2 Mandat, sammensetning og arbeidsmåte
2.1 Bakgrunn
En sentral bakgrunn for oppnevningen av ekspertutvalget var rapporter og kartlegginger som gav uttrykk for store variasjoner mellom utdanningene som er rettet mot arbeid i barnevernet, med hensyn til innhold og vekting av ulike emneområder, praksisordninger og kvalitetssikring av pensum (Fauske m.fl., 2006, kartlegging fra NOVA, upublisert, 2006, Heggen og Vik, HiO-rapport 2007:8). Her ble det også påpekt en «utakt» mellom praksisfeltets kompetansebehov og hva studentene lærer under studiene. Det som her er framholdt, utfordrer målet om å utdanne kandidater som er i stand til å sikre et likeverdig barnevern over hele landet.
2.2 Oppnevning og mandat
Ekspertutvalget ble oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet i brev av 14. april 2008. Her ble utvalget gitt følgende mandat:
Hvilken kompetanse bør studentene ha etter dagens grunnutdanning for å imøtekomme behovene i barnevernet?
Hvilke områder må dekkes i studiene for at studentene skal oppnå disse kvalifikasjonene?
Hvordan kan det sikres at utdanningen systematisk revideres, oppdateres og videreutvikles i tråd med nasjonal og internasjonal forskning, og praksisfeltets behov?
På hvilken måte kan det sikres en jevnlig dialog mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene?
Hvilket innhold og omfang må utdanningens praksisperioder ha for at studentene skal få tilstrekkelig trening i relevant yrkesutøvelse?
Hvilke virkemidler kan tas i bruk for å rekruttere både flere menn og personer med minoritetsbakgrunn til studiene?
2.3 Mandatfortolkning
Etter møte i Barne- og likestillingsdepartementet ble det klargjort at det sentrale oppdraget for ekspertutvalget var å utrede og fremme tilråding om en framtidsorientert kompetanseutvikling og klargjøre kompetansekrav for ansettelse i barnevernet. Utvalget har funnet det sentralt å klargjøre kompetansebegrepet og det spesifikke innholdet i en kvalifiserende utdanning. Samtidig fremmes det tilrådinger om rekruttering og kvalitetskrav til studieopplegg. Til sist gis det tilrådinger om en faglig-vitenskapelig videreutvikling av aktuelle fagmiljø.
2.4 Ekspertutvalgets sammensetning og sekretariat
Ekspertutvalget har hatt følgende sammensetning:
Leder:
Professor dr philos Edvard Befring, Universitetet i Oslo
Medlemmer:
Førsteamanuensis dr philos Turid Suzanne Berg-Nielsen, NTNU
Professor dr philos Tor-Johan Ekeland, Høgskulen i Volda
Professor dr juris Trude Haugli, Universitetet i Tromsø
Programansvarlig Inger Jacobsen, barnevernpedagogutdanningen Høgskolen i Sør-Trøndelag
Rådgiver Olaf Jensen, barne-, ungdoms- og familieetaten i Region Nord
Høgskolelektor Inger Oterholm, Diakonhjemmet høgskole
Fagsjef Eva Thomsen, barnevernteamet i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune
Utvalgets sekretærer: prosjektleder Eirunn Lysø og seniorrådgiver Gudrun Brottveit.
2.5 Referansegruppe
En referansegruppe med oppgave å komme med faglige innspill til ekspertutvalgets arbeid under prosessen, har bestått av følgende medlemmer:
Studentenes landsforbund, Ida Skjerve og Kim Sandum
Kommunenes Sentralforbund, Anne Jensen
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Mimmi Kvisvik og Kjetil A. Ostling
Fagforbundet, Kristin Skogli
Barne- og likestillingsdepartementet, Eli Grut
Kunnskapsdepartementet, Lena Engfeldt
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Ellen Kartnes
Barne-, ungdoms, og familieetaten, Haakon Cederkvist
Helsedirektoratet, Elisabeth Olafsen
Landsforeningen for barnevernsbarn, Maria Reklev
Nasjonalt Råd for Helse- og sosialfagutdanningar (NHRS) Anne Thronsen
Fosterhjemsforeningen, Tove M. S. Wahlstrøm
2.6 Ekspertutvalgets arbeid
Utvalgets arbeid har vært inndelt i tre faser: Først en mandatklargjørende og planleggende fase, dernest en informasjonsinnhentende fase og tilslutt en analyserende og konkluderende fase. Det sentrale grunnlaget for utredingen har bestått av utvalgets iboende fagkompetanse.
Under arbeidet har utvalgets leder, medlemmer og sekretariat levert skriftlige bidrag for å belyse sentrale tema, og for videre bearbeidelse gjennom kommentarer og drøftinger. De faglige bidragene fra utvalget er supplert med en del eksterne innspill. Det siste halvåret har arbeidet med premisskapitlene (kapittel 3-12) foregått parallelt med framføringen av tilrådingsdelen (kapittel 13).
I løpet av uredningsperioden har det vært avholdt 10 møter, hvorav tre har strukket seg over to dager. I forbindelse med to-dagersmøtene har det vært avholdt to møter med referansegruppen. I tillegg til muntlige innspill fra referansegruppen har noen av deltakerne også bidratt med skriftlige innspill.
Ekspertutvalget har avholdt møte med representanter fra barneverntjenesten i Bydel Sagene og et møte med barnevernpedagogutdanningen og sosionomutdanningen ved Høgskolen i Oslo. På begge disse møtene har det vært studentrepresentanter til stede. I etterkant har utvalget også mottatt skriftlige innspill. Disse er nevnt til slutt i dette kapitlet.
Utvalgets leder og deler av sekretariatet har avholdt møter med Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Utvalgsleder og deler av sekretariatet har også møtt representanter fra Politihøgskolen. Utvalgsleder har besøkt Ås ungdomssenter (MultifunC-institusjon), og ett av utvalgsmedlemmene (Olaf Jensen) har hatt møte med Meløy kommune.
Utvalget har sammenfattet innholdet i fagplanene/pensumlistene ved samtlige utdanninger. Dette arbeidet er fulgt opp av en spørreundersøkelse der alle studielederne har besvart spørsmål knyttet til utdanningenes faglige innhold og utvalgets mandat.
2.7 Fagpersoner som har levert skriftlige bidrag
Etter anmodning har utvalget mottatt skriftlige bidrag fra flere fagpersoner, relatert til ulike problemstillinger:
Anne Arnesen (forsker ved Atferdssentret): innspill om atferdsvansker.
Tor Erik Befring (psykologspesialist): fagnotat om samarbeid og kommunikasjon mellom barnevernet og foreldre.
Vigdis Bunkholdt (psykolog): fagnotat om barnevernsbarna.
Per-Åge Gjertsen (høgskolelektor): innspill om forebygging.
Kåre Heggen (professor, Høgskulen i Volda): fagnotat om ungdom i vanskar.
Jørn Holm-Hansen (dr. polit., Norsk institutt for by- og regionsforskning ): fagnotat om kompetansebehov i utdanningen av barnevernspedagoger og sosionomer – minoritetsperspektivet..
Shagajegh Asieh Hakimnejad (student, bachelorutdanningen i barnevern ved HiO): bidrag fra en barnevernpedagogstudentstudent, tredje klasse.
Eva Berthling Herberg (studieleder ved barnevernpedagogutdanningen, HiO): skriftlig redegjørelse for innlegg til møte oktober 2008 med ekspertutvalget – utdanning til arbeid i barnevernet, nedsatt av BLD.
Claes William Duborgh Høyland (institusjonsleder): innspill om kvalitetskrav til ansatte i institusjon.
Åse Langballe (Ph.D., Nasjonalt senter om vold og traumatisk stress, NKVTS): faglig bidrag om barnesamtalen i barnevernet.
Kine Landemark og Tine Elise Mathisen (studenter, bachelorutdanningen i barnevern ved HiO): om to studenters opplevelse av samsvar mellom barnevernpedagogutdanningen og praksisfeltet.
Pär Nygren (professor, Høgskolen i Lillehammer): faglig kvalifisering av profesjonsutøvere innenfor barnevernets område.
Marianne Neverland Ranger (studieleder ved sosionomutdanningen, HiO): innspill om vurdering av utdanning i barnevern.
Bjørn Reigstad (Ph.D., spesialist i klinisk psykologi, Nordlandssykehuset): evidensbasert forskning og praksis innen psykisk helsearbeid blant barn og unge i Norge - hvor står vi og hvor går vi?
Merete Saus (Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge): kulturperspektivet i barnevernet er et kontekstuelt perspektiv.