5 Helhetlig oppfølging mot 2030

5.1 Alle skal bidra

Trekke i samme retning

Alle må bidra til at Norge når bærekraftsmålene innen 2030. Regjeringen ønsker å mobilisere alle deler av samfunnet til forsterket felles innsats.

Innbyggernes innsats har stor betydning. Valgene hver av oss gjør i hverdagen, kan påvirke miljøet i positiv eller negativ retning. Som enkeltmennesker kan vi også gjøre gode valg for egen helse og bidra i det sosiale fellesskapet nasjonalt og globalt.

Innovasjonsevnen, kompetansen og kapitalen i privat sektor er avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Mange bedrifter er godt i gang med å utvikle strategier for sin innsats og tilpasse sine produkter, tjenester og forretningsmodeller. Det er etablert samarbeid mellom bedrifter på områder som går på tvers av bransjer og sektorer. Et eksempel er de løsningsplattformene som UN Global Compact Norge legger til rette for, se boks 5.1.

Når de bærekraftige løsningene også blir de mest lønnsomme, vil omstillingstakten øke. Myndighetene kan bidra til å utvikle et marked og legge til rette for at markedet selv finner frem til gode løsninger. Eksempler er avgifter på miljøskadelige utslipp, internasjonale kvotemarkeder, offentlige virkemidler som stimulerer til nye, bærekraftige løsninger og offentlige anskaffelser. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner bidrar til kunnskapsutvikling og til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Samspillet mellom de som utvikler og de som anvender kunnskapen har fått økt oppmerksomhet, enten det er i næringslivet, organisasjoner, kommunesektoren eller staten. Et tettere samspill er viktig for å kunne bruke kunnskapen til å utvikle praksis.

Sivilsamfunnet har en betydelig rolle i arbeidet med bærekraftsmålene, nasjonalt og globalt. Både kulturliv, idrettsforeninger, menigheter og frivillige organisasjoner arbeider målrettet. Betydningen er særlig stor for arbeidet med de sosiale og miljømessige dimensjonene av bærekraftsmålene, der sivilsamfunnet mobiliserer store ressurser.

Arbeidslivets parter har en nøkkelrolle i omstillingen til et mer bærekraftig Norge. Både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), kommunesektorens organisasjon KS og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden har et stort engasjement for bærekraftsmålene. I Hovedtariffavtalen for staten (2020–2022) er partene enige om at de ønsker å bidra til regjeringens handlingsplan for bærekraftsmålene. Hovedavtalen for KS-området (2020–2021) slår fast at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene, inngår som en del av partssamarbeidet. Det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og hovedsammenslutningene i kommunesektoren. Partene skal samarbeide om å utvikle en felles forståelse av hva bærekraftsmålene innebærer for fylkeskommuner og kommuner, og hvordan målene kan operasjonaliseres på en måte som speiler utfordringene nasjonalt, regionalt og lokalt. Partene skal samarbeide om å sikre lokaldemokratiet i arbeidet med bærekraftsmålene. Regjeringen vil videreutvikle trepartssamarbeidet og samarbeide om bærekraftsmålene.

Fylkeskommuner og kommuner er viktige for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling. De er nærmest befolkningen, bedriftene og organisasjonene. De har ansvar for store deler av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter. Fylkeskommuner og kommuner er tjenesteleverandører, eiendomsforvaltere, arbeidsgivere og innkjøpere, og har dermed stor innflytelse på utviklingen lokalt og regionalt. Fylkeskommunene har ansvar for den regionale samfunnsutviklingen i fylkene. De aller fleste kommuner og fylkeskommuner følger opp regjeringens forventninger om å legge bærekraftsmålene til grunn for sin samfunns- og arealplanlegging. Regjeringen vil samarbeide med kommunesektoren for å videreutvikle bærekraftskompetansen i kommuner og fylkeskommuner, og som en del av dette delta i utviklingen av målepunkter for arbeidet med bærekraftsmålene som kan brukes lokalt og regionalt, jf. kapittel 2.

Statsforvalterne er en del av statens regionale forvaltning. De skal samordne statens oppgaver og interesser overfor kommunesektoren. Statsforvalterne bidrar i dialogen om hvordan bærekraftsmålene skal følges opp i de regionale og kommunale styrings- og planprosessene. En del av samordningsrollen er å sørge for at relevante statsetater bidrar med sin kunnskap til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid.

Regjeringen og departementene har det overordnede ansvaret for politikkutvikling og gjennomføring av regjeringens arbeid. Departementene har ansvar for styringen av underliggende virksomheter og deres innsats for bærekraftsmålene, men også for å finne løsninger i samarbeid med andre sektorer. Statlige virksomheter er sentrale både for å arbeide med målene i egen virksomhet og som pådrivere og tilretteleggere for samarbeid mellom sektorene.

Å skape møteplasser mellom alle som ønsker å bidra til å nå bærekraftsmålene, er et viktig virkemiddel. Et eksempel på slike møteplasser er Ålesund Fremtidslab, som er en del av FNs program for smarte og bærekraftige byer. Bærekraftssenteret i Trondheim er et annet eksempel, et samarbeid mellom Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Kommunenes Sentralforbund, NTNU, SINTEF, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trøndelags Europakontor. Prosjektet Jakten på bærekraftsmetoden er et eksempel der offentlig sektor og næringsliv setter seg sammen for å finne løsninger på lokale bærekraftsutfordringer, se boks 5.2.

Nasjonalt forum for 2030-agendaen

For å nå ambisjonen om at alle sektorer og aktører i samfunnet skal delta i oppfølgingen av bærekraftsmålene, er det behov for å etablere en bedre struktur for samarbeidet.

Regjeringen vil invitere kommunesektoren, næringslivets organisasjoner, arbeidstakersammenslutningene, frivillige organisasjoner og statlige virksomheter til et Nasjonalt forum for 2030-agendaen. Målet er å etablere en møteplass for å diskutere muligheter, utveksle erfaringer om utfordringer og dilemmaer i arbeidet med bærekraftsmålene og koordinere innsatsen på tvers av sektorene. Forumet vil også gjennomgå status for måloppnåelse, blant annet med utgangspunkt i de nasjonale målepunktene. Oppdraget til Innspillsforum for samstemthet vil bli videreført i mandatet for Nasjonalt forum for 2030-agendaen. Forumet skal spille sammen med Bærekraftsløftet (se boks 5.3) og andre etablerte initiativ.

5.2 Innovasjon og nye arbeidsformer

Kultur, ledelse og kompetanse

Kultur defineres ofte som de felles ideer, verdier, holdninger, regler, vaner og tradisjoner som preger et samfunn, en virksomhet eller et miljø. I Innovasjonsmeldingen1 slår regjeringen fast at kultur, ledelse og kompetanse for innovasjon er nødvendig for å legge til rette for omstilling og endring. Dette gjelder også for arbeidet med bærekraftsmålene. Kultur for innovasjon er kjennetegnet ved nysgjerrighet til å oppsøke ny kunnskap og læring og å utforske muligheter og motsetninger, åpenhet til å se en problemstilling på nye måter slik at kursen kan endres underveis, og mot til å utfordre det bestående. Offentlig sektor har en viktig funksjon i å sørge for stabilitet og forutsigbarhet. Innovasjonspolitikken slår fast at det likevel er nødvendig å utfordre dagens løsninger for å møte utfordringene som vi står overfor.

Lederplakaten God ledelse i staten omtaler forventninger til ledere, bl.a. om å omsette samfunnsoppdraget til mål og strategier, å tydeliggjøre roller, ansvar og krav i egen organisasjon og å involvere og utvikle organisasjonen kontinuerlig. Bærekraftsmålene danner et bakteppe som virksomhetens samfunnsoppdrag til enhver tid skal ses i sammenheng med. Derfor ser regjeringen at det kan være behov for en ytterligere forsterket forståelse av bærekraftsmålenes innhold hos både ledere og medarbeidere. Statens arbeidsgiverstrategi peker på betydningen av lederne bidrar til kunnskapsutvikling, se boks 5.4. Mulige nye arbeidsformer er blant annet tjenestedesign og systemorientert design, «lean» og andre smidige arbeidsformer, fremsyn, «dulting» og atferdsvitenskap, i tillegg til digital kompetanse.

Som i annet innovasjonsarbeid vil løsningene være ukjente ved oppstart av arbeidet med de mest komplekse bærekraftsmålene. Det gir en annen inngang til risiko og gevinst enn i prosjekter og utviklingsløp der løsningen er kjent. Ledere i offentlig sektor må gi handlingsrom for medarbeiderne til å utforske nye løsninger. Ved å undersøke behovet og teste flere mulige løsninger før man konkluderer, vil risikoen bli mindre enn i store prosjekter. Risikoen ved ikke å gjøre endringer er også ofte lite utredet og forstått.

Finne nye løsninger

Økt innovasjon i offentlig sektor er en av regjeringens hovedstrategier for å løse samfunnsutfordringene i årene fremover. Regjeringen har derfor lagt frem en melding til Stortinget om innovasjon i offentlig sektor.2

Det er den enkelte kommune og virksomhet som er ansvarlig for å finne nye og bedre måter å løse sitt samfunnsoppdrag på, gjerne i samarbeid med andre. I noen tilfeller har de behov for insentiver i form av økonomiske midler, andre ganger er det nødvendig med økt kapasitet eller kompetanse. Det er derfor etablert egne virkemidler for innovasjon i offentlig sektor. Hovedaktørene som har virkemidler på feltet er Innovasjon Norge, Design og arkitektur Norge (Doga), Nasjonalt program for leverandørutvikling, Digitaliseringsdirektoratet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, statsforvalterembetene og Forskningsrådet. Fylkeskommunene har ordningen Regionale forskningsfond som kan finansiere forskning for innovasjon i offentlig sektor. Distriktssenteret har som mål å styrke distriktskommunenes evne til innovasjon og omstilling for lokalt arbeid med bærekraftig samfunnsutvikling.

Kommunesektorens organisasjon KS har virkemidler for innovasjon og digitalisering som understøtter bærekraftsagendaen. KS har blant annet etablert et Partnerskap for radikal innovasjon som tar tak i de store samfunnsutfordringene, og som ser på innovative løsninger på utfordringer som ungt utenforskap og den demografiske utviklingen. Regjeringen har inngått en avtale med KS for å forsterke samarbeidet mellom staten og kommunesektoren om bærekraftsmålene og innovasjon i offentlig sektor.

Regjeringen vil etablere et råd for innovasjon i offentlig sektor. Rådet skal bidra til en helhetlig og brukerrettet utvikling av innovasjonsvirkemidlene, og skal bestå av representanter fra virksomheter som er i målgruppen for virkemidlene og fra virksomheter som forvalter slike virkemidler.

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor understreker betydningen av å bruke tid på å undersøke hva behovet egentlig er og deretter utforske mulige løsninger, i stedet for å definere en løsning med detaljerte spesifikasjonskrav. En bør være åpen for at både problemet eller behovet og løsningen kan være noe annet enn man først har antatt. Løsningen er kanskje heller ikke oppfunnet eller utviklet ennå. Når man undersøker behovet, er det viktig å involvere alle berørte: innbyggere eller brukere, næringsaktører, sivilsamfunnet og offentlig sektor selv.

Å gjennomføre det grønne skiftet og oppfylle de ambisiøse klimamålene krever endringer på flere områder samtidig. Eksperimentering og forsøk er da nødvendig. Et eksempel er prosjektet Venneslabrua, se boks 5.5. Et annet eksempel er såkalte regulatoriske sandkasser, et grep som er brukt av Datatilsynet for å teste ut ansvarlig bruk av kunstig intelligens.3 Sandkassen hjelper enkeltaktører med å følge regelverket og utvikle personvernvennlige løsninger. Datatilsynet bruker eksempler og læring fra ulike prosjekter til å lage veiledning som er relevant for andre som tar i bruk kunstig intelligens. StimuLab er en ordning etablert for å utforske nye løsninger med utgangspunkt i brukernes behov på tvers av virksomhetene, noe som også er relevant for å nå bærekraftsmålene, se boks 5.6. Offentlig sektor kan være pådriver ved å gi rammebetingelser, handlingsrom og insentiver til å tenke nytt. Gjennom å fremme kultur og ledelse som tillater prøving og feiling, legges det til rette for forsøk og utprøving. Regjeringen ønsker at offentlig sektor skal benytte en mer eksperimenterende arbeidsform og vil utvikle en veileder for dette.

Teknologi som verktøy for å nå bærekraftsmålene

Regjeringen ønsker å utnytte teknologi for å nå bærekraftsmålene. Regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor skal understøtte digital transformasjon som også kan bidra til å nå bærekraftsmålene.4 Teknologien kan endre de grunnleggende måtene vi løser oppgavene på. Et eksempel er potensialet som ligger i 5G og tingenes internett, ofte i samvirke med sensorteknologi, GPS, stordataanalyse og bruk av og kunstig intelligens. Sentralt for dette potensialet er evnen til å samle, lagre, analysere og bruke data i et langt større omfang enn tidligere. Den raske utviklingen av nye nett og nettjenester kan spille en sentral rolle for at det norske og globale samfunnet skal kunne løse noen av de største utfordringene vi står overfor.

Smarte byer (se mål 11) brukes gjerne som et samlebegrep for byer som ønsker å bli mer bærekraftige, effektive og bedre å bo i. Tilnærmingene er forskjellige i de om lag 50 byene som har implementert smartbykonsepter. Flere søker å bruke trådløs teknologi for å samle inn distribuerte data og analysere dem for å finne gode løsninger på miljø-, samfunns- og infrastrukturutfordringer. Et eksempel er Ålesunds digitale tvilling, som gir Ålesund kommune et verktøy for å visualisere ulike løsninger i samfunnsplanleggingen, se boks 5.7.

Regjeringen har nylig lagt frem stortingsmeldinger om elektronisk kommunikasjon5 og om hvordan Norge skal bli bedre til å utnytte mulighetene i data som ressurs.6 På grunnlag av politikken beskrevet her, ønsker regjeringen å fremme økt bruk og etisk forsvarlig deling av data som grunnlag for effektivt samarbeid, bærekraft og innovasjon.

Tilgang til og bruk av geografisk informasjon er et nyttig verktøy i arbeidet med bærekraftsmålene. Regjeringen satser på å videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data mellom offentlig og privat sektor. Norge har vært tidlig ute og har god erfaring med å etablere samarbeid for å samle, forvalte og dele denne typen data. Som eksempel blir detaljerte kart- og eiendomsdata vedlikeholdt og oppdatert av kommunene i nasjonale fellesløsninger som Felles kartdatabase og matrikkelen. Marine grunnkart i kystsonen og kartlegging av havnedata bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag om det kystnære havområdet og havneinfrastrukturen langs kysten. Detaljerte data om terreng og infrastruktur til lands og til vanns brukes til blant annet å beregne flomsoner og skredfare, og til detaljplanlegging av infrastruktur som vei, jernbane og kaianlegg.

Som en del av Norge digitalt-samarbeidet er det opprettet en nasjonal fellesløsning for stedfestet informasjon, geonorge.no. Her kan alle søke etter og få tilgang til data, tjenester og grensesnitt. Med en voksende datamengde blir geografi stadig viktigere for å gi dataene kontekst og relevans. For å utnytte potensialet som ligger i geodata, er det avgjørende med en oppdatert og lett tilgjengelig infrastruktur for deling og bruk. Økt digitalisering skaper nye forventninger til datakvalitet og innhold, bruk av ny teknologi og informasjonssikkerhet. En geografisk infrastruktur som imøtekommer disse behovene, vil bidra til å øke bruk og deling av data fra både offentlig og privat sektor, og bidra i arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene og måle fremdrift.

Spredning av innovasjon skjer når en ferdigutviklet og implementert løsning, som har gitt verdi ett sted, blir implementert og skaper verdi et nytt sted. Skalering er relatert til spredning og handler om å øke bruken av et utviklet system eller løsning, for eksempel digitale løsninger eller innovative anskaffelser. Et eksempel er Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og KS, og der om lag 340 kommuner har deltatt. Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer delmål om økt kvalitet på tjenesten, øke brukernes opplevelse av trygghet, mestring og tilgang til helsetjenester, og å bidra til økt bærekraft.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har i perioden 2013–2020, hovedsakelig gjennom satsingen på trygghets- og mestringsteknologi, bidratt til at om lag 71 prosent av landets kommuner har innført velferdsteknologi på minst ett av de anbefalte områdene, og tilbyr dette på lik linje med andre tjenester. Gevinstrapportene som er utarbeidet i programmet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene, viser potensielt store samfunnsøkonomiske gevinster ved riktig implementering og bruk av velferdsteknologi i tjenestetilbudet. Videre har programmet bidratt til å øke kommunenes evne til innovasjon og omstilling gjennom å gi kommunene verktøy, råd og prosessveiledning. I 2021 består programmet bl.a. av tiltak knyttet til spredning og innføring av utprøvd trygghets- og mestringsteknologi, som for eksempel innføring av lokaliseringsteknologi (GPS) og elektronisk medisineringsstøtte.

Teste ut nye løsninger før de tas i bruk

Det siste tiåret har en rekke land bygget opp policylaboratorier for offentlig sektor. Dette er rom – fysiske eller metodiske – der testing, eksperimentering og måling skjer i kontrollerte former. De bruker metoder som tjenestedesign og analyse av stordata for å utforske og teste før løsning blir valgt.

I Sverige har regjeringen gitt i oppdrag til den statlige innovasjonsmyndigheten Vinnova å innføre eksperimenterende arbeidsformer gjennom Policylabs. De har etablert et arbeid innenfor ti sentrale områder for en bærekraftig fremtid der de mobiliserer aktører fra ulike deler av samfunnet, identifiserer behov og finansierer forskning og innovasjon.7

Regjeringen vil etablere et policylaboratorium i oppfølgingen av denne planen. En åpen prosess for politikkutvikling der også innbyggerne trekkes inn, har blitt langt mer vanlig, og er et hovedpoeng for å nå bærekraftsmålene.

KS utreder å etablere Kommunesektorens policy lab og har startet et FoU-prosjekt for å samle inn internasjonal og nasjonal erfaring og utvikle et konseptforslag. Flere departementer og direktorater er invitert til å delta i en statlig referansegruppe for prosjektet.

Samfunnsoppdrag

Samfunnsoppdrag er en tilnærming eller metode hvor ulike aktører samarbeider om å løse bestemte utfordringer som er komplekse og hvor det kreves koordinert innsats for å løse dem. Metodikken er fremtredende i EUs nye program Horisont Europa, og drøftes også i forbindelse med ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning som vil bli lagt frem i 2022.

Arbeidsmåten er også relevant for arbeidet med bærekraftsmålene. Et eksempel på en samfunnsutfordring som krever samarbeid fra mange aktører, er nullvisjonen for trafikken, se boks 5.8. Metoden kombinerer ambisiøse mål med bredt engasjement og innsats. En slik tilnærming kan legge til rette for innovasjon i et samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Offentlige anskaffelser for bærekraftige løsninger

Offentlige anskaffelser er et potent verktøy for å fremme bærekraftig utvikling. Dette omtales mer grundig under bærekraftsmål 12. Offentlige anskaffelser fremmer også samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Derfor omtales det også her.

Offentlige virksomheter har behov for å utvikle nye tjenester og produkter som del av samfunnsoppdraget. Næringslivet kan utvikle løsningene. Dette er vinn-vinn: Offentlig sektor får de nye løsningene, mens næringslivet utvikler nye produkter som også kan selges til andre. På den måten skapes nye markeder.

Ved for eksempel å stille krav om å vurdere livssykluskostnader, kan staten og kommunesektoren bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Det kan også stilles krav om at leverandører sikrer at forsvarlige arbeidsforhold blir ivaretatt.

Norske kommuner har sammenfallende oppgaver og leverer ensartede tjenester til sine innbyggere. Dette legger til rette for at de kan lære av hverandre og bygge videre på hverandres løsninger og beste praksis. En løsning eller anskaffelse i én kommune, kan spres til andre kommuner.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Leverandørutviklingsprogrammet utviklet et konsept kalt «fast track» for sirkulær økonomi, en modell for rask gjennomføring av idékonkurranser på fem definerte områder for sirkulære løsninger, se boks 5.9. Målet er å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser.

Kapasitet og kompetanse i kommuner og fylkeskommuner

Kommunene er planmyndighet, og har varierende kompetanse og kapasitet til å utføre sine planoppgaver. Kapasitet og kompetanse på planlegging er ikke minst en utfordring i distriktskommuner. Regjeringen vil bidra til bedre plankompetanse og kapasitet i kommunene gjennom å styrke utdanningsinstitusjonenes kapasitet til å utdanne planleggere og rekruttere til planfagene.

For å sikre innbyggerne tilgang på gode og likeverdige offentlige tjenester, trenger vi bærekraftige kommuner med sterke fagmiljøer. Det er forskjeller mellom kommuner både i størrelse, kompetanse og hvor godt de ivaretar sine oppgaver, og det er fare for at disse variasjonene forsterkes. Det er særlig utfordringene knyttet til behovet for en mer helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling, som gjør det nødvendig å jobbe videre med en enda mer fremtidsrettet kommunestruktur.

Kommunereformen som regjeringen har gjennomført, har gitt de største endringene i kommuneinndelingen på over 50 år. Fra 1. januar 2020 ble 43 nye kommuner etablert. På oppdrag fra departementet har statsforvalterne vurdert situasjonen i de nye kommunene – ett år etter at de fleste sammenslåingene i reformen trådte i kraft. Basert på statsforvalternes tilbakemeldinger er Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering at de nye kommunene jobber godt for at reformens mål skal oppfylles. De nye kommunene har allerede positive erfaringer fra sammenslåingene, særlig ved at de har styrket kapasitet og kompetanse på flere fagområder.

Interkommunalt samarbeid vil alltid være et supplement til gjeldende kommunestruktur og oppgavefordeling, og det foregår på mange områder og i ulike former. Samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av kommunegrenser om nærings-, samfunns- og tjenesteutvikling kan gi gevinster.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal legge til rette for kunnskapsbaserte og demokratiske beslutninger om fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og er et sentralt verktøy for oppfølging av bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene omfatter tema som å sikre robuste lokalsamfunn, utforme gode fysiske omgivelser for alle, verne livet på land og i havet, stoppe klimaendringene og følgene av dem, samt å redusere ulikhet, sikre helse og utdanning. Dette er tema og oppgaver som sammenfaller med forvaltningens planoppgaver.

De kommunene og fylkeskommunene som har kommet lengst, er i gang med å utvikle læringsressurser både for medarbeidere og ledere. Også på områdene digitalisering og innovasjon utvikles læringsressurser, bl. a. av Digitaliseringsdirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Regjeringen vil vurdere kompetansetiltak for ledere og andre i staten som kan bidra til et nødvendig kunnskapsløft, og vurdere om dette kan knyttes til den felles digitale læringsplattformen i staten.

5.3 Samordne innsatsen i offentlig sektor

Å trekke i samme retning

Bærekraftsagendaen krever samarbeid på tvers av sektorer, politikkområder og forvaltningsnivåer. Kortsiktige økonomiske og politiske hensyn vil ofte fortrenge beslutninger med lengre perspektiver. Offentlige budsjetter er tilpasset sektorinndelingen og i liten grad tilpasset arbeidet med å nå bærekraftsmålene, da dette må foregå mellom politikkområder, forvaltningsnivåer og mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Å få mange aktører til å trekke i samme retning er en utfordring. En undersøkelse fra OECD viste at den største utfordringen landene opplevde var å koordinere innsatsen mellom departementene.8 Rapporten peker på at det er behov for et kulturelt skifte mer enn endringer i tekniske løsninger og rutiner. OECD beskriver flere mekanismer for god styring som understøtter arbeidet med bærekraftsmålene: Helhetlig politikk, en åpen forvaltning som engasjerer interessenter og innbyggere, budsjettverktøy som bidrar til «grønne budsjetter», og tilgang til informasjon gjennom å evaluere og revidere offentlige virksomheter åpent.

For å bistå medlemslandene har OECD vedtatt en anbefaling9 med åtte byggesteiner for å skape en helhetlig politikk for bærekraftig utvikling, se figur 5.2. Anbefalingen gir retning og rammer for regjeringers innsats for å utvikle og gjennomføre sammenhengende og helhetlig politikk på alle områder. Norge har sluttet seg til anbefalingen, og den ligger til grunn for tiltak og strategier i denne meldingen.

Forstørr bilde

Kilde: Policy Coherence for Sustainable Development 2018: Towards Sustainable and Resilient Societies. OECD 2019.

Aktører som samhandler med departementene må ofte forholde seg til en sektorisert stat. I rapporten Departementene i førersetet for omstilling?10 gir Difi (nå DFØ) anbefalinger til departementene. Rapporten peker på at hvert departement er orientert mot egen sektor, mens tverrgående omstillingstiltak i praksis får lav prioritet. Virksomhetene bør ifølge DFØ være forpliktet til å løpende vurdere tverrgående omstillingsbehov og eventuelt drøfte disse med andre berørte.

Departementene skal samarbeide om å løse komplekse og sammensatte samfunnsutfordringer, men det er krevende å arbeide effektivt på tvers av politikkområder og funksjoner. På grunnlag av blant annet rapporten Gode hver for oss. Best sammen. (2021–2025) har regjeringen utviklet en overordnet strategi for departementsfellesskapet. Utviklingsområder i strategiperioden er særlig arbeidsmåter som fremmer samordning og samarbeid for å styrke departementene som fellesskap og departementsfellesskapets arbeid med sektorovergripende samfunnsutfordringer. Regjeringen vil øke den strategiske orienteringen 3–6 år frem i tid og bidra til at departementene leder an i omstillingen av offentlig sektor. Ved at departementene arbeider mer som én virksomhet med felles mål, kan sammenhengene i gjennomføringen styrkes og ressursene utnyttes bedre. Gjennom å arbeide i nettverk, kan forutsetningene for å håndtere komplekse sammenhenger forbedres, se figur 5.3.

Forstørr bilde

Kilde: Gode hver for oss – best sammen (2021–2025)

Regjeringen har startet arbeidet med departementsstrategien gjennom å etablere såkalte kjernegrupper på utvalgte områder som skal arbeide med komplekse spørsmål. Disse har deltakere fra ledelsen i flere departementer og arbeider med områder der departementene er avhengige av hverandre for å nå målene. Kjernegrupper er i gang på to områder: Bedre samordning av arbeidet for utsatte barn og unge og felles kompetansesatsing i staten og departementene.

Samordningstrappen illustrerer de ulike gradene av samordning, se figur 5.4. Det er behov for å komme høyere på denne trappen for å kunne utvikle en mer helhetlig politikk for å nå bærekraftsmålene. Felles politikkutvikling er nødvendig for at arbeidet med de enkelte bærekraftsmålene skal bidra til at også de andre målene nås. Å dele informasjon og utvikle en felles problemforståelse er starten. Det neste trinnet er å kjenne årsakssammenhengene så godt at en tar hensyn til andres måloppnåelse. Å utvikle felles tiltak er det mest krevende.

Forstørr bilde

Kilde: DFØ

Samordne hensyn og interesser gjennom samfunns- og arealplanleggingen

Agenda 2030 og bærekraftsmålene omfatter mange hensyn og interesser som kan være motstridende. Samfunns- og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven skal nettopp sikre at sektorer, oppgaver og interesser ses i sammenheng, slik at planmyndigheten kan komme frem til helhetlige og samordnede løsninger. Det krever at berørte myndigheter og aktører deltar aktivt i planprosessene. Evaluering av plandelen av plan- og bygningsloven har vist at loven har moderniseringsbehov, særlig når det gjelder evnen til å ivareta ambisiøse og flersektorielle mål. Flere sektorlover og utredningssystemer for tidligfaseutredninger må kobles bedre til plansystemet for å sikre koordinering og samordning i arealforvaltningen. Regjeringen utreder hvordan samordningen i planprosessene kan styrkes med tiltak som skal bidra til tidlig dialog, bedre samordning av ulike interesser og bedre håndtering av konflikter.

Statsforvalteren samordner statens oppgaver og interesser overfor kommunesektoren. Regjeringen oppfordrer statsforvalteren til å utfordre andre statsetater til å arbeide aktivt med bærekraftsmålene inn mot den regionale og kommunale planleggingen, og påse at de bidrar med den kunnskapen og de vurderingene det er behov for i disse prosessene. Dette skal bidra til at nasjonal politikk i større grad tilpasses de regionale og lokale forholdene, slik at alle bærekraftsmålene følges opp.

Også i tilfeller der arealplanleggingen skjer gjennom statlig plan, vil bærekraftsmålene bli lagt til grunn i planleggingen.

Statlige virksomheter arbeider med bærekraftsmålene

Regjeringen har besluttet at departementene skal omtale virkningene av foreslåtte tiltak på bærekraftsmålene i alle meldinger, proposisjoner og strategier hvor det er relevant. Departementene skal beskrive hvilke mål som blir påvirket, både positivt og negativt, og effekten av arbeidet de gjør.

De fleste statlige virksomheter har oppgaver som bidrar til å nå bærekraftsmålene. For å ivareta sammenhengen mellom sektorenes oppgaver, skal virksomhetene i tillegg ha et helhetsperspektiv. Dersom et tiltak i en virksomhet kan hemme måloppnåelsen for andre virksomheter, skal de finne frem til gode helhetlige løsninger i et samarbeid. Fra 2021 skal alle statlige virksomheter vurdere hvordan oppgavene kan innrettes for å styrke arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Arbeid og resultater skal omtales i virksomhetenes årsmeldinger. Omtalen skal beskrive hvilke bærekraftsmål virksomhetens arbeid har bidratt til, hvordan de vil arbeide fremover og eventuelle utfordringer de ser.

Utredningsinstruksen11 er et verktøy som skal sikre at virkningene av statlige tiltak er godt beskrevet før endelige beslutninger tas. Instruksen krever at berørte parter skal involveres tidlig. Instruksen skal blant annet bidra til at departementer og virksomheter i større grad samordner sine tiltak.

Informasjon samlet på ett sted

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet vil i samarbeid informere om oppfølgingen av bærekraftsmålene i Norge. På ett felles nettsted vil alle kunne finne informasjon om fremdriften mot 2030, statistikk som viser hvordan Norge skårer på de globale indikatorene og nasjonale målepunktene, og informasjon om Norges innsats globalt.

På oppdrag fra regjeringen gjennomfører Norad kampanjer for å spre kunnskap om bærekraftsmålene til befolkningen (boks 5.10).

Regjeringen vil forbedre kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med bærekraftsmålene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2. Et utvalg av norske data for de globale indikatorene finnes på Statistisk sentralbyrås bærekraftsportal. Her vil det også bli lagt inn opplysninger om status for de nasjonale målepunktene, etter hvert som Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapsprodusenter leverer data.

Rapportere til Stortinget og i FN

Utviklingen i Norge skal følges frem til 2030. Regjeringen vil gjøre rapporteringen av arbeidet med bærekraftsmålene mer tverrsektoriell. Derfor inkluderes samstemthet i den frivillige nasjonale rapporteringen til FN om bærekraftsmålene hvert fjerde år, som erstatning for dagens rapportering i forbindelse med budsjettproposisjonen. I tillegg til rapporteringen av arbeidet med bærekraftsmålene i departementenes budsjettproposisjoner, utarbeides også en årlig statusoppdatering om arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bidra til et bedre helhetsperspektiv.

Det årlige høynivåmøtet under FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) er den viktigste FN-plattformen for bærekraftig utvikling. I forumet deltar statsledere, ministre, ordførere, ledere fra sivilt samfunn, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, akademia og næringsliv. I forbindelse med møtet legger landene frem status for oppfølging av bærekraftsmålene (Voluntary National Review, VNR) i sine land. Regjeringen tar sikte på å legge frem nasjonale rapporter for FN hvert fjerde år.

Norge var blant de første landene som presenterte en slik rapport, allerede i 2016. Senere er det utarbeidet fremdriftsrapporter i 2018 og 2019. En ny gjennomgang av den norske innsatsen presenteres på høynivåmøtet i FN sommeren 2021. I forbindelse med høynivåmøtet i 2021 åpnes det også for rapportering fra regioner og kommuner. KS og kommunene i Bærekraftsnettverket vil utnytte denne muligheten, slik at Norge blir et av de første landene med slik rapportering, se boks 5.11. Regjeringen samarbeider tett med KS og sivilsamfunnet i arbeidet med den nasjonale rapporten for 2021.

5.4 Regjeringen vil

• Legge til rette for et bredt og inkluderende samarbeid med næringslivet, sivilsamfunnet, kommunesektoren og akademia, og etablere Nasjonalt forum for 2030-agendaen som møteplass for å utvikle og koordinere arbeidet med bærekraftsmålene.

• Legge til rette for at Nasjonalt forum for 2030-agendaen kan gi innspill i politiske prosesser om hvordan regjeringen kan bidra til mer samstemt politikk for bærekraftsmålene, og styrke dialogen om regjeringens politikk.

• Videreutvikle trepartssamarbeidet med arbeidsmarkedets parter til et samarbeid om bærekraftsmålene.

• Invitere KS og hovedsammenslutningene til et samarbeid for å utvikle verktøy for arbeidet med bærekraftsmålene og styrke kompetansen i kommunesektoren.

• Samarbeide med kommunesektoren om å videreutvikle nasjonale målepunkter som kan brukes av kommuner og fylkeskommuner til å styrke beslutningsgrunnlaget for politiske vedtak lokalt og regionalt.

• Fremme økt bruk og etisk forsvarlig deling av data som grunnlag for effektivt samarbeid, bærekraft og innovasjon.

• Videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor.

• Etablere et policylaboratorium for bærekraftig utvikling og utvikle en veileder for eksperimenterende arbeidsformer.

• Videreutvikle konsepter som fast track for å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser.

• Utvikle kultur, ledelse og kompetanse for bærekraftig utvikling, bl.a. gjennom eksperimenter og forsøk der kommunesektoren og statlige virksomheter deltar.

• Følge opp behovet for bedre plankompetanse og plankapasitet i kommunene gjennom å styrke utdanningsinstitusjonenes og KS' kapasitet til å utdanne og etterutdanne planleggere og rekruttere til planfagene.

• Gjennomføre strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen. (2021–2025) for å forsterke samordningen.

• Gi alle statlige virksomheter i oppdrag å rapportere på hvordan virksomheten bidrar til bærekraftsmålene og vurdere hvordan bidraget kan økes.

• Vurdere konsekvensene for bærekraftsmålene i nye proposisjoner, stortingsmeldinger og strategier.

• Legge bærekraftsmålene til grunn ved planlegging av statlige utbyggingstiltak etter plan- og bygningsloven.

• Formidle informasjon om bærekraftsmålene og arbeidet med dem, og spre erfaringer og gode eksempler.

• Gi Statistisk sentralbyrå og andre nasjonale kunnskapsprodusenter i oppdrag å arbeide videre med å utvikle målepunktene, og utarbeide statistikk og data som viser utviklingen frem mot 2030 i tråd med disse.

• Utarbeide en årlig statusoppdatering om arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til rapporteringen i departementenes budsjettproposisjoner.

• Rapportere om arbeidet med bærekraftsmålene i Norge til Høynivåmøtet i FN hvert fjerde år.