1 Lønnsutviklingen i senere år

• Veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2009 til 2010 for lønnstakere under ett er av Beregningsutvalget foreløpig anslått til 3¾ prosent.

• Årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,1 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,9 prosent. Økte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 3,7 prosent. Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 3,5 prosent. I helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 3,7 prosent på grunnlag av Spekters lønnsdatamateriale. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av lønnsstatistikken for helseforetakene og på oppdrag fra Beregningsutvalget, beregnet lønnsveksten til 3,1 prosent.

• Utvalget anslår gjennomsnittlig lønnsoverheng1 til 2011 til 1,9 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn til 2010. Gjennomsnittlig overheng i årene 2008 til 2010 var på 1,8 prosent. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,2 prosent og for industrifunksjonærer til 1,9 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen og i finanstjenester er beregnet til 1,2 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget beregnet til henholdsvis 2,3 prosent og 2,4 prosent. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er overhenget beregnet til 0,9 prosent. I helseforetakene er overhenget til 2011 beregnet til 1,7 på grunnlag av Spekters lønnsdatamateriale og til 2,2 prosent på grunnlag av Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for helseforetakene.

• Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2009 til 2010 i nesten alle forhandlingsområdene. Endringene var ikke større enn det en vanligvis ser fra det ene året til det andre. Likelønnstiltakene i lønnsoppgjøret i 2010 kan ha hatt en effekt. I tiårsperioden fra 2001 til 2010 var det en tilnærming eller stabilitet mellom kvinners og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av ansatte i finanstjenester.

• Lønnsstatistikk for alle ansatte, viser at lønnsforskjellen samlet sett mellom kvinner og menn (både heltid og deltid) ble redusert fra 2009 til 2010. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 85,0 prosent av menns i 2010 mot 84,7 prosent i 2009. For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 87,2 prosent av menns i 2010, mot 86,7 prosent året før.

• Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet steg med 4,9 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot et fall på 1,1 prosent året før. For ledere av små foretak var lønnsveksten 3,1 prosent eller 0,6 prosentpoeng høyere enn året før.

• Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 4,6 prosent fra oktober/desember 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot 6,6 prosent året før. Statistikken omfatter øverste administrative leder i kommuner og fylkeskommuner, øverste leder i etater, direktorater, forvaltningen m.v. i staten og administrerende direktører i helseforetakene.

• Fra 1997 til 2010 økte de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10) sin andel av samlet lønnssum med 1,4 prosentpoeng til 19,5 prosent, og desil 9 økte sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Lønnstakergrupper med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert i denne perioden.

• Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavtlønnsområder. Med denne grensen var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2010. Andelen har samlet vært ganske stabil over tid, men har gått noe ned for kvinner.

1.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger for lønnsutviklingen fra 2009 til 2010 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2011 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2010 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjørene i 2010 gis i vedlegg 1.

Ved avslutningen av arbeidet med denne rapporten forelå det forhandlingsresultater i det sentrale oppgjøret i 2011 mellom LO og NHO og mellom YS og NHO. I avsnitt 1.2 er forhandlingsresultatet for en del bransjer omtalt. Utvalget kommer nærmere tilbake til resultatene av lønnsoppgjøret i flere områder i junirapporten.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,1 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,9 prosent. Økte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 3,7 prosent. Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 3,5 prosent. I helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 3,7 prosent på grunnlag av Spekters lønnsdatamateriale. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av lønnsstatistikken for helseforetakene og på oppdrag fra Beregningsutvalget, beregnet lønnsveksten til 3,1 prosent. Videre har Statistisk sentralbyrås på grunnlag av lønnsstatistikk for helseforetakene og den kvartalsvise lønnsindeksen beregnet årslønnsveksten til 1,6 prosent fra 2009 til 2010. Forskjellen mellom dette tallet og de andre beregningene skyldes ulik periodisering av lønnsveksten gjennom året, bl.a. av lønnstilleggene for Akademikernes medlemsgrupper i 2010, se avsnitt 1.2.7 for nærmere omtale.

I rapportene i 2010 ble det sagt at lønnsutviklingen i 2009 i enkelte områder kan se ut til å være påvirket av andre forhold enn tillegg ved tariffoppgjørene, bl.a. var det store sysselsettingsendringer fra 2008 til 2009 i noen næringer/sektorer som følge av finanskrisen. Utvalget har sett på om endringer i sysselsettingen etter kjønn, etter alder, etter næring/bransje, etter utdanningsgrupper, etter stillingsgrupper og arbeidsinnvandring enkeltvis har påvirket lønnsutviklingen fra 2008 til 2009 i de store forhandlingsområdene. Utvalget konkluderer med at sysselsettingsendringene med et par unntak i liten grad påvirket lønnsutviklingen. For industrifunksjonærgruppen i NHO-bedrifter var det en sterk nedgang (ca 10 prosent) i antall sysselsatte over 60 år som isolert sett trakk lønnsveksten ned med 0,4 prosentpoeng. I helseforetakene var det en stor vekst i antall lege- og psykologårsverk fra 2008 til 2009, som bidro med om lag ½ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2008 til 2009.

Statistisk sentralbyrå har tatt i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) i sine næringsstatistikker, se boks 1.2. Det er nå publisert lønnsstatistikk etter den nye standarden for september/oktober i årene 2008 til 2010. For enkelte områder i tabell 1.1 innebærer dette et brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009.

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten tok seg opp fra 2001 til 2002. Sett bort fra finanstjenester var det jevnt over avtakende lønnsvekst i årene 2003 til 2005. I 2006 tok lønnsveksten seg noe opp igjen og varierte mellom 2,6 og 5,6 prosent. I 2007 og 2008 tok lønnsveksten seg ytterligere opp. I områdene i tabell 1.1 varierte lønnsveksten i disse årene fra 3,6 til 6,7 prosent. Unntaket er finanstjenester der høye bonusutbetalinger i 2008 trakk opp lønnsveksten til 9,2 prosent. I 2009 og 2010 falt samlet lønnsvekst. Lønnsveksten i enkelte år er påvirket av spesielle tillegg, for eksempel skolepakkene for undervisningspersonell fra 2000 til 2002 og ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten i 2010.

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

• ansatte i industrien

• ansatte i varehandel

• ansatte i offentlig forvaltning

Vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2009 til 2010 for lønnstakere under ett er av Beregningsutvalget foreløpig anslått til 3¾ prosent. Utvalget vil se nærmere på dette anslaget fram mot junirapporten. SSB har på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) for alle ansatte som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene, og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen som viser lønnsveksten gjennom året, beregnet veksten til 3,5 prosent. Ulik periodisering av lønnsveksten gjennom året synes å være hovedforklaringen på forskjellen mellom utvalget og SSB. Utvalget gir også tall for lønnsveksten for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Vekst i gjennomsnittlig årslønn samlet for denne gruppen anslår utvalget til 4 prosent fra 2009 til 2010. Denne beregningen omfatter gruppene i tabell 1.1, enkelte grupper2 i vedleggstabell 4.12 og fra avsnitt 1.2.2. Til sammen utgjør disse gruppene om lag 60 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2010.

Det brukes litt forskjellige beregningsprinsipper for beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområdene i tabell 1.1 og i SSBs årslønnsberegninger for næringsområder. Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og begge tar utgangspunkt i to årganger av lønnsstatistikken. Beregningsprinsippene for forhandlingsområdene er beskrevet i boks 1.1. Fordelingen av total lønnsøkning mellom to årganger av lønnsstatistikken bygger på kunnskap om virkningstidspunkter for tarifftillegg (f. eks. 1. april eller 1. mai) og forutsetninger om når annen lønnsøkning (lønnsglidningen) kommer. I SSBs beregninger er det utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som gir fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. Uregelmessige tillegg og bonus legges inn som en flat størrelse for hver måned.

Lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen opererer med utbetalt/avtalt lønn og ikke påløpt. Det kan føre til at lønnsøkning/tarifftillegg i den kvartalsvise lønnsindeksen blir registrert med et annet virkningstidspunkt enn det faktiske som er det som legges inn i beregningene for tariffområder. Dette synes å være hovedforklaringen på at beregningsoppleggene kan gi forskjellig lønnsvekst i et bestemt år for et område. Sett over flere år vil imidlertid forskjellen forsvinne.

Tabell 1.2 viser lønnsutviklingen for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2006-2010 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,3-1 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den til og med 2008 variert mellom 1 og vel 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring (finanstjenester) i 2008 og 2010. I disse årene var lønnsglidningen særlig høy i finanstjenester, noe som skyldtes store bonusutbetalinger. I 2009 var det et negativt bidrag fra lønnsglidningen i HSH-bedrifter og i finanstjenester. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 3,6 prosent fra 2009 til 2010, mot 3,9 prosent året før.

Lønnsoverheng og tarifftillegg bidro til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2 prosentpoeng, mot 2,3 prosentpoeng året før. Bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen i løpet av 2010 er beregnet til 1,6 prosentpoeng, det samme som året før.

Tabell 1.5 viser lønnsveksten mellom måletidspunkt 1. oktober til 1. oktober hvert år og fordelt på tarifftillegg og lønnsglidning. Fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var lønnsveksten 3,9 prosent for industriarbeidere. Våren 2010 ble det gjennomført forbundsvise tariffoppgjør med ulike virkningstidspunkter. Gjennomsnittlig nivåøkning av tariffmessige tillegg er beregnet til 1,5 prosent og inkluderer generelle tillegg, lavlønnstillegg, likelønnstillegg og anslåtte endringer i minstelønnsatser, skifttillegg etc. Målt fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 er lønnsglidningen i perioden beregnet til 2,4 prosentpoeng.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO-NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffområder og disse tariffområdene er vektet sammen for arbeidere innenfor industri. Totalt utgjør gruppen om lag 40 prosent av alle arbeidere i NHO-området. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og dette har påvirket gjennomsnittlig lønnsvekst.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år) og gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg. Det lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for et år, kan være opptjent året før. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene variere. Mens utviklingen i bonus og uregelmessige tillegg påvirket den gjennomsnittlige lønnsveksten i svært liten grad fra 2008 til 2009, bidro bonus svakt negativt fra 2009 til 2010, mens uregelmessige tillegg bidro til høyere lønn.

Kilde: NHO.

2009 var et år med store endringer i sysselsetting mellom bransjer eller avtaleområder. Isolert bidro slike endringer med 0,2 prosentpoeng til veksten fra 2008 til 2009, mens denne effekten fra 2009 til 2010 bidro med 0,1 prosentpoeng.

For industriarbeidere var lønnsoverhenget inn i 2011 1,2 prosent. De avtalte tilleggene i det sentrale lønnsoppgjøret er beregnet å gi en gjennomsnittlig nivåheving på 1,1 prosent fra 1. april 2011. Dette bidrar til årslønnsveksten fra 2010 til 2011 med vel 0,8 prosentpoeng. I disse beregningene er det tatt hensyn til generelt tillegg, lavlønnstillegg og automatiske virkninger av uregelmessige tillegg som skift etc. Før bidrag fra lønnsglidning i 2011 er lønnsveksten for industriarbeidere beregnet til vel 2,0 prosent fra 2010 til 2011.

I 2010 ble det avtalt en del nye automatiske reguleringer som finner sted i 2011. Disse bestemmelsene er utformet i ulike varianter og erstatter i noen grad tidligere ordninger. Denne type lønnsvekst har tidligere vesentlig framkommet som lønnsglidning. I 2010 bidro lønnsglidningen med 1,6 prosentpoeng til årslønnsveksten.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var det en årslønnsvekst på 4,0 prosent fra 2009 til 2010, mot 3,9 prosent året før.

Arbeidere innenfor byggvirksomhet utgjør knapt 25 prosent av alle arbeidere i NHO-området og består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, heisfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc.

Bak gjennomsnittstallene er det betydelige strukturelle effekter. Lønnsveksten i de to hovedgruppene avviker en del også i 2010, på samme måte som året før. Mens lønnsveksten i elektrofagene fra 2009 til 2010 var 5,1 prosent, som i stor grad skyldes sentrale tillegg og etterskuddsvise automatiske regulering/ garantiordning, er økningen innenfor andre byggfag 3,5 prosent.

Andre byggfag (d.v.s. utenom elektrofagene) er sannsynligvis den bransjen hvor effekten av finanskrisen har betydd mest i forhold til gjennomsnittlig lønnsvekst og strukturelle endringer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst utjevner de store fluktuasjonene i lønnsvekstratene gjennom året. Endring i lønnsvekst for byggvirksomhet knyttet til finanskrisen og konjunkturene avspeiler seg klart dersom man måler lønn fra 1. oktober til 1. oktober. Mens arbeiderne innenfor denne gruppen hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 på 5,7 prosent (før finanskrisen), var veksten fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009 1,8 prosent og fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 4,7 prosent.

Arbeidstakere som er med på to sammenlignbare tidspunkt, kan ha en annen lønnsvekst enn gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeiderne over samme periode. Grunnen til at ikke alle er med i begge årene, kan være at noen er nytilsatt eller har sluttet i perioden, men det vil også være utskifting av bedrifter (særlig småbedrifter) i statistikkutvalget. Det er sannsynlig at disse forhold i særlig grad har påvirket lønnsutviklingen for byggfag (eksklusive elektrofagene) de siste årene. Detaljert lønnsinformasjon viser at en sterk netto sysselsettingsøkning trakk lønnsveksten ned både i 2007 og 2008 og i mindre grad i 2009. For 2010 er det motsatt. En reduksjon i netto sysselsetting bidrar til en vekst i gjennomsnittlig lønn. Dette fordi arbeidere som ikke er med i statistikken i 2010, men var med i 2009, hadde et noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittlig lønnsnivå i bransjen.

For byggarbeidere utenom elektrofagene ble det i 2010 gitt et generelt tillegg på 1 kr/time, et likelønnstillegg på 0,50 kr/time, samt økning av akkordsatser, offshoretillegg, minstelønnsatser etc. På grunn av streik har de fleste tarifftillegg virkning først fra 17. april. Før lønnsglidning ble lønnsveksten beregnet til 2 prosent, om lag som for året før. Det betyr at lønnsglidningen i 2010 bidro med 1,5 prosentpoeng til årslønnsveksten.

Bidraget fra lønnsglidningen i 2010 var for hele byggvirksomheten 2 prosentpoeng, mot om lag ¾ prosentpoeng året før.

Lønnsoverhenget inn i 2011 for arbeidere innenfor byggvirksomhet er beregnet til 1,5 prosent.

I mellomoppgjøret 2011 blir det innenfor fellesoverenskomsten for byggfag gitt et tarifftillegg på 2,00 kr/time fra 1. april 2011. Sammen med lønnsoverhenget gir dette en lønnsvekst på 2,2 prosent fra 2010 til 2011 før lønnsglidning. For den største delen av byggvirksomhet er det i 2010 avtalt at minstelønnsatser i 2011 skal heves, mens elektrobransjen har bransjevis garantiordning som vil slå ut i 2011.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper m.v. For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet, var det en årslønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,4 prosent, mot 4,5 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 ble 3,6 prosent, hvorav 0,4 prosentpoeng er knyttet til uregelmessige tillegg som skift, turnus og andre tillegg knyttet til arbeidets art. Fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009 var totalveksten 2,8 prosent.

Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett.

I 2006 ble det i rutebilsektoren, som utgjør om lag 50 prosent av arbeiderne i transportsektoren i LO-NHO-området, inngått bransjeavtaler knyttet til nye eller reforhandlede kontrakter, som slår ut i lønnsvekst etter hvert som slike avtaler reforhandles fram til 2012. I overgangen har dette ført til en betydelig lønnsvekst for landtransport.

I bussbransjen ble det i det forbundsvise lønnsoppgjøret i 2010 gitt et generelt lønnstillegg på kr 1,50 per time fra 1. april 2010, samt kr 1 per time i sjåførtillegg og et likelønnstillegg på kr 0,50 per time fra 1. juli. Dessuten ble det gitt tillegg knyttet til fire kompetansenivåer innenfor bussbransjen.

Samlet for bussbransjen, inklusive både sjåfører med bussbransjeavtale og uten, var det en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,6 prosent, mens veksten fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 3,7 prosent.

I mellomoppgjøret i 2011 blir det gitt et gjennomsnittlig tarifftillegg som bidrar til årslønnsveksten med 1,3 prosentpoeng. I tillegg til et lønnsoverheng på 0,7 prosent gir dette en årslønnsvekst på 2 prosent fra 2010 til 2011 før andre lønns- og sysselsettingsmessige virkninger i løpet av 2011, blant annet virkninger via bussbransjeavtalen.

Arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore består av operatørarbeidere (om lag halvparten), oljeboring – og oljeservicearbeidere. Den siste gruppen utgjør en stadig større andel av totalgruppen for arbeidere. Ingeniører og sivilingeniører klassifiseres som funksjonærer og er ikke med i gruppen overfor. For offshorearbeidere samlet sett var det en økning i årslønn fra 2009 til 2010 på 4,5 prosent, inklusive avtalt lønn, bonusutbetalinger samt uregelmessige tillegg, mot 7 prosent året før.

Økningen i utbetalt lønn fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 4,4 prosent mot 4,9 prosent året før. Økning i antall utførte timer for personer med noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet trakk lønnsveksten ned.

Gjennomsnittlig lønnsutvikling for arbeidere i oljesektoren, offshore fra 2008 til 2009, ble sterkt påvirket av sammenslåingen av Statoil/Hydro og påfølgende periodisering av lønnsutbetalinger og harmonisering av lønn i det nye selskapet, fordi det sammenslåtte selskapet omfatter en såpass stor andel av gruppen. I 2009 ble det registrert utbetalte bonuser som knytter seg til opptjening i perioden fra sammenslåingen av Statoil/Hydro i 4. kvartal 2007 frem til årsskiftet 2008/2009, mens det ikke ble utbetalt særlige bonuser i 2008. Dette forhold dro isolert årslønnsveksten fra 2008 til 2009 opp med om lag 3½ prosentpoeng for arbeidere innenfor oljebransjen totalt sett. Utbetalinger av bonuser før sammenslåingen i 2007 og lave bonuser i 2008 dro likeledes lønnsveksten fra 2007 til 2008 kraftig ned. I siste halvdel av 2008 ble det også gjennomført en harmonisering av lønnsnivå for like stillinger i det sammenslåtte selskapet (Statoil/Hydro). Fra 2009 til 2010 er denne tilpasningen praktisk talt gjennomført.

Tallmaterialet innebærer et lønnsoverheng for arbeidere i oljebransjen inn i 2011 på 0,9 prosent. En automatisk virkning av ansiennitetstillegg per 1. januar hvert år bidrar med minst ½ prosentpoeng til årslønnsveksten.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2009 til 2010 på 3,1 prosent, det samme som året før.

Gjennomsnittlig alder for ansatte i bransjen var i 2010 om lag 10 år lavere enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Bransjen er preget av høy turnover. Vanligvis er bare om lag halvparten av de samme arbeidstakerne med i lønnsstatistikken fra et år til et annet. Strukturelle endringer i arbeidskraften mellom grupper og virkninger via høy turnover har trukket gjennomsnittlig lønnsvekst noe ned i alle de tre siste årene.

Generelt tillegg, lavlønnstillegg, likelønnstillegg og garantitillegg avtalt i 2010 utgjorde kr 4,02 per time. Med unntak av likelønnstillegg på kr. 0,50 per time som ble gitt fra 1. juli, var virkningstidspunktet 1. april. Sammen med lønnsoverhenget fra 2009, ga dette en lønnsvekst på 2,5 prosent fra 2009 til 2010. Lønnsglidningen i løpet av 2010 utgjorde vel ½ prosentpoeng, om lag det samme som året før.

Innenfor hotell og restaurant var lønnsoverhenget 1,0 prosent inn i 2011. Det ble gitt et garantitillegg på 1 kr/time fra 1. april 2011. I det sentrale lønnsoppgjøret 2011 blir det gitt et generelt tillegg på 2,00 kr/time og et lavlønnstillegg på 1 kr/time fra 1. april 2011. Sammen med lønnsoverhenget bidrar tarifftilleggene i 2011 til en årslønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3 prosent før eventuell lønnsglidning i 2011. Lønnsglidningen de tre siste årene har bidratt med om lag ½ prosentpoeng.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 1/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst fra 2009 til 2010 ble 4,3 prosent, mot 4,5 prosent året før. Fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 4,5 prosent, mot 4 prosent i tilsvarende periode året før.

Ny standard for næringsgruppering ble av SSB innført for alle sektorer fra 2009, med tilpasning bakover slik at 2008 og 2009 er sammenlignbare. Dette gjaldt også NHO-bedrifter. Om lag 10 prosent av funksjonærene i industri i NHO, vil i offisiell statistikk fra 2009 bli plassert utenfor industri i «Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting».

Av hensyn til kontinuiteten i forhold til beregninger av lønnsvekst for funksjonærer i industri, vil klassifiseringen for NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, fortsatt avvike noe fra offentlig klassifisering på dette punkt. Virkningene blir omtalt i fotnotene i tabellene.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet ved at de ulike bransjene blir vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen endringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Dette danner grunnlag for beregninger av årslønnsvekst. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter inn i 2011 er beregnet til 1,9 prosent, mot 1,7 prosent inn i 2010.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-områder er ansatte innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og IKT – bedrifter. Disse utgjør til sammen om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-området ble 4,4 prosent fra 2009 til 2010. Spesiell periodisering av lønnstillegg (bonus) innenfor oljebransjen i 2007-2009 (se beskrivelse i NOU:2010:4) knyttet til sammenslåingen av Hydro/Statoil, innebærer at man ikke har reelle sammenlignbare lønnstall for året før inklusive olje. Uten olje økte samlet funksjonærlønn med 4 prosent fra 2008 til 2009.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-bedrifter fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 4,7 prosent.

Tallene ovenfor inkluderer både tekniske og andre funksjonærgrupper inklusive lederstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppene i NHO-bedrifter, omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av alle funksjonærene.

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en stor gruppe. Disse gruppene utgjør nå om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i forhandlingsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærene.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer under ett i NHO- bedrifter (både heltid og deltid)

Ny internasjonal næringsklassifisering fra 2009 (jf. boks 1.2), hvor industrien er noe annerledes definert enn tidligere, påvirker også fordelingen av årsverk mellom arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter.

Endringen i styrkeforholdet mellom funksjonærer og arbeidere bør også reflekteres i totaltallet for lønnsvekst. Av mangel på sammenlignbare vekter benyttet man faste vekter mellom arbeidere og funksjonærer fra 2008 til 2009. Årsverksfordelingen mellom funksjonærer og arbeidere i NHOs medlemsregister gir ikke et fullgodt bilde av nivået og endringen man kan se i innkommet materiale fra 2009 til 2010, fordi det har vært raske skiftende sysselsettingsendringer mellom gruppene og registerfordelinger ligger noe tilbake i tid.

Fra 2009 til 2010 har man derfor basert fordelingen mellom arbeidere og funksjonærer på det utvalgsbaserte datamateriale som gir et mer oppdatert bilde av bevegelsene i funksjonær- og arbeiderandelene, selv om innsamlet materiale er et utvalg (60-70 %). Vektforholdet mellom arbeidere og funksjonærer er derfor revidert noe for 2009, men slik at 2009 og 2010 er metodisk like.

Det er store forskjeller i lønnsnivå og lønnsvekst for industriarbeidere og industrifunksjonærer. Tallene for industrifunksjonærer omfatter også ledere, både toppledere og mellomledere.

Funksjonærene har utgjort en økende del av antall ansatte (med unntak fra 2006 til 2007), noe som isolert har bidratt til en økning i samlet gjennomsnittslønn for funksjonærer og arbeidere i industrien.

Basert på lønnsvekst og lønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer i industrien, ny næringsklassifisering med en relativ fordeling av årsverk innenfor industrien med 43,5 prosent funksjonærårsverk og 56,5 prosent arbeiderårsverk i 2009 og 43,8 prosent funksjonærårsverk og 56,2 prosent arbeiderårsverk i 2010, er det beregnet en årslønnsvekst på 4,1 prosent for alle ansatte i NHOs industribedrifter fra 2009 til 2010, mot 4,2 prosent året før.

Ansatte som arbeider deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter, på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.6 vises fordelingen av industrisysselsettingen mellom arbeidere og funksjonærer basert på henholdsvis årsverk og lønnssum, ifølge lønnsopplysninger fra SSB og opplysninger fra NHOs statistikkregister.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I hovedoppgjøret i bank og forsikring i 2010 ble det enighet mellom Finansforbundet og Finansnæringen Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringen Arbeidsgiverforening om at det fra 1. mai 2010 gis et generelt tillegg på 1,4 prosent på lønnsregulativet. Tillegget ble anslått til å bidra med 0,95 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2009 til 2010.

Ifølge lønnsstatistikken for 2010 økte den gjennomsnittlige månedslønnen for finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet3 bank og forsikring, med 5,9 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2009 til 1. september 2010. Avtalt lønn steg med 4,2 prosent i det samme tidsrommet. Bonusutbetalingene bidro til å trekke opp lønnsveksten.

Bonus har de siste årene fram til 2009 utgjort en økende andel av månedslønnen. I 2003 og 2004 utgjorde bonus i gjennomsnitt om lag 3,5 prosent av månedslønnen i alt. Denne andelen vokste til 6,5 prosent i 2005, videre til 8,5 prosent i 2007 og til 11,9 prosent i 2008. I 2009 falt andelen til 7,2 prosent, men økte igjen til 8,8 prosent i 2010.

For finanstjenester har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2009 og 2010 og lønnstilleggene i 2010, beregnet årslønnsveksten fra 2009 til 2010 til 5,9 prosent.

I varehandel ble det i hovedoppgjøret i 2010 på Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor og HSH gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time og et ytterligere tillegg fra samme dato på kr 3,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. Det ble også gitt et lav- og likelønnstillegg fra 1. april på 0,50 per time til alle. Trinn 6 ble økt tilsvarende.

For tillegg på andre overenskomster i HSH-området samt overenskomster innen HUK-området, vises det til vedlegg 1.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2010 på kr 3,77 per time.

Ifølge lønnsstatistikken for 2010 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i varehandelen under ett med 3,5 prosent fra 1. september 2009 til 1. september 2010. For alle heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var veksten i månedslønnen 4,1 prosent i det samme tidsrommet.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2009 og 2010 og lønnstilleggene i 2010, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for alle heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 3,6 prosent.

For varehandelen totalt har SSB på grunnlag av lønnsstatistikken per 1. september 2009 og 2010 samt informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen, beregnet årslønnsveksten fra 2009 til 2010 til 2,9 prosent.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

Hovedoppgjøret i staten i 2010 gikk til mekling. Den 27. mai la Riksmeklingsmannen fram et meklingsforslag som senere ble godkjent av partene. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2010. Tillegget var kr 7 100 per år i lønnstinn 1 stigende til kr 9 700 i lønnstrinnene 30 til 59. I lønnstrinnene 60 til 95 ble det gitt et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. Gjennomsnittlig tillegg per 1. mai 2010 ble beregnet til 2,3 prosent.

• Det ble gjennomført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent med virkning fra 1. juli 2010.

• Det ble avsatt 0,8 prosent av lønnsrammen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2010. I tillegg kom midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng.

Tilleggene i 2010 bidro til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2,3 prosentpoeng.

Alle elementene i oppgjøret inklusive det generelle tillegget, hadde en likelønns- og lavlønnsprofil, se vedlegg 1 for nærmere omtale.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og tarifftilleggene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i det statlige tariffområdet beregnet til 4,5 prosent. Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging til ny beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng.

Lønnsveksten som følge av ny beregningsmetode har i hovedsak sammenheng med at den nye beregningsmetoden legger økningen i faste og variable tillegg inn fra 1. januar, mens de i den gamle ble registrert sammen med glidningen og vanligvis lagt inn om lag midt i året.

Kommunesektoren/KS-området

Hovedoppgjøret i KS-området i 2010 gikk til mekling. Den 27. mai ble det brudd i meklingen og det ble iverksatt streik. Den 9. juni møttes partene til ny mekling og meklingsmannen la fra et forslag som partene anbefalte og som senere er godkjent av partene. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minst kr 7 100,- fra 1. juli 2010. Tillegget ble gitt til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel 4.

• Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2 000 til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning, og et generelt tillegg på 1,15 prosent til undervisningsstillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4C. Tilleggene ble gitt med virkning fra 10. juni.

• Det ble avsatt 1,1 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1. Forhandlingene skulle føres samlet, og slik at 0,85 prosent av lønnsmidlene ble gitt med virkning fra 1. august 2010 og 0,25 prosent av lønnsmidlene med virkning fra 1. januar 2011.

• Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble regulert med de generelle tilleggene. Enkelte minstelønnssatser ble ytterligere hevet, mest for de med 10 års ansiennitet og mer.

• Per 1. mai 2010 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet4 ikke ha lavere grunnlønn enn kr 311 200. Beløpet skal deretter reguleres med den prosentvise endringen pr 1.5 av folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering.

Partene i de lokale forhandlingene skulle gi kvinner en andel av den avsatte potten som var større enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa, se vedlegg 1 for nærmere omtale.

For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2010 til lønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2,2 prosentpoeng.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato avtales lokalt.

I Oslo kommune ble partene enige om et meklingsforslag som ga følgende tillegg:

• Et generelt tillegg på kr 6 000 til og med lønnstrinn 32. Fra lønnstrinn 33 til og med lønnstrinn 53 var tillegget på kr 8 500. For lønnstrinn over dette ble det gitt et generelt tillegg på 1,8 prosent. Disse tilleggene ble gitt med virkning fra 1. mai 2010.

• Det ble avsatt 0,3 prosent av lønnsmassen på årsbasis til sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra 1. juni.

• Det ble avsatt en pott på 0,6 prosent av lønnsmassen på årsbasis til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august.

Fordelingen av midlene både i de lokale forhandlingene og i de sentrale justeringene, skulle ha en likelønnsprofil.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og tarifftilleggene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 3,7 prosent.

Undervisningspersonell

Tilleggene ved lønnsoppgjøret i KS-området i 2010 er også gjeldende for ansatte i undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4).

For undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2010 til lønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2,4 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og tarifftilleggene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for undervisningsstillinger i hele kommunesektoren beregnet til 3,6 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret i 2010 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2010 på kr 1 950 per år. Det ble videre gitt en lav- og likelønnspott på kr 0,50 per time per ansatt fra 1. juli. Partene kunne i de lokale forhandlingene avsette ytterligere midler til potten. For LO Stat og YS Spekter bidro de avtalte tilleggene på A-nivå med om lag 0,4 prosentpoeng til lønnsveksten fra 2009 til 2010.

Det ble videre ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. I gjennomsnitt bidro lokale tillegg avtalt på den enkelte virksomhet med om lag 1¾ prosentpoeng til lønnsveksten fra 2009 til 2010.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i Spekter-området ekskl. helseforetakene beregnet til 3,5 prosent.

Meklingen i 2010-oppgjøret i helseforetakene mellom Unio og Spekter i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) førte ikke fram. Etter en kortvarig streik møttes partene til ny mekling og de godtok et forslag fra meklingsmannen, og streiken ble avsluttet. Meklingsforslaget ga følgende generelle tillegg per år fra 1. august 2010:

• Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk kr 11 000

• Spesialsykepleiere, jordmødre, pedagoger med spesialkompetanse, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter fikk kr 14 000

• Ledere som omfattes av overenskomsten fikk kr 16 000

• Andre stillinger fikk kr 11 000

Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende det generelle tillegget, men det ble gitt kr 2 000 ekstra på 10-årstrinnet.

I hovedoppgjøret i 2010 ble det enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) mellom Spekter og forbundene i LO i oppgjøret for helseforetakene og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 11 000 per år. Arbeidstakere med høyskoleutdanning med spesialkompetanse fikk et tillegg på kr 14 000 og ledere som leder virksomheter hvor flertallet av arbeidstakerne har høyskoleutdanning, fikk et tillegg på kr 16 000. Tilleggene ble gitt fra 1. oktober 2010. Minstelønnssatsene blir hevet tilsvarende det generelle tillegget. I tillegg ble det gitt kr 2 000 ekstra på 10-årstrinnet. YS-forbundene brøt forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Mekling ble gjennomført uten resultat. YS-forbundene iverksatte streik fra 29. juni. Regjeringen besluttet 13. juli å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet.

Ved kjennelse av 21. oktober 2010 fra Rikslønnsnemnda ble YS-forbundene gitt de samme tilleggene som LO-forbundene. Spekter og YS kom til enighet etter mekling for forbund uten sentral overenskomstdel (A 2).

I oppgjøret mellom Spekter-Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Turnusleger fikk et tillegg på kr 11 500 per år og leger i spesialisering fikk tillegg fra kr 13 000 til kr 16 000. Tilleggene til overleger ble fastsatt i lokale forhandlinger på de enkelte helseforetak.

For helseforetakene presenterer utvalget beregninger av årslønnsveksten fra 2006 til 2010 både etter SSBs lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og Spekters lønnsmateriale for helseforetakene. Beregningene på grunnlag av lønnsstatistikken for helseforetakene har SSB utført på oppdrag fra Beregningsutvalget. Forskjellen i lønnsvekst mellom Spekter og SSB i de enkelte år skyldes i hovedsak ulik periodisering av lønnsveksten. F. eks. må lønnsveksten i SSBs lønnsstatistikk per 1. oktober 2010 ses på bakgrunn av at en del av lønnstilleggene i helseforetakene i 2010 ikke er kommet med, mens derimot lønnstillegg høsten 2009 først kom med per 1. oktober 2010. Spekter har innhentet lønnsstatistikk for helseforetakene etter tellingstidspunktet 1. oktober både i 2009 og 2010 slik at de nevnte lønnstilleggene er blitt registrert. For 2010 har Spekter beregnet lønnsveksten til 3,7 prosent og SSB til 3,1 prosent. Sett over perioden 2006 til 2010 er samlet lønnsvekst om lag den samme i Spekters og i SSBs beregning.

SSB har også publisert en beregning av gjennomsnittlig årslønnsvekst for ansatte i helseforetakene basert på lønnsstatistikken (strukturstatistikken) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen om lønnsutviklingen over året. Beregningen viser en vekst fra 2009 til 2010 på 1,6 prosent. Som allerede redegjort for operer lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen med utbetalt/avtalt lønn og ikke påløpt. Det kan føre til at lønnsøkning/tarifftillegg i den kvartalsvise lønnsindeksen blir registrert med et annet virkningstidspunkt enn det faktiske som er det som legges inn i beregningene for tariffområder. F. eks. er virkningene av oppgjøret for Akademikernes medlemsgrupper i helseforetakene i 2010 først registrert i kvartalsindeksen da det ble utbetalt høsten 2010 som er senere enn faktisk virkningstidspunkt.

Utvalget vil framover arbeide med å komme fram til et omforent opplegg for beregning av lønnsveksten i helseforetakene.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Gjennomsnittlig overheng til 2011 anslås til 1,9 prosent for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn til 2010. Gjennomsnittlig overheng i årene 2008 til 2010 var på 1,8 prosent. For områdene i tabell 1.7 varierer overhenget til 2011 fra 0,9 prosent for ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene til 2,4 prosent for ansatte i kommunene. For industriarbeidere i NHO-bedrifter var overhenget 1,2 prosent.

I tillegg til lønnsoverhenget til 2011 vil lønnsveksten fra 2010 til 2011 i enkelte områder bli påvirket enten av allerede avtale tarifftillegg for 2011 eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. For 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO – NHO- området.

Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger. Utvalget vil komme tilbake med mer presist tallmateriale når man har endelig statistikk.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn det ovennevnte. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til et år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året. I KS-området ble det under oppgjøret i 2010 enighet om å avsette 0,25 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1 med virkningsdato 1.1.2011.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

1.4.1 Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser for ledere i enkelte næringer

I dette avsnittet presenteres lønnsveksten fra 2009 til 2010 for ledere i en del næringer basert på samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Tallene er basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk. Lønnsveksten er regnet som endring i månedslønn fra september/oktober det ene året til samme tidspunktet året etter.

Det presenteres tall for to grupper av ledere i næringsvirksomhet:

• Gruppen med yrkeskode 1210, «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

• Gruppen med yrkeskode 1300, «ledere av små foretak», dvs. foretak med færre enn 10 ansatte.

Totalt omfattet utvalget til lønnsstatistikken i 2010 om lag 26 400 heltidsansatte personer innen disse to ledergruppene.

Tabell 1.8 viser at lønnsveksten fra september/oktober 2009 til september/oktober 2010 for administrerende direktører varierte ganske mye mellom næringene som er med i tabellen, fra minus 4,7 prosent i forretningsmessig tjenesyting til 10,8 prosent i varehandel. For administrerende direktører i industrien var lønnsveksten 0,3 prosent, og i finanstjenester 9,3 prosent. Økte bonusutbetalinger fra 2009 til 2010 for administrerende direktører i finanstjenester trakk gjennomsnittslønnen opp. Uten bonus var lønnsveksten 1,5 prosent. For ledere av små foretak var lønnsveksten i 2010 høy i finanstjenester, mens veksten varierte mellom ÷1,5 og 6,4 prosent i de andre næringene i tabell 1.8. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører under ett steg med 4,9 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot et fall på 1,1 prosent året før.

I foretningsmessig tjenesteyting, industri, bygg og anlegg, samferdsel og hotell- og restaurantvirksomhet var lønnsveksten for administrerende direktører fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010 lavere enn for lønnstakerne ellers i disse næringene. I de andre næringene i tabell 1.8 var det omvendt.

1.4.2 Lønnsutviklingen for ledere inklusive opsjons- og naturalytelser

Utvalget kommer tilbake til 2010-tall for ledere basert på lønnsstatistikken inkludert opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret i februarrapporten 2012.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på LTO-registeret

Utvalget kommer tilbake til 2010-tall i februarrapporten 2012.

1.4.4 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor fra 1. oktober/1. desember 2007 til samme tidspunkt i 2010. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

• Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

• Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

• Administrerende direktør i de regionale helseforetakene herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på SSBs ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapittel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet5 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig sektor var i gjennomsnitt 4,6 prosent fra oktober/desember 2009 til oktober/desember 2010, mot 6,6 prosent året før. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten fra desember 2009 til desember 2010 5,4 prosent, mot 6,3 prosent året før. I staten var veksten fra oktober 2009 til oktober 2010 3,7 prosent, mot 8,4 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig sektor omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen i helseforetakene var per oktober 2010 1,3 mill. kroner, og lønnsveksten for alle var i gjennomsnitt 3,4 prosent fra oktober 2009 til oktober 2010, mot 6,7 prosent året før.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere fra oktober/desember 2009 til samme tidspunkt i 2010 var med unntak for kommuner og fylkeskommuner lavere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor. Fra oktober/desember 2008 til samme tidspunkt i 2009 var lønnsveksten høyere for topplederne i alle områder.

Per desember 2010 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 746 000 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 973 000 kroner per oktober 2010. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn avspeiler bl.a. forskjeller i utdanning, stillingsplassering og sektor/bransjetilknytning. Ulike konkurranseforhold sektorer og bransjer imellom kan også bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering.

Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny næringsklassifisering av Statistisk sentralbyrå jf. boks 1.2. SSB har også publisert lønnstall etter ny næringsklassifisering for 2008. Dette har for en del områder medført endring i tidligere publiserte tall for 2008. Omleggingen har påvirket det relative lønnsnivået mellom kvinner og menn. Dette gjelder både etter næring, alder, utdanning og totalnivå. Det er derfor i de fleste tabellene presentert tall for 2008 både etter ny og gammel næringsklassifisering.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.10 viser lønnsutviklingen per årsverk for kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. boks 1.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 2001-2010. Det oppgis også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2010.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2009 til 2010 i nesten alle forhandlingsområdene og spesielt for ansatte i Spekter-området eksklusive helseforetakene og ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen. Endringene er allikevel ikke større enn det en vanligvis ser fra det ene året til det andre. Likelønnstiltakene i lønnsoppgjøret i 2010 kan ha hatt en effekt.

I den siste 10-årsperioden har det vært flere brudd i seriene for de ulike forhandlingsområdene. Tatt hensyn til disse bruddene har det over en tiårsperiode (2001-2010) vært tilnærming eller stabilitet i kvinner og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av finanstjenester.

I hovedgruppene i tabell 1.10 er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. Blant industriarbeidere er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene der en også finner de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i Norge (se tabell 1.11).

Fra 2009 til 2010 har lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn blitt redusert med 0,5 prosentpoeng. De heltidsansatte kvinnene tjente i gjennomsnitt 87,2 prosent av menns lønn i 2010 mot 86,7 prosent i 2009. Også når deltid inkluderes, har lønnsforskjellene blitt redusert fra 2009 til 2010 (tabell 1.12). Lønnsnivået for kvinner beregnet i heltidsekvivalenter utgjorde i gjennomsnitt 85,0 prosent av nivået for menn i 2010 mot 84,7 prosent i 2009.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.11 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i SSBs næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per september/oktober/desember). I boks 1.4 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.10 og 1.11.

Gjennom den siste ti-årsperioden har det vært en tilnærming for de fleste næringer med unntak av ansatte i finanstjenester.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2001-2010) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.14 i vedlegg 4.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.12 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde.

Fra 2009 til 2010 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert for ansatte innenfor alle utdanningslengder. Det har vært størst reduksjon for de med grunnskoleutdanning og de med høyere utdanning lengre enn 4 år.

Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, dvs. de som har grunnskoleutdanning eller videregående skoleutdanning. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (2001-2010) vises det til tabell 4.13 i vedlegg 4.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.13 viser heltidsansattes kvinners lønn som andel av menns etter alder. Fra 2009 til 2010 har lønnsforskjellene blitt redusert i alle aldersgrupper utover 30 år. Reduksjonen har vært sterkest for aldersgruppen 45-49 år.

Tabell 1.13 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2010

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

I hovedoppgjøret 2010 ble det i frontfaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri avtalt et generelt tillegg på kr 1,- per time i områder med lokal forhandlingsrett. Der de ikke hadde/praktiserte lokal forhandlingsrett, ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,50 per time. Det ble videre gitt et lav- og likelønnstillegg på kr 0,50 per time per ansatt til fordeling på den enkelte bedrift. Minstelønnssatser ble regulert.

Likelønnstillegget skulle partene lokalt gjennom forhandlinger benytte til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. I forhandlingene om likelønnspotten skulle de lokale parter bl.a. fremskaffe oversikt over lønn for ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn. Det skulle også klarlegges hvilke kriterier som skulle benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skulle partene vurdere om lønnssystemet hadde tatt tilstrekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver. Man skulle også gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene ble kjønnsnøytrale og sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven § 14-4 og § 14-14 er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakere ved lokale forhandlinger. Dersom dette ikke var gjort, kunne likelønnspotten brukes i denne sammenheng.

Det ble også inngått en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene (se vedlegg 1 for nærmere omtale). Avtalen fra frontfaget er fulgt opp for avtalene ellers i LO-NHO- området.

Mellom HK og HSH og HK og Samfo(samvirkeforetakene) ble det enighet om å gi et generelt tillegg på kr 1,- per time, et ytterligere tillegg på kr 3,- per time på de laveste satsene og et lav- og likelønnstillegg på 0,50 per time til alle.

Mellom YS og HSH ble det gitt tilsvarende tillegg på Kontoroverenskomsten og på Funksjonæravtalene.

I det statlige tariffområdet ble det gitt et tillegg på kr 7 100 per år i lønnstinn (ltr) 1 stigende til kr 9 600 i ltr 29. I ltr 30 til ltr 59 er tillegget kr 9 700. Fra ltr 60 til ltr 95 ble det gitt et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. I de sentrale justeringsforhandlinger med en økonomisk ramme på 1 prosent var partene enige om å fordele midlene slik: 300 millioner fordeles slik at kvinner skulle ha minst 66 prosent. Dette ble gjort gjennom særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeså stillingskoder med minst 60 prosent kvinner og hvor flertallet med tre års utdanning eller mer ble prioritert. 285 millioner skulle fordeles slik at minst 60 prosent gikk til kvinner. I de lokale forhandlinger med en økonomisk ramme på 0,8 prosent var partene enige om at kvinner skulle ha en større andel av midlene enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa.

I KS-området ble det gitt et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minst kr 7 100. Det ble i tillegg gitt et generelt tillegg på kr 2 000 til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning (med unntak av høyskoleutdannede i skoleverket), og et generelt tillegg på 1,15 prosent til undervisningsstillinger i skoleverket. Minstelønnssatsene ble regulert med de generelle tilleggene. Dessuten ble enkelte satser hevet mer på topplønnen. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 311 200 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, skulle i framtiden reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering.

Partene i de lokale forhandlingene skulle gi kvinner en andel av den avsatte potten som var større enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa. Lokale lønnstillegg kunne avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmet likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger skulle prioriteres. Lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede skulle hensyntas.

Mellom Spekter og LO Stat og Spekter og YS Spekter ble det (på A-nivå) enighet om et generelt tillegg på kr 1 950 per år. Det ble videre gitt en lav- og likelønnspott på kr 0,50 per time per ansatt. Partene kunne i de lokale forhandlingene avsette ytterligere midler til potten. Partene lokalt skulle gjennom forhandlinger benytte denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Mellom Spekter og Unio-Spekter ble det enighet om følgende: Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere får kr 11 000. Spesialsykepleiere, jordmødre, pedagoger med spesialkompetanse, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter får kr 14 000. Ledere som omfattes av overenskomsten får kr 16 000. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende det generelle tillegget.

Det vises til vedlegg 1 for en nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2010.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.14 vises lønnsutviklingen6 for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde for perioden 2001-2010. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at fordelingen av ansatte på de ulike utdanningslengdene varierer mellom næringene. I 2010 var det innenfor industri, bygg- og anlegg og varehandel 72 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusive fagutdanning) som lengste utdanning. I skoleverket var tilsvarende andel 3 prosent, blant ansatte i helseforetakene 27 prosent og blant statsansatte 33 prosent.

Samlet vekst fra 2005-2010 etter utdanningsnivå

For grunnskoleutdannede har den høyeste veksten de siste fem årene vært for ansatte i staten (28,2 prosent). For personer med utdanning på videregåendeskole nivå er det ansatte i kommuner og fylkeskommuner som har hatt høyest vekst (30,8 prosent), mens for fagutdannede er det ansatte i staten (30,7 prosent). For universitets- eller høyskoleutdannede til og med 4 år er det ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt høyest vekst (30,3 prosent), mens det for universitets- eller høyskoleutdannede lengre enn 4 år er ansatte i kommuner og fylkeskommuner (30,5 prosent).

I enkelte av næringene er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. F.eks innenfor skoleverket er det kun 0,4 prosent av de ansatte i utvalget som har grunnskoleutdanning. I disse tilfellene bør tallene tolkes med varsomhet.

1.7 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 1.15 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2009 til 2010. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2010 (september/oktober/desember) på kr 367 200, en vekst på 4,4 prosent fra 3. kvartal 2009. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 457 200, en vekst på 4,1 prosent. I kommunene (inkl. undervisningssektoren) og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, var lønnsveksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte henholdsvis 4,5 prosent (5,1 prosent for heltidsansatte) og 5,5 prosent (3,5 prosent for heltidsansatte) fra 2009 til 2010.

Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. I enkelte områder har lønnsveksten for deltidsansatte vært høyere enn for heltidsansatte. For andre områder har det vært motsatt.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2010 fra om lag 70 prosent for ansatte i finanstjenester og i varehandel til 92,5 prosent for helseforetakene, med et gjennomsnitt for alle på 80,3 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 1997-2010

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av lønnen for alle7 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.16 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte i 1997, 2009 og 2010. Den viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2010 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 5,6 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (10. desil) mottok 19,5 prosent.

Fordelingen av samlet lønnssum blant lønnstakere fra 1997 til 2010 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av samlet lønn for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,165 til 0,195. Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av samlet lønn med 1,4 prosentpoeng til 19,5 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,3 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-5. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.16 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Andelen som hver av persentilene 91 til 100 mottok av samlet lønnssum økte med 0,1-0,3 prosentpoeng fra 1997 til 2010. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde 3,1 prosent av samlet lønn i 1997 og 3,4 prosent i 2010. For denne gruppen, som besto av om lag 19 000 lønnstakere i 2010, var gjennomsnittslønnen dette året 1 507 200 kroner.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 1997 til 2010. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 82,4 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 59,4 prosent og i desil 10 95,7 prosent. Oppsplittingen av desil 10 viser også en økende lønnsvekst fra persentil 91 til persentil 100.

Tabell 1.16 viser også fordelingen av lønn blant menn og kvinner. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,213 for menn og 0,157 for kvinner i 2010. På den annen side har økningen i spredningen i prosent fra 1997 til 2010 vært større blant kvinner enn for menn, jf. figur 1.2.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2010 var 12 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfattet 14 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 var 58 prosent av kvinnene og 45 prosent av mennene, se tabell 1.17. Fra 1997 til 2010 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i de fire øverste desilene.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO-NAF-området (nå LO-NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavtlønnsgrensen ville tilsvare kr 321 800 for et fullt årsverk uten overtid i 2010.

Med denne grensen for lavtlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2010, mot 18 prosent i 2009, jf. tabell 1.18. I perioden 2001-2010 har andelen vært stabil mellom 16 og 18 prosent. Blant kvinner var andelen lavtlønte 21 prosent i 2010 og blant menn 15 prosent. Fra 1997 til 2010 er andelen blitt lavere for kvinner og har vært om lag stabil for menn.

Lavtlønnsgrensen i 2010 på kr 321 800 tilsvarer om lag 70 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 456 800). Dette kan tilskrives flere forhold:

• lønnen på kr 456 800 kan skrive seg fra mer enn ett normalårsverk

• industriarbeidernes lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle.

  Tabell 1.18 Andel lavtlønte¹, beregnet lavtlønnsnivå¹, gjennomsnittlig årslønn og median² årslønn for alle. 2001-2010. Prosent og kroner.

  	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010
  I alt	18	17	18	17	17	16	17	17	18	17
  Menn	14	13	15	14	14	14	15	15	16	15
  Kvinner	25	23	24	22	22	21	22	21	21	21
  Lavtlønnsnivå1	226 400	237 700	246 600	252 600	260 600	270 100	284 600	301 200	312 300	321 800
  Gj. sn. årslønn, alle3	306 100	326 700	337 400	349 400	361 700	378 700	400 600	424 800	439 000	456 800
  Median årslønn, alle	276 100	295 000	304 200	315 000	325 000	339 500	360 000	381 500	394 300	410 100

  ¹ Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

  ² Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

  ³ Månedslønnen per september/oktober/desember*12.

  Kilde: Statistisk sentralbyrå.