4 Makroøkonomisk utvikling

4.1 Internasjonal økonomi

• BNP-veksten hos Norges handelspartnere ble om lag 2 prosent i 2005. Basert på OECDs siste anslag vil veksten hos handelspartnerne kunne ta seg opp til 2¾ prosent i år.

• Veksten er særlig sterk i Kina og India og andre framvoksende økonomier i Asia. Også i USA er veksttakten høy, mens oppangen i euroområdet er mer beskjeden.

• Selv om råoljeprisen har holdt seg høy en god stund, har veksten i konsumprisene vært moderat. Hos Norges handelspartnere økte konsumprisene med 1¾ prosent i fjor og anslag fra OECD trekker i retning av en viss oppgang i prisveksten til i underkant av 2 prosent i år.

• I tillegg til høye oljepriser utgjør de store ubalansene i verdenshandelen en usikkerhetsfaktor. Underskuddet i amerikansk utenriksøkonomi legger beslag på en betydelig andel av verdens finansielle sparing. Verdien på amerikanske dollar og rentenivået er derfor sårbare for brå endringer i utenlandske kreditorers vurdering av amerikanske verdipapirer som plasseringsobjekter.

Veksten i verdensøkonomien er god, men med betydelige forskjeller mellom regionene. Særlig er veksten sterk i de framvoksende økonomiene i Asia, inkludert Kina og India. Også i USA er veksttakten høy, mens oppgangen i euroområdet er mer beskjeden. BNP-veksten for Norges handelspartnere anslås til om lag 2 prosent i fjor. Basert på OECDs siste anslag vil veksten hos handelspartnerne kunne ta seg opp til 2¾ prosent i år. Den sterkere veksten må særlig ses i sammenheng med at det ventes klart sterkere vekst i euroområdet og Sverige.

Selv om råoljeprisen har holdt seg høy en god stund, har veksten i konsumprisene vært moderat. Heller ikke økt kapasitetsutnyttelse har i vesentlig grad bidratt til oppgang i konsumprisene. En viktig årsak til dette er økt import fra lavkostland i Asia. Hos våre viktigste handelspartnere økte konsumprisene med 1¾ prosent i fjor, og anslag fra OECD trekker i retning av en viss oppgang i prisveksten til i underkant av 2 prosent i år. Økningen i veksten må i hovedsak ses i sammenheng med at prisveksten i Sverige ventes å ta seg opp. Den moderate prisveksten har bidratt til at korte renter har blitt liggende svært lave over lang tid. Inflasjonsforventningene har bidratt til at lange renter også er lave. I USA er de korte rentene hevet betydelig siden våren 2004, men de lange rentene er fortsatt relativt lave. Etter å ha holdt styringsrenten uendret på 2 prosent siden juni 2003, hevet den europeiske sentralbanken (ESB) renten til 2¼ prosent i desember i fjor og videre til 2½ prosent i mars. Signalene fra sentralbanken tyder på ytterligere rentehevinger i tiden framover.

Oppgangen i den økonomiske aktiviteten bidrar til vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten i OECD-området kom opp i 6,9 prosent i 2003 og har siden avtatt jevnt. OECD anslår ledigheten til 6¼ prosent i inneværende år. Arbeidsledigheten i euroområdet, som nådde sitt høyeste nivå i 2004 med 8,8 prosent, ventes å avta til i underkant av 8½ prosent i år. OECD anslår på den annen side at arbeidsledigheten i Sverige først avtar i inneværende år.

Amerikanske dollar har det siste året styrket seg mot euro. Ved inngangen til 2005 kostet 1 euro 1,36 dollar, mens dollaren i mars 2006 hadde styrket seg til om lag 1,20. Etter langvarig kritikk for å ha holdt en kunstig svak valutakurs, gjennomførte Kina endringer i valutakursregimet i juli 2005. Kursen på yuan ble revaluert med i overkant av 2 prosent mot dollar. Samtidig annonserte sentralbanken at valutaen heretter skal holdes stabil mot en kurv av valutaer, mens den før var knyttet ensidig opp mot dollar.

Det knytter seg betydelig usikkerhet til den internasjonale økonomiske utviklingen, og usikkerheten synes å være størst på nedsiden. I tillegg til høye oljepriser utgjør de store ubalansene i verdenshandelen en usikkerhetsfaktor. Underskuddet i amerikansk utenriksøkonomi legger beslag på en betydelig andel av verdens finansielle sparing. Verdien på amerikanske dollar og rentenivået er derfor sårbare for brå endringer i utenlandske kreditorers vurdering av amerikanske verdipapirer som plasseringsobjekter. Boligprisene i USA har steget til et historisk sett høyt nivå, målt både i forhold til inntekt og i forhold til kostnadene ved å leie. Disse forholdene vil kunne gjøre den amerikanske økonomien mindre motstandsdyktig mot midlertidige sjokk enn det den har vært de siste årene. Risikoen for lavere vekst i euroområdet er i første rekke knyttet til at den innenlandske etterspørselen fortsatt ikke skal ta seg opp. Særlig vil dette kunne være tilfelle dersom høyere prisstigning medfører innstramming i pengepolitikken og høyere renter. På den annen side kan en fortsatt ekspansiv pengepolitikk, økte bolig- og aksjeverdier, samt reformene i bl.a. arbeidsmarkedet etter hvert utløse et sterkere oppsving. Nedenfor gis en kort gjennomgang av den økonomiske situasjonen og utsiktene for sentrale handelspartnere.

Den økonomiske veksten i USA holder seg fortsatt godt oppe, og veksttakten i år ventes å holde seg uendret fra i fjor på om lag 3½ prosent. BNP-veksten i 4. kvartal i fjor var svakere enn ventet, men tilgjengelig korttidsstatistikk tyder på at veksten har tatt seg klart opp igjen i 1. kvartal. Husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Lave renter og skattelettelser har gitt sterk inntektsvekst, mens økte boligpriser har gitt grunnlag for større lånefinansiert forbruk. Forbruksveksten har de seneste årene jevnt over vært sterkere enn inntektsveksten, og husholdningenes sparing utgjorde i 2005 - ½ prosent av deres disponible inntekt. Finanspolitikken ga vesentlige impulser i en tidlig fase av oppsvinget, men er nå tilnærmet nøytral. Etter hvert som virkningene av de lave rentene og skattelettelsene uttømmes, ligger det an til en avdemping av forbruksveksten. Lønnsomheten i bedriftene har vært god er god pga. de lave rentene, skattereduksjonene, relativt lav lønnsvekst og en høy produktivitetsvekst. Investeringsveksten, som har tatt seg markert opp, ventes derfor å holde seg høy også framover. En svekkelse av amerikanske dollar, særlig mot euro, og økt aktivitet internasjonalt bidro til at eksporten og industriproduksjonen har tatt seg opp de siste par årene. Mye av etterspørselen har likevel rettet seg mot import, særlig fra asiatiske lavkostland, slik at nettoeksporten har bidratt negativt til BNP-veksten. I arbeidsmarkedet har bildet vært noe blandet. Arbeidsledigheten er på vei ned, mens sysselsettingen har økt noe mindre enn i tidligere oppgangskonjunkturer. Motstykket har vært en sterk produktivitetsvekst. Konsumprisveksten i USA tok seg opp gjennom 2005, i første rekke som følge av økte energipriser.

Euroområdet har i flere år vært preget av svak økonomisk utvikling. BNP-veksten tok seg riktignok opp fra ¾ prosent i 2003 til 1¾ prosent i 2004, men en ny avdemping av den innenlandske etterspørselen i 2005 førte igjen euroområdet inn i en periode med svak utvikling. Også i 2005 bidro store land som Tyskland og Italia til å dra ned gjennomsnittet i euroområdet til i 1¼ prosent. OECD legger imidlertid til grunn at BNP-veksten tar seg opp til 2 prosent igjen i inneværende år. Anslaget er basert på at den innenlandske etterspørselen tar seg gradvis opp i tiden framover. Fortsatt lave realrenter og økte boligpriser kan bidra til økt etterspørsel fra husholdningene, samtidig som økt lønnsomhet i næringslivet tilsier at også investeringene kan øke. Arbeidsledigheten i euroområdet kom opp i knapt 9 prosent i 2004 og har deretter falt til under 8½ prosent. Prisveksten i euroområdet ventes å holde seg i overkant av ESBs tak på 2 prosent også i år. Finanspolitikken i euroområdet har de to siste årene virket svakt kontraktivt. Dette har sammenheng med at budsjettunderskuddene i flere land, inkludert de tre største, har ligget godt over Stabilitets- og vekstpaktens grense på 3 prosent av BNP. EU har vedtatt en revisjon av pakten som bl.a. skal muliggjøre økt finanspolitisk fleksibilitet i perioder med særlig svak økonomisk utvikling. Det legges samtidig opp til sterkere konsolidering i oppgangstider.

I Sverige økte BNP med 2¾ prosent i fjor. Veksten var i hovedsak drevet av innenlandsk etterspørsel, men også utenrikshandelen ga et positivt bidrag. Utenrikshandelen ventes å bidra til at BNP-veksten tar seg opp til 3½ prosent i 2006. På tross av solid økonomisk vekst holdt arbeidsledigheten seg på 5½ prosent i 2005. Den svenske regjeringen har derfor annonsert omfattende sysselsettingstiltak i budsjettet for 2006, og OECD anslår at ledigheten avtar til 4½ prosent i inneværende år. Inflasjonen var på lave 0,4 prosent i både 2004 og 2005, men ventes å ta seg opp til rundt 1½ prosent i år som følge av mindre ledig kapasitet i økonomien.

I Danmark økte BNP med 3½ prosent i fjor. Skattelettelser, lave renter og en gradvis bedring i arbeidsmarkedet bidro til en solid vekst i det private forbruket og boliginvesteringene. I 2006 ventes en mindre avdemping som følge av lavere vekst i det private konsumet.

Veksten i Storbritannia avtok fra 3½ prosent i 2004 til om lag 1¾ prosent i 2005. Avdempingen må særlig ses i sammenheng med at en utflating i boligprisene, etter flere år med tosifrede vekstrater, ga en markert nedgang i konsumveksten. OECD legger til grunn at økende investeringer og økt eksport vil trekke BNP-veksten opp til 2¾ prosent i år. Målt som andel av arbeidsstyrken tok ledigheten seg opp til 5 prosent mot slutten av fjoråret, og den ventes å øke moderat gjennom 2006.

I Japan ventes BNP-veksten å avta fra 2¾ prosent i 2005 til 2 prosent i år. Veksten vil først og fremst være drevet av innenlandsk etterspørsel som følge av høy lønnsomhet i bedriftene, en bedring i arbeidsmarkedet og økt lønnsvekst. Utenrikshandelen ventes å bidra positivt til veksten i år, etter et nøytralt bidrag i fjor. Det er lagt til grunn at pengepolitikken fortsatt vil være ekspansiv med nullrente, mens finanspolitikken vil bli innrettet mot å redusere det store offentlige budsjettunderskuddet.

Mange land utenfor OECD-området har hatt sterk vekst gjennom flere år. Særlig gjelder dette Kina, India og andre utviklingsland i Asia . Disse landenes andel av verdens BNP og handel er doblet i løpet av de siste 20 årene. Med en økonomisk vekst på nær 8 prosent bidro denne gruppen land betydelig til den sterke veksten i verdensøkonomien i 2004 og 2005. Mens veksten ventes å vedvare i Kina og India, kan det ligge an til en klar avdemping i de mer utviklede økonomiene i Asia i 2006. Veksten i Kina har i flere år vært særlig sterk, og nylige revisjoner av kinesiske nasjonalregnskapstall tyder på at veksten de siste ti årene har vært enda høyere enn tidligere antatt. Både finans- og pengepolitikken er strammet noe til og det er gjort forsøk på å begrense bankenes utlån til sektorer med særlig høy kapasitetsvekst. Veksten i eksportrettet virksomhet har vært særlig høy, og Kinas overskudd på driftsbalansen i fjor var på hele 6 prosent av BNP. Både EU og USA har innført restriksjoner på import av kinesiske tekstilprodukter. Ettersom denne typen varer bare utgjør en tidel av den samlede eksporten, blir virkningene på kinesisk økonomi trolig begrensede. I India var BNP-veksten om lag 8 prosent i fjor. Sterk innenlandsk etterspørsel bidrar fortsatt til veksten, og importen er høy. Betydelig tjenesteeksport bidrar imidlertid til å redusere handelsunderskuddet.

4.2 Norsk økonomi

• Aktiviteten i fastlandsøkonomien utviklet seg svakt gjennom 2002 og inn i 2003, men har deretter vært i oppgang. BNP for Fastlands-Norge økte med 3,7 prosent i 2005, om lag det samme som året før. Lave renter, lav prisvekst, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter for oppgangen i norsk økonomi. Utviklingen har vært preget av høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer. Også private fastlandsbedrifter har økt sine investeringer. Sterk økning i importen har imidlertid bidratt til å dempe effektene fra høyere etterspørsel til norsk produksjon.

• Arbeidsmarkedet har etter hvert tatt seg opp. På årsbasis økte sysselsettingen i 2005 med om lag 14 000 personer, og den registrerte arbeidsledigheten gikk ned. Fra 2004 til 2005 ble summen av antall registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med 8 100, til 83 500. Fra utgangen av februar 2005 til utgangen av februar 2006 ble summen av personer på tiltak og registrerte ledige redusert med 24 400.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien i 2006. Veksten antas likevel å bli noe lavere enn i 2005, i hovedsak på grunn av mindre ekspansive impulser fra petroleumsinvesteringene. Finansdepartementet og SSB forventer i tillegg lavere vekst i de norske eksportmarkedene. Sysselsettingsveksten ventes å tilta, og arbeidsledigheten antas å bli redusert. Både husholdningenes forbruk og investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge vil ventelig fortsette å stige klart. Det ventes en avmatning i boliginvesteringene.

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Etter en svak utvikling i aktiviteten i fastlandsøkonomien i 2002 kom et omslag på vårparten i 2003, og norsk økonomi har deretter vært i markert oppgang. Nasjonalregnskapet viser at veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2003 var 1,4 prosent. Ifølge de foreløpige regnskapstallene var veksten i 2004 3,8 prosent. Veksttakten holdt seg godt oppe i 2005 med en vekst på 3,7 prosent. En svak produksjonsutvikling innenfor både olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart har bidratt til en lavere vekst i BNP-totalt enn for Fastlands-Norge de siste fire årene.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Omslaget i økonomien startet med at petroleumsinvesteringene tok til å vokse sterkt i siste halvdel av 2002, etter et markert fall fra toppnivået i 1998. I begynnelsen av 2003 tok den tradisjonelle vareeksporten seg opp, etter svak utvikling gjennom de to foregående årene. Også offentlige investeringer tok seg kraftig opp. Fra og med 2. kvartal 2003 skjøt veksten i husholdningenes konsum ny fart. Mot slutten av 2003 fulgte boliginvesteringene og investeringene i tjenesteytende næringer etter, mens konsumveksten i offentlig sektor tok seg klart opp i begynnelsen av 2004. Litt senere på året begynte også industriinvesteringene og investeringene i andre vareproduserende næringer å øke. Omslaget i etterspørselen ga en klar vekst i norsk produksjon i 2004, men i enda sterkere grad en kraftig importvekst. I 2005 har den høye veksten i husholdningenes konsum og i investeringsaktiviteten fortsatt. Særlig oljeinvesteringene og boliginvesteringene, men også investeringer i annen næringsvirksomhet har vist klar vekst.

Rente- og valutakursutviklingen har gitt kraftige impulser til konjunkturutviklingen i de siste årene. Økt rente og rentedifferanse mot utlandet gjennom 2002 bidro til avdemping av den innenlandske etterspørselen, samtidig med at kronen styrket seg kraftig. Rentenedgang fra slutten av 2002 til begynnelsen av 2004 reverserte dette. Pengemarkedsrentene i Norge har siden 2004 vært rekordlave og til dels lavere enn i euroområdet. Målt mot euro varierte kronekursen i hovedsak mellom 7,8 og 8,0 i andre halvår av 2005. I begynnelsen av 2006 lå eurokursen nær 8,0, noe som innebar at kronen var 2,8 prosent sterkere enn ved forrige årsskifte. Norske kroner har imidlertid svekket seg mot amerikanske dollar slik at kronestyrkingen i denne perioden reduseres til 0,3 prosent målt mot den importveide kronekursen. I vedlegg 5 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene økte med 6,5 prosent i 2005, mot 4,8 prosent i 2004 og 4,3 prosent i 2003. Husholdningenes inntektsutvikling har i de senere årene vært betydelig påvirket av svingninger i mottatt aksjeutbytte, som trolig i stor grad har vært skattemotiverte. Endringene i denne inntektskomponenten påvirker antakelig i liten grad husholdningens forbruk. Husholdningens disponible realinntekt utenom aksjeutbytte har vist en forholdsvis jevnt økende vekst etter 2000. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5. Som en skulle vente, finner en mye av inntektsforløpet igjen i utviklingen i forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner. Etter en beskjeden vekst i forbruket på 1,8 prosent i 2001, var økningen i de to påfølgende årene om lag 3 prosent, mens veksten i 2004 var 4,7 prosent. I 2005 var veksten 3,8 prosent. Til sammenligning var den gjennomsnittlige forbruksveksten i perioden 1984-2004 2,6 prosent. Forklaringen på dette ligger trolig i rentenedgangen gjennom 2003 og 2004. Renten påvirker husholdningenes forbruk dels gjennom virkningen på husholdningens inntekter og dels gjennom avveiningen av forbruk over tid. Realrenter etter skatt ble mer enn halvert fra 2002 til 2003 og ble ytterligere redusert fra 2004 til 2005.

Etter at investeringene i fast kapital økte med 0,2 prosent i 2003, viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene en vekst på 8,1 prosent i 2004 og 10,8 prosent i 2005. Etter fire år med fall har det i de tre siste årene vært en markert økning i petroleumsinvesteringene. Økningen i petroleumsinvesteringene i 2005 var nær 16 prosent. Veksten i investeringene i Fastlands-Norge kom opp i 9 prosent i 2005. Sterk vekst i bolig- og næringslivsinvesteringene ga kraftige bidrag til denne investeringsveksten.

En moderat internasjonal konjunkturoppgang og økt produksjonskapasitet i aluminiumsindustrien har bidratt til at veksten i den tradisjonelle vareeksporten har tatt seg opp de tre siste årene, etter meget lav vekst i 2001 og 2002. Eksporten av tradisjonelle varer økte med 5,6 prosent i 2005. Det var særlig økt eksport av kjemiske og mineralske produkter og verkstedsprodukter som bidro til den sterke veksten. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, og spesielt investeringsnedgangen i 2003 bidro til at importvolumet i starten av oppgangen økte forholdsvis beskjedent. Oppsvinget i økonomien i 2003, og spesielt investeringsomslaget og den sterke konsumveksten i 2004 og 2005, har deretter bidratt til kraftig importvekst.

Høye oljepriser har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til 252 kroner per fat i 2000. Deretter har prisen steget ytterligere, og i 2005 var den i gjennomsnitt 351 kroner per fat. Mens overskuddet på driftsbalansen bare var på en halv milliard kroner i 1998, kom overskuddet opp i nesten 320 milliarder kroner i 2005.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I Tilleggsproposisjonen til Nasjonalbudsjettet 2006 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2004 anslått til 57 milliarder kroner. Målt i faste 2006-priser var dette 25 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi, og målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjorde dette 4,4 prosent. I 2005 økte underskuddet ytterligere. I Tilleggsproposisjonen ble det anslått at underskuddet i fjor utgjorde 4,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettpolitikken for 2006 ble innrettet slik at underskuddet målt på denne måten vil holde seg uforandret fra 2005 til 2006. Avviket fra 4-prosentregelen lå dermed an til å bli redusert til 13 milliarder kroner i 2006.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satte 12. desember 2002 styringsrenten , foliorenten, ned med 0,5 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret på 7,0 prosent siden 3. juli 2002. Dette var starten på en serie rentenedsettelser. Den siste i rekken kom 12. mars 2004, og foliorenten var med det kommet ned i 1,75 prosent. Renten ble deretter holdt uforandret fram til 30. juni 2005, da den ble satt opp med 0,25 prosentpoeng. Foliorenten har siden blitt satt opp ytterligere to ganger, den 2. november 2005 og 16. mars 2006, med til sammen 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosent. Pengemarkedsrenten har fulgt det samme forløpet, men har ligget om lag ¼ prosentpoeng over folio­renten.

I en pressemelding 16. februar 2006 meddelte hovedstyret i Norges Bank at den høye veksttakten i økonomien tilsier at den underliggende pris- og kostnadsveksten etter hvert vil ta seg opp, men at det er usikkert hvor raskt dette vil skje. Renten ble økt med 0,25 prosentpoeng, og hovedstyret uttalte at det er utsikter til at renten vil bli økt videre i små og ikke hyppige skritt.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Sysselsettingen falt svakt gjennom 2003 og inn i 2004. Deretter har sysselsettingen tatt seg opp igjen. Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen med 17 000 personer fra 2004 til 2005. Veksten i sysselsettingen skriver seg i hovedsak fra forretningsmessig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og sosialtjenester. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at sysselsettingsnedgangen i industrien fortsatte fra 2004 til 2005 for sjuende året på rad. Nedgangen ser imidlertid ut til å ha vært mindre enn årene før. Ifølge sesongjusterte tall økte antall industriansatte med knapt 2 000 fra 3. til 4. kvartal 2005 som en følge av økt sysselsetting i blant annet verkstedsindustrien og i bygging av skip og oljeplattformer. Bemanningsreduksjoner i forsvaret har bidratt til om lag nullvekst i sysselsettingen i offentlig forvaltning i de tre siste årene. I den sivile statsforvaltningen har det imidlertid vært klar sysselsettingsvekst siden 2004. Etter en nedgang i sysselsettingen i kommunene på 1,0 prosent i 2004, var det i 2005 en om lag like sterk sysselsettingsvekst.

Etter jevn vekst i sykefraværet noen år viser tall fra sykefraværsstatistikken en nedgang på 13 prosent fra 2003 til 2004. Dette utgjorde 1,1 prosent av den samlede arbeidskraftsinnsatsen målt i timer. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 var nedgangen i sykefraværet hele 25 prosent. Utviklingen i sykefraværet har trolig bidratt til å redusere veksten i antall sysselsatte personer i denne perioden. Det var det legemeldte sykefraværet som ble redusert. Gjennom 2005 økte sykefraværet noe igjen. Fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005 økte sykefraværet med 4,7 prosent.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 13 000 personer årlig i de nærmeste årene. Om lag 60 prosent av dette kan tilskrives befolkningsøkning som følge av innvandring. Arbeidsstyrken var nær uforandret i 2003 og 2004, noe som innebærer at det gjennomgående var en nedgang i yrkesfrekvensene i denne perioden. Fra 2004 til 2005 steg imidlertid arbeidsstyrken med 18 000 personer. Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har bidratt til økt usikkerhet om omfanget av arbeidsinnvandringen til Norge. Det er også vanskelig å måle dette omfanget, blant annet fordi det både kan være kortvarige opphold og tjenesteimport.

Andelen av befolkningen i aldersgruppe 16-74 år som er sysselsatt, har falt siden 2000. Dette skyldes delvis redusert yrkesaktivitet generelt, men også at befolkningens sammensetning endres slik at det blir relativt sett flere unge og eldre. Det er i disse aldersgruppene yrkesaktiviteten er lavest. For aldersgruppen 25-54 år økte andelen sysselsatte med 0,3 prosentpoeng fra 2003 til 2005, etter å ha falt med 2,2 prosentpoeng fra 2001 til 2003.

Arbeidsledighetsraten ifølge AKU var i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent, det laveste nivået de siste 15 år. Arbeidsledigheten økte deretter til midten av 2003, og ble i gjennomsnitt for året 4,5 prosent. Etter toppen i 2003 har ledigheten ifølge AKU vært om lag uendret. Årsgjennomsnittet for 2005 ble 4,6 prosent mot 4,5 prosent året før.

Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av personer på tiltak og registrerte ledige ved arbeidskontorene en bunn på om lag 65 000 personer i mai 1999. Deretter økte ledigheten målt på denne måten helt til desember 2003, til litt over 112 000 personer. Summen av personer på tiltak og registrerte ledige har etter dette gått klart ned. Nedgangen var moderat fram til våren 2005, men summen av personer på tiltak og registrerte ledige har siden kommet mer markert ned. Som årsgjennomsnitt var 83 500 personer helt ledige i 2005, 8 100 færre enn i 2004. Ved utgangen av februar 2006 var nær 84 700 personer registrert som enten helt ledige eller ordinære tiltaksdeltakere, 24 400 færre enn ett år tidligere. Ved utgangen av februar 2006 deltok 13 000 på ordnære arbeidsmarkedstiltak, mot 18 000 ved utgangen av februar 2005.

Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige ifølge Aetat. Mens antall langtidsledige gikk ned fra 2003 til 2004, økte antall korttidsledige i samme periode. I 2005 sank både korttidsledigheten og langtidsledigheten. I 1999 og 2000 utgjorde de langtidsledige om lag 25 prosent av de helt arbeidsledige. Deretter steg andelen langtidsledige til 28,4 prosent i 2003, før den falt til 27,3 prosent i 2004 og 25,6 prosent i 2005.

Den registrerte ledigheten gikk i 2005 ned i alle fylker. Den største prosentvise nedgangen har kommet i Aust-Agder, Møre og Romsdal, Telemark og Sogn og Fjordane. Det er i første rekke ledigheten blant industriarbeidere som har gått ned i disse fylkene. Ledighetsraten var ved utgangen av februar 2006 lavest i Sogn og Fjordane, med 2,0 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med 5,1 prosent samt Nordland og Oslo med 3,8 prosent.

Fra utgangen av februar 2005 til utgangen av februar 2006 har det vært nedgang i arbeidsledigheten for alle yrkesgrupper . Med over 30 prosent lavere ledighet enn året før var ledighetsnedgangen størst for personer i industriyrker og naturvitenskaplige yrker. Nedgangen var minst for grupper i helse, pleie og omsorg, med 13 prosent nedgang. Nivået på ledigheten var ved utgangen av februar 2006 høyest i servicearbeid med 4,3 prosent, mens ledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere var 4,2 prosent. Ledigheten blant handels-, transport- og industriarbeidere var på samme tid litt i underkant av 4 prosent. Med kun 1,1 prosent ledige var det ved utgangen av februar 2006 færrest ledige innen undervisningsarbeid.

Mens ledigheten økte klart innen alle utdanningskategorier fra 2002 til 2003, var det fra 2003 til 2004 særlig blant grupper med høyere utdanning at ledigheten fortsatte å øke. Nedgangen i ledigheten siden 2004 har fordelt seg jevnt på alle utdanningskategoriene. Nivået på ledigheten er klart høyest i gruppene med lavest utdanning.

Den registrerte ledigheten hos Aetat og ledigheten ifølge AKU utviklet seg noe ulikt gjennom 2005. Ved å koble disse to registrene sammen har man kunnet analysere årsakene til dette. I analysen er 1. halvår 2005 sammenlignet med 1. halvår 2004. Undersøkelsen viste at i 1. halvår 2005 var kun 55 prosent av de som var registrert som ledige hos Aetat, også ledige ifølge AKU, mens 20 prosent var definert som sysselsatte og 26 prosent var utenfor arbeidsstyrken. Nedgangen i ledigheten hos Aetat kom i hovedsak blant de som var definert som sysselsatte i AKU, og oppgangen i ledigheten i AKU kom særlig blant de som var registrert som yrkeshemmede hos Aetat. De yrkeshemmede registreres ikke som ledige hos Aetat. Det har vært sterk vekst i antall yrkeshemmede de siste seks årene. I 2005 var 93 300 personer yrkeshemmede, nesten 6 900 flere enn året før og hele 38 600 flere enn i 1999. I 1. halvår 2005 var det 12 prosent av de registrerte yrkeshemmede hos Aetat som svarte slik at de ble definert som ledige i AKU.

4.2.3 Utsiktene framover

De siste publiserte prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen i norsk økonomi framover er ganske samstemte. De peker mot god vekst og fortsatt høykonjunktur i inneværende år. Veksten i BNP Fastlands-Norge antas likevel å bli noe lavere enn i 2005. Årsaken til avmatningen er i hovedsak mindre ekspansive impulser fra petroleumsinvesteringene. SSB og Finansdepartementet antar i tillegg lavere vekst i de norske eksportmarkedene. En moderat oppgang i renten bidrar også til å redusere den innenlandske etterspørselen. Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på nær 3,0 prosent som gjennomsnitt for 2006. Som årsgjennomsnitt har Norges Bank og SSBs prognoser basert seg på en svak styrking av den importveide kronekursen på i underkant av 1 prosent i 2006.

Husholdningenes forbruk anslås å øke med mellom 3 og 4 prosent i 2006. Økt sysselsetting bidrar til å øke husholdningenes disponible realinntekter. Økt rente, høyere konsumprisvekst og lavere aksjeutbytter trekker imidlertid i motsatt retning. Justert for mottatte aksjeutbytter forventer SSB en vekst i husholdningenes disponible realinntekt på 2,2 prosent i 2006. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med om lag 2 prosent i år.

Det ligger an til fortsatt høye petroleumsinvesteringer i år. Finansdepartementet legger til grunn uendret nivå på petroleumsinvesteringene fra det høye nivået i 2005, mens Norges Bank og SSB antar at investeringene øker ytterligere noe i 2006. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å fortsette å øke, dog litt mindre enn i fjor. Det er særlig økte næringslivsinvesteringer som bidrar til denne veksten. Investeringene i offentlig forvaltning blir om lag uforandret fra 2005 til 2006 ifølge prognosene, når en ser bort fra den planlagte overleveringen av to fregatter fra Spania. Etter en periode med sterk vekst i boliginvesteringene antas det at nivået i 2006 blir om lag som i 2005.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å holde seg bra oppe i 2006. I prognosene til Finansdepartementet og SSB vokser tradisjonell vareeksport i 2006 med henholdsvis 3,6 og 3,0 prosent. Norges Bank legger til grunn en eksportvekst på 6 prosent, litt over veksten året før.

Ifølge prognosene til Finansdepartementet og SSB ventes en noe lavere innenlandsk og utenlandsk etterspørselsvekst å bidra til en moderat nedgang i veksttakten i norsk økonomi. Norges Bank legger til grunn høyere vekst internasjonalt, noe som gir høyere vekst også i Norge. Finansdepartementet og SSB forventer en vekst i BNP Fastlands-Norge på nær 2½ prosent, mens Norges Bank anslår veksten i fastlandsøkonomien til 3½ prosent. BNP i alt ligger an til å øke mindre som følge av en noe lavere vekst i olje- og gassproduksjonen. Oljeprisene er som årsgjennomsnitt antatt å bli om lag 350 kroner per fat i 2006, omtrent det samme som i 2005. Overskuddet på driftsbalansen vil trolig gå ytterligere noe opp fra det rekordhøye nivået på nær 320 milliarder kroner i 2005.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå viser at det ventes en markert økning i antall sysselsatte i 2006. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår veksten til henholdsvis 1,5 og 1¾ prosent. Finansdepartementet venter en sysselsettingsvekst på 1 prosent. Målt ved AKU anslår SSB og Norges Bank ledigheten til om lag 3¾ prosent i 2006. Finansdepartementet forventer en ledighet på 4,1 prosent. Usikkerheten i utviklingen i arbeidsledigheten er knyttet til det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi, men også til produktivitetsveksten, utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid og arbeidsstyrken, herunder arbeidsinnvandring.

SSBs anslag for lønnsveksten i 2006 er 3,8 prosent, og Finansdepartementets anslag er 3½ prosent. Norges Bank har anslått en lønnsvekst for inneværende år på 4 prosent. Norges Banks anslag for lønnsveksten inkluderer kostnader knyttet til innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Anslaget på prisveksten målt ved KPI i 2006 er 2,6 prosent for SSB og 1¾ prosent for Finansdepartementet og Norges Bank. Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, ventes som årsgjennomsnitt å ligge ned mot 1¼ prosent. Økningen i merverdiavgiften for matvarer fra 11 til 13 prosent samt høyere elektrisitetspriser bidrar til dette.