3 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med om lag 2 prosent i 2018. Fra 2016 til 2017 økte prisene med 1,8 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2018 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover.

• Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 1,4 prosent i 2017, ned fra en vekst på 3,0 prosent i 2016. Nedgangen i den underliggende prisveksten har sammenheng med at svekkelsen av kronen etter oljeprisfallet ikke lenger bidrar like mye til å trekke opp prisene på importerte konsum- og innsatsvarer.

• Forskriften for pengepolitikken ble endret 2. mars 2018 og inflasjonsmålet ble redusert fra 2,5 til 2,0 prosent.

3.1 Prisutviklingen i senere år

3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,8 prosent i 2017, en halvering av veksten i forhold til 2016. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 1,4 prosent i 2017, ned fra en vekst på 3,0 prosent i 2016. Nedgangen i den underliggende prisveksten må ses i sammenheng med at svekkelsen av kronen etter oljeprisfallet ikke lenger bidrar like mye til å trekke opp prisene på importerte konsum- og innsatsvarer. Økte bensin- og elektrisitetspriser bidro begge til å trekke opp årsveksten i KPI i fjor.

Etter å ha tatt seg jevnt opp siden 2011, gikk årsveksten i KPI-JAE ned fra 2016 til 2017. Årsveksten i KPI og KPI-JAE er ikke blitt målt lavere siden 2012. Den høyeste veksten i både KPI-JAE og KPI de siste fem årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,0 prosent og 3,6 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering fremgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE gikk ned fra 3,7 prosent i juli 2016 til 1,0 prosent i november 2017, før den tok seg opp til 1,4 prosent i desember. I februar 2018 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,4 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) avtok fra 4,7 prosent i juli 2016 til -0,4 prosent i juli 2017, da den var negativ for første gang siden oktober 2013. Utviklingen må ses i sammenheng med at effekten på prisveksten av kronesvekkelsen fra begynnelsen av 2013 til utgangen av 2015 er i ferd med å tømmes ut og de prisdempende effektene av den moderate kronestyrkingen gjennom 2016. Utviklingen i kronekursen har også påvirket prisveksten for norskproduserte varer og tjenester gjennom 2017, ettersom det brukes importert produktinnsats i produksjonen. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer gikk ned fra 2,0 prosent i 1. kvartal i fjor til -0,7 prosent i 4. kvartal.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Oljeprisen, målt i USD, tok seg opp gjennom siste halvdel av 2017 og var som årsgjennomsnitt 21 prosent høyere i 2017 enn i 2016, etter å ha falt med 16 prosent fra 2015 til 2016 og med nesten 50 prosent fra 2014 til 2015. Målt i kroner var oljeprisen mer enn dobbelt så høy ved utgangen av 2017 som prisbunnen ved inngangen til 2016 og rundt 20 prosent lavere enn pristoppen sommeren 2014. Råolje er den viktigste produksjonsfaktoren for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom den også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og bruttoavansen, inklusive kostnader, til bensinstasjonene. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler var positiv gjennom hele 2017, men avtok noe gjennom året. Som årsgjennomsnitt var disse prisene 6,8 prosent høyere i 2017 enn i 2016, etter å ha falt med 3,3 prosent fra 2015 til 2016 og med 5,4 prosent fra 2014 til 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Svingninger i elektrisitetsprisene, som inkluderer nettleie og avgifter, er en viktig kilde til variasjon i den samlede prisstigningen. Forskjellen mellom den laveste og høyeste månedsprisen de siste fem årene var nesten 70 prosent, se figur 3.2. Fordi prissvingningene her er store, er utviklingen i elektrisitetsprisene en viktig faktor bak utviklingen i KPI til tross for den relativt beskjedne vekten. Målt fra samme måned året før har prisveksten på elektrisitet beveget seg fra 0,9 til 18,9 prosent i 2017. Med en vekt på nesten 4 prosent innebærer det en forskjell i vekstbidrag til KPI på 0,5 prosentpoeng. Årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2017 var 9,3 prosent høyere enn i 2016.

Tabell 3.2 og 3.3 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. En svakere krone har bidratt til at prisveksten på importerte varer har økt betydelig de siste årene, etter en lengre periode med svak prisvekst som følge av moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland. Prisene på importerte varer påvirkes også av bruttoavansen, inklusive kostnader, hos detaljister og grossister i Norge. Det siste året er prisen på importerte varer kommet ned. I 2017 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 0,6 prosent, etter en oppgang på 4,1 prosent året før. Kronens verdi, målt ved den importveide kursindeksen, varierte betydelig gjennom året. Kronen svekket seg gjennom første halvdel av 2017, styrket seg deretter gjennom sensommeren før den igjen svekket seg mot slutten av året, se figur 3.3. Kronens verdi var 6 prosent lavere i desember 2017 enn i januar 2017. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen likevel 0,8 prosent høyere i 2017 enn i 2016, etter et fall på 1,8 prosent i 2016 og 10,4 prosent i 2015. Se vedlegg 3 for en nærmere omtale av utviklingen i den importveide kursindeksen.

Kilde: Norges Bank.

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) varierte betydelig gjennom 2017, og veksten var høyest i mars på 3,5 prosent og lavest i august og desember på -1,3 prosent, se figur 3.4. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer med 0,4 prosent i 2017, etter en vekst på 4,1 prosent i 2016 og 3,6 prosent i 2015, se tabell 3.2 og 3.3.

¹ Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnotene i tabell 3.2 og 3.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisen på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.5 viser utviklingen i hhv. husleiene inkludert fritidsbolig og prisene på andre tjenester, begge justert for avgiftsendringer. Fra 2016 til 2017 steg husleiene med 1,9 prosent, opp fra en vekst på 1,8 prosent i 2016. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg ganske stabil på litt under 2 prosent gjennom fjoråret. Prisene på andre tjenester steg med 2,4 prosent i 2017, etter en økning på 3,0 prosent i 2016. Tolvmånedersveksten varierte betydelig gjennom året, fra 1,2 prosent i mars til 3,4 prosent i april, deretter ned til 1,6 prosent i mai og opp til 2,9 prosent i juni. Mye av disse bevegelsene kan spores tilbake til den volatile utviklingen i prisene på flyreiser.

¹ Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnotene i tabell 3.2 og 3.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

3.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 3.4 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer ogavgifter. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy, som er typiske importvarer, falt med 0,6 prosent i 2017. Med unntak av 2015 og 2016, har prisene på denne varegruppen falt fra ett år til det neste helt siden 1996. Prisnedgangen var sterkere for skotøy enn klær. Mens prisene på skotøy gikk ned med 2,2 prosent i 2017, falt klesprisene med 0,4 prosent. Ettersom vekten er langt større for klær enn skotøy, bidro de to varene til å trekke ned den samlede prisveksten om lag like mye.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var om lag uendret fra 2016 til 2017, etter gjennomgående å ha økt de siste årene. Matvareprisene har de siste årene hatt et tydelig sesongmønster med prisoppgang om våren og frem til sommeren, med unntak av nedgang i påskemåneden, og prisnedgang fra august og ut året. I fjor var det en uvanlig stor nedgang i august på 3,4 prosent, men den samlede prisnedgangen fra juli til desember var om lag den samme som i 2016. Prisnedgang før jul og i påskemåneden skyldes tilbudsaktivitet, mens sesongmønsteret ellers nok delvis kan tilskrives en kombinasjon av sesongmønster i matproduksjonen både i Norge og internasjonalt og delvis sesongbestemte norske tollbarrierer på frukt og grønt. Prisene på norskproduserte jordbruksvarer gikk ned med 0,1 prosent fra 2016 til 2017, etter en oppgang på 2,1 prosent fra 2015 til 2016.

På årsbasis falt matvareprisene med -0,1 prosent i 2017. Fall i prisene på kjøtt var den viktigste årsaken til at matvareprisene ikke økte fra 2016 til 2017, men også flere andre varegrupper hadde negativ årsvekst, herunder sjokolade, potetgull og frukt. I motsatt retning trakk prisene på fisk og sjømat, som økte med 9,1 prosent fra 2016 til 2017, etter en oppgang på 7,4 prosent fra 2015 til 2016. For laks og ørret, fersk eller fryst, var prisoppgangen på hele 30 prosent i 2017. Utviklingen kan skyldes reforhandling av lange kontrakter mellom grossister og dagligvarebransjen, som først nå har kunnet ta innover seg den markerte økningen i eksportprisen på laks og ørret de siste årene. Matvareprisene økte med 2,4 prosent fra desember 2017 til januar 2018. Oppgangen var klart større enn hva som har vært vanlig for denne varegruppen i tilsvarende periode de siste tiårene og må ses i sammenheng med økningen i sukkeravgiften ved årsskiftet. For eksempel økte prisen på sjokolade med om lag 20 prosent fra desember 2017 til januar 2018.

Prisene på alkohol og tobakk steg med 2,0 prosent fra 2016 til 2017, ned fra en prisvekst på 3,3 prosent i 2016. Prisoppgangen var klart høyere for tobakk enn for alkohol. Prisveksten for denne varegruppen var høyere enn veksten i totalindeksen og bidro dermed til å trekke den samlede prisveksten opp.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 3,0 prosent i 2017, etter en oppgang på 4,5 prosent i 2016. Nedgangen i prisveksten fra 2016 til 2017 skyldes nedgang i prisveksten på elektrisitet. Litt høyere prisvekst for husleiene trakk opp.

Prisene på møbler og husholdningsartikler falt med 1,2 prosent i 2017, etter en vekst på 5,4 prosent i 2016. Det er første gang siden 2011 at prisene på denne varegruppen faller. Møbler er i stor grad importert og at effekten av en svakere krone begynner å tømmes ut har bidratt til at prisveksten på denne varegruppen er kommet ned.

For konsumgruppen transport økte prisene med 2,5 prosent i 2017, etter tilsvarende vekst i 2016. Oppgangen i transportprisene skyldes særlig økte priser på båtreiser, mens fall i prisene på flyreiser trakk i motsatt retning. Prisene på flyreiser falt med 4,9 prosent i 2017, etter en oppgang med 14,1 prosent i 2016. Hvilke uker prisene på flyreiser samles inn er av stor betydning i måneder med varierende ferieaktivitet. Det kan bidra til stor variasjon i flyprisene fra en måned til neste og påvirke den samlede inflasjonen betydelig. Tolvmånedersveksten i flyprisene gikk fra -24,4 prosent i mars 2017 til en oppgang på 13,9 prosent i april. Med en vekt på 1,2 prosent i konsumprisindeksen tilsvarer det en forskjell i bidraget til den samlede inflasjonen på om lag 0,5 prosentenheter.

Prisene på post- og teletjenester steg med 1,1 prosent i 2017, etter en oppgang på 4,1 prosent i 2016. Det er tredje året på rad med oppgang i prisene på denne varegruppen. Mens prisene på posttjenester økte med 11 prosent, var økningen for teletjenester på 1,3 prosent. Ettersom teletjenester utgjør 80 prosent av denne konsumgruppen og posttjenester kun 3 prosent, ga oppgangen i prisene på teletjenester et større vekstbidrag enn posttjenester, selv om sistnevnte hadde en klart høyere årsvekst. Prisene på teleutstyr falt med 2,3 prosent fra 2016 til 2017, etter en oppgang på 13 prosent i 2016 og 16,3 prosent i 2015. Teleutstyr er i stor grad importert, og nedgangen i prisveksten må ses i sammenheng med at effekten på prisveksten av en svakere krone er i ferd med å tømmes ut.

Prisene på konsumgruppen kultur og fritid økte med 2,8 prosent i 2017, etter en vekst på 4,5 prosent året før. Prisene på kulturtjenester, som inneholder blant annet kino- og teaterbesøk, steg med 2,6 prosent i 2017, etter en økning på 6,5 prosent i 2016 og bidro med det til å trekke prisveksten ned fra 2016 til 2017. Redusert prisvekst på bøker, aviser og tidsskrifter trakk i samme retning. I 2017 steg prisene på audiovisuelt utstyr for tredje året på rad. Før dette hadde ikke årsveksten i denne varegruppen vært positiv siden 1993.

3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2018

Forskriften for pengepolitikken ble endret 2. mars 2018 og inflasjonsmålet ble redusert fra 2,5 til 2,0 prosent. I tillegg ble det presisert at inflasjonsstyringen skal være framoverskuende og fleksibel slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Norges Bank har uttalt at de mener at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen og at den nye forskriften ikke vil føre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken.

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 3.7.

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 3.5. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen svekket kronen seg mot slutten av 2017 og var ved inngangen til 2018 nesten 4 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2017. Kronen har gjennomgående styrket seg siden, og var de ti første ukene i 2018 nesten 1,3 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2017. Det legges til grunn for beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil være uendret fra 2017 til 2018. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 1,7 prosent fra 2017 til 2018, jf. tabell 3.6. Dersom den importveide kronekursen blir 4 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,5 prosentpoeng i 2018, jf. tabell 3.7. Gitt at poltikkutøvelsen i 2018 ikke endres i særlig grad som følge av ny forskrift for pengepolitikken, har utvalget ikke funnet grunn til å endre valutakursanslaget.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen fremover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Den importerte prisveksten, som i Kvarts er representert ved konsumprisveksten i euroområdet og veksten i eksportprisene hos våre viktigste handelspartnere, er i gjennomsnitt ventet å gå ned fra 2017 til 2018, se tabell 3.5.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) har tatt seg opp gjennom 2017 og endte som årsgjennomsnitt på 452 kroner pr. fat i 2017, nesten 75 kroner høyere enn i 2016. Oljeprisen tok seg opp i januar og var ved utgangen av måneden på rundt 70 dollar pr. fat. Siden har oljeprisen beveget seg både opp og ned, men hele tiden ligget lavere enn 70 dollar pr. fat og ble 9. mars notert til 65 dollar eller om lag 510 kroner pr. fat. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen, målt i dollar, skal falle litt i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en oppgang i oljeprisen på 10 prosent fra 2017 til 2018, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2018 på om lag 500 kroner pr. fat. Oljeprisforutsetningen er for eksempel forenelig med en oljepris på 65 USD pr. fat og en dollarkurs på 7,70 kroner. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 20 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,2 prosentpoeng, jf. tabell 3.7. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 9,3 prosent fra 2016 til 2017. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har fra årsskiftet og fram til 12. mars variert mellom 25 og 63 øre pr. kWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2017 pr. 12. mars gir en gjennomsnittlig systempris på nesten 30 øre pr. kWh, mot en gjennomsnittlig systempris på 27,4 øre pr. kWh i fjor. To tredjedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert avgifter økte 1. januar 2018 med om lag 3,5 prosent, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året og at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil stige med 6 prosent fra 2017 til 2018. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 3.7 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom elektrisitetsprisene blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen. Det innebærer en direkte effekt på 0,36 prosentpoeng og en indirekte effekt, ved at elektrisitet er en innsatsfaktor i mye produksjon, på om lag 0,05 prosentpoeng.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2018 er ventet å bidra til å trekke opp KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng i 2018.

3.2.2 Modellresultater

I Kvarts antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader. Beregningene som ble gjennomført med Kvarts i februar 2018 viser at kostnadsveksten vil avta fra 2017 til 2018, både som følge av lavere vekst i lønnskostnader per produserte enhet og lavere vekst i importpriser målt i norske kroner, se tabell 3.6. Det trekker isolert sett i retning av at den underliggende prisveksten, målt ved endringer i KPI-JAE, vil gå ned fra 2017 til 2018. Om lag stabil vekst i husleiene, som har en vekt på nærmere 20 prosent i KPI, trekker i motsatt retning. Modellberegningen gir en vekst i KPI-JAE på 1,6 prosent og en vekst i KPI på 2,0 prosent i 2018. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil øke jevnt gjennom året, fra 1,3 prosent i 1. kvartal til 1,9 prosent i 4. kvartal. Også prisveksten målt ved KPI antas å tilta gjennom året, fra 1,9 prosent i 1. kvartal til 2,1 prosent i 3. og 4. kvartal.

Et anslag på KPI-veksten på 2,0 prosent er 0,4 prosentpoeng høyere enn Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor, på linje med Statistisk sentralbyrås anslag fra mars og 0,1 prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag fra mars, jf. tabell 4.7 i kapittel 4. Forskjellene kan i noen grad føres tilbake til forutsetningene om oljepris, elektrisitetspris og valutakurs.

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2018

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 2,0 prosent fra 2017 til 2018. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2018 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. Tabell 3.7 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på om lag 2 prosent i 2018.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.