NOU 2022: 14

Inntektsmåling i jordbruket

Til innholdsfortegnelse

8 Nivåmåling med gårdsregnskap

Med utgangspunkt i gårdsregnskap kan det beregnes diverse resultatmål for ulike inndelinger etter driftsform (produksjoner), driftsomfang (bruksstørrelser) og regioner. Med gårdsregnskap som utgangspunkt vil det også kunne innarbeides forutsetninger som eventuelt inngår i en inntektsmålsetting, jf. kapittel 9.

NIBIOs driftsgranskinger var hovedgrunnlaget for modellbrukssystemet som ble benyttet til nivåmåling av bøndenes inntekter fra 1978 til 1992. I tillegg ble det utarbeidet noen kalkyler, og materialet ble utvidet til å omfatte noen tilleggsnæringer. I driftsgranskingene omarbeider NIBIO i overkant av 900 skatteregnskap til driftsregnskap for analyse av ressursbruk og det økonomiske resultatet av driften, jf. kapittel 4.4. Driftsgranskingene er i dag også grunnlaget for referansebrukene som benyttes under forhandlingene til å vurdere fordelingseffekter av et jordbruksoppgjør.

8.1 Datatilfang

Hvor stort datagrunnlag som kreves i et målesystem for nivå, vil avhenge mye av hvor mange nivåtall en har ambisjon om å generere og hvilke krav til presisjon man måtte ha. Dersom det skal beregnes ett tall for jordbruket samlet, kan kanskje dagens antall i driftsgranskingene være tilstrekkelig. Selv om driftsgranskingene har som målsetting å vise inntektene på «mer yrkesaktivt drevne bruk», og vel 30 prosent av jordbruksbedriftene har for liten standard omsetning til å være med, er det også i driftsgranskingene svært stor inntektsvariasjon mellom bruk. Den store inntektsvariasjonen innebærer risiko for utslag av skjevheter og tilfeldigheter i måling av inntektsnivå ved utskifting av deltagerbruk og ved at deltagelse er frivillig.

Modellbrukssystemet var basert på om lag like få regnskaper. I de operative modellene var det imidlertid gjort så mye normeringer av arbeidsinnsats, kapitalbruk, ytelse, normalisering av avlingsnivå og beregning under forutsetning om markedsbalanse, at mye tilfeldig variasjon i praksis var eliminert.

Tabell 8.1 viser antall regnskap som ligger bak hvert av referansebrukene i Budsjettnemndas grunnlagsmateriale i 2022.

Tabell 8.1 Antall regnskap bak hvert referansebruk i 2022

Nr.

Produksjon og omfang

Område

Antall bruk i 2022

1

Melk. 31 årskyr

Landet

306

2

Korn. 513 dekar korn

Landet

72

3

Sau. 170 vinterfôra sauer

Landet

114

4

Melkeproduksjon geit. 143 årsgeiter

Landet

19

5

Svin og korn. 53 avlssvin + 383 dekar korn

Landet

32

6

Egg og planteprodukter. 7128 høner + 349 dekar korn

Landet

15

7

Poteter og korn. 128 dekar poteter + 307 dekar korn

Landet

15

8

Ammeku. 32 ammekyr

Landet

68

9

Frukt og bær. 51 dekar frukt og bær

Landet

24

10

Grønnsaker. 113 dekar grønnsaker + 302 dekar korn

Landet

15

11

Fjørfekjøtt og planteprodukter. 119 342 fjørfeslakt

Landet

18

Etter område, størrelse og driftsmåte

12

Økologisk melk. 29 årskyr

Landet

19

13

Melk. 16 årskyr

Landet

102

14

Melk. 51 årskyr

Landet

102

15

Melk. 68 årskyr

Landet

25

16

Melk. 39 årskyr

Arealsone 1 og 3

26

17

Melk. 28 årskyr

Arealsone 5A

83

18

Melk. 36 årskyr

Arealsone 2

20

19

Melk. 29 årskyr

Arealsone 5B

85

20

Melk. 38 årskyr

Arealsone 4

27

21

Melk. 29 årskyr

Arealsone 6 og 7

65

22

Korn. 327 dekar korn

Østlandet

25

23

Korn. 801 dekar korn

Østlandet

25

24

Sau. 156 vinterfôra sauer

Arealsone 5A og 5B

79

25

Sau. 194 vinterfôra sauer

Arealsone 6 og 7

20

26

Sau. 85 vinterfôra sauer

Landet

25

27

Sau. 295 vinterfôra sauer

Landet

25

28

Ammeku. 30 ammekyr

«Grasområder» (5A, 5B, 6 og 7)

36

29

Ammeku. 34 ammekyr

«Kornområder» (1, 3 og 4)

31

30

Ammeku. 46 ammekyr

Landet

25

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Dersom et målesystem skal kunne gi et noenlunde stabilt utrykk for nivå for produksjoner (referansebruk 1–11), og i tillegg for bruksstørrelser og regioner for hver produksjon, vil det kreve et vesentlig større antall regnskap enn det som er med i NIBIOs driftsgranskinger i dag. Selv en inndeling i to til tre regioner og to til tre bruksstørrelser per produksjon vil kreve en vesentlig utvidelse.

Med dagens nivå på antall deltakere i driftsgranskingene er kostnaden med driftsgranskingene som i hovedsak ligger i bearbeiding av skatteregnskapene, på om lag 15 millioner kroner per år. NIBIOs vurdering er at det er liten grad av stordriftsfordeler i dette arbeidet, og at en eventuell utvidelse av antall deltakere vil medføre økt ressursbehov.

8.1.1 Å bruke skattedata direkte

Dersom skattedata kan brukes uten omarbeiding til driftsregnskap, har en i utgangspunktet data for hele populasjonen av jordbruksbedrifter og muligheter for å gjøre ønskede grupperinger etter ulike kriterier. Skattedata vil også kunne kobles med opplysninger fra produksjonstilskuddssøknader for så å si hele populasjonen av jordbruksbedrifter, og dermed gi et stort grunnlag for beregninger for inndelinger etter driftsformer, driftsomfang og regioner.

Skattedata inneholder imidlertid ikke informasjon om arbeidsinnsats, bare kostnader til lønnet arbeidskraft er inkludert. Data for arbeidsinnsats er nødvendig for å kunne beregne et resultat per årsverk eller per time. Arbeidsinnsats i jordbruket har vært registrert i SSBs fullstendige landbrukstellinger hvert tiende år, og har vært registrert omtrent hvert tredje år i de årlige utvalgstellingene som omfatter om lag 7 000 jordbruksbedrifter, jf. kapittel 4.3.1. Med en videreføring av samme hyppighet av tema i utvalgstellinger og fullstendige tellinger, vil en altså ha mulighet for en direkte kobling mellom skattedata og data for arbeidsinnsatsdata for om lag 7 000 jordbruksbedrifter hvert tredje år.

For å vurdere muligheten for å bruke skattedata direkte uten omarbeiding til driftsregnskap har NIBIO gjort sammenligninger av skatteregnskap med driftsregnskap jf. NIBIOs rapport 117/2022.

Resultatmålet fra skatteregnskap som er benyttet i sammenligningen, er post 0402 i dagens næringsoppgave. Dette er data som vil være tilgjengelig bakover i tid. Fra og med regnskapsåret 2022 vil næringsoppgaven bli erstattet med en næringsspesifikasjon som legges ved skattemeldingen. Denne næringsspesifikasjonen får en ny struktur, der opplysninger som naturlig hører sammen, blir samlet. Det vil også i det nye systemet være mulig å finne et egnet standardisert resultatmål som kan måle økonomisk resultat i jordbruket over tid med de svakheter som er påpekt i denne undersøkelsen.

8.2 Forskjeller på skatteregnskap og driftsregnskap

8.2.1 Metodiske forskjeller

Skatteregnskap har som formål å vise bedriftens grunnlag for beskatning ut fra det som til enhver tid er gjeldene skatteregler. Driftsregnskap skal vise resultatet av driften.

Nedenfor vises en oversikt over de viktigste særtrekkene ved driftsregnskapet, sett i forhold til et skatteregnskap.

  • I driftsregnskapet er det klarere skillelinjer mellom jordbruk, skogbruk, andre typer næringsvirksomhet og private disposisjoner enn det vi finner i skatteregnskapet. Dette fører til at enkelte inntekts- og kostnadsposter i skatteregnskapet helt eller delvis kan bli overførte for eksempel fra jordbruk til skogbruk, eller fra jordbruk til tilleggsnæring eller annen næring i driftsregnskapet.

  • Det blir benyttet lineære avskrivinger i driftsregnskapet, mens skatteregnskapet bruker saldoavskrivning.

  • Større vedlikeholdskostnader, for eksempel på driftsbygninger, blir i driftsregnskapet balanseført, mens det blir direkte utgiftsført i skatteregnskapet.

  • Store kostnader til nydyrking, grøfting og annet arbeid på arealer og veier blir balanseført i driftsregnskapet, mens det i skatteregnskapet er anledning til å utgiftsføre alt i året.

  • Tilskudd til investeringer i distriktene fra Innovasjon Norge blir i driftsregnskapet inntektsført og skrevet ned i balanse for aktuelt anleggsmiddel. I skatteregnskapet er dette unntatt beskatning, og føres direkte mot egenkapital

  • Buskapen blir, som hovedprinsipp, verdsatt etter slakteverdi i driftsregnskapet. I skatteregnskapet er buskap verdsatt etter variable tilvirkingskostnader eller verdier fastsatt av Skattedirektoratet.

  • Lager av selvproduserte varer for salg blir i driftsregnskapet verdsatt til den verdien en mener varene har for salg. Skatteregnskapet benytter variable kostnader ved tilvirking.

Regelverk som kan påvirke det skattemessige grunnlaget:

Regelverket for beskatning gir den skattepliktige flere muligheter for tilpassing av næringsinntekten som har effekt for både beskatning og framtidige pensjonsutbetalinger.

  • Benytte spennet i avskrivingssatser

  • Avsetning til gevinst- og tapskonti

  • Avsetning til tømmerkonto

  • Pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende

  • Inntekter fra annen virksomhet/annen aktivitet kan tas med i jordbruksregnskapet så lenge omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner.

  • Føringspraksis i skatteregnskap for virksomhet der inntekter/nettoinntekter kan tas med i grunnlaget for beregning av jordbruksfradrag.1

Tilpasninger den skattepliktige gjør ved å benytte seg av ovennevnte punkter vil gi seg utslag i utnyttelsen av jordbruksfradrag. Valgene vil også påvirke pensjonsgrunnlaget for skattepliktig og dermed framtidig pensjon fra folketrygden.

Dette er momenter som ikke har noen realitet i det driftsmessige resultatet, men som virker forstyrrende når en sammenligner driftsresultat i skatteregnskapet med driftsoverskudd i driftsregnskapet.

8.2.2 Sammenligninger av resultat mellom driftsregnskap og skatteregnskap for et utvalg av foretak

For å belyse hvordan de metodiske forskjellene mellom driftsregnskap og skatteregnskap slår ut, er det gjort sammenligninger for et utvalg regnskap som representerer ulike driftsformer, driftsomfang og regioner. Resultatmålet «driftsoverskudd i driftsregnskapet» beregnes etter følgende oppstilling:

Produksjonsinntekter

- Variable kostnader

- Faste kostnader

- Avskrivinger

= Driftsoverskudd

Det er sammenlignet med Skattemessig resultat jordbruk (Post 0402 i Næringsoppgave 1).

Sammenligning for driftsformer, driftsomfang og regioner er vist i tabeller i det følgende. I første omgang ble sammenligningen gjort på et utvalg på i alt 76 bruk. For å redusere mulig tilfeldige utslag av få observasjoner, ble det senere gjort en sammenligning på et større utvalg på i alt 600 bruk, hvorav 200 med driftsform melk.

Driftsform

I tabellene 8.2 til 8.5 vises gjennomsnittlig differanse og standardavvik for differansen mellom resultater for driftsregnskap og skatteregnskap for 4 ulike driftsformer. Standardavviket er et mål for hvor stor spredningen er i forhold til gjennomsnittet.

Tabell 8.2 Resultat driftsform melk, gjennomsnitt for 200 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

568 634

498 888

69 747

12 %

216 504

2017

578 214

530 021

48 193

8 %

219 850

2018

550 911

540 441

10 470

2 %

195 601

2019

500 237

522 302

-22 065

-4 %

210 971

2020

513 580

539 495

-25 915

-5 %

208 462

Alle år

541 791

526 478

15 313

3 %

213 328

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

Gjennomsnittlig resultat i driftsregnskapet er høyere enn i skatteregnskapet i årene 2016–2018, mens det er lavere i 2019 og 2020. Det går også frem av tabellen at standardavviket er høyt, med andre ord er det stor spredning i differansen mellom enkeltbruk.

Tabell 8.3 Resultat driftsform ammeku, gjennomsnitt for 14 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

369 087

387 208

-18 121

-5 %

127 113

2017

356 393

384 174

-27 781

-8 %

171 805

2018

263 872

333 783

-69 912

-26 %

156 339

2019

339 624

322 205

17 420

5 %

203 427

2020

245 265

280 334

-35 069

-14 %

196 464

Alle år

314 848

341 541

-26 693

-8 %

170 536

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

For ammeku er differansen negativ for gjennomsnittet av alle årene, og for hvert enkelt år med unntak av 2019. Absoluttverdien av differansen for alle årene er større enn for melk.

Tabell 8.4 Resultat driftsform korn, gjennomsnitt for 12 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

52 987

214 400

-161 412

-305 %

315 620

2017

109 629

112 590

-2 961

-3 %

228 623

2018

-12 434

111 766

-124 203

999 %

258 153

2019

96 171

100 091

-3 921

-4 %

179 861

2020

105 304

80 312

24 991

24 %

286 648

Alle år

70 331

123 832

-53 501

-76 %

260 290

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

For korn er også differansen negativ for alle år med unntak av 2020. Det er stor variasjon mellom år. Noen år som 2017 og 2019, er gjennomsnittlig resultat skatteregnskap og driftsregnskap nesten identiske. Stort standardavvik tyder på stor variasjon i differanse mellom driftsregnskap og skatteregnskap mellom bruk.

Tabell 8.5 Resultat driftsform sau, gjennomsnitt for 19 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

213 175

238 829

-25 654

-12 %

85 525

2017

122 367

230 203

-107 836

-88 %

87 671

2018

197 291

231 542

-34 250

-17 %

90 608

2019

191 467

223 150

-31 683

-17 %

86 228

2020

205 944

163 610

42 333

21 %

129 012

Alle år

186 049

217 467

-31 418

-17 %

106 507

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

Sau har samme profil som ammeku, negativ differanse alle år med unntak av 2020. Det vil si høyere driftsresultat i skatteregnskapet enn i driftsregnskapet. Standardavviket for differansen er lavere sammenlignet med de andre driftsformene.

Forskjellen mellom resultat i skatteregnskap og driftsregnskap er varierende mellom ulike driftsformer. For bruk med melk viser tabell 8.2 at resultatet fra driftsregnskapet er noe høyere enn resultatet i skatteregnskapet. Når det gjelder bruk med ammeku, korn og sau er resultatet i skatteregnskapet høyere. Gjennomsnittlig differanse mellom driftsregnskapet og skatteregnskapet varierer mye mellom år. Dessuten er variasjonen i differansen målt med bruk av standardavvik stor for hvert enkelt år. Standardavviket er størst for driftsformene melk og korn, og minst for sau.

Størrelsesgruppe

Resultatene for ulike størrelsesgrupper er beregnet på samme måte som for driftsform. Antall bruk som inngår for små og store bruk varierer, ettersom enkelte bruk endrer kategori over tid.

Tabell 8.6 Resultat bruk under 300 dekar, gjennomsnitt for 35–40 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

272 394

276 508

-4 114

-2 %

103 499

2017

233 264

245 306

-12 042

-5 %

151 986

2018

275 462

259 476

15 986

6 %

130 345

2019

265 686

291 101

-25 415

-10 %

130 983

2020

247 646

241 932

5 714

2 %

172 220

Alle år

258 691

262 839

-4 202

-2 %

138 327

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

Tabell 8.7 Resultat bruk over 300 dekar, gjennomsnitt for 36–41 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

458 332

431 397

26 935

6 %

359 527

2017

501 432

430 714

70 627

14 %

344 413

2018

333 779

404 512

-70 733

-21 %

236 624

2019

396 177

330 791

65 386

17 %

209 528

2020

397 760

379 795

17 966

5 %

204 085

Alle år

414 791

393 885

20 906

5 %

277 107

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

For små bruk er den gjennomsnittlige differansen liten, ettersom gjennomsnitt av positive og negative differanser jevnes ut over femårsperioden. Stor negativ differanse i 2018 jevner ut resultatet for store bruk over alle år. Differansene er gjennomgående størst for de store brukene. Det samme gjelder standardavvikene for differansene.

Regioner

NIBIO har også gjort beregninger på region. Det er delt inn i region i tråd med inndeling i driftsgranskingsmaterialet. En region er Østlandets flatbygder, Trøndelags flatbygder og Jæren, her kalt for Flatbygder. Resten av landet er samlet i en region, kalt Andre bygder. Inndelingen av regioner i driftsgranskingene følger i stor grad soneinndeling for arealtilskudd. Flatbygdene ligger i stor grad i arealsone 1–4, mens resten av landet ligger i sone 5–7.

Tabell 8.8 Resultat fra Flatbygder, gjennomsnitt for 29 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

340 497

355 986

-15 489

-5 %

211 489

2017

367 775

324 702

43 073

12 %

218 523

2018

252 154

319 610

-67 456

-27 %

200 509

2019

306 807

276 709

30 098

10 %

187 597

2020

289 876

280 140

9 736

3 %

233 759

Alle år

311 422

311 430

-7

0 %

211 678

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

Sammenligningen viser at det er nesten ingen forskjell mellom driftsregnskap og skatteregnskap i flatbygdene når man tar med alle fem år. Det er forskjeller mellom år. Standardavviket for differansen viser imidlertid at det er stor spredning mellom bruk.

Tabell 8.9 Resultat fra Andre bygder, gjennomsnitt for 47 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

372 793

346 106

26 686

7 %

282 683

2017

355 604

338 332

17 272

5 %

288 666

2018

339 475

345 808

-6 332

-2 %

193 821

2019

351 369

333 760

17 609

5 %

179 413

2020

352 540

338 620

13 920

4 %

157 906

Alle år

354 356

340 525

13 831

4 %

225 441

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

For resten av landet er det en differanse mellom driftsregnskap og skatteregnskap i gjennomsnitt på kr 13 831. Standardavviket for differansen er noe høyere for resten av landet enn for flatbygdene. Resultatet for driftsregnskapet er noe høyere for skatteregnskapet alle år med unntak av 2018.

Alle bruk

I tabell 8.10 vises beregningene for alle de 600 brukene i utvalget.

Tabell 8.10 Resultat fra Alle bruk, gjennomsnitt for 600 bruk over 5 år

År

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

Standardavvik differanse

2016

446 398

390 338

56 060

13 %

352 728

2017

451 095

430 922

20 173

4 %

308 773

2018

383 701

415 601

-31 900

-8 %

334 191

2019

426 419

422 057

4 362

1 %

302 549

2020

470 662

454 354

16 308

3 %

295 373

Alle år

435 719

422 916

12 803

3 %

320 229

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

Den gjennomsnittlige differansen mellom driftsregnskap og skatteregnskap over 5 år ligger mellom differansen for store og små bruk. Den negative differansen i 2018 jevner ut forskjellene ettersom differansen i de andre årene er positiv.

Tabell 8.11 Resultat fra Alle bruk, 3 års glidende gjennomsnitt for 600 bruk

Periode

Resultat driftsregnskap (A)

Resultat skatteregnskap (B)

Differanse (C=A-B)

Relativ differanse (C/A)

2016–2018

427 065

412 287

14 778

3 %

2017–2019

420 405

422 860

-2 455

-1 %

2018–2020

426 927

430 671

-3 743

-1 %

Alle år

424 799

421 939

2 860

1 %

Kilde: Beregnet av NIBIO for utvalget.

For å jevne ut påvirkningen av større utslag i enkelte år er det beregnet et glidende tre års gjennomsnitt for resultat driftsregnskap og resultat skatteregnskap. Differansene er lavere enn dersom man sammenligner differansene for hvert enkelt år. Ved å bruke et glidende gjennomsnitt reduseres den gjennomsnittlige differansen fra kr 12 803 til kr 2 860.

8.2.3 Resultat fra skattedata i forhold til resultat fra driftsregnskap

Sammenligningen som er gjort i kapittel 8.2.2 viser at når det regnes gjennomsnitt over tre år for alle de 600 brukene som er med i datagrunnlaget for sammenligningen, ligger gjennomsnittlig differanse mellom resultatet for driftsregnskap og for skattedata på mellom 15 000 kroner og -2 500 kroner for de tre treårsperiodene fra 2016 til 2020. Avvikene er imidlertid betydelig større og med stor spredning for enkelte driftsformer, driftsomfang og år. Sammenligningen kan indikere at det i gjennomsnitt er høyere driftsoverskudd i driftsregnskapene enn i skatteregnskapene for bedrifter med driftsformer hvor driftsoverskuddet er relativt høyt (melkeproduksjon) sammenlignet med driftsformene hvor driftsoverskuddet er lavere (ammeku, korn, sau), og for bedrifter med større areal (over 300 dekar) sammenlignet med bedrifter med mindre areal (under 300 dekar).

På enkeltbruksnivå vil driftsregnskap gi et bedre uttrykk for den reelle lønnsomheten enn skatteregnskap. Til bruk i inntektsmåling er ulempen at datamaterialet er begrenset og dermed beheftet med stor statistisk usikkerhet. På den annen side kan skatteregnskap inneholde inntekter og kostnader som kan forstyrre tolkningen av tallene. Føringsprinsippene i skatteregnskap kan også gi utfordringer i tolkning av resultatet og utvikling over tid, for eksempel for utgifter som kan utgiftsføres i året i skatteregnskap, men aktiveres og avskrives i driftsregnskap. Fordelen med skatteregnskap er at det vil foreligge et stort og eventuelt fullstendig datamateriale som vil jevne en del slike effekter i en gjennomsnittsberegning. Gjennomgangen viser en viss forskjell mellom resultatene fra skatteregnskap og driftsregnskap. Når det inndeles i brukstyper, vil det være et relativt lite antall driftsregnskap i hver gruppe. Et stort, eventuelt fullstendig, datagrunnlag fra skatteregnskap kan da oppveie svakhetene som ligger i resultatet for hvert enkelt bruk. Det vil være noe avhengig av hvordan dataene brukes, jf. kapittel 9.3.

En viktig forskjell i tolkning av resultatene fra driftsregnskap/Totalkalkylen og skatteregnskap kommer av ulike føringsprinsipper for leasing, og at grøfting og omfattende vedlikehold kan utgiftsføres i året det skjer i skatteregnskapene. Det flytter kostnadsføringen av kapitalobjekter, som bidrar i produksjonen i mange år, til tidlig i bruksperioden. Konsekvensen er at – sammenlignet med Totalkalkylen – vil tall basert på skattedata vise en større kostnadsvekst for jordbruket i perioder hvor leasingen, vedlikeholdet og grøftingen øker. Det har vært tilfelle de siste årene. Effekten blir motsatt i perioder hvor omfanget av leasing, grøfting og omfattende vedlikehold faller.

8.3 Regnskap fra to år før forhandlingsåret

En utfordring ved å bruke regnskapsdata er at det bare foreligger regnskap fra to år før forhandlingsåret (i 2022 foreligger det for eksempel bare regnskap fra 2020). Til operativ bruk i jordbruksforhandlingene må da tallene regnes fram til forhandlingsåret. Referansebrukene regnes i dag fram to år i hovedsak basert på endringer/indekser fra Totalkalkylen. Dette gjøres først og fremst for å kunne belyse utslaget av endringer i jordbruksavtalen på ulike driftsformer, driftsomfang og regioner.

Det vil alltid være usikkerhet i slik framregning, men ved eventuell bruk av skattedata som grunnlag for måling av inntektsnivå for større antall inndelinger etter driftsform, driftsomfang og regioner vil det ikke være mulig å gjennomføre en spesifikk framregning av den enkelte inndeling for å vise fordelingseffekter av et jordbruksoppgjør i forhandlingsåret, slik det gjøres for referansebrukene. Dette fordi det ikke vil foreligge tilsvarende detaljert opplysninger om volum og priser. Altså vil en fremdeles ha behov for referansebrukene eller en lignende ordning basert på driftsregnskap for å kunne belyse fordelingseffekter i og av et jordbruksoppgjør.

Fotnoter

1.

Se Skatte-ABC om Jordbruk – jordbruksfradrag

Til forsiden