5 Lønnskostnadsandeler i Norge og andre land

I kapittel 6 omtales utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekt for markedsrettet virksomhet i Norge. Som bakgrunn og supplement for de norske tallene, er det i dette vedlegget gjort en sammenligning av lønnskostnadsandeler i Norge og noen andre land. Mangel på tall fra andre land gjør at sammenligningene kun er gjort fram til 2008. Det gjøres oppmerksom at i sammenligninger mellom land, må man ta høyde for at landene har ulik næringsstruktur og at dette til en viss grad kan forklare forskjellene.

Figur 5.1 viser totale lønnskostnader som andel av faktorinntekten i de nordiske landene. Samlet lønnskostnadsandel i Norge blir sterkt påvirket av lav lønnskostnadsandel i petroleumsvirksomheten. Derfor er lønnskostnadsandelen for Fastlands-Norge brukt i sammenligningen med de andre landene. På 2000-tallet har lønnskostnadsandelen i Fastlands-Norge vært lavere enn både i Sverige og Danmark , men høyere enn i Finland I Fastlands-Norge falt lønnskostnadsandelen gradvis fra et nivå på 75 prosent i 2000 til i underkant av 71 prosent i 2005. Fram til 2009 økte igjen andelen og er foreløpig beregnet til 76 prosent for 2009. Til sammenligning kan nevnes at den totale lønnskostnadsandelen i Norge (inklusive petroleumsvirksomheten) var på 55 prosent i 2008 og 62 prosent i 2009. I Danmark økte lønnskostnadsandelen til 79 prosent i 2003, falt deretter svakt før den igjen økte og er beregnet til nærmere 82 prosent i 2008. I Sverige økte lønnskostnadsandelen til 68 prosent i 2001, men falt deretter til om lag 73 prosent i 2006. I 2008 var andelen 76 prosent. I Finland som hadde om lag samme lønnskostnadsandel som Norge ved inngangen til 1990-tallet, gikk andelen gradvis ned fram til 2000. På 2000-tallet har finske lønnskostnader utgjort rundt 65-68 prosent av faktorinntekten.

* Tall for 2009 og 2010 er ikke tilgjengelige.

Kilde:  OECD og Statistisk sentralbyrå.

I tabell 5.1 vises lønnskostnader i industrien som andel av faktorinntekt for 10-årsperioden 1999-2008.

I 1999 var industriens lønnskostnadsandel i Norge nærmere 82 prosent og om lag på samme nivå som i Danmark. Av landene det er sammenlignet med, var det bare Tyskland som hadde høyere andel. Etter 1999 falt norsk industris lønnskostnadsandel gradvis fram til 2006 da den var i underkant av 72 prosent. I 2007 og 2008 økte igjen industriens lønnskostnadsandel og er foreløpig beregnet til vel 79 prosent i 2008. I Danmark holdt industriens lønnskostnadsandel seg relativt stabil i 10-årsperioden, men økte noe på slutten. Lønnskostnadsandelen var nærmere 87 prosent i 2008 mot 81 prosent 10 år tidligere. Tyskland hadde en stabil lønnskostnadsandel i første halvpart av 10-årsperioden, mens den falt noe fram mot 2008 da den er beregnet til om lag 77 prosent. I mange av de andre landene var lønnskostnadsandelen relativ stabil i hele 10-årsperioden 1999-2008, men for de fleste landene økte andelen fra 2007 til 2008. Svensk industris lønnskostnadsandel var 75 prosent i 1999, økte til 81 prosent i 2001 og falt deretter til i underkant av 71 prosent i 2008. Norsk industris lønnskostnadsandel var i 2008 lavere enn både Danmark, Belgia og Italia, men fortsatt klart høyere enn i land som Finland, Sverige, Østerrike, Nederland, Polen og Tsjekkia.