Del 1
Innledende del

1 Overordnet oppsummering av resultater

Et overordnet mål for regjeringens energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Gjennom de siste årene er vesentlige mål oppnådd i norsk energipolitikk:

• Ordningen med elsertifikater vil gi resultater i form av betydelig vekst i fornybar energiproduksjon. En slik teknologinøytral og markedsbasert ordning vil bidra med til sammen 26,4 TWh fornybar energi i Norge og Sverige i perioden fra 2012 til 2020.

• Regjeringen har økt kapasiteten i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi. Siden 2006 er det gitt endelig konsesjon til vind- og vannkraftverk som vil tilsvarer 17 TWh/år fornybar energiproduksjon.

• Storstilt satsing på utbedring og fornyelse av strømnettet gir økt forsyningssikkerhet og skaper bedre grunnlag for produksjon av fornybar energi.

• Regjeringen har økt satsingen på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom Enova SF. Enova forvalter også regjeringens nye satsing på energi- og klimateknologi. Satsingen vil gi mer velfungerende markeder for effektive miljø- og klimavennlige løsninger.

• Regjeringen har de siste årene styrket arbeidet med å redusere risikoen for skader som skyldes flom, erosjon og skred betydelig. Bevilgningene til flom- og skredforebygging er mer enn doblet siden 2009.

• Regjeringen har prioritert betydelige midler til arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som skal medvirke til å redusere klimagassutslippene. Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad ble åpnet i 2012. Senteret er bygget for å skape en arena for målrettet testing, kvalifisering og utvikling av CO₂-fangstteknologi. I verdenssammenheng er dette anlegget unikt.

• Norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til høy verdiskaping og gitt staten store inntekter. Virksomheten har skjedd innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og i god sameksistens med andre næringer.

• Forlenget levetid og økt utvinning på petroleumsfeltene bidrar til økt verdiskaping. Gjennom oppfølging av sokkelaktiviteten og et vidt spekter av aktiviteter ser vi resultater slik som videreutvikling av Ekofisk/Eldfisk for nye 40 år. Oppstart av et forskningssenter for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger i 2013 bereder grunnen for framtidig verdiskaping.

• Oppmerksomhet rettet mot utbygging av påviste funn har sikret flere nye selvstendige utbygginger på moden del av norsk sokkel. 20 nye olje- og gassutbygginger er godkjent av departementet siden 2010. Områdeløsninger har gitt grunnlag for ny infrastruktur slik som Polarled i Norskehavet.

• God ressursforvaltning sikres ved at mest mulig av fortjenesten fra olje- og gassvirksomheten tas ut på feltene og ikke i infrastrukturen. Det er vedtatt en tariffreduksjon i gasstransportsystemet i tråd med dette.

• Grunnlag for opprettholdelse av aktiviteten på lengre sikt er ivaretatt gjennom tildeling av utvinningstillatelser i både modne og umodne områder. Tildelingene har gitt resultater som Johan Sverdrup-funnet i Nordsjøen og funn i Barentshavet. Tilgang til nytt leteareal for petroleumsvirksomheten flytter aktivitet nordover i landet.

• I 2010 ble det signert avtale med Russland om delelinjen i Barentshavet og i 2013 ble Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet.

• I 2013 ble det opprettet et forsknings- og kompetansesenter ved Universitet i Tromsø for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis.

Budsjettforslaget for 2014 viderefører den offensive satsingen for økt verdiskaping med utgangspunkt i norske naturressurser og for å redusere de globale klimagassutslippene.

2 Regjeringens energipolitikk

Et overordnet mål for regjeringens energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Uten god konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren skapes ikke de arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting. Energipolitikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser.

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk.

2.1 Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkte eller indirekte. Siden 1970-tallet har store inntekter fra virksomheten bidratt til å bygge velferdssamfunnet. Statens pensjonsfond utland har vokst til over 4 500 mrd. kroner i markedsverdi per september 2013.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å nå målet må forvaltningen være helhetlig og basert på kunnskap og fakta. Forvaltningen av ressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og i sameksistens med andre næringer.

I 2011 la regjeringen fram Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. I Innst. 143 S (2011–2012) sluttet Stortinget seg til regjeringens ambisjon om å legge opp til en parallell satsing på tre områder:

• økt utvinning fra eksisterende felt og utbygging av drivverdige funn,

• fortsatt aktiv leting i åpnede områder og

• gjennomføring av åpningsprosessene for Jan Mayen og Barentshavet sørøst.

En bevisst, parallell satsing innen hele kjeden legger til rette for å opprettholde aktivitetsnivået i næringen på et jevnt nivå over tid. Dette er nødvendig for å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene.

Aktivitetsnivået på sokkelen er høyt. Det investeres betydelig i eksisterende felt. Funn som er gjort langt tilbake i tid er nå godkjent for utbygging. Leteaktiviteten er stor, det er god interesse for både modne og umodne områder og Stortinget har vedtatt åpning av Barentshavet sørøst. Åpningsprosessen for Jan Mayen er ikke sluttført.

Nordområdene er et strategisk satsingsområde for regjeringen. Strategien skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Geologisk kartlegging i Barentshavet nord vil fortsette i 2014.

2.2 Energi- og vannressurssektoren

Energiforsyning og energiomlegging

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en effektiv, robust og miljøvennlig energiforsyning i Norge. Avhengigheten av vannkraft gjør den norske energiforsyningen sårbar i perioder med sterk kulde og lite tilsig. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å gjøre kraftforsyningen mer robust mot perioder med svikt i tilsiget og uforutsette hendelser.

Statnett planlegger investeringer på størrelsesorden 50-70 mrd. kroner i sentralnettet de neste ti årene. Etter mange år med effektivisering og moderate investeringer i det sentrale overføringsnettet, er det nå stort behov for å øke kapasiteten og bygge om deler av nettet. Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet for strømleveranse i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning samt ønsket om å utjevne regionale ubalanser og kraftpriser. Regjeringen foreslår et kapitalinnskudd på 3 250 mill. kroner i Statnett SF og at utbyttet fra selskapet settes til null for regnskapsåret 2013. Kapitaltilskuddet skal bidra til å redusere Statnetts finansielle risiko. Uten kapitaltilførsel vil Statsnetts egenkapitalandel reduseres til et svært lavt nivå.

Norge har forpliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5 pst. innen 2020 gjennom innlemmelsen av EUs fornybardirektiv. Som et virkemiddel for å nå fornybarmålet ble det i 2012 etablert et felles norsk-svensk elsertifikatmarked. Fra 2012 til og med 2020 skal det innenfor rammen av sertifikatsystemet realiseres en samlet årlig produksjon fra fornybare kilder på 26,4 TWh i Norge og Sverige. For å bidra til at dette målet nås, er det viktig at myndighetene ferdigbehandler konsesjonssøknader for nett og produksjon tidsnok til at prosjekter kan realiseres før 2020. Siden 1. januar 2012 er det gitt konsesjon til over 8 TWh vind- og vannkraft.

Et viktig mål for arbeidet med energiomlegging er å styrke forsyningssikkerheten ytterligere. Arbeidet med energiomlegging skal samtidig bidra til en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. Satsingen på Enova bidrar til energieffektivisering, konvertering til energibruk med mindre utslipp og utvikling av energi- og klimateknologi. Departementet og Enova har avtalt at selskapet skal bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh i perioden 2012–2015. I tillegg har byggforskrifter, omsettbare kvoter for CO₂, avgiftene på klimagasser og andre miljøavgifter og særavgifter knyttet til energi stor virkning på energibruken.

Utviklingen av energipolitikken i Europa har stor betydning for energisektoren i Norge. Et generelt utviklingstrekk er at EUs regelverk utformes mer detaljert enn tidligere. Nytt EU-regelverk innenfor EØS-avtalens virkeområde vil fortsatt vurderes og tas inn i norske lover og forskrifter.

Vannressurser, flom og skred

Norge har store vannressurser. Norsk vassdragsnatur er unik og vi har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Både av hensyn til økonomiske og allmenne interesser som friluftsliv, landskap og naturmangfold, er bærekraftig forvaltning av vannressursene av stor betydning.

Regjeringen vil sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene. Tilpasning til EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF) innebærer at det er innført regionale forvaltningsplaner som verktøy i norsk vannforvaltning.

Flom, erosjon og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen har i Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred, redegjort for utfordringer og tiltak. Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Dette skal skje gjennom et bredt spekter av tiltak innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap.

2.3 Forskning og næringsutvikling

Regjeringens hovedmål med å satse på forskning og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumssektoren er å bidra til bærekraftig verdiskaping. Virkemidlene skal styrke teknologi- og kompetanseutvikling og bidra til økt konkurransekraft i energi- og petroleumsnæringene.

Petroleumssektoren

Gjennom satsingen på forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleumssektoren, vil regjeringen bidra til å ivareta sektorenes behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i forskningsmiljøer og industrien. Gjennom FoU skal det utvikles nye teknologier som kan redusere kostnader, forbedre effektivitet og ytelse samt ytterligere bidra til miljø- og klimavennlig utvinning. Forskningsinnsatsen skal også bidra til økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av petroleumsressursene.

Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleumsindustrien. Regjeringen ønsker også å støtte opp under petroleumsindustriens internasjonale engasjement. Mulighetene for norske leveranser til store internasjonale markeder er betydelig. Regjeringen vil arbeide for at disse mulighetene blir godt utnyttet. Støtten til internasjonalisering vil skje i et samarbeid med INTSOK.

Energisektoren

Regjeringens satsing på FoU innenfor energisektoren er utledet fra sentrale energipolitiske mål. Støtte til energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene. Den skal utvikle teknologi og kompetanse som kan bidra til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig og sikkert energisystem i Norge, både når det gjelder produksjon, overføring og bruk av energi.

Regjeringen vil gjennom satsing på FoU bidra til videreutvikling av konkurransedyktig teknologi og tjenester som vil gi økt næringsutvikling og verdiskaping i energisektoren. Det skal også gjennomføres analyser som gir kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk og langsiktige strategier på energiområdet.

Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i energinæringene. Nasjonalt er dette viktig for å nå målene om betydelig utbygging av fornybar energi frem mot 2020. Også internasjonalisering er viktig for å sikre rekruttering og arbeidsplasser innenfor denne store fastlandsnæringen. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp under fornybarnæringens engasjement i internasjonale markeder. Dette vil skje i et samarbeid med INTPOW.

2.4 CO₂-håndtering

Verden står overfor store utfordringer for å klare å redusere utslippene av klimagasser slik at vi når togradersmålet. Kraftproduksjon og annen bruk av energi basert på fossile energibærere er blant de største kildene til utslipp. Dersom det økte energibehovet globalt hovedsakelig skal dekkes av fossile energibærere, vil det føre til en dramatisk vekst i utslippene av klimagasser. En slik utvikling vil ikke være forenlig med togradersmålet, som flertallet av verdens land har forpliktet seg til å innfri.

Kampen mot klimaendringene og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov, er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Hovedmålet er å bidra til utvikling av fremtidsrettede, effektive teknologier for CO₂-håndtering slik at erfaring og teknologi utviklet gjennom de norske prosjektene skal gi betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp også utenfor Norge. På sikt må CO₂-håndtering bli kostnadseffektivt og kunne konkurrere på like vilkår mot andre klimatiltak.

Etter en samlet vurdering har Regjeringen besluttet å avslutte arbeidet med å planlegge fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Utslippstillatelsens vilkår om etablering av CO₂-håndtering faller dermed bort. Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet med CO₂-håndtering og vil intensivere satsingen på andre tiltak for å utvikle teknologier for CO₂-fangst og -lagring.

Regjeringens strategi for å gjøre CO₂-håndtering til et kostnadseffektivt klimatiltak er en helhetlig satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon. I tillegg foreslås det etablert et CO₂-håndteringsprogram som skal legge til rette for at bedrifter kan realisere fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge. Gassnova arbeider også med å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering i Norge utover Mongstad.

Regjeringen foreslår å øke satsingen og bidra til langsiktig videre drift ved Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM). Regjeringen foreslår å investere inntil 450 mill. kroner fra statens side i modifikasjoner og videreutvikling av teknologisenteret i perioden 2014–2017. Investeringsrammen skal blant annet muliggjøre utvikling av det ledige arealet på Mongstad for teknologitesting og videreutvikling av de eksisterende anleggene.

Videre foreslås CLIMIT-programmet styrket med 100 mill. kroner fordelt over to år. CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Regjeringen vil også støtte utviklingen med å realisere CO₂-håndtering internasjonalt. Innsatsen skal i vesentlig grad bidra til å bringe teknologien videre og fremme utvikling av CCS. Aktivitetene må ses i sammenheng med Utenriksdepartementets satsing på CCS-fremmende arbeid.

2.5 Miljø- og klimahensyn i energipolitikken

Hensynet til miljøet og bærekraftig utvikling har alltid vært en integrert del av den norske petroleums- og energivirksomheten. Det har gjennom flere år blitt gjennomført omfattende tiltak.

Norge er en energinasjon. Vi har store vannkraftressurser og er blant verdens største eksportører av olje og gass. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken.

Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi, både fra fornybare og fossile energikilder. Satsing på teknologutvikling er avgjørende for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Regjeringen har som mål å tilrettelegge for en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn.

Regjeringen vil fremme effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, og samtidig sikre en bærekraftig forvaltning av kyst- og vassdragsnaturen. Det er et viktig mål å sørge for at den økte utbyggingen av fornybar kraft skjer uten at naturmangfold og store landskapsverdier går tapt.

Virkemiddelapparatet for petroleumssektoren sikrer at det tas hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten – fra åpningsprosesser til konsesjonstildeling, til leting, utbygging, drift og avslutning. Kontinuerlig vektlegging av miljø- og klimahensyn i petroleumsvirksomheten har bidratt til at Norge holder en høy standard sammenliknet med andre land. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvaltningsplaner for hvert enkelt havområde basert på oppdatert og best mulig kunnskap og fakta. Regjeringen vil fortsatt legge vekt på å begrense CO₂-utslippene fra norsk sokkel.

I Innst. S. nr. 114 (1995–1996) vedtok Stortinget at det ved alle nye feltutbygginger skal legges fram en oversikt over energibehov og kostnadene ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. Kraft fra land skal evalueres av operatøren og følges opp av myndighetene i forbindelse med behandling av hver enkelt ny plan for utbygging og drift. En forutsetning for en løsning med kraft fra land er at det kan skje uten negative effekter på kraftsystemet.

Den senere tiden har flere felt besluttet å dekke sitt energibehov med kraft fra land. Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Troll, Gjøa og Valhall får alle kraft fra land. I tillegg vil Martin Linge og Goliat få kraft fra land når disse kommer i produksjon. Det pågår også utredning om en samordnet kraftløsning fra land for feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg, samt Johan Sverdrup-funnet.

Satsingen på energiomleggingstiltak er sentralt i regjeringens miljøpolitikk på energiområdet. Det er mulig å øke den miljøvennlige energiproduksjonen vesentlig og energien kan brukes mer effektivt. For å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi er det grunnleggende å ha langsiktige og stabile rammevilkår. Satsingen gjennom Enova og Energifondet er sentrale elementer i regjeringens miljø- og klimapolitikk på energiområdet. Gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, har Enova fått et utvidet mandat, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Blant annet skal Enova forvalte satsingen på energi- og klimateknologi. Energi- og klimateknologisatsingen skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier og nye løsninger som kan bidra til dette.

En ny avtale mellom departementet og Enova kom på plass i 2012. Enova skal bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh i perioden 2012–2015.

Forskning og utvikling på fornybar energi er viktig for å nå miljømålene. Det er også ny teknologi og andre løsninger som medvirker til å gjøre petroleumsvirksomheten mer miljøvennlig. Kunnskap og kompetanse i petroleums- og energisektoren må bli brukt til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslipp av klimagasser.

Hensynet til klimaendringene og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov, er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂. Arbeidet med teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad står sentralt i regjeringens satsing på å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO₂, jf. St.prp. nr. 38 (2008–2009) Investering i teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad og Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO₂-håndering. Utvikling av teknologi for CO₂-fangst er krevende og det vil hele tiden være usikkerhet ved utvikling av teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala. Det er et mål for regjeringen at teknologisenteret skal være en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologier for CO₂-fangst. Støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO₂ gis også høy prioritet gjennom CLIMIT-programmet som forvaltes av Norges forskningsråd i samarbeid med Gassnova.

3 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

3.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2014 helt eller delvis kan foretas i 2015 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60, post 72 og kap. 1840, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

4 Oppfølging av anmodningsvedtak

I pkt. 11 Verkemiddel for energieffektivisering og energiomlegging i hushald omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 565, jf. Innst. 390 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»