2 Måloppnåelse over tid
Figur 2.1
2.1 Globale indikatorer
Bærekraftsmålene er sammensatte og mange av delmålene er komplekse. For å følge med på måloppnåelsen over tid brukes derfor et sett indikatorer. For de 17 bærekraftsmålene og de 169 delmålene er det gjennom FN-systemet fremforhandlet 231 globale indikatorer. FN-landene bes rapportere inn sine data, slik at det blir mulig å vurdere utviklingen over tid.
I noen tilfeller er det godt samsvar mellom mål og foreslått indikator, andre ganger fanger indikatorene en begrenset del av innholdet i et delmål. Norske myndigheter benytter seg av flere av disse globale indikatorene som målepunkter for nasjonal måloppnåelse, men ikke alle. Dette fordi regjeringen på noen områder har et høyere ambisjonsnivå enn det disse indikatorene skal måle, og fordi vi mangler data eller statistikk innenfor enkelte av de globale indikatorene.
I juli 2020 var det 123 indikatorer der metoden og standardene var avklart, og det fantes data i mer enn halvparten av FN-landene. Det pågår et omfattende arbeid for å definere indikatorer og forbedre datagrunnlaget.
En rekke fagetater og faginstitusjoner samler data og informasjon som er relevant for å måle progresjon i arbeidet med bærekraftsmålene. Statistisk sentralbyrå (SSB) er det norske kontaktpunktet for dette. Arbeidet inngår i det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023. Norske tallserier for de globale indikatorene finnes på SSBs portal for bærekraftsmålene. Norske data finnes for om lag 80 indikatorer.
2.2 Nasjonale målepunkter
FN oppfordrer medlemslandene til å utvikle nasjonale indikatorer som et supplement til de globale indikatorene. Dette gjør det mulig å vurdere måloppnåelse ut fra nasjonale forhold.
Indikatorer er basert på statistikk, miljøovervåkning eller andre data som gir tidsserier. De bør bygge på det samme kunnskapsgrunnlaget som brukes ved rapportering til FN-organisasjoner, EU og OECD. Der de globale indikatorene passer for norske forhold, skal de brukes. Men på flere områder er disse indikatorene mindre treffsikre. Norge skårer godt på svært mange av de globale indikatorene, men regjeringen har mål og ambisjoner som går ut over disse. På noen områder er de nasjonale utfordringene annerledes enn det som måles gjennom globale indikatorer. For eksempel handler ernæringsutfordringene i Norge mer om overvekt enn om underernæring, og utdanningsutfordringene handler blant annet om andelen elever som fullfører videregående skole, ikke om vi bygger nok skoler slik at alle barn får mulighet til å begynne på skolen.
Det er derfor hensiktsmessig å supplere de globale indikatorene med nasjonale målepunkter for å følge måloppnåelsen her i Norge. Gjennom nasjonale målepunkter kan utviklingen følges over tid og for ulike deler av landet, og innsatsen for å nå målene kan korrigeres. Dette gjelder for enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og for offentlige virksomheter.
Å avklare mål- og interessekonflikter er politiske valg. Dette gjelder både for staten, fylkeskommunene, kommunene, næringslivet, akademia og frivilligheten. Målepunktene skal bidra til at prioriteringer kan baseres på et godt faktagrunnlag. Bruk av nasjonale målepunkter skal ikke legge begrensninger på kommunesektorens eller næringslivets mulighet til å gjøre lokale tilpasninger.
På noen områder har regjeringen satt kvantitative mål for utviklingen. Eksempler på dette finnes på miljøområdet og helseområdet, der Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet legger frem data som belyser graden av måloppnåelse på sine respektive ansvarsområder, se boksene 2.1 og 2.2. Andre mål er kvalitative og kan ledsages av kvalitative målepunkter.
Teknologiutvikling og digitalisering gjør det mulig å innhente og bruke nye typer data i stor skala. Dette vil bidra til å effektivisere rapporteringen og til å redusere dagens mangel på data i FN. Økt tilgjengeliggjøring av data for gjenbruk og videre bruk vil også øke muligheten for bruk av indikatorer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Satellittdata åpner for eksempel nye muligheter. Copernicus-programmet, som Norge er medlem av, er nyttig for å måle status og trender for liv på land og i hav, og gir stort potensial blant annet for jordobservasjon.1
Boks 2.1 Nasjonale indikatorer for klima og miljø
Norge har 24 nasjonale mål for miljøet på områdene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene. De nasjonale målene er fastsatt av Klima- og miljødepartementet og forankret gjennom ulike stortingsmeldinger, proposisjoner og forskrifter. De nasjonale målene forteller hva Norge ønsker å oppnå på hvert av de seks områdene. Utviklingen følges ved hjelp av 83 indikatorer. Vurdering av status og utvikling finnes på Miljøstatus.no.
Kilde: www.miljostatus.no/miljomal/miljoindikatorer
Boks 2.2 Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer
Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2012 mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer, (non-communicable diseases, NCD) definert som kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom, med 25 prosent innen 2025. Målet er senere endret til 33 prosent innen 2030, se bærekraftsmål 3.4. Tiltakene rettes mot risikofaktorer som tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig alkoholbruk. WHO definerte i alt ni mål og 25 indikatorer for å følge utviklingen. Folkehelseinstituttet har identifisert indikatorer for å følge utviklingen på nasjonalt nivå. For seks av de ni målene er utviklingen positiv, for ett mål finnes det ikke data og for to mål går det feil vei. I 2018 ble FN-landene enige om å legge til psykiske lidelser som en femte sykdomsgruppe og luftforurensning som en femte risikofaktor. Norge har sluttet seg til dette og har i tillegg besluttet å legge til muskel- og skjelettlidelser i det pågående arbeidet med å utvikle en ny NCD-strategi.
Kilde: Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer, Folkehelseinstituttet, januar 2020.
2.3 Målepunkter som utgangspunkt for rapportering
Stadig flere kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter ønsker å rapportere på bærekraftsmålene.
I denne meldingen presenterer regjeringen mulige nasjonale målepunkter for bærekraftsmålene. Disse skal utvikles til felles referansepunkt for både offentlig, privat og frivillig sektor. SSB og nasjonale kunnskapsprodusenter vil få i oppdrag å videreutvikle målepunktene og utvikle statistikk og data til disse. Målepunktene skal suppleres og videreutvikles over tid. De skal bygge på etterrettelig dokumentasjon og benytte det etablerte offentlig-private samarbeidet for datadeling der det er mulig.
Boks 2.3 Danmark: Gør verdensmål til vores mål
Høsten 2020 la det danske 2030-panelet frem rapporten Gør verdensmål til vores mål. 197 danske målepunkter for en mere bæredygtig verden. Utgangspunktet er at det er nødvendig med data som viser hvor man står i forhold til målene og hvor man ønsker å være. I rapporten gjennomgås de globale FN-indikatorene. I tillegg fremmes forslag til indikatorer for nasjonal politikk. Til sammen er det 197 målepunkter.
Rapporten er resultat av en omfattende prosess der et stort antall forslag til indikatorer ble diskutert. Panelet har valgt ut indikatorer som er relevante og avspeiler problemstillingen i en dansk sammenheng, de er målbare, det finnes data, metodene er godt dokumentert, indikatorene er aksepterte og data kan fremskaffes med en rimelig ressursbruk.
For hvert målepunkt presenteres tallserier som viser utviklingen over tid. Dermed etableres en statusbeskrivelse som viser hvor man står. Tallene er ment brukt som et ledelses- og styringsverktøy for beslutningstakere. Utgangspunktet er en forståelse av hva målene betyr nasjonalt, det vil si en oversettelse til danske forhold, på samme måte som regjeringen i denne meldingen har oversatt bærekraftsmålene til norske forhold.
2030-panelet sier ikke noe om hvor man skal, dvs. hvilken tilstand som er ønskelig for den enkelte indikator. Dette er et spørsmål for politikken. Målepunktene er tenkt som et ledelses- og styringsinstrument, som skal brukes for å treffe bedre beslutninger og for å klargjøre om utviklingen går i ønsket retning. 2030-panelet har overlevert sin rapport til Finansministeriet til bruk i det danske arbeidet med en nasjonal plan for bærekraftsmålene.
Kilde: Vores Mål. 2030-panelet, Fredriksberg, september 2020
Boks 2.4 Indikatorer for bærekraftig byutvikling
United for Smart and Sustainable Cities (U4SSC) er FNs første globale indikatorsett for måling av smart og bærekraftig byutvikling. U4SSC ledes av FNs Telekommunikasjonsunion (ITU), FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) og FNs bosettingsprogram (UN Habitat). Programmet støttes av 16 FN-organisasjoner.
U4SSC-standarden brukes i dag av mer enn 30 kommuner og fylkeskommuner i Norge, fra Kristiansand og Larvik i sør til Bodø, Rana og Narvik i nord. Møre og Romsdal og Trøndelag var de første fylkeskommunene som besluttet å ta i bruk målingene for en hel region, og Møre og Romsdal fullførte evalueringen av alle kommunene i regionen vinteren 2020.
U4SSC måler bærekraftig byutvikling ved hjelp av 92 indikatorer langs tre dimensjoner: miljø, økonomi, og kultur og samfunn. Målingen har særlig vekt på bærekraftsmål 11 og muligheter for å koble lokale behov til eksisterende kunnskap og løsninger. Bærekraftssenteret i Trondheim fungerer som en forlenget arm av U4SSCs implementeringsprogram i Norge. En styrke ved U4SSC er at målingene gjør det mulig med internasjonale sammenligninger.
Kilde: Bærekraftssenteret, Trondheim kommune.
Fotnoter
Eurostat, Sustainable development in the European Union Monitoring report on progress towards the SDGs in an EU context, 2020.