5 Forskriftens hjemmelsgrunnlag i sentralbankloven

Ulike land har forskjellige opplegg for hvem som definerer det operative målet for pengepolitikken. I stort sett alle land fastsetter parlamentet eller lovgivende myndighet et formål for sentralbanken i lov. Formålet setter klare rammer for pengepolitikken, samtidig som den åpner for ulike operative mål for hvordan pengepolitikken skal styres. For eksempel kan formålet ofte være forenelig både med et inflasjonsmål og et valutakursmål. I mange land er det regjeringen eller departementet som setter nærmere mål for den operative gjennomføringen av pengepolitikken innenfor lovens rammer. I Sverige, euro-området, USA og Sveits er det sentralbanken selv som fastsetter det operative målet for pengepolitikken.

At ulike land har valgt forskjellige løsninger for hvem som skal formulere de operasjonelle målene for pengepolitikken, må ses i sammenheng med at det er konstitusjonelle forskjeller og ulike tradisjoner mellom landene.

I Norge er det Kongen i statsråd som har ansvar for å fatte vedtak om penge- og valutapolitikken. Dette følger av § 2 i gjeldende sentralbanklov, hvor det heter:

• Banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene… (§ 2 første ledd)

• Før banken treffer vedtak av særlig viktighet, skal saken være forelagt departementet. (§2 andre ledd)

• Kongen i statsråd kan treffe vedtak om bankens virksomhet. Disse vedtak kan være generelle regler eller pålegg i enkeltsaker. Banken skal ha anledning til å uttale seg før det treffes slikt vedtak. Melding om vedtak skal sendes Stortinget snarest mulig. (§2 tredje ledd)

Etter loven skal Kongen i statsråd fastsette det operative målet for pengepolitikken, mens Norges Bank avgjør hvordan renten og andre virkemidler skal brukes for å nå målet. Det er med andre ord ikke måluavhengighet i pengepolitikken, men Norges Bank har stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå målet banken er gitt. Det innebærer at sentralbanken ut fra sitt skjønn skal fastsette styringsrenten for å oppfylle de operative målene som forskriften fastsetter.

Sentralbanklovutvalget har i sin utredning foreslått å videreføre og tydeliggjøre dette systemet. Sentralbanklovutvalget skriver blant annet følgende om dette i avsnitt 20.4.4:

«Kongen i statsråd bør fortsatt sette et nærmere operativt mål for pengepolitikken i forskrift fra regjeringen, jf. omtale i kapittel 21 og forslag til ny § 1-4 første ledd. Et mål i loven om å bevare pengenes verdi vil avgrense hvilke nærmere mål regjeringen senere kan fastsette i en forskrift. En lovbestemmelse bør samtidig gi rom for at det kan bli aktuelt med andre operasjonelle måter å nå det overordnede målet på.»

Departementets vurdering

Den nye forskriften for pengepolitikken er fastsatt 2. mars 2018 med hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 2 tredje ledd. Regjeringen fastsetter nærmere retningslinjer for banken innenfor lovens rammer. Norges Bank har etter loven stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå målet som settes. Norges Bank skal være åpen og informere om avveiingene i utøvelsen av pengepolitikken, og departementet evaluerer bankens måloppnåelse og rapporterer til Stortinget. En slik delegering gir grunnlag for en grundig, faglig skjønnsutøvelse i utøvelsen av pengepolitikken, samtidig som Norges Bank og målene for pengepolitikken er tydelig demokratisk forankret.

Den tidligere forskriften for pengepolitikken ble fastsatt i 2001 da inflasjonsmålet ble innført og samtidig med at handlingsregelen for bruken av oljeinntekter ble etablert. Det har vært en utvikling både i tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken siden 2001. Det er oppstått en avstand mellom ordlyden og den praksis som har utviklet seg. Endringene som nå gjennomføres, vil bringe forskriften i samsvar med pengepolitikken slik den i dag blir utøvd. De nye retningslinjene for pengepolitikken legger et godt grunnlag for at Norges Bank kan videreføre en pengepolitikk som nyter tillit både i finansmarkedet og i samfunnet for øvrig.

Sentralbanklovutvalget avga 23. juni i fjor sin utredning NOU 2017: 13. Finansdepartementet følger opp utredningen, og regjeringen vil legge frem forslag til ny sentralbanklov for Stortinget. Formuleringene i den nye forskriften antas å være forenlig med ulike måter å formulere sentralbankens formål i ny lov. Forskriften for pengepolitikken må uansett hjemles på nytt etter at Stortinget har vedtatt ny sentralbanklov.