Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

1.1 Regjeringens mål

Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Helsetjenesten skal fortsatt være blant verdens aller beste, medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal ha høy kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive, og med kortest mulig ventetider. For å lykkes med det, må vi ha en helsetjeneste som evner å endre seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.

Samhandlingsreformen som ble satt i verk 1. januar 2012, er en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, og helsetjenester som bygges rundt pasientens behov. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom samhandlingsreformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles.

Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Likeledes skal utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander sentraliseres der det er nødvendig for å sikre best mulig resultater, høy kvalitet og riktig ressursbruk.

Det skal tilrettelegges for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enklere å ta sunne valg, det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå. Folkehelseutfordringer for innvandrerbefolkningen skal vurderes særskilt.

Regjeringen vil føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats står sentralt og der det er økt oppmerksomhet på innsats for pårørende og såkalt passiv drikking (skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv). Behandlingstilbudene skal videreutvikles og samhandlingen mellom de ulike nivåene i tjenesten skal bedres.

Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer. Innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegen og kommunen.

Regjeringen vil sikre at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette innen 2015. For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester der. Regjeringen styrker innsatsen til etablering av dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Regjeringen vil bidra til å utvikle en innovativ helse- og omsorgstjeneste i kommunene og skal legge fram en egen Stortingsmelding om innovasjon i omsorgstjenesten.

Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov.

Gode IT-systemer bidrar til bedre behandling og til mer effektiv utnyttelse av ressursene. Regjeringen vil derfor videreutvikle helhetlige IT-systemer i helse- og omsorgstjenestene, som støtter de helsepolitiske målene og tar utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov.

1.2 Status for omsorg og helse

De siste 20 årene har alle grupper i Norge, uavhengig av utdanning og inntekt, fått bedre helse. Stadig flere oppnår høy levealder. Levealderen øker i alle grupper, men økningen er størst i grupper med lang utdanning og høy inntekt.

Norge brukte i 2011 om lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Det svarer til 50 000 kroner per innbygger. Dette omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per innbygger. Det offentlige dekket om lag 85 pst. av de samlede helseutgiftene. Andelen har vært stabil de siste årene. Administrasjon utgjør 0,8 pst. av helseutgiftene i Norge, mot gjennomsnittlig 3 pst. i OECD-landene.

I 2011 var de samlede driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten i overkant av 109 mrd. kroner inkludert avskrivninger. De samlede kostnadene utgjorde i 2010 i overkant av 94 mrd. kroner. Beløpene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare, ettersom regnskapsmessig håndtering av pensjonsreformen i 2010 innebar en kostnadsreduksjon på i overkant av 9,25 mrd. kroner. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall årsverk var om lag 99 900 i 2011, dvs. en økning på 2,2 pst. fra 2010.

Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. Det var 878 000 døgnopphold, 416 000 dagbehandlinger og litt over 4,9 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2011. Om lag 1,8 mill. pasienter hadde minst en kontakt innen somatikk i 2011. Den sterke veksten i ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Mer enn 55 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2011. Poliklinisk behandling er det dominerende behandlingstilbudet. I 2011 fikk mer enn 128 000 pasienter behandling i psykisk helsevern for voksne. I 2011 fikk om lag 25 000 pasienter behandling i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.

Gjennomsnittlig ventetid til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, inkludert psykisk helse og rusbehandling, var 76 dager i 2011. Dette er en nedgang på to dager fra 2010. Det var 86 000 flere nyhenviste til planlagt behandling i sykehus i 2011 enn i 2010.

Med samhandlingsreformen har kommunene fått betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter fra sykehusene. Foreløpige tall for første tertial 2012 viser at ordningen fungerer slik den er ment. Kommunene tar imot utskrivingsklare pasienter raskere. Det er bra for pasientene og frigjør kapasitet ved sykehusene.

De samlede kommunale driftsutgifter til pleie- og omsorg, kommunale helsetjenester, sosialtjenester og barnevern var på vel 111 mrd. kroner i 2010. Av dette utgjorde utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene i overkant av 70 pst., mens 10 pst. gikk til helsetjenester og nesten 20 pst. til sosialtjenester og barnevern.

Mer enn 268 000 personer mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester i 2011. Av disse var om lag 43 500 beboere i institusjon, om lag 177 000 mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand (hjemmehjelp, hjemmevaktmester mv.), og vel 48 000 fikk andre tjenester (avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Over en tredel av alle hjemmetjenestemottakere er nå under 67 år, og to tredeler av ressursene i hjemmetjenesten brukes på denne gruppen. De fleste av de nye brukerne er mennesker med psykiske problemer eller langvarige nevrologiske lidelser som multippel sklerose, Parkinsons sykdom, hjerneslag og skader. Dette stiller nye krav til omsorgssektoren og nye krav til kompetanse, personell og teknologi. Omsorgstjenesten i kommunene utførte om lag 129 000 årsverk i 2011. Regjeringen har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. For perioden 2008–2011 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk økte med om lag 7700. Om lag 84 pst. av årsverksveksten består av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Antall årsverk økte i 2011 med om lag 2700.

Antall årsverk i allmennlegetjenesten i 2011 var vel 4800, og hadde økt med 1,8 pst. fra 2010. Økningen fordeler seg med 60 årsverk til fastlegevirksomhet og 22 årsverk til institusjoner for eldre og funksjonshemmede (sykehjem). Ved utgangen av andre halvdel av 2012 var det over 4200 fastleger. En undersøkelse fra 2010 viser at 82 pst. av innbyggerne er fornøyd med fastlegeordningen.

Antall fysioterapiårsverk i kommunene var knapt 4300 i 2011, om lag det samme som i 2010. Fysioterapitjenesten er en viktig del av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunene. Fysioterapeuter deltar også i det forebyggende arbeidet, bl.a. i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved frisklivssentralene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en tjeneste for barn og unge mellom 0 og 20 år og for gravide. I 2011 var det om lag 3750 årsverk i tjenesten, en økning på 1,5 pst. Om lag tre av fire kommuner tilbyr helsestasjon for ungdom.

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester utgjorde om lag 2,9 mrd. kroner i 2011. Om lag 1 million personer ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I tillegg ble det gitt i underkant av 1,5 mrd. kroner i statlig stønad over folketrygden til å dekke utgifter til tannbehandling.

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det solgt legemidler for i størrelsesorden 19 mrd. kroner i 2011. Dette er en nominell økning på om lag 2 pst. fra året før. Om lag to tredeler av legemiddelutgiftene betales av helseforetakene og av folketrygden gjennom blåreseptordningen.

Kroniske sykdommer er i dag det store folkehelseproblemet, og har sammenheng bl.a. med økt levealder. Tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme øker risiko for kronisk sykdom vesentlig. Røyking er den viktigste enkeltfaktoren. Hvert år dør om lag 5100 personer av sykdommer knyttet til røyking. I gjennomsnitt har den enkelte tapt 11 leveår sammenliknet med personer som ikke røyker. I 2011 var om lag 17 pst. av befolkningen dagligrøykere. Røyking blant ungdom er halvert de siste fem årene, men samtidig har det vært en kraftig økning i andelen unge som bruker snus. En rekke helserisikofaktorer er påvirket av kostholdet, og myndighetenes kostholdsanbefalinger følges i for liten grad. Det er for lite fysisk aktivitet i befolkningen. Aktiviteten er sosialt skjevfordelt, og utviklingen går i negativ retning. Blant voksne er det bare én av fem som følger anbefalingen om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Bare halvparten av 15-åringene følger anbefalingene. Alkoholforbruket er lavt i europeisk sammenheng, men forbruket er, i motsetning til en rekke europeiske land, økende. Alkohol er knyttet til en rekke somatiske sykdommer og øker risikoen for akutte skader, ulykker og psykiske lidelser. Et betydelig antall mennesker rammes av passiv drikking, dvs. skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv.

Om lag 1800 dødsfall hvert år skyldes ulykker. Skader og ulykker er årsak til rundt 10 pst. av alle døgnopphold i sykehus.

Forekomst av resistente sykdomsframkallende mikrober øker både hos dyr og mennesker. Norge er fortsatt blant de landene som er best stilt når det gjelder antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner. Det er lav forekomst av smittestoffer i drikkevann, mat og hos husdyr, men det er likevel nødvendig med systematisk tilsyn.

1.3 Sentrale utfordringer framover

Helsetilstanden i den norske befolkningen er god. Likevel er det tydelige sosiale helseforskjeller. Det er ulike årsaker til dette, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø, til påvirkningsfaktorer som levevaner og bruk av helsetjenester. Forskjeller i avgang fra arbeidslivet kan i noen grad henge sammen med sosiale forskjeller i arbeidsbelastning. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer knyttet til rusmiddelbruk, står for flest tapte arbeidsår. Antall mottakere av uførepensjon som har lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppen 20–39 år.

Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring, i likhet med andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Derfor er det behov for mer satsing på folkehelsearbeid.

Det er vesentlige utfordringer når det gjelder levevaner, særlig knyttet til røyking, alkohol og stillesittende liv. De største kostholdsutfordringene er for lite inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og for høyt inntak av mettet fett og salt, samt sukkerinntak hos barn og unge.

Det er for lange ventetider til helsetjenester innen noen fagområder, det er til dels ulik prioriteringspraksis, og samhandling mellom tjenestene er ikke alltid god nok. De fleste er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever mangelfull kvalitet eller som blir skadet som følge av ytelser i helsetjenesten. Det er fortsatt behov for omstillinger i sykehussektoren for å redusere ventetider, bedre kvalitet og oppnå mer effektiv ressursbruk.

Utfordringene i omsorgssektoren er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning, samtidig som det vil kunne bli knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere. Tilstrekkelig personell med god kompetanse og tiltak for å støtte de frivillige omsorgsyterne er sentralt for å møte utfordringene. Behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet, er andre viktige utfordringer.

Det er pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, og særlig i overgangen mellom sykehus og kommunen. Helsetilsynet har pekt på mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem når pleietrengende skal overføres til sykehjem. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering.

Når det gjelder resistente mikrober kan den gode situasjonen for Norge endre seg fort. Om få år vil resistensproblemer kunne hindre vellykket behandling av infeksjoner og andre sykdommer som kreft og transplantasjonskrevende tilstander.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 146,7 mrd. kroner. Dette er fordelt med 121,3 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 25,4 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. første oversiktstabell.

Samlet foreslås det å bevilge om lag 7,5 mrd. kroner, eller 5,4 pst., mer sammenliknet med saldert budsjett 2012. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder økte pensjonskostnader for regionale helseforetak, samt virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra disse forholdene, samt enkelte oppgaveoverføringer mellom departementene, innebærer budsjettforslaget en reell økning i bevilgningsnivået på om lag 3,1 mrd. kroner, eller om lag 2,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2012. Realveksten fordeler seg med om lag 2,3 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger går fram av boks 2.1.

2.1 Økt pasientbehandling

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet gjennom å styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter kan få behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. Ut over generell pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,3 pst., foreslås det 1 950 mill. kroner mer til drift sammenliknet med saldert budsjett 2012. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Beløpet fordeler seg med 206 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitet i 2012 enn forutsatt i saldert budsjett 2012, 1 609 mill. kroner til reduserte ventetider, generell økt pasientbehandling og kvalitet, 100 mill. kroner til en ekstra innsats i 2013 for pasienter som venter på brystrekonstruksjon og 35 mill. kroner til gjennomføring av ny kreftstrategi.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. neste år, den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten noen sinne for helseforetakene. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2012, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2012.

Det er lagt til rette for en vekst på 6,5 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF), legges det til rette for en vekst på om lag 1,7 pst. inkl. midler til brystrekonstruksjon. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF.

Antall krefttilfeller øker. Samtidig har også overlevelsen økt. I dag er mer enn 50 pst. av alle kreftpasienter i live fem år etter at de har fått diagnosen. Tidlig diagnose og bedre behandlingsmetoder har bidratt til økt overlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter. Regjeringen ønsker å bedre kreftbehandlingen og foreslår 35 mill. kroner til gjennomføring av ny kreftstrategi. Det foreslås midler til planlegging av et norsk senter for partikkelterapi og til etablering av system for innføring av ny teknologi (inkl. kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten. Videre foreslås det midler til Kreftlinjen, til etablering av pusterom, vardesentre, beslutningsstøtteverktøy og til å utvikle flere kvalitetsindikatorer på kreftområdet.

Tidlig i 2012 forelå det ny informasjon som tilsa vesentlig økte pensjonskostnader for regionale helseforetak i 2012 sammenliknet med saldert budsjett 2012. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011–2012), jf. Innst. 375 S (2011–2012), ble det i tråd med etablert opplegg for håndtering av pensjonskostnader vedtatt å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 2,1 mrd. kroner samtidig som driftskredittrammen ble redusert tilsvarende. I tillegg ble det vedtatt å øke basisbevilgningen med 200 mill. kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere økte kostnader som følge av økte pensjonskostnader hos private helseinstitusjoner som de har avtale med. De vedtatte bevilgningsendringene er videreført i budsjettforslaget for 2013. Endelig pensjonskostnad for regionale helseforetak vil først være kjent i januar 2013.

2.2 Omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Omsorgsplanen har fire hovedinnsatsområder: tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser, 12 000 nye årsverk, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. Det foreslås en samlet styrking av tiltak i Omsorgsplan 2015 med 187,5 mill. kroner i 2013.

Regjeringen opprettet i 2012 et stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å styrke tilskuddet med 100 mill. kroner i 2013. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på 12 000 årsverk innen 2015.

Regjeringen vil gi tilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgns plasser med økt maksimal anleggskostnad i 2013. Samlet tilsagnsramme er 1,715 mrd. kroner inkludert økt maksimal anleggskostnad.

For å øke kvaliteten i omsorgstjenestene ønsker regjeringen å styrke kompetansen i legemiddelhåndtering og satse på økt kvalifisering av fremmedspråklige til helsearbeiderfaget. Det foreslås til sammen 5 mill. kroner til disse formålene i 2013.

2.3 Samhandling og IKT

Det foreslås 140 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen i 2013, til sammen om lag 900 mill. kroner. Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler, herunder IKT-tiltak. Dette viser allerede effekt. Reformen skal gradvis innfases, og ytterligere effekter vil komme over tid. Nye virkemidler vil bli vurdert i de neste årene.

Ny fastlegeforskrift trer i kraft 1. januar 2013. Forskriften er et verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten i tråd med reformen. Som ledd i dette foreslås en styrking på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver/økt aktivitet i ordningen som følge av forskriften. For 2013 foreslås det til sammen 100 mill. kroner til dette formålet.

Bevilgningene til elektronisk samhandling foreslås styrket med 90 mill. kroner. Samlet foreslås det 300 mill. kroner i sentral IKT-satsing i 2013, hvorav 146 mill. kroner inngår i beløpet på 900 mill. kroner til samhandling. Samhandlingsreformen vektlegger informasjons- og kommunikasjonsteknologi som virkemiddel for å yte gode og effektive tjenester i hele pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov, der hvor pasienten befinner seg. Det er et mål at elektroniske verktøy skal bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelse, kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet. I tillegg er det et mål at pasienten er informert, og i den utstrekning det er mulig, er aktiv deltaker i behandlingen.

Det foreslås 30 mill. kroner til å øke bruken av elektroniske meldinger. Målet er at alle kommuner, helseforetak og fastleger skal kunne kommunisere elektronisk. Det foreslås også 30 mill. kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/Helfo. Dagens IKT-systemer som Helfo anvender i sin forvaltning av helserefusjonsområdet blir levert av Nav. Systemene skal fases ut og Helsedirektoratet må utvikle nye IKT-systemer som også omfatter tilskuddsforvaltning og elektronisk kommunikasjon med helsetjenesten for øvrig. I tillegg foreslås 15 mill. kroner for å videreutvikle den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, bl.a. ved å tilby flere og bedre selvbetjeningsløsninger til innbyggerne. Videre foreslås 15 mill. kroner for å styrke standardiseringsarbeidet, forenkle skjemahåndtering og sette i verk sertifiseringsordninger for funksjonaliteten i de viktigste systemene i helse- og omsorgssektoren.

Forskrift om oversikt over folkehelsen trådte i kraft 1. juli 2012. Alle kommuner og fylkeskommuner vil årlig få individuelle folkehelseprofiler fra Nasjonalt folkehelseinstitutt med data fra sentrale registre, og fikk dette første gang våren 2012.

2.4 Refusjon av legemiddelutgifter

Det foreslås en styrking på 86 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon for en gruppe blodfortynnende legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer. Dabigatran er det første av flere nye tilsvarende legemidler som kan erstatte dagens behandling med warfarin. De nye legemidlene gir redusert behov for kontroller og dosejustering, lavere risiko for blødninger og trolig like bra eller bedre behandlingsresultat. Det vil bli sendt på høring et forslag om endring i regelverket for individuell refusjon av legemidler. Det tas sikte på å prioritere legemidler ved disponeringen av midler som frigjøres ved avviklingen av særfradragsordningen for store sykdomsutgifter.

2.5 Narkolepsi etter svineinfluensavaksine

Det foreslås 3 mill. kroner til å styrke forskning og kunnskapsutvikling om barn og unge som har utviklet narkolepsi som en mulig følge av bruk av svineinfluensavaksinen Pandemrix. Det er viktig at disse barna sikres god oppfølging og prioriteres. Tilskuddet skal gå til etablering av et nasjonalt prosjekt i Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF, med etablering av kvalitetsregister for narkolepsi og forskning på diagnostikk, behandling og oppfølging av barn og unge.

Det er staten som må dekke erstatningsutbetalinger der pasientskader kan knyttes til svineinfluensavaksinen. Norsk pasientskadeerstatning behandler kravene om erstatningsutbetalinger på vegne av staten. Norsk pasientskadeerstatning har per juli 2012 mottatt 57 krav vedrørende barn som har utviklet narkolepsi. Det er så langt gitt medhold i 19 av sakene. Det forelås 75 mill. kroner til erstatninger ved vaksiner.

2.6 Tannhelse

Det foreslås å styrke budsjettet med 40 mill. kroner til tannhelsekontroll for eldre, med virkning fom. annet halvår 2013 (helårs budsjettvirkning 80 mill. kroner). Ordningen vil gjelde for hvert annet år fra og med det kalenderåret man fyller 75 år. Der tannlegen følger statens honorartakster vil selve kontrollen være gratis, og dekkes av stønaden på 800 kroner. Folketrygdens stønadsordning til tannbehandling for personer med varig sykdom eller med varig nedsatt funksjonsevne foreslås styrket med 20 mill. kroner som del av utfasing av ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter. Videre foreslås å styrke tiltak innenfor tannhelsetjenestens kompetanseløft og tiltak overfor særskilt utsatte grupper med 30 mill. kroner ved omdisponering fra folketrygdens stønadsordning til tannlegehjelp.

2.7 Rusmiddeltiltak

Regjeringen la i juni fram Meld. St. 30 (2011–2012), Se meg!, En helhetlig rusmiddelpolitikk. Meldingen angir mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk, fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til å ivareta pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Siden 2005 er bevilgningene gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet økt med om lag 1085 mill. kroner. For 2013 foreslås ytterligere 45 mill. kroner til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende sammenliknet med saldert budsjett for 2012. Bevilgningene til rustiltak er dermed økt med om lag 1130 mill. kroner siden 2005. Videre har kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Det har gitt muligheter for å utvikle tilbudet i kommunene. I tillegg er det gjennom økte generelle bevilgninger til de regionale helseforetakene lagt til rette for økt innsats overfor personer med rusmiddelproblemer.

Det foreslås å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra 2013. I tillegg foreslås det at 100 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid omdisponeres og videreføres til kompetansehevende tiltak og utvikling av gode samhandlingsmodeller.

2.8 Nytt sykehus i Kirkenes

Det foreslås at nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes, tas inn i låneordningen for regionale helseforetak med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2013. Nytt sykehus i Kirkenes skal ivareta endrede krav til pasientflyt, logistikk og standard, og sørge for samordning av somatikk og psykisk helsevern. Det skal dekke behovet for rehabilitering for hele Finnmark og ivareta samhandling med kommunene i opptaksområdet. Det skal videre ha fleksibilitet til å håndtere effektene av Barentssamarbeidet. Prosjektet får en samlet låneramme på 600 mill. 2013-kroner, som utbetales i utbyggingsperioden 2013–2018. Dette utgjør om lag halvparten av forventet prosjektkostnad.

2.9 Økt behandlingskapasitet, pasientskader

Antall nye saker i offentlig og privat sektor knyttet til pasientskadeordningen øker i 2012 og forventes å stige ytterligere i 2013. Det foreslås å styrke Norsk pasientskadeerstatning med 11,3 mill. kroner. Styrkingen omfatter også utgifter til bedre IKT-systemer i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda. Etatene samarbeider om etablering av nye IKT-løsninger. Videre foreslås det å styrke Pasientskadenemnda med 3,2 mill. kroner. Styrkingen skal bidra til å snu utviklingen der gjennomsnittlig saksbehandlingstid har øket. Norsk pasientskadeerstatning vil videreutvikle sitt arbeid med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid.

2.10 Minoritetshelse

Utfordringene når det gjelder å yte likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrere er mange. For at innvandrerbefolkningen skal kunne nyttiggjøre seg helse- og omsorgtilbudet må det gis informasjon på ulike språk. Det er behov for å øke kunnskapen til helsepersonell. Det er et stort behov for helsefagarbeidere i helse- og omsorgssektoren. Innvandrerbefolkningen er en viktig ressurs innen denne yrkesgruppen. Det foreslås derfor en egen satsing på kvalifisering av fremmedspråklige til helsearbeiderfaget. Satsingen vil stimulere til opprettelse av yrkesrettet språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Det foreslås å styrke minoritetshelsefeltet med 6 mill. kroner i 2013.

2.11 Melding om alvorlige hendelser, Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyns utrykningsgruppe ved alvorlige hendelser i helsetjenesten mottok 140 varsler i 2011. Ti pst. av varslene førte til utrykning. Det antas at antall varsler vil øke siden varslingsplikten ble lovfestet 1. januar 2012. Tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for håndtering av alle varslene om alvorlige hendelser. Det forelås en styrking på 6 mill. kroner til dette. Utrykningsgruppen evalueres i 2012.

2.12 Nasjonal portal for turnuskandidater

For å sikre en funksjonell ordning, er det besluttet å gjøre endringer i turnustjenesten for leger. Ordningen endres fra loddtrekningsbasert til søknadsbasert. Nyutdannede leger vil ikke lenger ha rett til turnusplass og må søke blant utlyste stillinger. Det tas sikte på implementering av en søknadsbasert turnustjeneste fom. februar 2013. Det forslås en styrking på 2 mill. kroner til etablering av nasjonal nettportal hvor stillinger utlyses og kandidater kan søke elektronisk.

2.13 Nasjonal beredskap

Regjeringen vil sikre best mulig helseberedskap og helsetjeneste ved framtidige hendelser og kriser. Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, orkanen på vestlandet julen 2011, katastrofen i Japan i mars 2011, vulkanen på Island i 2010 og pandemien i 2009 har skjerpet kravene til samfunnssikkerhet og beredskap, og vist behovet for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på området. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen og Helsedirektoratets rapport om helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011.

2.14 Egenandeler

Det legges til grunn at egenandelene følger prisutviklingen og videreføres samlet på samme reelle nivå. Prisomregning av egenandelene under egenandelstakene svarer i sum til om lag 110 mill. kroner. Prisjusteringen foreslås gjennomført ved å øke tak 1 fra 1980 til 2040 kroner og tak 2 fra 2560 til 2620 kroner fra 1. januar 2013. Videre foreslås egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen samt pasientreiser økt med 2,6 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli, som svarer til en økning på 1,3 pst. for året under ett.

Det foreslås å endre folketrygdlovens § 22-19 slik at det innføres en bagatellgrense på 100 kroner for refusjon av innbetalte egenandeler utover egenandelstak 1. Nåværende bagatellgrense ved de andre helserefusjonsordningene på 50 kroner foreslås hevet til 100 kroner. Forslaget innebærer at tilgodehavende beløp fra ulike refusjonsområder kan slås sammen og betales ut dersom de til sammen overstiger bagatellgrensen på 100 kroner. Forslaget vil innebære administrativ innsparing for Helfo med anslagsvis 2 mill. kroner og reduserte utgifter for folketrygdens med anslagsvis 25 mill. kroner.

2.15 Medisinsk forbruksmateriell

Det foreslås å innføre en angivelse av antall teststrimler til blodsukkermåling på resepter. Tiltaket gjennomføres ved at legene angir mengde på resepten i samråd med hver enkelt pasient. Dette antas å gi en besparing for folketrygden på 6 mill. kroner.

2.16 Utvikling av opptreningstilbud

I 2006 ble det opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). I 2008 ble kriteriene for å kunne søke tilskudd utvidet, slik at private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med avtaleforhold til regionalt helseforetak kan søke om tilskudd til prosjekter. Formålet med bevilgningen har vært å utvikle tilbud innenfor rehabilitering med arbeid som mål, tilbud som faller inn under ansvarsområdet til regionale helseforetak, tilbud rettet mot kommunene mv. Ny kompetanse og nye arbeidsmetoder er utviklet. I avtalene med regionale helseforetak er det også etablert tilbud til nye grupper, og kompetansen er styrket. Samlet sett har det i en periode på sju år (2006 til 2012) vært gitt støtte til en rekke prosjekt. Departementet vurderer at det nå har vært en tilstrekkelig overgangsperiode. På denne bakgrunn finner departementet at det særskilte tilskuddet til utvikling av opptreningstilbud kan reduseres med 20 mill. kroner.

2.17 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et tilbud til kronikergrupper og da særlig revmatologiske pasientgrupper. Nye behandlingsmetoder og utviklingen av medisinsk teknologi de siste tiårene har gitt stor behandlingsgevinst for pasientene. På samme måte har utvikling av nye legemidler bidratt til at nye pasientgrupper får behandling. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet reduseres med 25 mill. kroner. Innstrammingen innebærer strengere prioritering av de pasienter som vurderes for tilbud om behandlingsreiser, dvs. at en konsentrerer innsatsen til de pasientene som har størst nytte av tilbudet.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Stillinger og årsverk

Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helse- og omsorgsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49:

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak er omtalt følgende steder i proposisjonen: