1 Innledning og sammendrag
1.1 Innledning
Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Regjeringen arbeider for å få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, utjevne forskjeller sosialt og geografisk, redusere klimagassutslipp, bidra til å omstille næringslivet, effektivisere offentlig sektor og gjøre Norge til et bedre land å bo i for alle. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er i regjeringsplattformen formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenliknet med 1990. Det innebærer at regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Dette mener regjeringen at skal nås i felleskap, blant annet gjennom en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Regjeringen vil at statlig eierskap, i likhet med privat eierskap som er hovedregelen i norsk næringsliv, skal bygge opp under disse ambisjonene.
Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktivt medvirkende stat er et sentralt kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen. Regjeringens arbeid med «Norges-modellen» for offentlige anskaffelser er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet, og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Tidligere i år lanserte regjeringen veikartet for et grønt industriløft i Norge, som viser hvordan Norge skal lykkes med nye, grønne industrietableringer og styrke eksisterende industri.
Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil utforme en ny eierskapsmelding med mål om at statlig kapital og eierskap skal bidra til økt eksport, utvikling av nye, grønne verdikjeder og flere lønnsomme arbeidsplasser. Det statlige eierskapet skal utøves mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser knyttet til klima og bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, lokale ringvirkninger, verdiskaping i hele landet, læreplasser, kamp mot sosial dumping og moderasjon i lederlønninger.
Staten skal være en aktiv, ansvarlig og langsiktig eier som bidrar til selskapenes lønnsomhet og utvikling. Eierskapsmeldingen viser hvordan statens eierskap kan bidra til høyest mulig avkastning og gode tjenester, samtidig som selskapene driver ansvarlig og bidrar til å akselerere det grønne skiftet. Med denne eierskapsmeldingen settes en tydelig retning for det statlige eierskapet.
Statens direkte eierskap omfatter selskapene hvor statens eierskap forvaltes direkte av et departement. Siden 2002 er det i hver stortingsperiode lagt frem for Stortinget én melding om statens samlede direkte eierskap, en såkalt eierskapsmelding. I eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap, samt hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene.
Det statlige eierskapet i Norge er en suksesshistorie og bidrar til å styrke det nasjonale eierskapet. Gjennom det direkte statlige eierskapet eier vi i fellesskap verdier for 1 179 milliarder kroner1. Staten har i dag direkte eierskap i 70 selskaper som forvaltes av 12 departementer. Disse selskapene sysselsetter over 300 000 personer og består av alt fra ledende børsnoterte selskap til forskningsinstitutter, forsvarsindustri, scenekunstinstitusjoner, investeringsselskaper, helseforetak og selskaper som forvalter vesentlige naturresurser som skog, vannkraft og petroleumsressurser. Privat eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv, men statlig eierskap skal sammen med annet offentlig eierskap utgjøre et vesentlig bidrag til det nasjonale eierskapet i Norge.
En rekke utviklingstrekk og trender påvirker hvordan selskapenes virksomhet og statens eierutøvelse bør innrettes. Blant disse utviklingstrekkene er økte forventninger i samfunnet til hvordan selskaper kan bidra for å løse samfunnsutfordringer. Klimaendringer, energiomstilling, internasjonal uro, økende ulikhet, urbanisering og konsekvenser av koronapandemien har preget samfunnsutviklingen de senere årene. Samtidig er digitalisering og utvikling av ny teknologi fremdeles vesentlige faktorer. I tillegg vil blant annet makroøkonomiske endringer, utviklingen i kapitalmarkedet og demografiske endringer kunne påvirke selskapene i større eller mindre grad. Statens eierpolitikk søker å hensynta disse utviklingstrekkene.
De sentrale rammene for eierpolitikken ligger fast gjennom denne eierskapsmeldingen, og regjeringen legger til grunn allment anerkjente eierstyringsprinsipper, -standarder og konvensjoner. Samtidig har regjeringen videreutviklet og tilpasset eierpolitikken til muligheter og utfordringer i dette tiåret med sikte på økt verdiskaping i hele Norge og en fortsatt god og bærekraftig forvaltning av det statlige eierskapet.
De vesentligste endringene i eierpolitikken er følgende:
Hensynet til bærekraft i statens mål som eier er tydeliggjort og forsterket.
Nye og videreutviklede begrunnelser for statlig eierskap.
Begrunnelser for hvorfor staten er eier, og statens mål som eier er gjennomgått og oppdatert for hvert selskap.
Kategoriseringen av selskapene er forenklet og endret fra tre til to kategorier.
Statens ti prinsipper for god eierutøvelse er justert for å reflektere at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.
Flere og tydelige forventninger til selskapene. Dette gjelder særlig områdene klima, naturmangfold og økosystemer, risikostyring, åpenhet og rapportering, arbeidsvilkår og lønn og godtgjørelse.
Regjeringen har en pragmatisk tilnærming til hva staten skal eie. Til forskjell fra forrige eierskapsmelding er det ikke lenger et mål i seg selv å redusere statens eierskap. Statlig eierskap skal vurderes i lys av om det er det beste tiltaket for å nå samfunnsmessige mål, eller om andre tiltak treffer bedre. Det kan være aktuelt å både øke og redusere det statlige eierskapet i tråd med hva som vurderes å være av strategisk interesse for Norge. Staten skal bruke hele den næringspolitiske verktøykassen, inkludert statlig eierskap når dette er beste løsning.
Tilgangen på ressurser er forskjellig i ulike deler av landet. Distriktene kan i større grad enn sentrale områder oppleve barrierer og markedssvikter som hemmer omstilling og verdiskaping. Dette gir ulike rammer for selskapene avhengig av hvor de har sin virksomhet, som for eksempel tilgang til relevante samarbeidspartnere og arbeidskraft med relevant kompetanse. Staten kan både gjennom tilpassede virkemidler og gjennom eierskap bidra til å motvirke slike barrierer og markedssvikter og slik bidra til lokale ringvirkninger og verdiskaping i hele Norge. De nasjonale virkemiddelaktørene har en sentral rolle i arbeidet med å realisere målene innenfor regional- og distriktsrettet næringsutvikling. Statlig deleide Innovasjon Norge skal blant annet bidra til å utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Statlig heleide Siva skal på sin side bidra til å utløse lønnsom næringsutvikling ved å stille infrastruktur og fellesressurser til rådighet for selskaper og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.
Aktiv eier med et langsiktig perspektiv
Regjeringen har gjennom statens ti prinsipper for god eierutøvelse tydeliggjort at staten, i tillegg til å være en ansvarlig eier, skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv.
At staten er en aktiv eier betyr at staten som eier arbeider for å bidra til at selskapet har god måloppnåelse innenfor rammene for den statlige eierutøvelsen. Dette gjør staten gjennom å ha tydelige mål som eier i hvert selskap, stille klare forventninger til selskapene samt ved å følge opp selskapenes måloppnåelse og arbeid med statens forventninger. Oppfølging skjer typisk gjennom stemmegivning på generalforsamling, inkludert valg av styremedlemmer, og annen eierutøvelse. Eierdialog med styret og ledelsen er en sentral del av eierutøvelsen hvor staten blant annet kan stille spørsmål med relevans for selskapets langsiktige potensial for avkastning. Staten kan også, som del av eierutøvelsen, fremme aksjonærforslag. Staten vurderer jevnlig å delta i transaksjoner som bidrar til å oppnå statens mål som eier. At staten som eier har et langsiktig perspektiv innebærer at staten er opptatt av at selskapene drives slik at de har høy avkastning og god måloppnåelse på lang sikt.
Flere begrunnelser for statlig eierskap
Et utgangspunkt for hvorfor staten eier, er at markedet i enkelte tilfeller alene ikke gir det beste samfunnsøkonomiske resultatet, og at statlig eierskap i disse tilfellene er det beste virkemiddelet for å løse markedssvikten. Regjeringen har i denne meldingen utvidet og fornyet begrunnelsene for statlig eierskap og begrunnelsene gjelder på tvers av kategoriene.
Dersom Norge skal lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn, er det behov for betydelige investeringer og nye løsninger. Det må utvikles ny teknologi, nye produkter, ny infrastruktur og samarbeid innenfor en rekke bransjer. Dette er reflektert i begrunnelsen hovedkontorfunksjoner i Norge.
Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping er innført som ny begrunnelse, med utgangspunkt i at det på enkelte områder kan være flere barrierer og markedssvikter som hemmer omstillingen og verdiskapingen i norsk økonomi. Eksempler på dette kan være for lite forskning og innovasjon, for få vekstkraftige oppstarts- og tidligfasebedrifter, behov for raskere omstilling til bærekraftig verdiskaping, mangel på investorkompetanse og svikt i kapitalmarkedet.
Infrastruktur, monopoler og tildelte rettigheter er en ny begrunnelse som hensyntar at for enkelte virksomheter kan deler av virksomhetens infrastruktur og tjenesteyting være naturlige monopoler eller ha karakter av monopol som kan være hensiktsmessig at staten eier, slik at tilbudet skal bli best mulig for samfunnet. Å bidra til god nasjonal infrastruktur er en sentral offentlig oppgave. Statlig eierskap kan muliggjøre en samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av infrastruktur.
Fellesgoder og/eller sosial og geografisk fordeling er også en ny begrunnelse som ivaretar at i enkelte tilfeller vil den samfunnsmessige gevinsten kunne øke ved at staten bidrar til virksomhet eller et bredere tilbud av varer og tjenester enn det som ville oppstått i et fritt marked. Dette gjelder for eksempel innenfor helse, forskning, kultur og bistand/utvikling.
I tillegg viderefører regjeringen oppdaterte begrunnelser knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap og energi og naturressurser.
For enkelte selskaper foreligger det ikke lenger særskilte begrunnelser for statens eierskap. Statens mål som eier i disse selskapene oppnås gjennom fortsatt eierskap eller gjennom verdiskapende selskapstransaksjoner herunder nedsalg. Staten vil innhente nødvendige fullmakter fra Stortinget dersom eventuelle transaksjoner vurderes å være et godt alternativ. En oversikt over statens fullmakter er tilgjengelig på eierskap.no.
Statens eierskap er dynamisk. Dette innebærer at staten, også for selskaper med særskilte begrunnelser, vil vurdere eventuelle forslag om verdiskapende selskapstransaksjoner som kan innebære endringer i statens eierandel. I slike tilfeller vil regjeringen vurdere dette og ved endring i statens eierandel forelegge saken for Stortinget.
Regjeringen varslet i forbindelse med fremleggelse av tilleggsmeldingen om energipolitikk2 at det skal gjennomføres en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Statlig eierskap som mulig tiltak vil inngå i utredningen. En eventuell etablering av et hydrogenselskap skal vurderes opp mot statens begrunnelser for statlig eierskap og øvrige aktuelle tiltak.
Statens mål som eier
Hensynet til bærekraft i statens mål som eier er i denne meldingen tydeliggjort og forsterket. For selskaper som primært opererer i konkurranse med andre, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For sektorpolitiske selskaper, det vil si selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er målet bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Staten er opptatt av at selskapene drives på en ansvarlig måte, som innebærer å opptre etisk forsvarlig og identifisere og håndtere selskapets påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Et selskap vil i utgangspunktet ikke kunne skape avkastning og forbli konkurransedyktig over tid uten at det balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.
Forenklet kategorisering av selskapene
Systemet for kategorisering av selskaper med statlig eierandel er videreført og forenklet i denne eierskapsmeldingen. Selskapene plasseres i to kategorier basert på statens mål som eier. Selskapene hvor staten har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer er plassert i kategori 1. Dette er selskaper som primært opererer i konkurranse med andre. Selskapene hvor staten har mål om bærekraftig og mest mulig effektiv sektorpolitisk måloppnåelse er plassert i kategori 2. Dette er selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre.
Tidligere var selskapene i dagens kategori 1 inndelt i to kategorier basert på om staten hadde en særskilt begrunnelse for å eie selskapene eller ikke. Det anses ikke hensiktsmessig å foreta denne oppsplittingen, da det sentrale for kategoriseringen er statens mål som eier i de enkelte selskapene. Sammenslåing av tidligere kategori 1 og 2 til dagens kategori 1 påvirker ikke statens eierutøvelse i disse selskapene.
Statens forventninger til selskapene
Regjeringen har i denne meldingen videreutviklet og forsterket statens forventninger. Dette gjelder særlig områdene klima, naturmangfold og økosystemer, risikostyring, åpenhet og rapportering, arbeidsvilkår og lønn og godtgjørelse.
Gjennom å stille flere og tydelige forventninger til selskapene, ønsker staten å være en mer aktiv eier som bidrar til å nå statens mål som eier. Statens forventninger bygger i stor grad på anerkjente retningslinjer, internasjonal god praksis, og andre ledende investorers forventninger.
Når det gjelder klima forventer staten blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen som innebærer at verdens utslipp av CO2 skal ned til netto null i 2050, og rapporterer om måloppnåelse. Tilsvarende forventer staten at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon av negativ påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og rapporterer om måloppnåelse.
Det er vesentlig at selskapene kan tilby konkurransedyktig godtgjørelse, men det er verken i selskapenes eller staten som eiers interesse at selskapene betaler mer enn nødvendig for å beholde og tiltrekke seg nødvendig kompetanse. Regjeringen er opptatt av å begrense lønnsforskjellene i samfunnet, og varslet i Hurdalsplattformen at regjeringen vil føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon, og hvor bonuser begrenses kraftig. Regjeringen vil for selskaper i kategori 2 innta en ny forventning i retningslinjene for lederlønn om at disse selskapene ikke har egne bonusordninger for ledende ansatte. For selskaper i kategori 1 vil regjeringen gjennom retningslinjene redusere forventningen om maksimalt tillatt bonusramme fra 50 prosent til 25 prosent. Regjeringen har også en ny forventning til selskapene om at forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn for selskapets øvrige ansatte.
Selskapene er ulike, blant annet når det gjelder størrelse, bransje og internasjonal tilstedeværelse. Selskapenes arbeid innenfor alle forventningsområdene bør tilpasses selskapenes egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap.
Rammene for statens eierutøvelse ligger fast – statens ti prinsipper for god eierutøvelse
Rammene for statens eierutøvelse har ligget fast siden tidlig på 2000-tallet og kommer i dag til uttrykk i statens ti prinsipper for god eierutøvelse. Disse har fungert godt og har over tid hatt bred politisk tilslutning. Viktige elementer, som fortsatt legges til grunn gjennom denne eierskapsmeldingen, er blant annet:
Selskapslovgivningens rollefordeling mellom eier, styret og daglig leder.
Allment anerkjente eierstyringsprinsipper og -standarder.
Eiermyndighet utøves på generalforsamling.
Kompetente styrer.
Tydelig skille mellom statens eierrolle og andre roller.
Statlig eierskap skal ikke urettmessig medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel.
Disse rammene for statens eierutøvelse gir forutsigbarhet for selskapene og kapitalmarkedene. Dette har vært en forutsetning for at selskapene har kunnet videreutvikle sin virksomhet og skape verdier. Regjeringen vil fortsatt føre en ansvarlig eierpolitikk basert på fastlagte rammer. Regjeringen har i denne meldingen tydeliggjort i statens ti prinsipper for god eierutøvelse at staten, i tillegg til å være en ansvarlig eier, skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv. Videre er det inntatt i prinsippene at staten skal være åpen om sin stemmegivning på generalforsamling. Åpenhet om statens eierskap og eierutøvelse er avgjørende for et vellykket statlig eierskap. Det er på generalforsamling staten utøver sin eiermyndighet i selskapet.
Med dette som utgangspunkt er eierpolitikken tydeliggjort og videreutviklet. Jevnlig videreutvikling av statens eierpolitikk gjennom eierskapsmeldinger og oppfølging av dette er regjeringens viktigste tiltak for å bidra til at statens eierskap forvaltes godt. Norge skal være internasjonalt ledende på utøvelse av statlig eierskap.
1.2 Sammendrag
Her gis et sammendrag av meldingens kapittel 2–12.
Hvorfor staten eier og statens mål som eier
Hvorfor staten er eier
Utgangspunktet for hvorfor staten er direkte eier i selskaper i dag, er at markedet alene ikke gir det beste samfunnsøkonomiske resultatet. Staten har seks ulike begrunnelser for når statlig eierskap kan være et hensiktsmessig tiltak for å oppnå ulike samfunnsbehov:
Hovedkontorfunksjoner i Norge
Samfunnssikkerhet og beredskap
Energi og naturressurser
Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping
Infrastruktur, monopoler og tildelte rettigheter
Fellesgoder og/eller sosial og geografisk fordeling
Selv om staten har begrunnelser for når statlig direkte eierskap er et godt tiltak, kan statlig eierskap medføre noen potensielle utfordringer. Statens eierpolitikk, som fremlagt i denne meldingen, tar sikte på å redusere slike utfordringer og å bidra til best mulig måloppnåelse i det enkelte selskap.
Statens mål som eier
Hensynet til bærekraft er tydeliggjort i statens mål som eier. For selskaper som primært opererer i konkurranse med andre, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For sektorpolitiske selskaper, det vil si selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er målet bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.
Staten er opptatt av at selskapet drives på en ansvarlig måte, som innebærer å opptre etisk forsvarlig og identifisere og håndtere selskapets påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Et selskap vil i utgangspunktet ikke kunne skape avkastning og forbli konkurransedyktig over tid uten at det balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.
Kategorisering av selskapene
Basert på statens mål som eier er selskapene delt inn i to kategorier. Selskapene som primært opererer i konkurranse med andre er i kategori 1. Selskapene som primært ikke opererer i konkurranse med andre er i kategori 2.
I kategori 1 inngår selskapene der staten har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
I kategori 2 inngår selskapene der statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.
Statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap fremgår i kapittel 7.
Hva staten eier
Statens direkte eierskap utgjør i dag 70 selskaper. Eierskapet er betydelig både i antall selskaper og verdier. Verdien av statens eierandeler i selskapene hvor statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer var ved utgangen av 2021 beregnet til 999 milliarder kroner. Av dette utgjorde 844 milliarder kroner statens aksjer på Oslo Børs. Statens andel av bokført egenkapital fratrukket minoritetsinteresser i de andre selskapene var ved utgangen av 2021 på 180 milliarder kroner.
Staten vurderer jevnlig begrunnelser for sitt eierskap og mål som eier i hvert selskap, slik at dette er oppdatert og relevant, samt legger til rette for at staten effektivt kan løse ulike oppgaver eller ivareta ulike behov.
Hvordan staten eier
Staten skal være en aktiv eier
Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier, enten høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Dette skjer gjennom at staten blant annet stiller tydelige forventninger til selskapene, velger kompetente styrer, følger opp selskapene systematisk, stemmer på generalforsamling samt at staten er åpen om sin eierutøvelse.
Staten skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv. Det aktive eierskapet skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom staten som eier av selskaper på den ene side og styret og daglig leder på den annen side. Selskapslovgivningens rollefordeling danner sammen med statens ti prinsipper for god eierutøvelse rammene for statens eieroppfølging. Statlig eierskap skal ikke være en hindring for verdiskapende eierutøvelse. Staten som eier vil aktivt benytte handlingsrommet innenfor disse rammene på linje med det gode og ansvarlige private eiere gjør.
Staten er åpen om sitt eierskap og sin eierutøvelse, blant annet gjennom eierskapsmeldinger, Statens eierrapport og regjeringens nettsider. Som eier forvalter staten store verdier på vegne av fellesskapet. Åpenhet skaper forutsigbarhet og er viktig for at allmennheten skal ha tillit til at verdiene forvaltes på en god måte. Slik imøtekommes demokratiske hensyn. Som følge av statens omfattende eierskap i Norge, er åpenhet også vesentlig for at investorer skal ha tillit til det norske kapitalmarkedet.
Statens ti prinsipper for god eierutøvelse
Prinsippene, sammen med statens mål som eier, legger grunnlaget for hvordan staten utøver sitt eierskap innenfor rammene av selskapslovgivningen. De sentrale rammene for statens eierutøvelse er samlet i statens ti prinsipper for god eierutøvelse, se kapittel 10 og figur 10.1.
Statens forventninger til selskapene
Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene, ønsker staten å bidra til å nå statens mål som eier. Tydelig kommunikasjon av forventningene bidrar også til åpenhet om hva staten som eier er opptatt av, og vil følge opp, i eierutøvelsen
Selskapenes arbeid på de ulike forventningsområdene bør tilpasses selskapenes egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap. Forventningene bygger i stor grad på internasjonal god praksis og internasjonalt anerkjente retningslinjer.
Staten har forventninger til selskapene knyttet til ambisjoner, mål og strategier, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold samt virksomhetsstyring. Statens forventninger er nærmere forklart i kapittel 11 og oppsummert i figurene 11.10 og 11.11. Der er det også gitt eksempler på god praksis på utvalgte områder, som inspirasjon for selskapenes arbeid.
Styresammensetning og -godtgjørelse som bidrar til måloppnåelse
Staten har forventninger til selskapene knyttet til ambisjoner, mål og strategier, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold samt virksomhetsstyring. Staten er ikke representert i styrene. En av de viktigste oppgavene for staten som eier er å bidra til sammensetting av kompetente og velfungerende styrer, som ivaretar selskapets behov og aksjonærfellesskapets interesser.
Relevant kompetanse skal være hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold.
Godtgjørelse til styrende organer i selskapene besluttes av eiere på generalforsamling, eventuelt av bedriftsforsamlingen. Riktig godtgjørelse kan være avgjørende for å tiltrekke seg og beholde styremedlemmer med relevant og god kompetanse, og for å bidra til at styremedlemmene bruker tilstrekkelig tid på vervet. I vurderinger av godtgjørelse til styret legger staten vekt på at godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Videre er regjeringen opptatt av at nivået på godtgjørelsen ligger på et moderat nivå. Med dette menes at godtgjørelsen ikke skal være høyere enn nødvendig for å bidra til relevant og god kompetanse i styret, samt reflektere styrets ansvar og arbeidsmengde.
Oppfølging av selskapene skal bidra til å nå statens mål
Statens mål som eier er utgangspunktet for statens eierutøvelse. Som en ansvarlig eier ønsker regjeringen at statens eierutøvelse skal bidra til måloppnåelse og fremme ansvarlighet i selskaper med statlig eierandel. I oppfølgingen av de ulike selskapene vil staten legge vekt på hva som er vesentlig for måloppnåelse og områder hvor staten best kan bidra til måloppnåelse på kort og lang sikt.
Staten avholder regelmessige møter med selskapene. I kontakten med selskapene kan staten ta opp forhold, stille spørsmål og formidle synspunkter som selskapene kan vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Dette er innspill til selskapet, og ikke instrukser eller pålegg.
Gjennom oppfølging av selskapene søker staten å forstå hvordan selskapene arbeider integrert og systematisk med statens forventninger og hvordan dette bidrar til statens mål som eier.
Statens mål som eier i selskapene i kategori 1 er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Når staten vurderer selskapets avkastning over tid, vurderes normalt oppnådd totalavkastning opp mot et beregnet avkastningskrav, sammenlignbare selskaper og eventuelle referanseindekser.
Statens mål som eier i selskapene i kategori 2 er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Selskapets måloppnåelse og effektivitet vurderes blant annet basert på rapportering fra og eierdialogen med selskapet. Her kan det være relevant å se på sammenlignbare virksomheter, utviklingen i selskapet over tid og andre evalueringer av virksomheten.
Oppnådde resultater og selskapets utsikter drøftes med styret og ledelsen. Ved svak måloppnåelse over tid eller vesentlige avvik fra statens forventninger, vurderer staten hvordan dette kan følges opp. Dette skjer først og fremst gjennom eierdialogen.
Staten er i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner i selskapene som kan forventes å bidra til å nå statens mål som eier.
Skille mellom statens ulike roller og rettferdig konkurranse
Staten har flere roller, eksempelvis som regulerings- og tilsynsmyndighet, oppdragsgiver og eier. For å skape legitimitet til de ulike rollene bør staten være seg bevisst den rollen den til enhver tid opptrer i, og i sin opptreden tydelig skille rollen som eier fra statens øvrige roller. Hensyn som ikke er begrunnet ut fra statens mål som eier skal fremmes ved bruk av andre virkemidler enn statlig eierskap.
Statlig eierskap skal ikke urettmessig medføre andre konkurransevilkår sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel.
Organisering av statens eierskapsforvaltning
Den sentrale eierskapsenheten, Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, er ressurs- og kompetansesenter for statens direkte eierskap for andre departementer og internt i Nærings- og fiskeridepartementet. Statens eierskap i selskapene i kategori 1 skal forvaltes av den sentrale eierskapsenheten med mindre ikke særskilte hensyn taler for andre løsninger. Statens eierskap i selskapene i kategori 2 forvaltes i dag av relevant sektordepartement, med mindre særskilte hensyn taler for andre løsninger.