6 Sykemeldte og uføres medlemskap ved omdanning
6.1 Gjeldende rett
Omdanning og lukking av foretakspensjonsordning reguleres av foretakspensjonsloven §§ 15-5 og 15-6. Bestemmelsene åpner for at en foretakspensjonsordning enten kan omdannes til en annen foretakspensjonsordning (§ 15-5) eller til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven (§ 15-6). Det åpnes videre for at foretaket kan velge å videreføre den opprinnelige foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som er medlem av ordningen på omdanningstidspunktet, og som ikke velger å gå over til den nye ordningen. Det vises til foretakspensjonsloven § 15-5 femte ledd og § 15-6 annet ledd. Foretaket er også gitt adgang til kun å videreføre ordningen for arbeidstakere som er medlem av ordningen på omdanningstidspunktet og som har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 15-5 sjette ledd og § 15-6 tredje ledd. Disse arbeidstakerne vil ikke kunne velge å gå over til den nye ordningen.
En omdanning av en foretakspensjonsordning til en annen foretakspensjonsordning (for eksempel fra ytelsesbasert foretakspensjonsordning til ordning med engangsbetalt alderspensjon) gjennomføres ved at det foretas nødvendige endringer i pensjonsplanen og regelverket, jf. § 15-5 første ledd. Dersom man imidlertid velger å omdanne en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning skal foretakspensjonsordningen etter § 15-6 første ledd avvikles etter foretakspensjonslovens regler om avvikling (kapittel 15). Deretter kan foretaket opprette pensjonsordning etter reglene i innskuddspensjonsloven.
Reglene for avvikling av en foretakspensjonsordning følger av foretakspensjonsloven § 15-3. Reglene innebærer at pensjonsordningens tilhørende midler skal fordeles på medlemmene etter nærmere angitte regler på tidspunktet for opphør av ordningen, etter at overskuddet er fordelt (§ 15-3 annet jf. tredje ledd). Ved omdanning åpner imidlertid § 15-6 første ledd annet punktum for at premiefondet kan overføres som innskuddsfond for den nye pensjonsordningen. Det følger av § 15-3 fjerde ledd at midlene tildelt et medlem skal benyttes til å sikre medlemmets rett til pensjon og fortsatt premiebetaling etter reglene for utstedelse av fripoliser i loven §§ 4-7 til 4-9.
En omdanning fra foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning innebærer således at det opprettes en ny pensjonsordning etter de ordinære reglene i innskuddspensjonsloven. Innskuddspensjonsloven kapittel 4 regulerer vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen. Hovedregelen er at alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år skal omfattes av ordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd. Dette gjelder med mindre annet følger av loven eller av forskrifter fastsatt av Kongen, jf. § 4-2 første ledd. Det er således ikke adgang til å unnta arbeidstakere fra medlemskap i ordningen, med mindre loven gir hjemmel for det.
Foretakspensjonsloven regulerer på samme måte som innskuddspensjonsloven vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen. Foretakspensjonsloven regulerer medlemskap for arbeidstakere som ikke er arbeidsføre særskilt, jf. § 3-8. Det følger av denne bestemmelsen at en arbeidstaker som ikke er arbeidsfør på den tiden arbeidstakeren ellers skulle opptas som medlem, som hovedregel først blir medlem av ordningen når arbeidstakeren har begynt å arbeide i stillingen. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) om lov om foretakspensjon, s. 264) vises det til at bestemmelsen har bakgrunn i «forsikringstekniske faktorer der beregningen av premier og avsetninger er basert på dødsrisiko og uførerisiko for arbeidsdyktige arbeidstakere». Innskuddspensjonsloven har ikke en tilsvarende bestemmelse.
6.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen viser til at Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) i brev av 28. mai 2003 anfører at sykemeldte og uføre, ved omdanning av en foretakspensjonsordning, bør kunne bli stående i den opprinnelige ordningen slik at de ikke risikerer å bli stående uten eventuell risikodekning i den nye ordningen. Ved friskmelding overføres disse arbeidstakerne til den nye ordningen.
Arbeidsgruppen peker på at foretaket etter gjeldende rett står fritt til å foreta omdanning etter foretakspensjonslovens bestemmelser, uavhengig av om det er uføre/sykemeldte arbeidstakere med i ordningen. Gjeldende regelverk innebærer således ingen hindring for omdanning selv om det er sykemeldte eller uføre i ordningen.
Ved avvikling av foretakspensjonsordning med premiefritak under uførhet etter foretakspensjonsloven § 6-7, vil forsikringsselskapet betale premie på fripolise utstedt til uføre. Utstedelse av fripolise etter reglene i foretakspensjonsloven § 15-3, jf. § 15-6, innebærer således at den uføre er sikret opptjening frem til pensjonsalder. Etter arbeidsgruppens vurdering vil medlemskap i en lukket pensjonsordning, eventuelt utstedelse av fripolise i henhold til gjeldende regler, isolert sett være en god løsning for medlemmer som er uføre på omdanningstidspunktet i ordninger hvor det er tegnet premiefritak. Arbeidsgruppen foreslår i tråd med dette et nytt fjerde ledd i foretakspensjonsloven § 15-3 hvor det gis adgang til å videreføre en foretakspensjonsordning som omfatter premiefritak, i samsvar med uføregraden, for medlemmer som er uføre på avviklingstidspunktet. Arbeidsgruppen foreslår altså ikke at denne adgangen forbeholdes situasjoner hvor ordningen omdannes til innskuddspensjonsordning etter foretakspensjonsloven § 15-6.
Når det gjelder medlemskapsreglene i innskuddspensjonsloven, viser arbeidsgruppen til at det vil ha liten hensikt å kreve opptak av personer som er sikret rimelig opptjening på annet vis, for eksempel gjennom premiefritak i lukket pensjonsordning, ved fripolise eller oppsatt pensjon (pensjon hvor rettighetene følger av det som er opptjent fram til premieinnbetalingen slutter, og tillagt årlig avkastning/overskudd). På denne bakgrunn har arbeidsgruppen foreslått ny § 4-6 i innskuddspensjonsloven om at personer som er uføre på tidspunktet for opprettelse av innskuddspensjonsordningen ikke skal være medlemmer dersom de er sikret opptjening av alderspensjon på annen måte.
Arbeidsgruppen har ikke foreslått tilsvarende bestemmelser for sykemeldte.
6.3 Høringsinstansenes syn
Uføre
Aktuarforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kredittilsynet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Norske Pensjonskassers Forening (NPF) støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at det skal være anledning til å videreføre en foretakspensjonsordning for medlemmer som er uføre på avviklingstidspunktet. Det har ikke kommet innvendinger til arbeidsgruppens forslag på dette punkt.
FNH mener at det skal være en plikt for foretaket til å videreføre den opprinnelige ordningen for uføre, slik at en ikke kan havne i en situasjon der foretaket ikke velger å videreføre den opprinnelige ordningen og de uføre faller mellom to stoler. Videre anfører FNH at den uføre, ved delvis friskmelding, vil kunne risikere å ikke få bli med i risikodekningene i de nye ordningen for den «friskmeldte delen» så lenge delvis uførhet består. FNH uttaler:
«Særlig dersom risikodekningen knyttet til innskuddspensjonen tegnes i annet selskap enn der ytelsesordningen er, kan det ikke forventes at en delvis ufør vil bli med i den nye risikodekningen. Med stor sannsynlighet for at uføregraden vil kunne øke, vil foretaket i så fall måtte betale inn hele kontantverdien av uførepensjonen for de den friske delen ved innmelding dersom ikke selskapet skal gå rett inn i en taps-situasjon.»
FNH foreslår på denne bakgrunn at den ytelsesbaserte ordningen skal videreføres for de uføre uansett uføregrad, og at den uføre således først overføres til innskuddsordningen når vedkommende er helt friskmeldt. Også Kredittilsynet bemerker at uføre først bør bli medlem av ny pensjonsordning når han er helt arbeidsfør. For øvrig støtter FNH arbeidsgruppens forslag om at bestemmelser om videreføring av medlemskap for uføre plasseres i reglene om avvikling av pensjonsordning, slik at en også i andre avviklingssituasjoner (enn omdanning) vil kunne videreføre den opprinnelige ordningen for uføre.
Kredittilsynet støtter arbeidsgruppens vurderinger av at det ikke synes å foreligge problemstillinger knyttet til sykemeldte/uføre ved omdanning fra én foretakspensjonsordning til en annen foretakspensjonsordning. Kredittilsynet viser til at slike tilfeller ikke reiser spørsmål knyttet til innmelding og utmelding.
FNH spør om sykemeldte og uføre er sikret å få videreført sine ytelser dersom en ytelsesbasert alderspensjon omdannes til en engangsbetalt alderspensjon. Arbeidsgruppen har vist til at dette er å betrakte som en regelverksendring. FNH uttaler at en ved overgang til engangsbetalt alderspensjon vil kunne oppleve at det utstedes fripoliser for alle eksisterende ytelser. FNH uttaler blant annet:
«Vi mener derfor at det ville vært en fordel å sikre rettighetene til sykmeldte og pensjonister ved en overgang til engangsbetalt alderspensjon der risikoytelsene endres på en tilsvarende måte som ved en overgang til innskuddspensjon. Dersom det forutsettes at sykmeldte og uføre fortsatt må være dekket av nye risikoytelser i ny ordning etter overgang til engangsbetalt alderspensjon, må dette presiseres i lov eller forarbeid. Tilsvarende bør det klargjøres om en overgang fra ytelsesordning til engangsbetalt alderspensjon må eller kan skje ved en regelverksendring.»
Sykemeldte
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kredittilsynet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Norske Pensjonskassers Forening (NPF) støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at gjeldende rett videreføres for sykemeldte, slik at det ikke vil være anledning til å videreføre en foretakspensonsordning for medlemmer som er sykemeldte på tidspunktet for avvikling. HSH peker blant annet på at dette vil lette kostnadspresset for foretakene, og gi arbeidstakerne insentiver til å forkorte sykemeldingsperioden.
Kredittilsynet uttaler:
«Kredittilsynet mener (som arbeidsgruppen) at sykemeldte bør kunne overføres til innskuddsordningen ved omdanning av foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning. For så vidt gjelder de tilhørende risikodekninger, mener Kredittilsynet at regelverket bør innrettes slik at sykemeldte kan ha de samme vilkår som arbeidstakere som er arbeidsføre.»
Aktuarforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Norske Pensjonskassers Forening (NPF) mener sykemeldte bør være medlemmer i den lukkede pensjonsordningen på lik linje med uføre. NPF uttaler:
«Vi vil i den forbindelse vise til at opptak av sykemeldte i en uføreforsikring knyttet til en innskuddspensjonsordning i praksis har vist seg ganske umulig.»
Aktuarforeningen skriver at sykemeldte ikke kan «(...) meldes inn i uførepensjonsordningen (risikodekning) som eventuelt er tilknyttet innskuddspensjonsordningen. Aktuarforeningen foreslår derfor at det gis anledning til å videreføre ordningen også for sykemeldte, og at disse overføres til innskuddsordningen når medlemmet blir friskmeldt. På den måten vil også de sykemeldte få kontinuitet i sitt medlemskap i pensjonsordningen ved omdanning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon med tilknyttede risikodekninger.»
FNH skriver blant annet:
«Lov om foretakspensjon § 3-8 åpner for at foretaket kan la ikke-arbeidsføre bli med i pensjonsordningen. Det er imidlertid lite trolig at et forsikringsselskap vil, eller kan, tillate dette, dersom sannsynligheten for at de blir uføre er stor. (...) Sykemeldte medlemmer i den opprinnelige pensjonsordningen kan eventuelt også være omfattet av premiefritak, og vil således være å oppfatte som uføre i forsikringssammenheng. Forholdet til sykemeldte er derfor uklart.»
Dersom den endelige lovteksten innebærer at den ytelsesbaserte ordningen skal kunne lukkes for flere enn uføre, og ikke bare for den «uføre delen», mener FNH det bør vurderes å innføre en regel for fordeling av premiefondet mellom den lukkede ordningen og den nye ordningen dersom premiefondet skal overføres.
Alders- og etterlattepensjonister
Aktuarforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har for øvrig uttalt at det også bør være mulig å videreføre en foretakspensjonsordning for alders- og etterlattepensjonistene, dvs. for medlemmer med pensjoner under utbetaling. Aktuarforeningen begrunner dette med at «(...) dette er en beste måten å sikre eventuell avtale om regulering av disse pensjonene.» FNH peker på at disse pensjonister, ved omdanning til en innskuddsordning, vil få utstedt fripoliser og ikke lenger vil være medlemmer av foretakets pensjonsordning. Imidlertid har flere pensjonsordninger avtalt en viss regulering av pensjoner under utbetaling. Ved omdanning og utstedelse av fripoliser reises spørsmålet om hvordan denne regulering skal sikres. Det anføres at det enkleste vil kunne være om pensjonistene kunne bli stående i den opprinnelige ordningen.
6.4 Departementets vurdering
Arbeidsgruppen har foreslått at foretak som har foretakspensjonsordning med premiefritak under uførhet skal kunne videreføre ordningen for medlemmer som er uføre på avviklingstidspunktet. Det er ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene til dette. Enkelte av høringsinstansene mener ordningen bør kunne videreføres også for medlemmer som er sykemeldte, fordi det vil være vanskelig å få tegnet risikodekninger også for slike medlemmer i ny pensjonsordning.
Som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon vil de langt fleste foretak som avvikler en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon uten at foretaket går til opphører, plikte å opprette en ny pensjonsordning etter foretaks- eller innskuddspensjonsloven. Avvikling av ytelsesbasert pensjonsordning vil derfor som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon, normalt være forbundet med avvikling og omdanning til innskuddspensjonsordning, jf. bestemmelsene om dette i foretakspensjonsloven § 15-6. Departementet legger således til grunn at eventuelle bestemmelser om rett til videreføring av pensjonsordning for uføre og sykmeldte bør innarbeides i denne bestemmelsen, og supplere eksisterende bestemmelser om videreføring ved slik omdanning.
Arbeidsgruppen har vurdert behovet for videreføring med utgangspunkt i at ordningene kan være med eller uten premiefritak. Departementet viser til at det fra og med 1. januar 2007 vil være et krav om at alle foretaks- og innskuddspensjonsordninger som er opprettet i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon, skal inneholde premiefritak/innskuddsfritak ved uførhet. Selv om det også fremover vil være enkelte pensjonsordninger som ikke er underlagt kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, jf. selvstendig næringsdrivendes adgang (men ikke plikt), legger departementet til grunn at det med hensyn til adgangen til å videreføre en pensjonsordning for arbeidstakere som ikke er arbeidsføre, ikke er hensiktsmessig å skille mellom pensjonsordninger med og uten premiefritak.
Etter departementets oppfatning bør spørsmålet om en særskilt adgang til videreføring for uføre og sykemeldte i hovedsak drøftes ut fra spørsmål om medlemmets rettsstilling i den pensjonsordningen som skal omdannes, medlemmets rettsstilling i den nye ordningen, og dette må veies opp mot rettsstillingen i en eventuelt lukket videreført ordning.
Etter gjeldende rett er hovedregelen ved omdanning av pensjonsordning at omdanningen får virkning for alle medlemmer på to måter. For det første er det de virkninger som følger av at eksisterende pensjonsordning avvikles. En slik avvikling har særlig to rettsvirkninger for medlemmene. Én virkning er at medlemmets rett til videre opptjening henhold til denne ordningens regelverk opphører. Den andre virkningen av avviklingen er at medlemmets rett til opptjent pensjon i ordningen sikres ved fripolise, og ikke ved at premiereserven for opptjent pensjon inngår som en del av pensjonsordningens midler. Denne fripolisen, med tilhørende midler, kan flyttes mellom forsikringsselskapene som enhver annen forsikringskontrakt, og, som følge av at midlene ikke lenger inngår som del av pensjonsordningens midler, er det fripolisehaver som har rett til overskudd på kontrakten.
Den andre rettsvirkningen av omdanningen knytter seg til arbeidstakers rettigheter i forhold til foretakets nye pensjonsordning. Det vanlige er at arbeidstakers rett til medlemskap i den nye pensjonsordningen avløser arbeidstakers rett til medlemskap i den ordningen som avvikles, slik at medlemmet er sikret rett til videre opptjening av pensjon etter de regler som gjelder i ny pensjonsordning.
Som bl.a. FNHs høringssvar viser vil foretaket kunne ha vanskeligheter med å få tegnet risikodekninger i en ny pensjonsordning for sykmeldte og uføre, fordi disse representerer en forhøyet sannsynlighet for senere uførhet, og foretaket plikter for øvrig heller ikke å tegne slike risikodekninger for denne gruppen. Uten slike dekninger vil sykmeldte og uføre ikke ha samme rettsstilling i en ny pensjonsordning som yrkesføre.
Uføre og sykmeldte har den samme rett til fripolise fra pensjonsordning som avvikles som øvrige medlemmer. Det er derfor etter departementets syn i utgangspunktet slik at også sykmeldte og uføre må anses å få sine opptjente rettigheter tilstrekkelig sikret gjennom utstedt fripolise. For medlemmer som er uføre når fripolise utstedes, kan det sågar legges til grunn at fripolisen sikrer medlemmet en høyere uførepensjon enn hva fripolisen sikrer personer som blir uføre etter fripolise er utstedt. Dette skyldes at personer som blir uføre mens de er medlem i en pensjonsordning vil ha rett til uførepensjon utmålt på bakgrunn av den tjenestetid medlemmet vil ha ved pensjonsalder, mens fripolisens uførepensjon normalt er utmålt med utgangspunkt den pensjon som er opptjent når fripolisen utstedes. Dette gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller, i det den forsikrede kan ha rett til «full» uførepensjon om uførheten skyldes hendelser i medlemsperioden, altså hendelser som inntrådte før fripolise ble utstedt. Nærmere vilkår om forsikredes rettigheter i forhold til pensjonsordningen finner man bl.a. i forsikringsavtaleloven § 19-6 og i de nærmere forsikringsvilkår i pensjonsinnretningen, altså forsikringsselskapet eller pensjonskassen.
For delvis uføre og for enkelte sykmeldte må det antas at det er en viss sannsynlighet for at sykdommen eller uførheten utvikler seg slik at personen får rett til uførepensjon eller forhøyet uførepensjon. Dersom fripolise skal utstedes for slike medlemmer kan det være vanskelig å avgjøre hvilken premiereserve som her vil være tilstrekkelig til å dekke denne forhøyede sannsynlighet, og om de tilfeller sykdommen utvikler seg kan det videre oppstå behov for en nærmere vurdering av medlemmets rett til «full» uførepensjon som i pensjonsordningen, alternativt uførepensjon som sikret ved fripolisen. På grunn av disse usikkerhetsmomenter kan sykmeldte og uføre ha særskilte behov for å fortsette medlemskapet i en videreført pensjonsordning, hvor det ikke vil være tvil om hvordan en eventuell fremtidig uførepensjon skal utmåles.
Videreføring av medlemskap i en lukket pensjonsordning etter gjeldende rett, innebærer at medlemmer som får videreført medlemskap mister retten til fripolise og retten til medlemskap i ny pensjonsordning. Selv om videreføring av medlemskap kan virke trygt og med forutberegnlige konsekvenser, er det ikke gitt at medlemmet vil være tjent med videreføring. Særlig yngre medlemmer vil f eks kunne være tjent med overgang til innskuddsordning, hvor alle yrkesaktive år med innskudd vil være av betydning når endelig pensjon blir utmålt.
Når det gjelder medlemskapsreglene i innskuddspensjonsloven skriver arbeidsgruppen at det vil ha liten hensikt å kreve opptak av personer som er sikret rimelig opptjening på annet vis. Departementet slutter seg til at personer som får videreført medlemskap i lukket pensjonsordning normalt bør miste retten til medlemskap i foretakets nye pensjonsordning. Dersom det fastsettes adgang til videreføring av eksisterende pensjonsordning for sykmeldte og uføre, tar departementet sikte på å fastsette nærmere bestemmelser om medlemskap for den aktuelle gruppe i forskrift med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2.
Departementet anser det som hensiktsmessig at det gis adgang til å videreføre en ytelsesbasert foretakspensjonsordning for uføre og sykemeldte.
Etter gjeldende rett kan foretaket velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 15-6 tredje ledd. Departementet foreslår at dersom foretaket viderefører ytelsesordningen etter denne bestemmelsen, så skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den videreførte ordningen, jf. lovforslaget § 15-6 tredje ledd.
Departementet foreslår videre at foretaket gis adgang til å videreføre en ytelsesbasert pensjonsordning kun for medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 15-6 fjerde ledd. Etter forslaget skal slik videreføring skje etter avtale mellom foretaket og arbeidstakerne eller deres organisasjoner, og medlemmene skal ha en rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. Adgangen til å gi tilbud om videreføring i dette ledd foreslås i dette tilfellet ikke å gjelde medlemmer med en uføregrad på 100 prosent, og årsaken til dette er at fripolisen i dette tilfellet anses å sikre uførepensjonen for medlemmet.
Departementet foreslår i begge ovennevnte tilfeller at videreføring skal gjelde uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger, og at medlemmene ved friskmelding uten rett til uførepensjon skal gå over til innskuddspensjonsordningen.
Enkelte høringsinstanser foreslår at også alders- og etterlattepensjonister bør kunne bli stående i den opprinnelige ordningen. Departementet viser til at arbeidsgruppens vurderinger er knyttet til uføre medlemmer i pensjonsordningen som vil ha vanskeligheter med å få tegnet eventuelle risikodekninger knyttet til ny ordning ved omdanning. Forslaget er slik sett en begrenset «overgangsordning» for uføre medlemmer, med sikte på at de uføre tas opp i foretakets pensjonsordning på vanlige vilkår ved friskmelding. Departementet anser at de forhold som foranlediger spesielle regler for uføre og sykemeldte ikke gjør seg gjeldende på tilsvarende vis for alders- og etterlattepensjonistene i ordningen. Departementet vil derfor ikke foreslå regler om at også alders- og etterlattepensjonister bør kunne bli stående i den opprinnelige ordningen.