnskapsårene 2014–2016 settes til 25 pst. av utbyttegrunnlaget.

Post 85 Utbytte

Det budsjetteres med ingen utbytteutbetaling i 2014 som følge av at utbyttet for regnskapsåret 2013 er satt til null, jf. omtale under kap. 1826, post 90.

Resultatrapport 2012

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 837 mill. kroner i 2012 mot 1 000 mill. kroner i 2011. Årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt var på 234 mill. kroner i 2012 tilsvarende som i 2011. Av foretakets årsresultat ble 117 mill. kroner avsatt til utbytte, tilsvarende 50 pst. av årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop. 1 S (2011–2012).

Driftsinntektene i 2012 var på 5 334 mill. kroner mot 5 497 mill. kroner i 2011. Driftsresultatet var 1 433 mill. kroner i 2012 mot 1 628 mill. kroner i 2011. Den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2012 på 34,7 pst.

Post 22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det foreslås bevilget 24 mill. kroner til forvaltningsrettet forskning og utvikling i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat, en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Reduksjonen har sammenheng med at deler av bevilgningen som gis som tilskudd er flyttet til ny post 71.

NVE mottar refusjoner fra samarbeidspartnere i forbindelse med enkelte prosjekter. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen for 2014 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4830, ny post 10 Refusjoner, jf. Forslag til vedtak II.

For å sikre en forutsigbar, hensiktsmessig og god fremdrift i de flerårige FoU-programmene og en best mulig utnyttelse av feltsesongen, er det behov for å kunne inngå kontrakter med utførende institusjoner med varighet ut over budsjettåret. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i igangsatte prosjekter. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål og aktiviteter 2014

På områdende hydrologi og skredvarsling vil NVE ha aktivitet på følgende områder; regional skredfarevarsling, hydrologiske prognoser og varsler, klimaendringers effekt på hydrologi, overvåking og målemetodikk. NVE skal i 2014 øke kunnskapen om flom- og skredprosesser, med mål om bedre arealplanlegging, kartlegging, sikring, varsling, beredskap og krisehåndtering.

FoU-programmene for Elmarkedstilsynet omfatter «forsyningssikkerhet og leveringskvalitet i smarte nett», «fremtidens sluttbrukermarked» og «økonomisk regulering». Målet med prosjektene er å få økt kunnskap om teknologi og markedsatferd som understøtter utviklingen av effektive markedsløsninger.

Over tid er det lagt vekt på kunnskapsgrunnlaget i NVEs konsesjonsbehandling. Det skal i 2014 gjennomføres nye prosjekter med sikte på økt kunnskap om, og konsekvenser av, kraftverk og kraftledninger. FoU innen sikkerhet og beredskap forventes å få økt omfang i 2014. Kunnskapsutvikling knyttet til damsikkerhet vil også stå sentralt.

Energiområdet vil være delt opp i fire hovedprogrammer: klimatilpasning, energibruk, fornybar energi og vannkraft. Utviklingen fremover går i retning av å se sammenhenger mellom produksjon, forbruk og nett – og er knyttet til et fremtidig energisystem med større innslag av uforutsigbar, fornybar kraft.

Resultatrapport 2012

I 2012 styrket NVE sin kunnskap om effekter av klimaendringer for alle typer vannressurser, blant annet gjennom studier av klimaeffektene på flom og tørke. Prosjekter for å studere effekten på vannføring, grunn- og markvann, snø, bre, is mv. er videreført.

NVE har i 2012 fortsatt arbeidet med videreutvikling av flomvarslings- og prognosesystemet for å kunne gi vannstandsvarsling flere steder og mer presise varsler i elver som reagerer raskt.

Det er videreført en rekke prosjekter for å øke kunnskapen om skredprosesser, og metoder for å redusere risikoen knyttet til skred. NVE har startet et prosjekt om skredterrengkartlegging for tryggere ferdsel i skredfarlig terreng. Det ble utviklet nødvendig kompetanse, prosedyrer, metoder, modeller og IT-systemer for å kunne begynne regionale varslingstjenester for snøskred og jordskred i 2013.

NVE har gjennomført prosjekter for å øke kunnskapsgrunnlaget i konsesjonsbehandlingen. Dette har inkludert studier av konsekvenser for fugl og reinsdyr av vindkraft og kraftledninger, samt konsekvenser for fisk ved utbygging av småkraft.

NVE ga støtte til gjennomføring (fullskalaforsøk i felt) av en masteroppgave ved NTNU med tittel «Forankring av rørgater i bratt terreng». Resultatene vil bli brukt i NVEs arbeid med veiledere innen temaet.

FoU på energiområdet har inkludert programmet «Utvikling av økonomisk regulering» der det ble utarbeidet en rapport som analyser årsaker til at selskaper kommer dårlig ut i NVEs effektivitetsmålinger over tid. Videre er det utarbeidet en ny rentemodell som er tatt i bruk fra 2013. I 2012 ble det også utviklet et nytt datasett med rammevilkårsvariable for alle nettselskaper og en forbedret korrigeringsmetodikk ble tatt i bruk fra 2013. Arbeidet med en internasjonal effektivitetsmåling av Statnett ble iverksatt i 2012, og vil bli avsluttet i løpet av 2013.

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) innenfor energi- og petroleumssektoren kanaliseres i hovedsak gjennom Norges forskningsråd. Gjennom Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning.

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig og robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. FoU-strategiene OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) og Energi21 gir et godt grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen.

Det foreslås sette av 9 mill. kroner til strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering som blant annet dekker kostnader til drift av FoU-strategiene Energi21 og OG21 og deltakelse i og oppfølging av internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeidsdepartementets budsjett. Mer informasjon om programmene kan finnes på www.forskningsradet.no.

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

PETROMAKS 2 er en videreføring av PETROMAKS og støtter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS 2 tar utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Gjennom støtte til kunnskaps- og næringsutvikling, skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Målgruppen for programmet er norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen, herunder små og mellomstore bedrifter. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Gjennom støtte til forskerprosjekter finansierer programmet forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå. Programmet er viktig for utviklingen av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

PETROMAKS 2 finansierer også forskning på arktiske problemstillinger, for eksempel håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demoprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. Programmet skal også bidra til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold. Programmet har stor grad av involvering fra leverandørindustriens side.

DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter i å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel der hvor dette kan hjelpe bedriftene til validering av ny teknologi og raskere kommersialisering av produkter og tjenester i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må også være relevant for norsk sokkel.

Havet og Kysten – delprogram PROOFNY

«Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY) er organisert som et eget delprogram under programmet Havet og kysten (2006–2015). Målet er å framskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter på marine organismer.

Forskningssentre for arktiske utfordringer og økt utvinning

I 2013 ble det opprettet et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer ved Universitet i Tromsø. Målet med etableringen er å bygge opp et forskningsmiljø av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk. Senteret finansieres av Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

Det ble også opprettet et forskningssenter for økt utvinning ved Universitet i Stavanger. Det nye senteret skal bidra til næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging for økt utvinning på norsk sokkel. Det skal også legges til rette for samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

Sentrene vil være i full drift fra 2014.

PETROSAM 2 – program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

PETROSAM 2 har som overordnet mål å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Gjennom programmet skal det bygges opp stabile og kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Den faglige målsettingen vil bli konsentrert om forvaltning av petroleumsressursene og sentrale petroleumsregioner (Russland og Arktis/Nordområdene).

Strategisk petroleumsforskning

Det gis støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabed Population Management and Petroleum Operations). Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

Det gis også støtte til The International Ocean Discovery Program, et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram med blant annet fokus på forskning i arktiske områder, samt til «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX – Stort program energi

ENERGIX er Forskningsrådets nye hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi og overtok i 2013 prosjektporteføljen til forløperen RENERGI (Fremtidens rene energisystem). Det nye programmet skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling og anvendt, innovasjonsrettet forskning. I tillegg til teknologiorientert forskning har ENERGIX en betydelig satsing innenfor samfunnsvitenskapelig forskning.

ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og er et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21. ENERGIX skal også legge til rette for bredde i forskningen, slik at nye gode ideer og konsepter kan bli utviklet. Tematisk dekker programmet det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport samt energibruk, energipolitikk, økonomi og samfunn. På alle områdene er kunnskap om miljøvirkninger viktig.

ENERGIX samarbeider tett og koordinerer sine aktiviteter med Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).

ENERGIX støtter også nye teknologier i pilot-/prototypfasen og markedsnære prosjekter, slik at ny teknologi kan testes ut i mindre skala og bidra til realisering av tidligere FoU-innsats. Støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon vil skje gjennom Enovas satsing på energi- og klimateknologi.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

I 2009 fikk åtte norske forskningsgrupperinger status som Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innenfor områdene karbonfangst og -lagring (to sentre), vindkraft til havs (to sentre), energieffektivisering i bygninger, solceller, bioenergi og innfasing av ny fornybar energi i vannkraftsystemet. FMEene har en maksimal støtteandel på 50 pst.

I 2011 ble det opprettet tre FMEer innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning, hvorav to mottar støtte over Olje- og energidepartementets budsjett. Disse sentrene skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for nasjonal og internasjonal energipolitikk og energipolitiske utfordringer. Sentrene skal også studere samspillet mellom teknologi og samfunn og bidra til økt kunnskap for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri. De samfunnsfaglige FMEene har en maksimal støtteandel på 75 pst.

FME-ordningen skal bidra til et bredt og forpliktende samarbeid mellom ledende forskningsinstitusjoner og innovative bedrifter i Norge og et tett samarbeid med internasjonale aktører. Sentrene kan ha en varighet på åtte år, men vil bli vurdert etter fem års virksomhet.

Strategisk energiforskning

Det gis støtte til forskning og undervisning ved Norsk Institutt for Sjørett ved UiO for å styrke norsk kompetanse innenfor energirett. Slik støtte til energirettslig forskning må til for å legge det nødvendige grunnlaget for et samfunnsmessig rasjonelt kraftmarked, tilfredsstillende kraftforsyningssikkerhet og de miljørettslige rammer for energiproduksjon og kraftoverføring.

Det tildeles også midler til Prosjektetableringsstøtte (PES), en ordning som brukes for å stimulere til økt deltakelse i forskningsaktiviteter innenfor EU-systemet.

Resultatrapport 2012

Petroleumssektoren

PETROMAKS

PETROMAKS hadde to utlysninger i 2012 hvor det til sammen ble gitt støtte til 30 nye prosjekter. I 2012 gikk om lag 33 pst. av midlene til næringslivet gjennom innovasjonsprosjekter, 56 pst. til kompetanseprosjekter der næringslivet sitter tett på forskningsmiljøene som brukere av resultatene og 11 pst. til grunnleggende forskning. Forskningsrådets støtteandel for programmets prosjektportefølje varierer med type prosjekt; den var høyest for forskerprosjekt med 70 pst. og lavest for innovasjonsprosjektene med 37 pst.

PETROMAKS hadde betydelig internasjonal aktivitet i 2012, særlig overfor Russland. Sammen med andre programmer deltok PETROMAKS i en felles utlysning med det russiske grunnforskningsfondet. Det er første gang Russland og Norge har arrangert en fellesutlysning der man støtter fellesprosjekter fra begge sider.

Kvantifiserbare resultater for 2012:

• Antall prosjekter: 136, hvorav 30 nye

• Doktorgradsstipendiater: 78,7 årsverk, hvorav 29 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 24,6 årsverk, hvorav 6,2 årsverk er kvinner

• Antall søkte patenter: 7

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester/prototyper: 80

DEMO 2000

DEMO 2000-programmet har siden oppstarten i 1999 gitt støtte til 260 prosjekter. Alle prosjektene som ble avsluttet i 2012 resulterte i vellykkede piloteringer på felt eller i laboratorium. De ni nye prosjektene som fikk tildeling i 2012 fordelte seg på OG21-strategiens fire teknologiområder, med flertall på Bedre boring og brønnteknologi og Mer effektiv produksjon og transport. Gjennomsnittlig støtteandel for programmets prosjektportefølje i 2012 var på 22 pst. Offentlig satsing har således utløst betydelig innsats fra næringslivet og har bidratt til å akselerere bruken av ny og kostnadsbesparende teknologi på norsk sokkel.

Kvantifiserbare resultater for 2012:

• Antall prosjekter: 36, hvorav ni nye

• Antall søkte patenter: 15

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 17

• Antall metoder/modeller/prototyper: 12

Havet og Kysten – delprogram PROOFNY

I løpet av programperioden er 45 prosjekter under PROOFNY avsluttet. I 2012 ble det innvilget midler til oppstart av to nye prosjekter. Det er nå elleve prosjekter som løper under PROOFNY. Programmet har utarbeidet et dokument som viser de forvaltningsrelevante resultatene fra forskning som programmet har finansiert i perioden fra 2006 til 2011. Resultatet er presentert i oppdatert utgave av «Bruk Forskningen». Videre har man i 2012 utarbeidet en populærvitenskapelig sammenstilling av resultater fra PROOFNY. Arbeidet skal legge grunnlag for hvilke tema som skal prioriteres i kommende utlysninger.

PETROSAM

PETROSAM ble avsluttet i 2012. Programmets midler har vært konsentrert om tre prosjekter som ble startet opp i årene 2007 og 2008. Prosjektene har henholdsvis omhandlet petroleumsøkonomi, utviklingen i petroleumssektoren i Midtøsten og utviklingen i energisektoren i Russland og rundt det Kaspiske hav og hva dette betyr for Norge og norske aktører.

PETROSAM som program og de tre forskerprosjektene ble evaluert i 2011/2012 med vekt på resultater og måloppnåelse. Evalueringen har inngått i vurderingsgrunnlaget for en ny programperiode.

I 2012 støttet programmet 1,7 årsverk for doktorgradsstipendiater og 1,7 årsverk for postdoktorstipendiater. Det ble publisert 36 populærvitenskapelige publikasjoner.

Strategisk petroleumsforskning

I 2012 ble midlene benyttet til IODP-kontingent (Integrated Ocean Drilling Program), til sjøfuglprogrammet SEAPOP og til en strategisk satsing på teknologifagene.

Energisektoren

RENERGI

I 2012 ble det tildelt totalt 135 mill. kroner til 23 nye prosjekter med oppstart våren 2013. RENERGI har vanligvis hatt en stor utlysning hver høst med forskerprosjekter, strategiske kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter. I forbindelse med overgangen til nytt program, ENERGIX, ble bare innovasjonsprosjekter utlyst høsten 2012. Utlysningen av kompetanse- og forskerprosjekter ble i stedet flyttet til tidlig i 2013.

I 2012 har RENERGI gjort en betydelig innsats for å dokumentere resultatene siden programmets oppstart i 2004. Dette har resultert i en sluttrapport og en rekke synteseprosjekter som har tatt for seg den forskningsmessige utviklingen innen ulike fagområder.

Høsten 2012 hadde RENERGI en stor portefølje med over 250 prosjekter. Om lag 75 prosjekter ble avsluttet i 2012, mens den resterende porteføljen ble overført til ENERGIX fra 2013. Om lag 40 pst. av de bevilgede midlene har gjennom perioden gått til bedrifter gjennom brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Kompetanseprosjekter har utgjort om lag en tredjedel, mens rene forskeprosjekter har utgjort om lag 20 pst. av det samlede forbruket. Dette har i hovedsak vært teknologiprosjekter, men RENERGI har også en stor portefølje av samfunnsvitenskapelige prosjekter. De øvrige bevilgede midlene har gått til relevant internasjonalt samarbeid.

Kvantifiserbare resultater for 2012:

• Doktorgradsstipendiater: 82 årsverk, hvorav om lag 45 pst. er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 31 årsverk, hvorav om lag 30 pst. er kvinner

• Antall nye patenter: 32

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester/prototyper: 99

• Antall nye foretak/forretningsområder/lisenser: 17

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

De åtte forskningsgrupperingene som fikk status som forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009 hadde sitt fjerde driftsår i 2012. Forskningsaktiviteten ved sentrene følger planlagt framdrift, og det er produsert et stort antall publikasjoner ved sentrene. Også aktiviteten ved de samfunnsfaglige FMEene, som startet opp i 2011, er nå godt i gang.

FMEene har bidratt til konsentrasjon, samordning og samarbeid innenfor tematisk høyt prioriterte områder. FMEene har gitt økt interesse for miljøvennlig energi i forskningsmiljøer som ikke har arbeidet innenfor dette feltet tidligere.

FME-ordningen bygger på et forpliktende samarbeid mellom partnerne i det enkelte senter. Sentrene har fra 9 til 31 partnere og totalt er det i overkant av 200 partnere innenfor ordningen. I 2012 har det vært mindre endringer i sammensetningen av brukerpartnere innenfor noen av sentrene. Dette gjelder særlig innenfor offshore vind og solcelleteknologi, hvor endringene blant annet har sammenheng med markedssituasjonen for fornybar energi. Enkelte sentre har også opplevd tilvekst av nye partnere.

FMEene rapporterer i 2012 i større grad enn tidligere om resultater som er tatt i bruk av brukerpartnere eller andre. Det ble sendt seks patentsøknader fra FMEene i 2012.

Et viktig mål for FME-ordningen er å stimulere til utdanning av forskere innenfor miljø- og energiområdet. I 2012 ble 118 stipendiatårsverk (doktorgrad og post doc) finansiert over bevilgningen til FMEene. I tillegg er en rekke stipendiater med annen finansiering knyttet til sentrene. Totalt er derfor mer enn 230 doktorgradsstipendiater knyttet til FMEene, med en kvinneandel på 53 pst. Også 139 masterstudenter har vært engasjert ved FMEene i 2012.

Strategisk energiforskning

Grunnforskningsprogrammet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK II), hvor Olje- og energidepartementet har finansiert katalysedelen av programmet, ble avsluttet i 2012. Målet med programmet har vært å bidra til miljøvennlig og bærekraftig utnyttelse av norske naturgassressurser og til økt verdiskaping i norsk kjemisk industri. Programmet har opprettholdt en portefølje av grunnleggende, forskerdrevne prosjekter innen katalyse, ved siden av den relativt omfattende anvendte forskningen. Programmet har således bidratt til å opprettholde fagmiljøenes attraktivitet for kjemisk industri også på lengre sikt. I 2012 finansierte programmet syv doktorgradsstipendiater og syv postdoktorstipendiater. Totalt har programmet finansiert 21 doktorgradsstipendiater (ti kvinner) og 25 postdoktorstipendiater (fem kvinner).

Ordningen med støtte til forskning og undervisning innenfor energirett ved Universitetet i Oslo ble videreført. Det ble også gitt prosjektetableringsstøtte for å styrke norsk deltakelse i EU-prosjekter (PES-ordningen).

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Nordisk energiforskning

Mål for programmet mv.

Nordisk energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet og bidra til kompetanse- og kunnskapsbygging, samt øke innovasjons- og næringsutvikling i Norden. NEF skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Virksomheten styres av en strategi og en handlingsplan for perioden 2011–2014.

Gjennom nordiske forskernettverk, stipender og lønnsbidrag til forskere og forskerstudenter skal grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner i Norden styrkes.

Institusjonen finansieres i fellesskap av de nordiske landene med om lag 32 mill. kroner for 2014 etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt (BNP). Det foreslås avsatt 9,4 mill. kroner til å dekke den norske kontingenten for 2014.

Nordisk energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.org.

Resultatrapport 2012

NEF-programmet Sustainable Energy Systems 2050, som løper til og med 2014, inkluderer ti prosjekter innenfor blant annet solenergi, bioenergi og vindkraft. Mer enn 60 forskningsinstitusjoner og industripartnere deltar i prosjektene, herunder de største og mest sentrale forskningsinstitusjonene i Norden. Fem av prosjektene ledes av forskningsinstitusjoner i Norge. Alle prosjektene bidrar til utvikling av de nordiske forsknings- og innovasjonssystemet samt styrker samarbeidet mellom sentrale nordiske forskningsmiljøer og industriaktører. I 2012 ble 26 doktorgrader finansiert gjennom prosjektene og 52 publikasjoner ble utgitt.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – energiprogrammet

Olje- og energidepartementet har fagansvaret for aktivitetene innenfor energiprogrammet i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden 2007 til 2013. Programmet Intelligent Energy Europe (IEE) består av tre deler:

• energieffektivisering (SAVE),

• fornybar energi (ALTENER) og

• fornybar energi i transportsektoren (STEER)

Programmet er rettet mot små og mellomstore bedrifter, offentlige aktører og interesseorganisasjoner. Programmet skal bidra til å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger. Programmet utfyller Norges satsning på fornybar energi og energieffektivisering.

Kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i IEE i perioden 2007–2013 er beregnet til om lag 17 mill. euro. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging og nasjonale eksperter. Den operasjonelle oppfølgingen av programdelen av IEE er fra norsk side delegert til Enova SF som er nasjonalt kontaktpunkt for programmet på vegne av departementet.

Fra 1. januar 2014 innlemmes deler av innsatsområdene under CIP i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram for perioden 2014 til 2020, Horisont 2020.

Resultatrapport 2012

I 2012 ble det utbetalt om lag 15 mill. kroner til kontingenten for Norges deltakelse i EU-programmet Intelligent Energy Europe (IEE). Gjennom programmet har EU-kommisjonen iverksatt et initiativ, «Build UP Skills», som har som formål å heve kompetansen på energiområdet blant utførende profesjoner i byggenæringene i Europa. For gjennomføringen av prosjektet «Build UP Skills Norge» er det organisert en bred norsk partnergrupp. Som en del av prosjektet er det utarbeidet en statusanalyse med informasjon om bygg- og anleggsbransjen, dagens kompetanse blant de utførende i næringen, fremtidige kompetansemål på energiområdet og barrierer for kompetanseheving. Funnene i analysen skal brukes i det videre prosjektarbeidet for å utarbeide en handlingsplan med forslag til tiltak for å heve kompetansen på energiområdet i byggenæringen. Til slutt skal det utarbeides en gjennomføringsplan for hvordan forslagene kan implementeres.

Enova forvalter den norske deltakelsen i programdelen av IEE. I 2012 innebar det blant annet markedsføring av programmet overfor norske aktører i form av årlige informasjonsmøter og informasjonsmøter i regi av EU-kommisjonen. I tillegg har Enova deltatt på programkomitémøter sammen med departementet. Enova har også administrert de nasjonale støtteordningene under IEE.

Det ble i 2012 innvilget støtte til åtte søknader om forprosjektstøtte. Samlet tilsagnsbeløp utgjør om lag 687 500 kroner. Det ble også innvilget støtte til tolv søknader om nasjonal medfinansiering tilsvarende om lag 6,4 mill. kroner. Midlene om nasjonal medfinansiering forutsetter tilsagn om støtte fra EU-kommisjonen. EU mottok til sammen 43 prosjektsøknader med norske partnere under IEE, hvorav ti ble godkjent. Kontraktsforhandlinger med EU-kommisjonen er nå avsluttet og prosjektene er påbegynt. Enova forventer dermed at om lag totalt 773 000 kroner av midlene som ble innvilget til nasjonal medfinansiering vil utbetales.

Energy Technology Data Exchange (ETDE)

Norge har deltatt i IEAs flernasjonale informasjonsprogram «Energy Technology Data Exchange» (ETDE) siden 1987. Programmet samler inn og gjør tilgjengelig energirelatert litteratur på en hensiktsmessig måte. Programmet har fra norsk side vært fulgt opp av Enova SF. Etter en kost-nytte-vurdering av den norske programdeltakelsen, har Norge valgt å trekke seg fra programmet fra og med 2014.

Resultatrapport 2012

I 2012 ble det kontinuerlig registrert relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i ETDE-databasen. Alle norske bedrifter, organisasjoner og privatpersoner har hatt gratis adgang til databasen. De fleste norske universiteter og forskningsmiljøer er brukere. Det ble i 2012 registrert 350 nye dokumenter fra norsk side (populærvitenskapelige artikler, vitenskapelige forskningsrapporter og doktorgradsavhandlinger).

I 2012 gjennomførte Enova SF en evaluering av den norske bruken og nytten av å delta i ETDE. Evalueringen konkluderte med at Norge har begrenset nytteverdi av deltakelsen grunnet få norske brukere av ETDE-databasen. Det er heller ikke utsikter til at brukermassen vil øke markant kommende år på grunn av sterk konkurranse fra andre søkemotorer. I stedet bør det finnes måter ETDE-databasen kan knyttes opp mot andre mer effektive søkemotorer på, som fortsatt vil gi tilgang til den unike og omfangsrike informasjonen som ligger i ETDE-databasen.

Post 71 Tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner i tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling.

Tilskudd til Norges geotekniske institutt

Det foreslås 3 mill. kroner i tilskudd til Norges geotekniske institutt (NGI) i 2014, blant annet til drift av Ryggfonn, som av NGIs fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning i Grasdalen, Stryn. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Tilskuddsordning til forskning innen hydrologi, energi-, skred- og vassdragsforvaltning

Det foreslås 1 mill. kroner i tilskudd til forskning innen hydrologi, energi-, skred- og vassdragsforvaltning.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å styrke kompetansegrunnlaget for Norges vassdrags- og energidirektorats virkeområde. Målgruppen for ordningen er forvaltningsrettet forskning som kan utføres av private. Effekten av ordningen skal gi bedre grunnlag for effektiv forvaltning innenfor NVEs områder.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Ved prioritering av søknader skal det legges vekt på forvaltningsrettet forskning og utvikling som støtter opp under NVEs forvaltningsområder. Søknader vil bli vurdert ut fra relevans for NVE. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til dette, kan søknader avslås.

NVE vil følge opp mottaker av tilskudd gjennom periodisk rapportering. Mottaker av tilskudd må presentere resultatene og sluttrapport.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til og oppfølging av ordningen. Ordningen vil kunngjøres på NVEs nettside.

Post 72 Tilskudd til INTSOK

Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner i driftstilskudd til INTSOK i 2014, en videreføring av saldert budsjett 2013.

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Stiftelsens mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt. INTSOK skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder. INTSOK arrangerer møteplasser for industrien som for eksempel nettverksmøter, konferanser, seminarer, presentasjoner for nøkkelkunder samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

INTSOK fokuserer innsatsen på følgende prioriterte markeder: Australia, Angola, Brasil, Kina, Russland, USA (Mexicogulfen) og Storbritannia. INTSOK vil videreføre sine ordinære aktiviteter og øke innsatsen mot verft i Sørøst-Asia og ingeniørselskap som utfører arbeid på prosjekter som skal til norsk sokkel.

Regjeringen ønsker å bidra til internasjonaliseringen av norsk petroleumsrettet leverandørindustri. Formålet med det statlige tilskuddet til INTSOK, sammen med midler fra medlemsbedriftene, er å opprettholde et høyt aktivitetsnivå for å nå denne målsetningen. Det statlige tilskuddet skal spesielt bidra til at små- og mellomstore bedrifter drar nytte av INTSOKs tilbud.

INTSOK hadde et positivt årsresultat på om lag 1,6 mill. kroner i 2012.

Resultatrapport 2012

INTSOKs lokale rådgivere i 13 prioriterte markeder utførte 475 rådgivningsoppdrag for bedrifter og gjennomførte større såkalte entry-programmer for 20 bedrifter i Russland og Brasil. Dette førte til at 20 bedrifter fikk mulighet og bedre beslutningsgrunnlag til å vurdere inngangsstrategi eller å unngå å gå inn i de nevnte markedene. I 2012 har INTSOK videreutviklet og laget nye produktkataloger som bidrar innenfor ulike fagdisipliner til å markedsføre norsk leverandørindustri. I denne virksomheten er det samarbeidet tett med industrien og departementene. I tillegg har INTSOK arrangert seminarer og bedriftssamlinger rettet mot kompetanseoppbygging og nettverksetablering. Dette er pågående og kontinuerlige prosesser som er viktig når norsk leverandørindustri søker å ta markedsandeler internasjonalt.

INTSOK hadde 218 medlemsbedrifter ved utgangen av 2012. Inkludert datterselskap var medlemstallet om lag 300 selskaper. INTSOK gjennomførte 53 arrangementer i 2012 i form av seminarer, arbeidsverksteder, kundemøter, delegasjonsreiser og nettverksmøter.

Post 73 Tilskudd til INTPOW

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner i driftstilskudd til INTPOW i 2014, en videreføring av saldert budsjett 2013.

INTPOW er en forening som har som mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske energinæringen. Dette skjer gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringen for å gjøre den norskbaserte fornybarnæringen mer slagkraftig internasjonalt. Dette skal skje gjennom fokusert internasjonal virksomhet med utgangspunkt i bedriftenes samlede konkurransekraft.

Foreningen vil i 2014 fortsatt konsentrere innsatsen om fornybare energikilder samt kraft-IKT i de prioriterte markedene i Europa, med et særlig fokus på Tyrkia, Georgia, Storbritannia og Tyskland. Det vil bli arbeidet aktivt for å få nye selskaper til å delta og å utvide kunnskapsbasen innenfor relevante markeder

I tillegg vil INTPOW fortsette arbeidet med å utvikle kompetansekataloger, markedsrapporter, statistikk for energinæringen samt å videreutvikle nettverk og myndighetsdialog. Dette er til nytte for alle medlemmene, men særlig for de små og mellomstore bedriftene hvor det å gå internasjonalt er et relativt stort løft å gjøre på egenhånd.

Regjeringen ønsker å bidra til internasjonaliseringen av den norskbaserte energinæringen for å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting. Formålet med det statlige tilskuddet til INTPOW, sammen med midler fra medlemsbedriftene, er å opprettholde et høyt aktivitetsnivå for å nå denne målsetningen.

INTPOW hadde et negativt årsresultat på om lag 1,6 mill. kroner i 2012.

Resultatrapport 2012

INTPOW hadde 43 partnerbedrifter ved utgangen av 2012. Gjennom året er det arbeidet videre med oppbygging av organisasjonen, rekruttering av faste medarbeidere, verving av medlemmer samt aktiviteter i inn- og utland. Organisasjonen har videreutviklet sin serviceportefølje i perioden. Det har blitt levert verdikjedeanalyser for kjerneområdene samt en studie av norsk fornybarnæring. Markedsstudiene av England, Tyskland og en samlerapport under tittelen «Hydropower Norway» (en studie over 13 utvalgte markeder) er blitt mottatt positivt av interesserte partnere. Den årlige statistikken for norsk «cleantech» og fornybarnæring ble videreført i 2012. INTPOW har arbeidet med rådgivning til bedrifter i etableringsfasen i nye markeder. I denne virksomheten er det samarbeidet tett med energinæringen og departementene. I tillegg har INTPOW arrangert seminarer og bedriftssamlinger rettet mot kompetanseoppbygging og nettverksetablering. Dette har gitt næringen et styrket nettverk og kompetanse inn mot relevante markeder og dermed økte forretningsmuligheter.

Prosjektmidler

Det foreslås ikke bevilget særskilte prosjektmidler i 2014 til internasjonalisering. Prosjektmidlene har vært tildelt bedriftsnøytrale tiltak.

Resultatrapport 2012

Departementet har gitt tilsagn på 1,2 mill. kroner til Petrad. Midlene ble benyttet til særskilte prosjekter som har bidratt til overføring av kompetanse og erfaring fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til andre petroleumsproduserende land.

Departementet har gitt tilsagn på 0,5 mill. kroner til INTSOKs RU-NO Barentsprosjekt som skal gå over fire år. Prosjektets mål er å bidra til miljøvennlig og sikker utvikling av petroleumsressursene i nordområdene gjennom økt norsk-russisk samarbeid. Samlet sluttrapport for prosjektet vil foreligge mot slutten av 2015.

Departementet har gitt tilsagn på 200 000 kroner til INTPOW til arbeidet med en fjerde utgave av «The Norwegian Clean-tech Industry»-statistikk. Denne ble publisert i 2013 og synliggjør bredden av den norske industrien innenfor fornybar energi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner under posten i 2014.

Olje- og energidepartementet har behov for ulik ekstern bistand, blant annet knyttet til juridiske og organisatoriske problemstillinger og statsstøtteregelverk i forbindelse med statens engasjement i CO₂-håndteringsprosjekter.

Som en oppfølging av endret strategi for videre satsing på CO₂-håndtering, foreslås det etablert et CO₂-håndteringsprogram for utvikling av fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge. Det er et mål å etablere økonomiske og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slik prosjekt. I utarbeidelsen av programmet vil det blant annet være behov for ekstern bistand i tillegg til bistand fra Gassnova. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette ved en senere anledning.

Oljedirektoratet (OD) skal bistå departementet i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for å fremme CO₂-håndtering internasjonalt og arbeid med CO₂-lagring. OD samarbeider tett med industrien og forskningsmiljøene, både nasjonalt og internasjonalt. OD skal i 2014 ferdigstille «CO₂ Atlas Offshore Norway». Det norske CO₂-lagringsatlaset er en sammenstilling av de tre CO₂-lagringsatlasene for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Målet med CO₂-atlasene er å finne områder i de åpnede delene av norsk sokkel som er egnet for sikker og effektiv CO₂-lagring, uten at dette har negativ innvirkning på petroleumsaktiviteten.

Resultatrapport 2012

OD gjennomførte i 2011 en omfattende kartlegging av potensialet for CO₂-lagring i den norske delen av Nordsjøen. Dette arbeidet ble videreført i 2012, og det ble i januar 2013 presentert mulige områder egnet for langtidslagring av CO₂ i Norskehavet. OD har undersøkt ulike typer lagringsmuligheter, blant annet geologiske formasjoner fylt med sjøvann, såkalte akviferer. Dessuten er nedstengte olje- og gassfelt og produserende felt som er ventet å stenge ned innen 2030 og 2050 vurdert. OD har kartlagt seks geologiske formasjoner i Norskehavet og evaluert reservoarenes lagringskapasitet og sikkerhet mot lekkasjer. Den kartlagte delen av Norskehavet kan i følge ODs kartlegging teoretisk romme 5,5 mrd. tonn CO₂.

Videre har OD satt i gang et arbeid for å vurdere potensialet ved bruk av CO₂ for å øke oljeutvinningen. OD samarbeidet også tett med industrien og forskningsmiljøene, både nasjonalt og internasjonalt, ga innspill til FoU-aktiviteter og deltok i viktige samarbeidsfora. Oljedirektoratet ledet blant annet CO₂-lagringsforumet.

Post 50 CLIMIT

Det foreslås bevilget 200 mill. kroner til CLIMIT-programmet i 2014, en økning på om lag 30 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet dekker hele kjeden, fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til innovasjonsprosjekter og prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologi. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, og det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

CLIMIT administreres av et sekretariat fra Gassnova SF og Norges forskningsråd. Norges forskningsråd har ansvaret for CLIMIT-FoU. Gassnova er sekretariatsleder og har ansvaret for CLIMIT-demo. Et programstyre bestående av representanter fra forskningsmiljø og industri beslutter tildeling av støtte til prosjekter.

Gjennom CLIMIT-FoU støttes forsknings- og kompetanseprosjekter som skal bidra til langsiktig og bred kompetanse- og teknologiutvikling. CLIMIT-demo støtter utviklings- og demonstrasjonsprosjekter som skal bidra til utvikling av kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for CO₂-håndtering. Prosjektene må ha et klart kommersielt potensial, og bidra til teknologi- og kompetanseutvikling i Norge innenfor CO₂-håndtering.

Mål for programmet

Programmets mål er å akselerere kommersialisering av CO₂-håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. Dette omfatter:

• CO₂-fangst før, under, eller etter kraftproduksjonen, eller CO₂-fangst fra industrielle prosesser

• Kompresjon av CO₂

• Transport av CO₂

• Langtidslagring av CO₂ gjennom deponering eller andre bruksområder

• CO₂-håndtering av industriutslipp (herunder prosessindustri, petrokjemisk industri, samt konvertering av biomasse)

I programplan for 2013–2020 har programstyret definert effektmål og resultatmål for CLIMIT:

Effektmål – CLIMIT skal bidra til:

• lavere kostnader og tidlig internasjonal realisering av CO₂-håndtering

• CO₂-håndtering ved norske foretak

• realisering av lagringspotensial i Nordsjøen

Resultatmål – Prosjekter støttet av CLIMIT skal bidra til:

• Kunnskap og kompetanse for å lukke teknologiske gap og øke sikkerheten

• Banebrytende teknologier og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Programmet kan gi støtte til aktiviteter i alle faser, fra forskning og utvikling til kommersialisering av teknologiske løsninger. Søknader må oppfylle flere formelle krav. Videre er vitenskapelig kvalitet, potensiale for utbredelse og kommersialisering, utvikling i Norge og internasjonalt samarbeid sentrale vurderingskriterier for tildeling av støtte. Norges forskningsråd og Gassnova følger fremdriften i prosjektene etter tildeling, og prosjektene rapporterer om fremdrift og resultater.

Resultatrapport 2012

Sekretariatet (Gassnova og Forskningsrådet) og programstyret utarbeidet og vedtok ny strategi og programplan for CLIMIT i 2012. Gjennom dette arbeidet, og i oppfølgingen av strategien og programplanen, skal CLIMITs innsats fokuseres mot områder hvor CLIMIT kan gi best bidrag til utviklingen av teknologi for CO₂-håndtering. CLIMIT opplevde betydelig økning i antall søknader i 2012, og delte ut mer midler enn noen gang tidligere. Kvaliteten på søknadene var høy og bidro til sterk konkurranse om midlene.

CLIMITs prosjektportefølje innen forsknings- og utviklingsdelen av programmet dekker temaer knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂. Nye prosjekter i 2012 dekket alle tre tema. Innenfor fangst adresserte de nye prosjektene neste generasjons teknologi, eksempelvis membraner og ensymbaserte sorbenter. Innenfor lagring var bruk av avansert matematikk for utvikling av nye modeller for CO₂-lagring et gjennomgående tema. Porteføljen er preget av relativt få og store aktører.

Kvantifiserbare resultater i 2012 for forskningsdelen av CLIMIT:

• Antall prosjekter: 57, hvorav 15 nye

• Doktorgradsstipendiater: 30,1 årsverk, hvorav 6,7 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 11,0 årsverk, hvorav 2,3 årsverk er kvinner

• Publiserte artikler/monografier: 108

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 3

• Antall nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper: 10

Fra demonstrasjonsdelen av CLIMIT ble det i 2012 foretatt utbetalinger til 37 prosjekter. De fleste prosjektene er under kategorien «utvikling», det vil si at det er et stykke frem til kommersialisering. En av forklaringene til dette er at markedet for CO₂-håndtering ikke har sterke nok drivere til å få frem flere kommersielle løsninger. I 2012 ble det for første gang gitt støtte til et større prosjekt for CO₂-fangst fra landbasert industri, til sementprodusenten Norcem i Brevik. Av de pågående prosjektene i CLIMIT-demo i 2012 var 55 pst. fangstprosjekter, 34 pst. lagringsprosjekter og 4 pst. transportprosjekter. Fordelingen reflekterer hvor det er størst utfordringer knyttet til kostnader og teknologisk risiko.

CLIMIT bidro også i 2012 til Norges deltagelse i internasjonalt samarbeid for CO₂-håndtering, både gjennom internasjonalt samarbeid i de enkelte prosjektene og gjennom deltakelse i internasjonale fora som IEA Greenhouse Gas R&D Program. Det ble også startet tre forprosjekter innen strategisk arbeid inn mot EUs SET-plan og innvilget støtte til ett prosjekt innen institusjonelt samarbeid med Kina.

Post 70 Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 73

Administrasjonstilskudd

Det foreslås et administrasjonstilskudd til Gassnova SF på 96,3 mill. kroner i 2014, en økning på 3,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Økningen knytter seg til ordinær prisjustering.

I tillegg legges det opp til at Gassnova kan fakturere for de tjenester som foretaket yter til TCM DA.

For å holde foretakets drift stabil og effektiv har Gassnova behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og husleie. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres for 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad – engasjementsoppfølging

Gassnova skal avslutte arbeidet med å planlegge og forberede investeringsgrunnlag for fullskala CO₂-håndtering fra Mongstad. Det forventes at dette arbeidet vil strekke seg inn i 2014. Det budsjetteres med 13 mill. kroner til Gassnovas oppfølging av dette arbeidet.

Gassnova må følge opp at arbeidet skjer i tråd med de avtaler som er inngått og at planleggingen blir avsluttet på en måte som gjør at resultatene som er oppnådd kan komme til nytte. Gassnova skal blant annet utarbeide en rapport som gjennomgår de erfaringer som er gjort i arbeidet med planleggingen av fullskala CO₂-håndteringsprosjektet på Mongstad.

TCM – engasjementsoppfølging

Det budsjetteres med 17 mill. kroner til Gassnovas oppfølging av statens interesser i Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM). Arbeidet omfatter støtte innen administrative, tekniske, kommersielle og juridiske områder. Midlene dekker administrative oppgaver som følger av Gassnovas rolle som statens eierrepresentant i TCM DA. I tillegg benyttes midler til arbeid med å fornye og forlenge avtaleverket rundt TCM DA på eiersiden. Midlene dekker også behov knyttet til forretningsutvikling for videre bruk av TCM. Gassnova ønsker å bidra til en god kommersiell utvikling av TCM og få inn nye teknologileverandører og finansieringskilder. Dette inkluderer arbeid med utvidelse av avtaleverket for TCM DA og studier av hvordan det ledige arealet på TCM kan utnyttes.

CCS mulighetsstudie

Det budsjetteres med 38 mill. kroner til CCS mulighetsstudien i 2014.

I Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO₂-håndtering, ble det varslet at det skal gjennomføres en utredning for å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering i Norge utover Mongstad. Utredningen skal gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag om mulige CO₂-håndteringsprosjekter i Norge. Ulike typer punktutslipp skal kartlegges, analyseres og vurderes og skal omfatte utslipp fra eksisterende og eventuelt nye anlegg innen kraftproduksjon og industri.

Utredningen legger opp til en bred og grundig kartlegging av muligheter for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Gassnova har etablert et eget team som vil arbeide med utredningen. I deler av arbeidet, for eksempel innen juridiske, kommersielle og tekniske spørsmål, er Gassnova avhengig av ekstern bistand.

Arbeidet baseres på det erfaringsgrunnlaget som er bygget opp i forbindelse med CO₂-håndtering på Mongstad og Kårstø, resultater og erfaringer fra CLIMIT-programmet, dialog med relevante markedsaktører og annet arbeid som er utført av Gassnova. Erfaringer fra arbeid med CO₂-håndtering i andre land vil også være relevant.

Vurderinger av de ulike prosjektene vil være avhengig av betydelig medvirkning fra industrielle eiere. Gassnova har lagt inn som en hovedforutsetning at det blir gjennomført flere parallelle mulighetsstudier.

Sluttrapport vil bli utarbeidet i løpet av 2014.

Post 71 Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres

Samarbeidet om å utvikle, bygge, eie og drifte teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) er organisert gjennom en deltakeravtale og teknologiselskapet TCM DA. Eierne i teknologiselskapet inngikk deltakeravtale, selskapsavtale og dannet TCM DA våren 2009. Samtidig ble det fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret. Deltakeravtalen regulerer alle relevante forhold ved utbygging og drift av teknologisenteret.

Den norske stat, ved Gassnova SF, eier 75,12 pst. av TCM. Staten vil kunne invitere med egnede selskaper som eiere i TCM DA og dermed redusere sin eierandel. Øvrige eiere er Statoil ASA (20 pst.), Shell (2,44 pst.) og Sasol (2,44 pst.).

Eierne har inngått en forskningsavtale med TCM DA som regulerer betaling for de tjenester og forskningsresultater TCM DA leverer. Betalingen for forskningstjenester vil dekke bruken av kapasiteten til anlegget og årlige driftskostnader for selskapet og anlegget. Betalingen dekker også nedbetaling av lånet og kapitalkostnader knyttet til utlånet fra eierne. Statens betaling i henhold til forskningsavtalen for kjøp av forskningstjenester budsjetteres til 1 877 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Av betalingen utgjør utgifter til avdrag og renter på utlånet til sammen 1 214 mill. kroner, jf. kap. 4840, post 80 og 86, mens statens andel av driftskostnadene og merverdiavgift utgjør henholdsvis 288 og 375 mill. kroner.

TCM DAs organisasjon består av en drifts-, en teknologi- og en administrasjonsavdeling med til sammen om lag 80 medarbeidere som er utlånt fra eierne eller er del av Statoils driftsorganisasjon. I tillegg til personell knytter driftskostnadene til TCM seg til blant annet energi, kjemikalier og vedlikehold. Driftskostnadene avhenger av organisering av driftsfunksjonen og den årlige driftstiden, som varierer som følge av forberedelser av tester, ombygginger og modifikasjoner av anlegget.

I 2014 vil anlegget være i sitt andre hele driftsår. TCM DA mottar fortløpende testresultater i henhold til testavtalene med de to leverandørene som tester sine teknologier ved anlegget, Aker Clean Carbon og Alstom. Testavtalene gir selskapene rettigheter til å benytte anleggene for den perioden avtalene løper. Alstoms teknologi er basert på kjølt ammoniakk, mens Aker Clean Carbon bruker en aminbasert prosess.

Begge disse teknologiene handler om fangst av karbon etter forbrenning, og benytter seg av en oppløsning for å absorbere CO₂ fra avgassene. De er begge designet for å fange opp 85 pst. av CO₂-innholdet i avgassen fra prosessanlegget på raffineriet og kraftvarmeverket.

Mål og aktiviteter

Utvikling av teknologi for CO₂-fangst er krevende og det vil hele tiden være usikkerhet ved utvikling av teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala.

Hovedmålet med teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er videre en målsetting å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Eierne i TCM har utarbeidet en strategi for anlegget for de fem årene eieravtalen løper. Strategien har som mål å etablere TCM som et teknologisenter med ledende testfasiliteter og som senter for et globalt kunnskapsnettverk. TCM DA skal jobbe med å realisere målene i denne strategien.

På bakgrunn av hovedmålene skal det i 2014 arbeides spesielt mot følgende resultatmål:

• TCM skal være en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst.

• Det skal legges til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier.

• Industrielle selskapers deltakelse i TCM DA skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og teknologisk kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologitestingen på TCM.

TCM DA har inngått en intensjonsavtale med Alstom om videreutvikling av anlegget for kjølt ammoniakk. TCM DA har også et mål om å etablere seg som en global referansefasilitet for testing av aminteknologi. Det legges derfor opp til at ulike teknologileverandører kan teste teknologien sin i anlegget og at TCM samtidig utvikler en sertifiseringsløsning for aminteknologi. Flere leverandører vil gi konkurranse og dermed større potensial for teknologiutvikling. Leverandørenes egenandel og totalkostnader for testing vil være et viktig kriterium for å rangere mulige framtidige leverandører til aminanlegget.

TCM DA har inngått avtale med et uavhengig sertifiseringsorgan, slik at aminteknologi som testes ved TCM kan bli sertifisert. TCM kan dermed bli et globalt kvalifiseringsanlegg for aminteknologi.

Resultatrapport 2012

Aker Clean Carbon signerte samarbeidsavtale med TCM DA 4. juni 2012. Aminanlegget ble startet i august 2012 og har god driftsregularitet. Ved utgangen av 2012 hadde anlegget 2 500 driftstimer.

Alstoms anlegg for testing av kjølt ammoniakk ble startet opp høsten 2012. Det ble gjennomført planlagt modifikasjonsarbeid ved Alstoms anlegg ved utgangen av året.

Arbeidet med TCM har så langt gitt nyttig læring og erfaringer når det gjelder stabilisering av anleggene, oppstart og problemløsning i denne fasen. Det er høstet viktige driftserfaringer, og oppstarts- og driftsprosedyrer er utviklet og verifisert.

Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres

Den viktigste suksessfaktoren for teknologisenteret er god utnyttelse av anleggene. Modifikasjoner og videreutvikling av eksisterende testanlegg vil gjøre det mulig å videreutvikle teknologiene som er tilpasset disse anleggene. Etablering av nye anlegg på det ledige arealet vil bidra til å opprettholde og utvikle TCM som en internasjonal arena for utvikling og oppskalering av CO₂-fangstteknologi. Det vil legge til rette for aktivitet på TCM og gi god synergi med de to eksisterende anleggene innenfor og utover den avtalefestede driftsperioden.

Det foreslås bevilget totalt 150 mill. kroner i 2014 til modifikasjoner og videreutvikling av de eksisterende anleggene ved teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) og til utvikling av ledig areal for mindre skala teknologitesting.

Videre foreslås det at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 300 mill. kroner utover gitt bevilgning knyttet til statens andel av investeringer for videreutvikling av teknologisenteret i perioden 2014–2017, jf. Forslag til vedtak VI.

Ovennevnte skal legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, og økte testmuligheter. Dette vil gjøre TCM mer attraktiv for flere teknologileverandører og industripartnere.

Alle kjente teknologier for CO₂-fangst fra røykgass fra kull- og gasskraftverk er umodne, og selv om noen teknologier er mer utviklet enn andre, er det behov for et langsiktig utviklingsarbeid. I denne sammenheng er det avgjørende å ha tilgang på fasiliteter der CO₂-fangstteknologier kan testes ut og verifiseres i en størrelse som nærmer seg industriell skala.

Mål og aktiviteter

Teknologisenteret på Mongstad skal være en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

Det skal legges til rette for testaktiviteter også utover den avtalte driftsperioden, og bidra til å videreutvikle TCM som et teknologisenter med ledende testfasiliteter og som senter for et globalt kunnskapsnettverk.

Det er avsatt areal og dimensjonert infrastruktur for å teste flere teknologier ved TCM. På det ledige arealet skal det bygges nye teknologianlegg i mindre skala. Disse teknologianleggene vil være betydelig mindre enn de eksisterende anleggene og skal brukes som første stegs testing av ulike fangstteknologier og for å verifisere teknologier før de oppskaleres videre. En slik satsing vil gi en betydelig økning i utnyttelse av TCMs potensial:

• Flere teknologier med ulik grad av modenhet kan testes ut og teknologier kan testes i ulik skala

• Sterkere kobling mellom forskning, utvikling og småskala demonstrasjon ved at mindre modne teknologier kan testes

• Flere teknologier kan potensielt modnes frem til testing i større skala, og således gi synergieffekter mellom nye og eksisterende testanlegg

• De økte testmulighetene vil gjøre TCM mer attraktiv for flere teknologileverandører og industripartnere

• Bedre utnytting av infrastrukturen som allerede er bygget

Alstom er eneleverandør av kjølt ammoniakk-teknologi og har patentert kjølt ammoniakk-prosessen i det temperaturområdet ammoniakk er effektivt som fangstmedium. En videreutvikling av anlegget vil derfor skje i tett samarbeid med selskapet. I løpet av testprogrammet Alstom nå gjennomfører er det forventet at man finner flere muligheter for teknologiforbedringer man ønsker implementert på TCM. Det er allerede gjennomført modifikasjoner for å videreutvikle teknologien til Alstom. En eventuell fremtidig utnyttelse av anlegget av andre teknologileverandører, vil forutsette betydelige ombygginger.

Det er større fleksibilitet i aminanlegget. Flere leverandører av teknologien vil gi konkurranse og dermed større potensial for teknologiutvikling. For å legge til rette for nye leverandører i anlegget er det nødvendig med midler til modifikasjoner ved anlegget. Ved å legge til rette for flere leverandører på testsenteret vil en bidra til økt kunnskap, mer konkurranse i leverandørmarkedet og større potensial for teknologiutvikling.

Resultatrapport 2012

Den offisielle åpningen av Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) var 7. mai 2012. Senteret er bygget for å skape en arena for målrettet testing, kvalifisering og utvikling av CO₂-fangstteknologi. I verdenssammenheng er dette anlegget unikt. Det er bygget for å håndtere røykgass fra to ulike kilder og har kapasitet til å teste flere teknologier samtidig.

De samlede byggekostnadene for TCM ble om lag 5,8 mrd. kroner. I tillegg kommer utgifter til driftsforberedelser mv. gjennom utbyggingsfasen på om lag 280 mill. kroner. Statens andel av disse utgjorde om lag 4,6 mrd. kroner.

Post 73 Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås å bevilge 28 mill. kroner til arbeidet med å avslutte planleggingen av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Det understrekes at det på nåværende tidspunkt er usikkerhet vedrørende utgiftene knyttet til dette arbeidet og det vil være behov for å komme tilbake til Stortinget vedrørende dette ved en senere anledning.

Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra 2006 og Miljøverndepartementets utslippstillatelse fra 2006 med tilhørende endringer har dannet utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskala-anlegg for CO₂-håndtering på Mongstad. Regjeringen har besluttet at arbeidet med planleggingen av CO₂-håndtering på Mongstad skal avsluttes. Samtidig skal det utredes hvorvidt andre fullskalaprosjekter kan realiseres i Norge og hvilken måte som er mest formålstjenlig for å oppnå målet.

Det må signeres en avtale mellom staten og Statoil som regulerer partenes rettigheter og plikter i arbeidet med å avslutte prosjektet. Gasscos arbeid med å utrede og forberede et beslutningsgrunnlag for en transportløsning for CO₂ fra Mongstad vil også avsluttes.

Det må påregnes kostnader knyttet til arbeidet med å avslutte planleggingen av CO₂-håndtering på Mongstad, både fangst-, transport- og lagringsdelen. Hvilke elementer som skal ferdigstilles og hvilke som skal avsluttes må vurderes i samråd med Gassnova, Gassco og Statoil. Det vil være behov for å komme nærmere tilbake til dette ved en senere anledning.

Resultatrapport 2012

Planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad

Steg 2 Utviklingsavtalen omhandler første fase av prosjektgjennomføringen for fullskalaanlegget. Avtalen trådte i kraft 15. mars 2012 etter at ESA fant avtalen forenlig med statsstøtteregelverket. Ved at avtalen trådte i kraft tok Statoil formelt over ansvaret for prosjektutviklingen fra Gassnova.

Aktivitetene prosjektet igangsatte i 2011 ble videreført i 2012. Prosjektet inngikk høsten 2011 rammeavtale med fem leverandører av fangstteknologi, samt med leverandører av engineering og teknisk assistanse. I løpet av første kvartal ferdigstilte leverandørene sine mulighetsstudier og de enkelte leverandørene la fram sine program for teknologikvalifisering.

Fangstteknologileverandørenes fremlagte teknologikvalifiseringsprogram danner grunnlag for testing i leverandørenes egne verifikasjonsanlegg. Testingen startet høsten 2012. Gjennom testingen blir det innhentet data om energiforbruk, solventforbruk, materialvalg, designparametre, oppskaleringsrisiko, samt helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter.

Det tekniske og vitenskapelige forsknings- og utviklingsarbeidet som har blitt utført for å vurdere mulige helse- og miljøeffekter av utslipp fra aminbaserte prosesser ble avsluttet i 2012. Det har ledet fram til et omfattende sett av metoder, modeller og prosedyrer som til sammen utgjør en verktøykasse for å vurdere helse- og miljørisiko ved utslipp fra ulike amin-/aminosyreteknologier. Den ferdig utviklede verktøykassa blir benyttet til å måle utslippsprofiler, beregne spredning og bestemme eksponeringsnivåer i luft og drikkevann for de ulike teknologileverandørenes solventer. Dette arbeidet startet i 2012 og fortsatte i 2013.

Statoil startet også arbeidet med anskaffelsesstrategi for de gjenstående faser av prosjektet.

Transport og lagring av CO₂ fra Mongstad

Gassnova har videreført arbeidet med å etablere et investeringsgrunnlag for en løsning for transport og lagring av CO₂ fra det planlagte fangstanlegget på Mongstad. Dette arbeidet har vært koordinert med planlegging og fremdriftsplan for arbeidet med fangstanlegget. Arbeidet har vært rettet mot å ferdigstille og dokumentere det tekniske arbeidet som er utført på Johansen-formasjonen og Troll Kystnær. Arbeidet med å utrede Johansen-formasjonen som CO₂-lager er ferdigstilt og oppsummert i en rapport overlevert Oljedirektoratet. Det er også utarbeidet en noe mindre omfattende rapport av Troll Kystnær som alternativ lagringslokasjon. Gassnova anser begge disse lagringslokasjonene som mulige lager for CO₂-volumene fra Mongstad fangstanlegg, men ingen kan anses som endelig kvalifisert. Utredning av forslag til organisering av eierskap og gjennomføring av transport og lagring er videreført fra tidligere år. Gassnova har videre utredet kommersielle modeller og nødvendige rammebetingelser.

Gassco har opprettholdt samarbeidet med prosjektet og bidratt med informasjon og analyser om transportsystemet for CO₂ som kan ha innvirkning på utforming av fangstanlegget. Hovedaktivitetene har vært knyttet til videreføring av teknologikvalifiseringsprogrammet for CO₂-transport, og har blant annet omfattet fysisk testing av materialer og simulering av oppførsel og tilstand til CO₂ i normal drift og ved eventuelle hendelser.

Post 75 Tilskudd, CO₂-håndtering internasjonalt, kan overføres

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner i 2014, en reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

Olje- og energidepartementet vil følge opp handlingsplanen for å fremme CO₂-håndtering internasjonalt i tråd med klimaforliket samt følge opp igangsatte prosjekter det er gitt tilskudd til.

Innsatsen må ses i sammenheng med Utenriksdepartementets satsing CCS-fremmende arbeid.

Mål for ordningen

Tilskudd skal bidra til å realisere sentrale elementer i regjeringens handlingsplan for internasjonal fremme av fangst og lagring av CO₂, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Handlingsplanen inneholder et sett av aksjonspunkter på kort, mellomlang og lang sikt.

Prosjekter og aktiviteter som mottar tilskudd skal bidra til måloppnåelse innenfor blant annet følgende områder:

• Økt forståelse for CO₂-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt, herunder fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂.

• Heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering.

• Anvendelse av CO₂-håndteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Under ordningen ytes tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale frivillige organisasjoner.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

I vurderingen av tildelingen av tilskudd tas det utgangspunkt i oversendt søknad til Olje- og energidepartementet, eller kontakt opprettet på annet vis mellom departementet og tilskuddsmottaker. De norske utestasjonene vil kunne medvirke i denne forbindelse.

Tilskudd kan utbetales til nasjonale og internasjonale organisasjoner som gjennom deltakelse i ulike initiativ og samarbeid, bidrar til å oppfylle sentrale mål i handlingsplanen, som konkretisert over. Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak.

I regjeringens handlingsplan ble det foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Resultatrapport 2012

Olje- og energidepartementet har sammen med Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og relevante utenriksstasjoner i 2012 arbeidet med å gjennomføre sentrale elementer i handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt. En vesentlig del av arbeidet knytter seg til oppfølgingen av Norges medlemskap i sentrale regionale og internasjonale samarbeid på området. Dette gjelder blant annet North Sea Basin Task Force (NSBTF). NSBTF er et uformelt samarbeidsforum der myndigheter og industrirepresentanter fra Norge, Storbritannia, Nederland og Tyskland deltar. Hittil har NSBTF utarbeidet flere rapporter.

Et annet sentralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF). Norge er valgt til formann av kapasitetsbyggingsfondets styringskomité. Det har til nå blitt gitt tilsagn om midler til kapasitetsbyggingsprosjekter i Brasil, Mexico, Kina og Sør-Afrika fra fondet. Departementet har i 2012 gitt et tilskudd på 400 000 kroner til Norges forskningsråd og deres arbeid med å bistå CSLF med å utarbeide et teknisk veikart for CO₂-håndtering.

I 2008 etablerte Saudi-Arabia, Norge, Storbritannia og Nederland et samarbeid om alternativ anvendelse av CO₂, kjent som fire kongedømmesamarbeidet. Gruppen vedtok i 2010 en arbeidsplan med tre workshops. Norge arrangerte sammen med Storbritannia den tredje workshopen i 2013.

Departementet har i 2012 gitt 500 000 kroner i tilskudd til Zeros arbeid med å fremme CCS internasjonalt og 500 000 kroner til Bellonas BEST-program for fremme av CCS internasjonalt.

Carbon Limits mottok tilsagn om tilskudd på om lag 2,2 mill. kroner i 2012 til arbeidet med å utvikle metode for CO₂-håndteringsprosjekter. Metoden skal være en konkretisering av reglene og prosedyrene vedtatt av Partsmøte under Kyotoprotokollen og bidra til å få fortgang i registrering av CO₂-håndteringsprosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen og dermed bidra til raskere implementering av slike prosjekter i utviklingsland.

Videre er det gitt tilsagn om tilskudd på 1,7 mill. kroner til DNV Kemas arbeid med CO₂-håndtering under Den grønne utviklingsmekanismen i Mosambik, Tanzania og Angola.

Norge, representert ved Olje- og energidepartementet, er invitert med i EU-kommisjonen og MOSTs (Chinese Ministry of Science and Technology) samarbeid om CO₂-håndtering. I 2011 ble avtale om samarbeidet Near Zero Emission Coal. inngått. Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet skal dekke 30 mill. kroner hver. For inneværende prosjektfase er det kontraktfestet at Norge skal bidra med 1,6 mill. euro.

Regjeringen har i tråd med Stortingets klimaforlik fremmet fangst og lagring av CO₂ i utviklingsland. UD bidro med 15 mill. kroner til Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på fangst og lagring av CO₂ i 2012. Norge ved UD og OED har bidratt med totalt 68 mill. kroner til dette fondet, som har drevet kapasitetsbygging i om lag ti land. Norge har nå tatt til orde for at Verdensbanken skal konsentrere seg om de land der det er mulig å realisere pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Post 80 Renter, TCM DA

Finansieringsmodellen for teknologisenteret innebærer at alle utgifter (investeringer og drift) knyttet til TCM DA under etablering og bygging av anlegget blir dekket av eierne, og at finansieringen blir håndtert som et utlån til TCM DA som skal betales tilbake til eierne i driftsfasen, jf. Prop. 44 S (2009–2010). TCM DA har inngått individuelle låneavtaler med sine respektive eiere for å finansiere investeringer i anlegget og oppbyggingen av selskapet. Låneavtalene regulerer rente- og tilbakebetalingen.

Lånene tas opp løpende og er basert på månedelige kontantinnkallinger og statens andel dekkes gjennom bevilgningen under kap. 1840, post 72. Lånesaldoen renteberegnes etter avtalt rente.

Det budsjetteres med 100 mill. kroner i renter i 2014. Tilbakebetalingen av lånet startet høsten 2012.

Post 86 Avdrag, TCM DA

Finansieringsmodellen for teknologisenteret innebærer at alle utgifter (investeringer og drift) knyttet til TCM DA under etablering og bygging av anlegget blir dekket av eierne, og at finansieringen blir håndtert som et utlån til TCM DA som skal betales tilbake til eierne i driftsfasen, jf. Prop. 44 S (2009–2010). TCM DA har inngått individuelle låneavtaler med sine respektive eiere for å finansiere investeringer i anlegget og oppbyggingen av selskapet. Låneavtalene regulerer rente- og tilbakebetalingen.

Lånene tas opp løpende og er basert på månedelige kontantinnkallinger og statens andel dekkes gjennom bevilgningen under kap. 1840, post 72. Lånesaldoen renteberegnes etter avtalt rente.

Det budsjetteres med 1 114 mill. kroner i avdrag i 2014. Tilbakebetalingen av lånet startet høsten 2012.

Post 95 Fondskapital

Gassteknologifondet foreslås avviklet fra 2014. Det foreslås at gjenværende fondskapital på 2 000 mill. kroner inntektsføres under posten.

Den årlige avkastningen fra fondet (91,8 mill. kroner) foreslås erstattet med ordinære bevilgninger under kap. 1840, post 50 (overføring til Fond for CLIMIT knyttet til demo-delen) og kap. 1840, post 70 (tilskudd til Gassnova knyttet til administrasjon av CLIMIT-programmet).

Fondet for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Kapitalen i fondet er plassert som et kontolån til staten med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med 10-års bindingstid. Renten ble fastsatt til 4,59 pst. fra 1. juli 2004 i en tiårsperiode. Dette har gitt en årlig avkastning på 91,8 mill. kroner. Avkastningen har blitt benyttet til CLIMIT-programmet. Som følge av ny rentefastsettelse i 2014, vil avkastningen og dermed den årlige overføringen til CLIMIT bli omtrent halvert. På denne bakgrunn foreslås avkastningen fra Gassteknologifondet erstattet med en ordinær bevilgning til CLIMIT over statsbudsjettet, jf. kap. 1840, post 50.