1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene
I de største forhandlingsområdene har Beregningsutvalget beregnet årslønnsveksten fra 2016 til 2017 til 2,5 prosent i gjennomsnitt.
Årslønnsveksten fra 2016 til 2017 er beregnet til 2,6 prosent for industriarbeidere og til 2,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 2,4 prosent. Økt antall arbeidere og redusert antall funksjonærer fra 2016 til 2017 bidrar til å forklare at lønnsveksten i industrien samlet er lavere enn i gruppene hver for seg. NHO anslo, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2017. I NHO-området er lønnsveksten for arbeidere fra 2016 til 2017 beregnet til 2,7 prosent for ansatte i byggevirksomhet, 2,8 prosent i transportsektoren, 2,7 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet og 3,1 prosent i oljevirksomhet.
Årslønnsveksten fra 2016 til 2017 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,1 prosent. Strukturendringer, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 3,8 prosent. Endringer i sammensetningen av de ansatte kan ha bidratt til å dra opp lønnsveksten. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 2,4 prosent og i helseforetakene til 3,6 prosent. Forskjøvet virkningstidspunkt for lønnstillegg i helseforetakene for ansatte i konflikt i 2016 dro opp årslønnsveksten i 2017 med 0,4 prosentpoeng. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,3 prosent.
Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2018 til 1,2 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 0,8 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 1,0 prosent. For ansatte i kommunene er overhenget beregnet til 1,4 prosent. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 0,7 prosent. I Spekter-området er overhenget beregnet til 0,6 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 0,9 prosent i helseforetakene.
Fra 2015 til 2017 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i flere tariffområder redusert. Dette gjaldt blant annet for industriarbeidere og industrifunksjonærer og for ansatte i kommunene og i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene.
1.1 Innledning
Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2016 til 2017 samt lønnsoverhenget til 2018 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2017 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjør i 2017 gis i vedlegg 1.
1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper
Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2016 til 2017 er beregnet til 2,6 prosent for industriarbeidere og 2,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 2,4 prosent. Økt antall arbeidere og redusert antall funksjonærer fra 2016 til 2017 bidrar til å forklare at lønnsveksten i industrien samlet er lavere enn i gruppene hver for seg, jf. avsnitt 1.3.4. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2017.
Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,1 prosent. Strukturendringer, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017. I finanstjenester er lønnsveksten beregnet til 3,8 prosent. Endringer i sammensetningen av de ansatte kan ha bidratt til å dra opp lønnsveksten. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent.
Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent. Som en følge av konflikten i helseforetakene i 2016 ble virkningstidspunktet for lønnstillegg for ansatte i konflikt forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer knyttet i hovedsak til økende andel leger trakk i samme retning. For øvrige Spekter-bedrifter er årslønnsveksten i 2017 beregnet til 2,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,3 prosent.
I de største forhandlingsområdene har Beregningsutvalget beregnet årslønnsveksten fra 2016 til 2017 til 2,5 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (eller heltidsansatte) i 2016 og 2017 for alle arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter samt forhandlingsområdene utenom NHO-bedrifter i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 57 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2017. Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år, se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget for lønnsstatistikken basert på a-meldingen, se vedlegg 2.
Årslønnsveksten falt i alle områder etter 2008 mens den tok seg noe opp igjen i 2011, jf. tabell 1.1. I årene 2012 til 2016 falt lønnsveksten igjen. I 2017 var årslønnsveksten i de fleste forhandlingsområdene høyere enn eller om lag som i 2016. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i vedlegg 5.
Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f.eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i sysselsettingen etter aldersgrupper, endret omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner). Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer kan skyldes ulik grad av slike strukturendringer. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1. Strukturendringer er omtalt nærmere i boks 1.1.
Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk
NHO-bedrifter i industrien | Kommuneansatte | Spekter-bedrifter | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industri i alt | Industriarbeidere | Industrifunksjonærer | Virkebedrifter i varehandel1 | Finanstjenester2 | Offentlig forvaltning3 | Statsansatte4 | Kommuneansatte i alt5 | Undervisningsansatte | Øvrige ansatte | Helseforetakene7 | Øvrige bedrifter | ||
2008 | 6,1 | 5,7 | 6,3 | 4,4 | 7,7 | 6,7 | 6,7 | 6,7 | 5,7 | 7,1 | 6,5 | 6,2 | |
2009 | 4,28 | 3,98 | 4,58 | 1,88 | 0,58 | 4,6 | 4,4 | 4,6 | 4,4 | 4,7 | 5,1 | 4,0 | |
2010 | 4,1 | 3,6 | 4,3 | 3,6 | 5,5 | 3,7 | 4,5 | 3,7 | 3,6 | 3,7 | 3,5 | 3,5 | |
2011 | 4,6 | 4,4 | 4,7 | 3,6 | 4,8 | 4,2 | 4,2 | 4,3 | 4,3 | 4,3 | 4,0 | 4,1 | |
2012 | 4,2 | 4,1 | 4,1 | 3,3 | 3,4 | 4,0 | 4,1 | 4,1 | 4,0 | 4,1 | 3,7 | 4,2 | |
2013 | 3,9 | 3,5 | 4,3 | 4,0 | 6,1 | 3,7 | 3,5 | 3,7 | 3,2 | 3,9 | 3,8 | 3,6 | |
2014 | 3,3 | 3,0 | 3,2 | 3,5 | 3,2 | 3,3 | 3,4 | 3,26 | 2,36 | 3,76 | 3,4 | 3,3 | |
2015 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 3,3 | 4,3 | 3,1 | 2,8 | 3,36 | 3,96 | 3,26 | 2,7 | 2,7 | |
2016 | 1,9 | 2,0 | 2,2 | 2,5 | 2,5 | 2,4 | 2,4 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,010 | 2,4 | |
2017 | 2,4 | 2,6 | 2,7 | 3,1 | 3,8 | 2,5 | 2,3 | 2,5 | 2,3 | 2,6 | 3,610 | 2,4 | |
Samlet vekst 2007–2012 | 25,4 | 23,7 | 26,3 | 17,8 | 23,7 | 25,4 | 26,3 | 25,7 | 24,0 | 26,3 | 24,9 | 24,0 | |
Gj. sn. per år11 | 4,6 | 4,3 | 4,8 | 3,3 | 4,4 | 4,6 | 4,8 | 4,7 | 4,4 | 4,8 | 4,6 | 4,4 | |
Samlet vekst 2012–2017 | 14,8 | 14,4 | 15,8 | 17,5 | 21,5 | 15,8 | 15,2 | 16,1 | 15,0 | 16,9 | 16,5 | 15,2 | |
Gj. sn. per år11 | 2,8 | 2,7 | 3,0 | 3,3 | 4,0 | 3,0 | 2,9 | 3,0 | 2,8 | 3,2 | 3,1 | 2,9 | |
Årslønn 2017, per årsverk | 589 000 | 464 100 | 740 300 | 530 500 | 574 500 | 501 800 | 552 600 | 486 400 | 575 000 | 534 100 | |||
Årslønn 2017, heltidsansatte | 510 000 | 654 800 | |||||||||||
Antall årsverk 2017 | 157 800 | 86 500 | 71 300 | 54 300 | 24 100 | 637 700 | 145 800 | 386 600 | 90 000 | 296 600 | 105 300 | 56 400 | |
1 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.
2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Endringer i bonusutbetalinger påvirker lønnsveksten i enkelte år.
3 Totalt for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. Til og med 2016: prosentvis vekst vektet med årsverk. Fra 2017: Gjennomsnitt for året er beregnet på lønnsnivå og årsverk for samme år og året før.
4 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på A-ordningen.
5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.
6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.
7 Beregnet på Spekters tallmateriale fram til og med 2009, og fra 2010 beregnet på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå.
8 Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard, se vedlegg 2 NOU 2015: 6. Sammenliknet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.
9 Heltidsansatte.
10 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
11 Geometrisk gjennomsnitt.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS.
Boks 1.1 Strukturendringer i forhandlingsområder
Årslønnsveksten slik den fremkommer i statistikken inkluderer struktureffekter. Struktureffekter oppstår når veksten i gjennomsnittslønnen påvirkes av særlige forhold som ikke har å gjøre med tradisjonelle faktorer i lønnsdannelsen. Dette kompliserer en sammenligning av lønnsutviklingen på tvers av områder.
Utvalget omtaler i denne boksen struktureffekter i store forhandlingsområdet de seneste ti årene, med særlig vekt på forholdet mellom frontfag og følgefag. Utvalget understreker samtidig at det er struktureffekter i alle områder i alle år, i større eller mindre omfang.
Generelt kan endringer i sammensetningen av en gruppe fra ett år til det neste føre til at den registrerte lønnsveksten avviker noe fra gjennomsnittet av den individuelle lønnsveksten. Det kan for eksempel skyldes forskyvninger mellom næringer eller delområder med forskjellig lønnsnivå og endringer i sammensetning etter alder og kompetanse og dermed forskjellig lønnsnivå. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. For noen grupper kan også endringer i utbetalinger av variabel lønn (bonus, provisjon, uregelmessige tillegg, mv.) påvirke lønnsveksten.
For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter har endringer i sammensetningen av gruppen påvirket lønnsveksten både opp og ned i enkelte år. I 2013 og 2014 var denne virkningen positiv med rundt 0,3 prosentenheter. Bonusutbetalinger bidro til å dra ned årslønnsveksten med 0,4 prosentenheter i 2012 og i noe mindre grad i 2013. Endringer i næringsfordelingen mellom gruppene dro veksten ned med 0,1 prosentpoeng i 2016.
For industriarbeidere i NHO-bedrifter bidro endret sammensetning til å øke lønnsveksten med om lag 0,2 prosentenheter i gjennomsnitt per år i årene 2009–2012. Endringer i fordelingen mellom tariffavtaleområdene dro veksten ned med 0,1 prosentpoeng i 2016.
Strukturendringer kan forklare at den vektede lønnsveksten for industrien samlet i NHO ble lavere enn lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg i 2016. Det var langt flere industrifunksjonærer med høy lønn som sluttet i 2016 enn industriarbeidere med lav lønn.
Frem til 2014 utgjorde den oljerelaterte virksomheten en stor andel av Industrioverenskomstens verksteddel, men fra 2015 til 2016 var det redusert sysselsetting spesielt i den oljerelaterte delen. For både de som sluttet samt nyansatte var lønnsnivået relativt lavere enn gjennomsnittet. Det var flere som sluttet enn det var nyansettelser. I sum har dette økt lønnsveksten med i størrelsesorden 0,25 prosentenhet fra 2015 til 2016.
Årslønnsveksten for arbeidere innen oljevirksomheten (offshore) i NHO-området steg med 1,8 prosent fra 2015 til 2016, mot 3,5 prosent året før. Om lag 2 prosentenheter av veksten fra 2014 til 2015 kan tilskrives til dels store strukturendringer. Lønnsveksten fra 2015 til 2016 ble trukket opp av gjennomsnittlig bonus og uregelmessige tillegg, noe som sannsynlig kan tilskrives endringene i sysselsettingen i bransjen.
Lønnsveksten i byggevirksomhet i NHO-området har fulgt lønnsveksten for industriarbeidere i NHO-området det siste tiåret. Det har vært en økning i arbeidede timer innenfor sektoren for NHO-bedrifter, uten at dette påvirker lønnsveksten i særlig grad. Endringer i næringsfordelingen mellom gruppene dro veksten opp med 0,2 prosentpoeng i 2016.
Både i 2008 og 2009 var det uvanlig store variasjoner i varehandelen mht. omsetning, lønnsomhet og sysselsetting. Flere faghandelsbransjer med relativt høyt lønnsnivå ble hardt rammet av finanskrisen fra vår/sommer 2008, mens dagligvarehandel og andre bransjer med et lavere lønnsnivå viste god vekst. Dette bidro etter alt å dømme til å trekke registrert lønnsvekst ned i disse årene. I perioden 2010 til 2013 bidro endret alderssammensetning med flere unge arbeidstakere til å trekke lønnsveksten ned, mens en motsatt bevegelse har trukket lønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandel opp fra og med 2014, mest markert i årene 2015 og 2016.
I tabell 1.2 er årslønnsveksten i årene 2013 til 2017 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.2 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2018 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.
For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,3 til 0,7 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter-området har lønnsglidningen vært noe lavere, med unntak av for helseforetakene i 2017. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 0,6 og 2,8 prosentpoeng, unntatt for ansatte i finanstjenester i 2013 på grunn av store bonusutbetalinger. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.
Tabell 1.2 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert1 i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | Gj.sn. 2013–174 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriarbeidere i NHO-bedrifter: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,5 | 3,0 | 2,5 | 2,0 | 2,6 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,2 | 1,2 | 1,0 | 1,0 | 1,1 | 1,1 | |
– Tarifftillegg | 0,4 | 0,7 | 0,2 | 0,4 | 0,4 | ||
– Lønnsglidning | 1,9 | 1,1 | 1,3 | 0,6 | 1,1 | 1,2 | |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter: | |||||||
Årslønnsvekst | 4,3 | 3,2 | 2,5 | 2,2 | 2,7 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 2,1 | 1,4 | 1,3 | 1,5 | 1,1 | 1,4 | |
– Lønnsglidning | 2,2 | 1,8 | 1,2 | 0,7 | 1,6 | 1,5 | |
Virke-bedrifter i varehandel: | |||||||
Årslønnsvekst | 4,0 | 3,5 | 3,3 | 2,5 | 3,1 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,7 | 1,0 | 1,0 | 0,7 | 0,9 | 0,8 | |
– Tarifftillegg | 1,1 | 0,5 | 0,4 | 0,2 | 0,0 | ||
– Garantitillegg | 0,2 | 0,6 | 0,4 | 0,5 | 0,5 | ||
– Lønnsglidning | 2,0 | 1,4 | 1,5 | 1,1 | 1,7 | 1,5 | |
Finanstjenester: | |||||||
Årslønnsvekst | 6,1 | 3,2 | 4,3 | 2,5 | 3,8 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,1 | 1,3 | 1,1 | 1,1 | 0,9 | 1,0 | |
– Tarifftillegg | 0,4 | 1,0 | 0,4 | 0,2 | 0,5 | ||
– Lønnsglidning | 4,6 | 0,9 | 2,8 | 1,2 | 2,4 | 2,4 | |
Statsansatte: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,5 | 3,4 | 2,8 | 2,4 | 2,3 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 2,2 | 0,8 | 2,0 | 0,4 | 1,5 | 0,7 | |
– Tarifftillegg | 0,7 | 2,0 | 0,1 | 1,6 | 0,5 | ||
– Lønnsglidning | 0,6 | 0,5 | 0,7 | 0,4 | 0,3 | 0,5 | |
Kommuneansatte2: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,7 | 3,22 | 3,32 | 2,5 | 2,5 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 2,4 | 0,6 | 1,8 | 0,7 | 0,9 | 1,4 | |
– Tarifftillegg | 0,7 | 2,1 | 0,9 | 1,4 | 1,2 | ||
– Lønnsglidning | 0,6 | 0,6 | 0,6 | 0,4 | 0,4 | 0,5 | |
Undervisningsansatte i kommunene: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,2 | 2,32 | 3,92 | 2,5 | 2,3 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 2,5 | 0,3 | 2,6 | 0,6 | 0,9 | 1,3 | |
– Tarifftillegg | 0,6 | 2,0 | 1,0 | 1,5 | 1,3 | ||
– Lønnsglidning | 0,1 | 0 | 0,3 | 0,4 | 0,1 | 0,2 | |
Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,9 | 3,72 | 3,22 | 2,5 | 2,6 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 2,3 | 0,6 | 1,6 | 0,7 | 0,9 | 1,4 | |
– Tarifftillegg | 0,7 | 2,1 | 1,1 | 1,5 | 1,1 | ||
– Lønnsglidning | 0,9 | 1,0 | 0,5 | 0,3 | 0,6 | 0,7 | |
Spekter, helseforetakene: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,8 | 3,4 | 2,7 | 2,03 | 3,63 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,0 | 0,7 | 1,2 | 0,4 | 1,6 | 0,9 | |
– Tarifftillegg | 2,3 | 2,5 | 1,4 | 1,53 | 1,1 | ||
– Lønnsglidning | 0,5 | 0,2 | 0,1 | 0,1 | 0,93 | 0,4 | |
Spekter, øvrige virksomheter: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,6 | 3,3 | 2,7 | 2,4 | 2,4 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,2 | 0,8 | 0,8 | 0,6 | 0,6 | 0,6 | |
– Tarifftillegg | 2,2 | 2,4 | 1,8 | 1,7 | 1,7 | ||
– Lønnsglidning | 0,2 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
1 Pga. strukturendringer eller avrunding vil ikke alltid summen av tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.
2 Kommuneansatte omfatter også undervisningsansatte. For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte er ikke årslønnsveksten i 2015 påvirket.
3 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
4 I gjennomsnittet inngår tall som er beregnet på forskjellig grunnlag som en følge av innføringen av A-ordningen. Geometrisk gjennomsnitt.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder
I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2016 til 2017. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av mellomoppgjørene i 2017.
1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området
For industriarbeidere i NHO-bedrifter var årslønnsveksten (både heltid og deltid) på 2,6 prosent fra 2016 til 2017, mot 2,0 prosent året før. I 2017 trakk uregelmessige tillegg lønnsveksten opp med 0,3 prosentpoeng. Endringer i fordelingen mellom tariffavtaleområdene dro veksten ned med 0,1 prosentpoeng i 2016 og opp med 0,2 prosentpoeng i 2017.
På nytt omfattende datamateriale (jf. boks 2.1 i vedlegg 2 i NOU 2017: 10) gjennom hele året, beregnes årslønn for NHO-bedrifter nå på bakgrunn av faktiske utbetalte månedlige lønnssummer gjennom hele 2016 og 20171. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.
Tabell 1.3 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art) per. Dato
Våren 20061: | 207 øre/time | 1,3 prosent |
Per 1. april 2007: | 273 øre/time | 1,7 prosent |
Per 1. april 2008: | 289 øre/time | 1,7 prosent |
Per 1. april 2009: | 112 øre/time | 0,6 prosent |
Våren 20101: | 282 øre/time | 1,5 prosent |
Per 1. april 2011: | 219 øre/time | 1,1 prosent |
Våren 20121: | 292 øre/time | 1,4 prosent |
Per 1. april 2013: | 114 øre/time | 0,5 prosent |
Våren 20141: | 221 øre/time | 1,0 prosent |
Per 1. april 2015: | 45 øre/time | 0,2 prosent |
Våren 20161 | 120 øre/time | 0,5 prosent |
Per 1. april 2017 | 88 øre/time | 0,4 prosent |
1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulike virkningstidspunkt mellom 1. april og 1. juli.
Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå.
De sentrale forhandlingene mellom LO og NHO ved mellomoppgjøret 2017 resulterte i et generelt lønnstillegg til alle på kr 0,50 per time fra 1. april 2017 og ytterligere kr 1,50 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av industriarbeiderlønn i 2016 (kr 407 265). For industriarbeidere ble det da beregnet at avtalt tarifftillegg ville bidra med 0,3 prosentenheter til årslønnsveksten fra 2016 til 2017. Sammen med et overheng på 1,1 prosent ble årslønnsveksten for industriarbeidere fra 2016 til 2017 beregnet til 1,4 prosentpoeng før bidraget fra lønnsglidningen i 2017.
Det var stor usikkerhet i beregning av overhenget inn i 2017 pga. etterbetalinger knyttet til september måned, og man foretok derfor justering av etterbetalinger etc. ved bruk av oktobertall. Overhenget for industriarbeidere inn i 2017 ble beregnet til 1,1 prosent. I beregning av overheng inn i 2018 ser man at etterbetalinger kan komme i både september, oktober, november og desember. Det er derfor justert for etterbetalinger der dette er kjent ved glatting av nivåene noe tilbake i tid. Overhenget inn i 2018 ble beregnet ved lønnsnivå 4. kvartal i forhold til årslønnsnivået, og var på 1,1 prosent for industriarbeidere i 2018.
Tarifftillegg for industriarbeidere ble beregnet til å bidra med 0,4 prosentenheter til årslønnsveksten fra 2016 til 2017. Med årslønnsvekst på 2,6 prosent ble bidraget fra lønnsglidningen beregnet til 1,1 prosentenheter for industriarbeidere, mot 0,6 prosent året før (se tabell 1.2). Historisk bidrag av lønnsglidningen dekomponert på en litt annen måte vises i tabell 1.4.
Tabell 1.4 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjeneste1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.
Herav: | Lønnsglidning i prosent av total lønnsvekst | |||
|---|---|---|---|---|
Lønnsøkning pr. time | Tarifftillegg | Lønnsglidning2 | ||
2007 | 5,5 | 1,7 | 3,8 | 69 |
01.okt | 5,9 | 1,7 | 4,2 | 71 |
2008 | 5,7 | 1,7 | 4,0 | 70 |
01.okt | 5,8 | 1,7 | 4,1 | 71 |
2009 | 3,9 | 0,5 | 3,4 | 87 |
01.okt | 3,2 | 0,6 | 2,6 | 81 |
2010 | 3,6 | 1,2 | 2,4 | 67 |
01.okt | 3,9 | 1,5 | 2,4 | 61 |
2011 | 4,4 | 1,3 | 3,1 | 70 |
01.okt | 4,5 | 1,1 | 3,4 | 76 |
2012 | 4,1 | 1,3 | 2,8 | 68 |
01.okt | 4,1 | 1,4 | 2,7 | 66 |
2013 | 3,5 | 0,8 | 2,7 | 77 |
01.okt | 3,3 | 0,5 | 2,8 | 85 |
2014 | 3,0 | 0,7 | 2,3 | 77 |
01.okt | 2,8 | 1,0 | 1,8 | 64 |
2015 | 2,5 | 0,2 | 2,3 | 90 |
20163 | 2,0 | 0,4 | 1,6 | 80 |
2017 | 2,6 | 0,4 | 2,2 | 85 |
1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.
2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.2 hvor årslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til årslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.
3 Brudd i materialet fra 2016 (se boks 2.1 i vedlegg 2 i NOU 2017: 10).
Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO.
Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter
Ved hovedoppgjøret i 2016 forhandlet først Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) Industrioverenskomsten (omfatter de tidligere Verksted-, Teko-, Teknologi og data- og Nexans (kabelmontører) overenskomstene). Det ble ikke gitt generelle tillegg unntatt i Tekodelen, hvor det ble gitt et lavtlønnstillegg til alle på kr 2 per time. I 2017 var industrioverenskomsten en del av mellomoppgjøret for LO-NHO-området. Industrioverenskomsten utgjør om lag 40 prosent av årsverkene for industriarbeidere totalt.
Verksteddelen utgjør over 90 prosent av Industrioverenskomsten. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for verksteddelen ble beregnet til 2,1 prosent fra 2016 til 2017, mot 1,8 prosent fra 2015 til 2016. Tarifftillegg i lønnsoppgjøret 2017 ble beregnet til å bidra med 0,3 prosentenheter til årslønnsveksten for denne overenskomsten. Tilleggene består av økte minstelønnssatser, skifttillegg og offshoresatser etc. Fra 2015 har det vært redusert sysselsetting spesielt i den oljerelaterte delen av overenskomsten.
Om lag 2/3 av årsverkene for industriarbeidere utenom Industrioverenskomsten, dekkes av nesten 40 tariffområder innenfor næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder innenfor annen type industri.
1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området
For arbeidere i byggevirksomhet var årslønnsveksten 2,7 prosent fra 2016 til 2017 og 2,6 prosent fra 2015 til 2016.
Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innen elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.
Det har vært en økning i arbeidede timer innenfor sektoren for NHO-bedrifter, uten at dette påvirker lønnsveksten i særlig grad.
I byggevirksomhet bidro tarifftillegg med 0,7 prosentenheter til lønnsveksten fra 2016 til 2017, mot 0,8 prosentenheter til lønnsveksten fra 2015 til 2016. Tarifftilleggene omfatter justeringer av akkordsatser, tilpasning av minstelønnssatser både for fagarbeidere og andre, skifttillegg, samt spesielle tillegg innenfor elektrofagene.
For hotell og restaurantvirksomhet var årslønnsveksten 2,7 prosent fra 2016 til 2017, mot 1,5 prosent året før. I 2017 trakk uregelmessige tillegg lønnsveksten opp med 0,3 prosentpoeng.
Overgang til ny lønnsstatistikk basert på innberetningene av lønn til den sentrale A-ordningen, får særlig stor effekt i dette området, fordi sysselsettingen er sesongpreget og arbeidsforhold og arbeidstid kan skifte mye gjennom året. Turnover i området er høy med en stor utskiftning av arbeidstakere fra et år til det neste, og i 2017 var turnover på om lag 40 prosent.
For Riksavtalen – Hotell og restaurant, ga mellomoppgjøret mellom LO og NHO et lønnstillegg på kr 2,00 per time fra 1. april 2017. Sammen med et garantitillegg på kr 2,28 per time fra samme tidspunkt, bidro dette med om lag 1,8 prosentenheter til årslønnsveksten på 2,7 prosent fra 2016 til 2017. Årslønnsveksten for personer som var med i både 2016 og 2017 innen hotell og restaurant var 4,3 prosent, mens veksten for personer som var med i statistikken for både 2015 og 2016 er beregnet til 3 prosent.
For arbeidere i transportsektoren i NHO-området samlet var årslønnsveksten 2,8 prosent fra 2016 til 2017, mot 1,6 prosent året før.
Transportbedrifter (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper mv.
Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren tilhører avtaler med lokal forhandlingsrett. Noen områder (for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer) har lokale forhandlinger, mens bussbransjen ikke har lokale forhandlinger. For bussbransjen, som utgjør i underkant av 50 prosent av transportsektoren totalt, var årslønnsveksten 2,6 prosent fra 2016 til 2017, mot 2,8 prosent fra 2015 til 2016. I 2017 trakk uregelmessige tillegg lønnsveksten opp med 0,6 prosentpoeng.
I bussbransjen ble det i tariffoppgjøret 2016 avtalt et tillegg på kr 3 per time fra 1. april 2017. Sammen med det generelle tillegget på kr 0,50 per time fra samme tidspunkt ga dette en årslønnsvekst på 1,2 prosent før overheng og glidning. For en del mindre avtaler i transportsektoren (f.eks. speditører, grossister etc.) ble det gitt garantitillegg fra 1. februar 2017. Sammen med tilleggene i det sentrale oppgjøret i 2017 utgjorde kjente tillegg i hele transportsektoren i størrelsesorden 3 kr per time i lønnsøkning, og dette bidro til årslønnsveksten fra 2016 til 2017 med om lag 1 prosentenhet før overheng og glidning.
For arbeidere innen oljevirksomheti NHO-området er årslønnsveksten beregnet til 3,1 prosent fra 2016 til 2017, mot 1,8 prosent året før. Lønnsveksten fra 2015 til 2016 ble trukket opp av gjennomsnittlig bonus og uregelmessige tillegg, noe som sannsynligvis kan tilskrives endringene innenfor bransjen. I 2017 ser det ut til at reduserte bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten ned med 1,0 prosentenheter og uregelmessige tillegg trakk ned med 0,1 prosentenheter.
1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter
Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 30 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer var på 2,7 prosent fra 2016 til 2017, mot 2,2 prosent året før. I 2017 trakk bonusutbetalinger lønnsveksten opp med 0,3 prosentpoeng, mens uregelmessige tillegg bidro i motsatt retning og trakk ned veksten med 0,2 prosentpoeng. Endringer i næringsfordelingen mellom gruppene dro veksten ned med 0,1 prosentpoeng i 2016 og opp med 0,2 prosentpoeng i 2017.
Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.
Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnotene i tabellene.
Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2018 var 1,4 prosent, mens overhenget inn i 2017 var 1,1 prosent.
Funksjonærer ellers i NHO-området er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO-området var 2,7 prosent fra 2016 til 2017, mot 2,1 prosent året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.
I tillegg er det grupper innen håndverk, helse, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse gruppene om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.
1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett
NHO anslo, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2017. Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter samlet er beregnet til 2,4 prosent fra 2016 til 2017, mot 1,9 prosent året før. Fra 2016 til 2017 var årslønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer på henholdsvis 2,6 og 2,7 prosent. Strukturendringer forklarer at vektet lønnsvekst i industrien samlet sett er lavere enn veksttallene i gruppene hver for seg. Det har vært reduksjon i sysselsettingen for industrifunksjonærer med gjennomgående høyere lønnsnivå, mens sysselsettingen har økt for industriarbeidere med lavere lønnsnivå.
1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet
I finansnæringen ble det i mellomoppgjøret for 2017 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge gitt et tillegg på lønnsregulativets trinn på 0,65 prosent, minimum kr 3 200 per år med virkning fra 1. mai 2017. Tillegget anslås å bidra med 0,5 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2016 til 2017.
Ifølge Finans Norge ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2017 på 0,38 prosent og per 1. juli 2017 på 1,28 prosent. Disse tilleggene gjelder regulativlønnede.
For finanstjenester har utvalget, på grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og lønnstilleggene i 2017, beregnet årslønnsveksten fra 2016 til 2017 til 3,8 prosent. Endringer i sammensetningen av de ansatte kan ha bidratt til å dra opp lønnsveksten.
I varehandelen ble det i mellomoppgjøret for 2017 mellom Virke og LO og mellom Virke og YS i oppgjørene for handel, service og tjenesteytende næringer ikke gitt generelle tillegg, men et tillegg på kr 0,50 per time per 1. april 2017 til ansatte på enkelte tariffavtaler. Det ble gitt et lønnstillegg på kr 2,00 per time til arbeidstakere på andre overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner). Garantiordningen på landsoverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsene fikk et tillegg fra 1. februar 2017 på kr 2,75 per time. For tillegg på andre overenskomster i Virke-området vises det til vedlegg 1.
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og lønnstilleggene i 2017, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2016 til 2017 for alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 3,1 prosent. Strukturendringer, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017.
1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor
Staten
I mellomoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2017 ble det i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat gitt et generelt tillegg på 0,33 prosent på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2017 og lønnstrinnene i lønnsramme 02, 03 og 04 ble løftet med ett lønnstrinn. Med virkning fra 1. juli 2017 ble det avsatt 0,8 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. I avtalen med Akademikerne ble det avsatt 0,85 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. oktober 2017. På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og tarifftilleggene i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 i det statlige tariffområdet beregnet til 2,3 prosent.
Kommunesektoren/KS-området
For 2017 ble det ved hovedoppgjøret i 2016 avtalt sentrale tillegg per 1. august og det ble lagt til grunn at det i mellomoppgjøret 2017 skulle settes av 0,9 prosent i midler til lokale forhandlinger med virkning per 1. september 2017.
I mellomoppgjøret for 2017 ble det avtalt at de sentrale tilleggene for 2017 til ansatte med stilling i hovedtariffavtalen kapittel 4 som ble avtalt i 2016, skulle flyttes en måned fram og gis fra 1. juli 2017. Videre avtalte partene i 2016 at det skulle settes av 0,9 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2017. I 2017-oppgjøret ble det enighet om å flytte virkningstidspunktet en måned fram til 1. august. Til ansatte med stilling i hovedtariffavtalen kapittel 4 ble det gitt sentrale lønnstillegg som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. Ledere, fagledere og arbeidsledere i kapittel 4 fikk et sentralt tillegg på 2 prosent av grunnlønn.
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og tarifftilleggene i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 i KS-området beregnet til 2,5 prosent.
I mellomoppgjøret for 2017 i Oslo kommune ble det avtalt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,15 prosent, minimum kr 9 000, med virkning fra 1. mai 2017.
For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.
Kommuneansatte i alt
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og tarifftilleggene i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer2, beregnet til 2,5 prosent.
Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og tarifftilleggene i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 2,6 prosent.
Undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og tarifftilleggene i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 for undervisningsansatte i hele kommunesektoren beregnet til 2,3 prosent.
1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området
I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.
For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.
I mellomoppgjøret 2017 i Spekter-området ekskl. helseforetakene ble det på A-nivå for LO og YS (med unntak av Nettbuss og helseforetakene) og Spekter avtalt et generelt tillegg på kr 975 per år. Ansatte med en årslønn på kr 407 265 eller lavere, fikk et lavlønnstillegg på kr 2 925 pr. år. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. april 2017. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om eventuelle ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2017 og avtalte tillegg i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 i Spekter-området ekskl. helseforetakene beregnet til 2,4 prosent.
I mellomoppgjøret 2017 i helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. juli 2017 på kr 4 000 per år til alle medlemmer. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 4 000 kr for alle stillingsgrupper fra 1. august 2017, se tabell 1.2 i vedlegg 1. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2017.
For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund fikk et generelt tillegg på 1,2 prosent med virkning fra 1. juli 2017. Medlemmer av Utdanningsforbundet fikk et generelt tillegg på 1,4 prosent med virkning fra 1. juli 2017. Medlemmer av Norsk Sykepleierforbund fikk et generelt tillegg på 1,2 prosent med virkning fra 1. august 2017. Minstelønnssatsene ble hevet med 5 000 til 13 000 kr med virkning fra 1. juli, se tabell 1.3 i vedlegg 1. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2017.
Det ble gitt generelle tillegg for leger i spesialisering, turnusleger og medisinerstudenter med virkning fra 1. januar 2017. Tilleggene varierte fra kr 10 000 til kr 15 500 pr. år. De sentralt avtalte minimumssatsene ble økt med tilsvarende beløp. Partene var enige om at det skulle forhandles lokalt i det enkelte helseforetak for blant andre overleger, forskere og stipendiater.
På grunnlag av lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for 2017 og avtalte tillegg i 2017, er årslønnsveksten fra 2016 til 2017 i helseforetakene beregnet til 3,6 prosent. For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer knyttet i hovedsak til økende andel leger trakk i samme retning.
1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder
Tabell 1.5 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn i enkelte tariffområder. Fra 2015 til 2017 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i flere tariffområder redusert. Dette gjaldt blant annet for industriarbeidere og industrifunksjonærer og for ansatte i kommunene og i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene.
I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.
Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2017
Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:
Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper mv. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.
Fordelingen av de lokale tilleggene.
De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.
Tabell 1.5 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder
Årslønn Menn | Årslønn Kvinner | Kvinneandel2 | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2015 | 2016 | 2017 | 2017 | 2017 | 2017 | |
Industriarbeidere i NHO-bedrifter | 88,5 | 88,33 | 88,4 | 89,2 | 88,8 | 89,2 | 89,5 | 90,2 | 92,3 | 92,4 | 93,1 | 469 700 | 437 200 | 18 |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter | 78,2 | 78,93 | 79,4 | 79,5 | 80,4 | 81,2 | 81,6 | 81,6 | 80,9 | 82,2 | 83,2 | 780 900 | 649 400 | 30 |
Virke-bedrifter i varehandel4 | 85,6 | 85,3 | 85,9 | 84,9 | 84,0 | 83,7 | 83,7 | 82,9 | 85,5 | 85,2 | 85,5 | 542 200 | 463 700 | 41 |
Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter9 | 94,4 | 94,13 | 94,4 | 94,6 | 95,6 | 95,7 | 95,7 | 96,5 | 96,4 | 96,3 | 94,4 | 368 000 | 347 300 | 56 |
Finanstjenester5 | 75,7 | 79,4 | 79,3 | 80,3 | 79,7 | 80,2 | 80,0 | 77,9 | 79,9 | 80,2 | 79,9 | 730 200 | 583 700 | 51 |
Statsansatte4,7 | 90,3 | 89,8 | 89,8 | 90,1 | 90,7 | 90,7 | 90,9 | 89,9 | 89,9 | 90,2 | 89,7 | 606 400 | 544 200 | 48 |
Kommunene i alt8 | 91,3 | 91,4 | 91,8 | 91,5 | 92,2 | 92,5 | 92,5 | 92,6 | 92,6 | 93,1 | 93,6 | 528 900 | 494 900 | 74 |
Undervisningsansatte8 | 96,7 | 96,8 | 96,9 | 97,0 | 97,1 | 97,7 | 97,8 | 97,9 | 97,9 | 97,9 | 97,9 | 560 500 | 548 900 | 69 |
Øvrige ansatte8 | 91,2 | 91,2 | 91,5 | 91,0 | 91,9 | 91,2 | 91,2 | 91,8 | 91,8 | 92,5 | 92,8 | 514 400 | 477 600 | 76 |
Statlige eide helseforetak i Spekter-området6 | 80,8 | 81,7 | 81,5 | 82,2 | 82,2 | 83,0 | 83,6 | 83,6 | 80,6 | 81,9 | 81,4 | 671 200 | 546 100 | 75 |
Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak7 | 93,6 | 94,2 | 95,1 | 96,0 | 96,3 | 96,8 | 96,8 | 96,9 | 93,9 | 94,5 | 95,7 | 546 700 | 523 400 | 40 |
1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.
2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.
3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard fra og med 2009. Sammenliknet med tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.
4 Gjelder heltidsansatte.
5 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere.
6 Månedslønn per september*12 (heltidsekvivalenter), kilde: SSB. Fra og med 2015 gjelder tallene næringen «Helsetjenester» under Statlig forvaltning.
7 Månedslønn per oktober*12.
8 Månedslønn per 1. desember *12.
9 Tallene for hotell- og restaurant gjelder for «funksjonsområder som dekkes av Riksavtalen for hotell- og restaurant».
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget og KS.
Et lavlønnstillegg på 1,50 kr til arbeidstakere på overenskomster med lønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, var del av forhandlingsløsningen for mellomoppgjøret i 2017 mellom LO og NHO. Dette hadde likelønnsprofil siden halvparten som fikk tillegget var kvinner mens kvinner utgjorde nær en fjerdedel av de ansatte i området i alt.
Mellom Handel og Kontor(LO) og Virke på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler ble alle minstelønnssatsene økt med kr 2,75 per time per 1. februar 2017. Dette har en likelønnslønnsprofil, ettersom kvinner i større grad enn menn befinner seg på minstelønnssatsene.
I finansnæringen ble det i 2017 både mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge enighet om et generelt tillegg på 0,65 prosent og minimum kr 3 200 pr. år. Kronesikringen tilgodeser særlig kvinner.
1.4 Lønnsoverhenget
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.
Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2018 til 1,1 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. Lønnsoverhenget i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,2 prosent. For områdene i tabell 1.6 varierer lønnsoverhenget til 2018 fra 0,6 til 1,4 prosent.
Tabell 1.6 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2013–2018
Område/gruppe: | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|---|
NHO-bedrifter i industrien i alt1 | 1,6 | 1,3 | 1,3 | 1,1 | 1,1 | 1,2 |
Industriarbeidere | 1,2 | 1,2 | 1,0 | 1,0 | 1,1 | 1,1 |
Industrifunksjonærer | 2,1 | 1,4 | 1,3 | 1,5 | 1,1 | 1,4 |
Virke-bedrifter i varehandel | 0,7 | 1,0 | 1,0 | 0,7 | 0,9 | 0,8 |
Finanstjenester2 | 1,1 | 1,3 | 1,1 | 1,1 | 0,9 | 1,0 |
Staten | 2,2 | 0,8 | 2,0 | 0,4 | 1,5 | 0,7 |
Kommunene i alt | 2,4 | 0,6 | 1,84 | 0,7 | 0,9 | 1,4 |
Undervisningsansatte | 2,5 | 0,3 | 2,64 | 0,6 | 0,9 | 1,3 |
Øvrige ansatte | 2,3 | 0,6 | 1,64 | 0,7 | 0,9 | 1,4 |
Ansatte i Spekter-bedrifter: | ||||||
Helseforetakene | 1,0 | 0,7 | 1,2 | 0,4 | 1,65 | 0,9 |
Øvrige bedrifter | 1,2 | 0,8 | 0,8 | 0,6 | 0,6 | 0,6 |
Veid gjennomsnitt3 | 1,8 | 0,8 | 1,5 | 0,7 | 1,1 | 1,1 |
1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.
2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter i Finans Norge (arbeidsgivermedlemmer) utenom ledere.
3 Antall årsverk i hver gruppe fra tabell 1.1 er brukt som vekter.
4 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2015 opp med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble overhenget ikke påvirket.
5 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2017 opp med 0,5 prosentpoeng.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS.
I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.
Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.
Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Fra 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO – NHO-området. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.