2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølgingen av Sametingets årsmelding

En helhetlig samepolitikk avhenger av god samordning mellom de ulike departementene. Fagdepartementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine områder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne samiske saker.

Resultatene i samepolitikken kommer i stor grad til syne gjennom arbeidet i andre departementer og i Sametinget. De ulike departementene har ansvar for regelverk som skal ivareta den samiske befolkningen på sine områder. Det gjelder for eksempel sameloven, kapittel 6 i opplæringsloven og reindriftsloven, som ligger under henholdsvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementets ansvarsområder. Departementene har i tillegg ansvar for tiltak som retter seg mot hele befolkningen, men som kan ha spesielle konsekvenser for samene.

Sametinget er regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken.

2.1 Om Sametinget og utvalgte saksområder

Grunnloven § 108 slår fast:

«Det påligger statens myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Med denne grunnlovsbestemmelsen har norske myndigheter fastsatt en rettslig, politisk og moralsk forpliktelse til å legge forholdene til rette slik at samene selv skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Paragrafen gir samene en aktiv rolle med hensyn til å ivareta sine interesser, og er utformet med tanke på både vern og utvikling av språk, kultur og samfunnsliv.

Sametinget ble opprettet i medhold av lov 12. juni 1989 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). I forarbeidene til sameloven ble det lagt vekt på at Sametingets myndighet skal kunne utvikles, og at den skal kunne være under kontinuerlig vurdering, jf. Ot.prp. nr. 33 (1986–87) og Innst. O. nr. 79 (1986–1987). Det ble videre lagt til grunn at samene skal «gis en vesentlig grad av selvråderett og innflytelse i spørsmål av særlig betydning for den samiske kulturs stilling», jf. Ot.prp. nr. 33 (1986–87).

I tråd med intensjonen i sameloven og i forarbeidene til denne har Sametinget gradvis fått økt innflytelse i saker som angår samene. Sametinget har på flere områder blitt tillagt beslutningsmyndighet for oppgaver som utelukkende, eller i det vesentlige, retter seg mot den samiske befolkningen. Samtidig er Sametinget gitt innflytelse gjennom mulighet til å påvirke beslutningene i alle saker som etter Sametingets oppfatning berører samene, jf. sameloven § 2–1. Videre har staten plikt til å konsultere Sametinget med målsetting om å oppnå enighet i saker hvor myndighetene overveier tiltak eller lovgivning som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, jf. ILO-konvensjon nr. 169 art. 6 og Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

I budsjettsammenheng er Sametinget gitt økt innflytelse ved at Sametinget har overtatt forvaltningen av økonomiske virkemidler som er opprettet for å styrke samisk kultur, språk og næringsutvikling. Sametinget er også gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fra 1999 ble gitt unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet. Unntaket er begrunnet ut fra en målsetting om at Sametinget, som folkevalgt organ, skal ha større ansvar, frihet og mulighet til å foreta egne prioriteringer innenfor årlige tildelinger over statsbudsjettet, jf. Grunnloven § 108.

Sametinget mottok i 2015 tildelinger over Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementets budsjetter.

I 2015 forvaltet Sametinget totalt 429,6 mill. kroner. Sametingets driftsutgifter utgjorde i 2015 totalt 140,8 mill. kroner. Av dette prioriterte Sametinget å sette av 29,3 mill. kroner til den politiske driften, hvorav de største utgiftspostene var plenum, plenumsledelsen og sametingsrådet. De administrative utgiftene utgjorde 111,5 mill. kroner i 2015. Sametingets virkemiddelregnskap viser at Sametinget fordelte totalt 284,7 mill. kroner i tilskudd til ulike formål. Sametingets årsregnskap viser et overskudd på 4,1 mill. kroner. Som nettobudsjettert virksomhet kan Sametinget overføre resultater fra ett driftsår til påfølgende år.

Sametinget forvalter også tilleggsbevilgninger og tilskudd på til sammen 9,9 mill. kroner. Disse midlene ble tildelt over budsjettene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (valgforskning og arbeid med kommunereformen), Kulturdepartementet (tippemidler), Utenriksdepartementet (internasjonalt arbeid) og Riksantikvaren.

I Sametingets administrasjon var det 142 årsverk per 31. desember 2015.

Regjeringen besluttet i mars 2015 at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av eller alle bevilgningene til Sametinget på ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oversendt Sametinget et utkast til rapport. I rapporten blir det blant annet redegjort for de ulike budsjetteringsmodellene som har blitt benyttet for Sametinget siden etableringen i 1989 og fram til i dag. Det redegjøres for premissene som legges til grunn i statens økonomiregelverk for Sametingets bruk av tildelte bevilgninger. Videre beskrives dagens rutiner for dialog mellom Sametinget og departementene. Med tanke på overføringsverdi for Sametinget, blir det også gitt en omtale av rammestyring, slik denne praktiseres for henholdsvis kommunesektoren og fylkesmannsembetet. I siste del av rapportutkastet blir det redegjort for fordeler og ulemper ved alternative modeller for budsjettering av Sametinget. Konsultasjoner om eventuelle endringer i budsjetteringsordningen for Sametinget vil skje på bakgrunn av den endelige rapporten.

2.2 Samiske språk

Bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Samiske språk er kulturbærere og er viktig i videreføringen av samiske verdier og kunnskap.

Retten til å kunne bruke samisk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk. Retten til å kunne benytte samisk kan også ha betydning for den enkeltes rettssikkerhet i møte med det offentlige.

Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med samiske språk. Samtidig har norske myndigheter et overordnet ansvar. Det er et statlig ansvar å sørge for at samiske språk vernes og videreutvikles. Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ivareta samiske språkbrukeres rettigheter innenfor sitt arbeidsområde. Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement, og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for å utforme, tolke og fremme språkpolitiske mål i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvar for forvaltningen av språkreglene i sameloven og samordningen av arbeidet med Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).

Sametinget fordelte i 2015 totalt 74,9 mill. kroner til ulike språktiltak. Midlene ble blant annet fordelt til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, de samiske språksentrene, ulike språkprosjekter, stipend til elever med samisk i fagkretsen i videregående skole og Sámi Giellagáldu (Nordisk samisk fag- og ressurssenter).

I september 2014 satte regjeringen, i samarbeid med Sametinget, ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Utvalget leverte en delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk 15. februar 2016. Utvalgets endelige rapport ble overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet 10. oktober 2016. Regjeringen vil vurdere videre arbeid for samiske språk i lys av rapporten fra samisk språkutvalg, og i konsultasjoner med Sametinget. Aktuelle tiltak vil også bli vurdert i lys av arbeidet med kommunereformen.

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Handlingsplanens virketid er forlenget til ut 2017. Videre organisering av tiltak for samiske språk vil bli vurdert i oppfølgingen av rapporten fra samisk språkutvalg, og i konsultasjoner med Sametinget.

Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter, som ble etablert av sametingene i Norge, Sverige og Finland i 2013, er et felles nordisk språkorgan med fokus på språkrøkt, språkutvikling og terminologiutvikling. Regjeringen sørget for å sikre den norske delen av finansieringen av senteret ved å øke Sametingets budsjett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015. I tillegg finansieres senteret med Interreg-midler (Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid).

I 2015 tildelte Kulturdepartementet 150 000 kroner til Det Norske Bibelselskap til oversettelse av bibeltekster til lulesamisk. Pengene ble tildelt fra en pott som er satt av til oppfølging av St. meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining (språkmeldingen).

2.3 Samisk kultur og kulturminner

Sametinget er en viktig premissgiver for utvikling av samisk kunst og kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter.

Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Formålet med bevilgningen er å bidra til Sametingets arbeid med å nå sine hovedmål på kunst- og kulturområdet. I 2015 utgjorde tildelingen over budsjettposten 79 mill. kroner. Sametinget disponerer bevilgningen etter egne prioriteringer.

Sametingets årsmelding viser at Sametinget prioriterer kulturformål høyt. I 2015 tildelte Sametinget 106,7 mill. kroner til ulike kulturformål. Av dette beløpet tildelte Sametinget 79 mill. kroner i tilskudd til ulike samiske kulturinstitusjoner, som kulturhus, kulturformidlingsinstitusjoner, teatre, festivaler og museer. Videre ble det tildelt 21,6 mill. kroner til tiltak som bidrar til at kunstnere har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet, herunder samisk kunstneravtale og søknadsbaserte ordninger. Ved fordeling av overskuddet til Norsk Tipping AS for 2014, mottok Sametinget i 2015 750 000 kroner til tiltak for å opprettholde og videreutvikle særegne samiske idrettsaktiviteter. Sametinget tildelte 2,2 mill. kroner i tilskudd til samisk idrett. For Sametinget er det viktig å sikre den samiske befolkningen tilgang til et større mangfold av samiske medier som synliggjør samisk språk, kultur og samfunnsliv. I 2014 satte Sametinget av 3,8 mill. kroner til formålet.

I tillegg til avsetningen til kulturformål tildelte Sametinget i 2015 9 mill. kroner til bibliotekformål/samiske bokbusser.

For å sikre informasjonsutveksling og godt samarbeid avholder Kulturdepartementet og Sametinget dialogmøte på administrativt nivå to ganger i året.

Det ble i 2015 bevilget 3 mill. kroner i prosjektmidler til nytt forprosjekt for et nytt, redusert utbyggingsprosjekt for nybygg til Saemien Sijte. Dette vil kunne gi mulighet for å få på plass et rimeligere bygg for museet. Det ble gitt oppdrag til Statsbygg om nytt forprosjekt i 2015, og arbeidet pågår.

I likhet med øvrige festivaler under knutepunktordningen, ble tilskudd til Riddu Riđđu-festivalen flyttet til en ny festivalstøtteordning under Norsk kulturfond. Norsk kulturråd har fått i oppdrag å utvikle festivalstøtteordningen. Kulturdepartementet har bedt Norsk kulturråd om å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget om de delene av ordningen som berører samiske interesser direkte.

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget undertegnet høsten 2015 en samarbeidsavtale om i fellesskap å arrangere 100-årsfeiringen av det første samiske landsmøtet. I revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget 4 mill. kroner til formålet over henholdsvis Kulturdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjetter.

Samiske kulturminner er viktige for identitets- og samfunnsbyggingen i mange samiske lokalsamfunn. Kulturminnene synliggjør samiske kulturmiljøer og samisk tilstedeværelse, og de formidler kunnskap om livsvilkår, overlevelesestrategier, ressursbruk, trosforestillinger og tilpasninger til landskapet.

Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner. I 2015 ble det bevilget 3,4 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredete samiske bygninger. Målsetningen er at arbeidet skal være sluttført innen 2017. Sametinget er prosjektleder for bygningsregistreringen og fikk i 2015 tildelt 4,2 mill. kroner til formålet over Riksantikvarens budsjett. Prosjektet må ses i sammenheng med det pågående prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminner, hvor målet blant annet er å få en bedre oversikt over omfanget og tilstanden til de samiske fredete kulturminnene. I 2015 mottok Sametinget 2 mill. kroner til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer over Riksantikvarens budsjett.

Det er enighet mellom Klima- og miljødepartementet og Sametinget om at den flytende 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner kan bli en utfordring i nær framtid. Departementet har derfor tatt initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å utarbeide et forslag til en lovendring i kulturminneloven med sikte på å etablere et fast fredningstidspunkt. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget i 2017.

Sametingets forslag om oppføring av Várjjat siida på Norges tentative liste for senere nominering til Unescos verdensarvliste har, etter normal prosedyre, blitt sendt til vurdering til Icomos, Unescos rådgivende organ for kulturminner. Først etter at det er foretatt en grundig vurdering av dette forslaget, vil regjeringen ta stilling til om Norge ønsker å oppføre forslaget på sin tentative liste.

Pilotprosjektet Árbediehtu (som på nordsamisk betyr tradisjonell kunnskap) ble etablert ved Samisk Høgskole fra 2008. Pilotprosjektet ble avsluttet i første halvår 2016.

2.4 Næringsutvikling, miljø og areal

Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Ulike deler av landet står overfor ulike utfordringer og muligheter. Befolkningsgrunnlag, flyttetendenser, næringsstruktur og næringsutvikling påvirker den regionale utviklingen. Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som legger til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. I Sundvolden-erklæringen har regjeringen sagt at den vil prioritere virkemidler som kan styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet.

Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2015 tildelte Sametinget totalt 33,1 mill. kroner til ulike næringsformål. Av dette tildelte de 6,2 mill. kroner til tiltak som bidrar til å bevare og utvikle primærnæringene. Det ble satt av 17 mill. kroner til ulike tiltak som kan stimulere til flere samisk kunst- og kulturbaserte arbeidsplasser over Sametingets budsjett i 2015. Midlene ble i hovedsak prioritert til tiltak som skal bidra til å øke lønnsomheten, omsetningen og rekrutteringen til duodjinæringen.

I regjeringens politiske plattform står det at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften. Landbruks- og matdepartementet startet arbeidet med en ny stortingsmelding om reindriftspolitikken våren 2015. For å få innspill til meldingen gjennomførte Landbruk- og matdepartementet høsten 2015 møter i samtlige reinbeiteområder og med de fem nordligste fylkesmennene samt med Reindriftstyret. Det første innledende konsultasjonsmøtet med Sametinget om den nye stortingsmeldingen ble avholdt 3. juni 2016. Det legges opp til Stortingsbehandling av meldingen våren 2017.

Når det gjelder reintallstilpasningen i deler av Finnmark, er reintallene nå i hovedsak nede på fastsatt nivå. Etter en omfattende prosess med reintallsreduksjon er det svært viktig at reintallet i de berørte områdene ikke øker på nytt. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget i juni 2016 en endring av reindriftsloven § 60, som trådte i kraft 1. juli 2016. Lovendringen innebærer at fylkesmannen får hjemmel til å fastsette et øvre reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger.

Under Nordisk ministerråd i Finland 30. juni 2016 ble det gjennomført et møte mellom Sveriges landsbygdsminister og Norges landbruks- og matminister om videre fremdrift i arbeidet med å få ratifisert en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. På svensk side ble det våren 2016 foretatt en nærmere utredning av en del spørsmål i forbindelse med den nye konvensjonen, blant annet juridiske problemstillinger. Utredningen vil bli sendt på høring i Sverige høsten 2016. Fra norsk side gir man klart uttrykk for at dagens uavklarte situasjon er svært uheldig, og at det haster med å få på plass en ny konvensjon. Også på svensk side er det uttrykt at en ny konvensjon må ratifiseres så snart som mulig.

I jordbruksoppgjøret 2014 ble ordningen med overføring fra Landbrukets Utviklingsfond til Sametingets næringsformål avviklet fra 2015. Midlene skulle stimulere til næringsutvikling i landbruket i samiske områder, og skulle brukes til investerings- og utviklingstiltak av mer varig karakter. Denne avviklingen var en del av et større forenklingstiltak i arbeidet med å redusere antall tilskuddsordninger på jordbruksavtalen. Det var flere ordninger på regionalt nivå som delvis overlappet med denne ordningen, herunder investerings- og bedriftsutviklingsmidler forvaltet av Innovasjon Norge og utrednings- og tilretteleggingsmidler forvaltet av fylkesmannen.

Arktisk landbruk var et treårig prosjekt i perioden 2012–2014. I perioden ble det satt av 9 mill. kroner over jordbruksavtalen, forvaltet som en felles programsatsing i samarbeid mellom de tre fylkesmannsembetene i Nord-Norge, Sametinget, næringsorganisasjonene i landsdelen samt Nordland fylkeskommune. Formålet med midlene var å bidra til utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene. Tildeling av midler var basert på Utviklingsprogrammet for arktisk landbruk, utarbeidet av Nordnorsk landbruksråd. Til sammen ble 24 prosjekter tildelt midler til arktisk landbruk. I prosjektet ble det lagt vekt på å styrke produksjoner som er typisk for det arktiske landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare. Reindrift ble innarbeidet i satsingen, og det ble utviklet arenaer for samordning/samhandling om satsing på arktisk landbruk.

Klima- og miljødepartementet og Sametinget har hatt kontakt i løpet av arbeidet med Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Det er Sametinget og regjeringens vurdering at meldingen ikke inneholder forslag til nye tiltak som vil påvirke samiske interesser direkte. Når meldingen skal følges opp med konkret virkemiddelbruk, vil de vanlige konsultasjonsprosedyrene gjelde, for eksempel for områdevern etter naturmangfoldloven.

Sametinget deltok i den norske delegasjonen til klimakonferansen i Paris (COP 21). I tiden avsatt til Norge under høynivådelen av møtet, fikk Sametingspresidenten holde et innlegg hvor hun belyste de samiske perspektivene på klimaendringer.

Regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket, og samtidig søke å redusere konfliktnivået. Det søkes derfor en bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt. Beredskapen i rovviltforvaltningen er høy for å sikre effektive uttak av rovvilt som utgjøre et skadepotensial.

Den 18. mars 2016 la regjeringen frem Meld. St. 21 (2015–2016) om Ulv i norsk natur som i hovedsak omhandler nytt bestandsmål for ulv og avgrensing av ulvesonen. I forkant av fremleggelsen av stortingsmeldingen ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om regjeringens forslag til endringer i forvaltningen av ulv. Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Klima- og miljødepartementet var enige om at konsultasjonene var gode og konstruktive, og at man hadde søkt å komme frem til enighet. Mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet var det i all hovedsak enighet om alle problemstillinger, inkludert bestandsmål for ulv og ulvesonen. I etterkant av fremleggelsen av meldingen trakk imidlertid Sametinget seg fra konsultasjonsenigheten hva gjelder ulvesonens utstrekning i nord. Nytt bestandsmål for ulv og ny avgrensing av ulvesonen ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2016, jf. Innst. 330 S (2015–2016).

Sametinget fremmer regelmessig innsigelser til konsesjonssøknader som er til behandling av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Innsigelsene har flere ganger blitt opprettholdt med den begrunnelse at det ikke er blitt gjennomført reelle konsultasjoner. Sametingets hovedinnvending er at det ikke har blitt presentert et forslag til løsning i konsesjonssaken, og at Sametinget derfor ikke har tilstrekkelig informasjon til å konsultere om utfallet i saken. Regjeringen er enig i at målet om å oppnå enighet bare kan oppfylles dersom den statlige myndigheten tilkjennegir om, og på hvilke vilkår, den ser for seg at en konsesjonssøknad kan innvilges. Regjeringen gikk i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2020 inn for at konsultasjoner med Sametinget samordnes med systemet for innsigelse i konsesjonssaker. Med en slik samordning vil Sametingets innsigelse til en konsesjonssøknad avsluttes med et innsigelsesmøte der saken gjennomgås i full åpenhet og med det formål å oppnå enighet. Før NVE fatter vedtak i saken eller avgir innstilling til departementet i større saker, må Sametinget gjøres kjent med innholdet i utkastet til beslutning, slik at det er mulig å vurdere om innsigelsen skal bli stående. Konsultasjonen med departementet vil da kunne forenkles i betydelig grad.

2.5 Tjenester til borgerne

Trygghet for at man får hjelp og omsorg når man trenger det er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Det er et offentlig ansvar å sikre gode tjenestetilbud til alle. Regjeringen er opptatt av å sikre et likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen, uavhengig av geografisk, språklig og kulturell bakgrunn.

Sametinget er en sentral dialogpartner for de statlige, regionale og lokale myndighetene som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen.

Sametinget fikk i 2015 tildelt 5,4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tildelingen dekker Sametingets administrative utgifter ved seksjon for helse og sosial, og bidrar til at Sametinget kan gi innspill til sentrale myndigheter og ha dialog med helseforetakene. Midlene dekker også tilskudd til ulike prosjekter innen helse- og omsorgstjenestene. I 2015 tildelte Sametinget 2,9 mill. kroner i slike tilskudd.

Regjeringen la i mai 2015 frem Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. Meldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. I meldingen omtales tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet hadde underveis i arbeidet med meldingen tre møter med Sametinget. I meldingen framkommer det blant annet at: «Samiske brukere bør søkes ivaretatt på alle nivå i pasient- og brukermedvirkningen. Kommuner med samisk befolkning kan sikre at samiske brukeres erfaringer og interesser blir hørt og ivaretatt gjennom representasjon i ulike brukerråd. Samiske brukere kan også bidra med viktige erfaringer i likemannsarbeid.» Meldingen inneholder også et mer utfyllende kapittel om tjenester til den samiske befolkningen. I dette kapitlet gis det en statusbeskrivelse av dagens situasjon og det gis en beskrivelse av noen av de utfordringene som den samiske befolkningen møter i kontakten med helse- og omsorgstjenesten. Videre blir det gitt en kort beskrivelse av Sametingets rolle og mulighet til å påvirke helse- og omsorgstjenesten til den samiske befolkningen, og det blir angitt tre oppfølgingstiltak.

Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter ble lagt fram i mars 2015. I departementets arbeid med meldingen ble det gjennomført et konsultasjonsmøte med Sametinget. Departementet har i meldingsteksten presisert at: «Kommunene skal etter plan- og bygningsloven ivareta samisk samfunnsliv og har behov for kunnskap om den samiske befolkningen. Folkehelseinstituttet vil i samarbeid med Senter for samiske helseforskning vurdere hvordan data fra helse- og levekårsundersøkelsene som er gjennomført i kommuner i nord med både samisk og norsk bosetning (Saminor), kan brukes som grunnlag for å formidle kunnskap om samisk helse. I tillegg er det aktuelt å vurdere andre muligheter for å få fram data om samisk helse.»

Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2016–2020 ble lagt fram i november 2015, jf. Prop. 15 S (2015–2016). I planen blir det gitt en oversikt over de framtidige hovedutfordringene innenfor rusfeltet og det blir fastlagt både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. De generelle strategiene i planen vil ha betydning for også den samiske befolkningen. Sametinget og Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) bidro med tekstlige innspill underveis i arbeidet. Flere av disse er innarbeidet i planen.

I desember 2015 lanserte Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020. Målet med planen er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. De generelle tiltakene i planen vil ha betydning også for den samiske befolkningen. Under arbeidet med planen inviterte Helse- og omsorgsdepartementet Sametinget til et møte om demensplanen. Under dette møtet var departementet åpen for at Sametinget kunne ta initiativ til flere møter ved behov. Flere av Sametingets høringsinnspill er innarbeidet i planen.

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et utvalg som skal utrede hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skal utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være. Ved sammensetning av utvalget har Helse- og omsorgsdepartementet lagt vekt på at representantene skal ha god helsefaglig kompetanse, kompetanse på styring og brukerkompetanse. Utvalget vil invitere eksterne ved behov, noe som også er gjort med hensyn til Sametinget.

I regjeringens nye handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk «Trygghet, mangfold, åpenhet», som ble lansert sommeren 2016 og skal gjelde fra 2017–2020, er lesbiske, homofile bifile og transpersoner med samisk tilhørighet omtalt i et eget avsnitt. En rekke av tiltakene i denne handlingsplanen vil være relevante også i samiske miljøer og grupper, jf. tiltak overfor lokale/regionale myndigheter og arbeidsliv. Myndighetene vil ta initiativ til et samarbeid med Sametinget og samiske institusjoner med sikte på videreføring og utvikling av tiltak som kan bidra til at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med samisk bakgrunn opplever større grad av åpenhet og inkludering.

Høsten 2016 vil regjeringen legge fram en strategi mot hatefulle ytringer. Sametinget har blitt invitert til å delta i referansegruppen for regjeringens strategi mot hatefulle ytringer. Sametinget har kommet med innspill til strategien.

Regjeringen la 4. mars 2016 frem Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste. Barne- og likestillingsdepartementet hadde jevnlig kontakt med Sametinget under utarbeidelsen av meldingen.

Et godt tilrettelagt opplæringstilbud for samiske elever er avgjørende for samiske språks framtid. Elevers rett til opplæring i og på samisk er en viktig forutsetning for at samiske språk skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt eget språk.

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6–4. Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen.

Sametinget ble i 2015 tildelt 40 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen og 15,6 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud, begge over Kunnskapsdepartementets budsjett. Deler av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet ble brukt til å dekke administrative utgifter ved Sametingets avdeling for oppvekst og utdanning. Sametinget fordelte 25 mill. kroner til ulike grunnopplæringstiltak, i hovedsak til utvikling og produksjon av samiske læremidler. I 2015 ble det på videregående nivå prioritert læremidler på alle de tre samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. For grunnskolen var prioriteringen læremiddel i tverrfaglig temabasert språk og kultur. Sametinget får henvendelser fra elever, foreldre og skoleeiere om samiskopplæringen, og gir informasjon og veiledning tilbake. Henvendelsene gjelder i hovedsak tilbud om og organisering av samiskopplæringen. Sametinget fordelte i alt 11,3 mill. kroner til tiltak som kan bidra til at samiske barnehager holder høy kvalitet.

Kunnskapsdepartementet har involvert Sametinget i oppfølgingen av NOU 2015: 2 Å høre til som inneholder forslag til tiltak for å skape et godt psykososialt skolemiljø for elevene, og motvirke og håndtere mobbing i skolen.

Sametinget har også blitt tidlig involvert i arbeidet med Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – fordypning – forståelse som er en oppfølging av NOU 2015: 8 Fremtidens skole. I meldingen legger regjeringen frem forslag til hvordan fagene i grunnskolen og videregående opplæring skal fornyes. Målet er bedre læring og forståelse for elevene. Innholdet i fagene skal være relevant for elevene og legge godt til rette for videre utdanning og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Generell del av læreplanverket skal også fornyes. Ny generell del skal tydeliggjøre skolens verdigrunnlag ved å utdype formålsparagrafen i opplæringsloven og legge til rette for at hele læreplanverket brukes aktivt i skolehverdagen. Kunnskapsdepartementet har konsultert Sametinget underveis i arbeidet med meldingen. I meldingen er det presisert at departementet vil involvere Sametinget i prosessen med fagfornyelse og fornyelse av generell del.

Kunnskapsdepartementet er kjent med at Sametinget ønsker større endringer i opplæringsloven og friskskoleloven. Endringene som er etterspurt er omfattende og i stor grad budsjettavhengige. Sametinget viser i sin årsrapport til at de har bedt om konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet i sak om forslag til lovendring som gir elevene i videregående opplæring rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser. Kunnskapsdepartementet viser til at lovsaken gjaldt friere skolevalg, og at Sametinget ba om konsultasjon i forbindelse med forskriftsarbeidet i saken.

Regjeringen foreslo i budsjettet for 2016 å avvikle Sameskolen for Midt-Norge fra høsten 2016. Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett at skoledriften skal holdes oppe i skoleåret 2016–2017 i påvente av alternativ organisering.

For samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samiske språk. Sametinget har overfor Kunnskapsdepartementet påpekt betydningen av å lovfeste at alle barn som ønsker det, skal ha rett til et samisk barnehagetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor.

Stortinget har i et oversendelsesforslag bedt regjeringen vurdere om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst ti barn i kommuner som ønsker det, også i kommuner utenfor det samiske forvaltningsområdet, jf. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 (familie- og kulturkomiteen). Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken i forbindelse med nødvendige endringer i barnehageregelverket og i lys av rapporten fra samisk språkutvalg (jf. omtale under kapittel 2.2 Samiske språk).

Kunnskapsdepartementet er i gang med å utarbeide ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Ny rammeplan skal iverksettes fra barnehageåret 2016/2017. Departementet har et godt og konstruktivt samarbeid med Sametinget i arbeidet med rammeplanen.

Regjeringen la våren 2016 frem Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Regjeringen er opptatt av å styrke det samiske barnehagetilbudet og fikk støtte i Stortinget for at ny rammeplan skal fremheve og tydeliggjøre forpliktelsen kommunene har for at samiske barn får et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur. Videre vil regjeringen, i samarbeid med Sametinget, stimulere til ulike tiltak for å styrke arbeidet med utvikling av samiske språk. Det skal også samarbeides om kompetanse- og rekrutteringstiltak. Stortinget har forøvrig bedt regjeringen om å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk. Dette vil følges opp i departementets lovarbeid.

Et forbud mot at forvaltningsorganer bruker barn som tolk, trådte i kraft 1. juli 2016. Forbudet innebærer endringer i forvaltningsloven (ny paragraf 11e). Barn skal, ifølge loven, ikke brukes til tolking eller annen formidling av informasjon mellom forvaltningen og personer som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Det kan gjøres unntak fra forbudet i situasjoner hvor det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, eller hvis det er nødvendig i andre nødsituasjoner. Forbudet skal gjelde både for formidling mellom norsk, samisk og andre språk og for tegnspråktolking.

Regjeringen er i gang med å følge opp NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd, blant annet ved testing og kvalifisering av flere tolker. Regjeringen har besluttet å sette i gang arbeidet med en egen tolkelov. Lovforslaget vil innebære en plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifiserte tolker. Loven skal tydeliggjøre offentlige myndigheters ansvar for å veilede og informere alle innbyggere.

Kriminalomsorgen har i samarbeid med Sametinget utarbeidet en tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte. Planen ble vedtatt og iverksatt 13. februar 2014, og er fortsatt under gjennomføring. Kriminalomsorgen region nord har ansvaret for gjennomføringen av tiltaksplanen og rapporteringen til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Regionadministrasjonen utarbeider også årlige handlingsplaner for gjennomføringen av tiltaksplanen. Det er fire satsningsområder som er nedfelt i tiltaksplanen: 1) sikre språklige rettigheter for innsatte og domfelte, 2) videreutvikle kvalitet på hverdagen i fengsel under straffegjennomføring, 3) øke rekruttering av ansatte i kriminalomsorgen med kompetanse i samisk kultur og språk og 4) øke bruk av konfliktrådsbehandling i straffegjennomføringen. I 2015 ble flere tiltak gjennomført, blant annet oversetting av brosjyren om fengselsbetjentutdanning, besøksrutiner, besøksbestillingsskjema, maler og informasjonsskriv til nordsamisk, skilting på nordsamisk ved Troms og Finnmark friomsorgskontor og avdeling Kirkenes, oppretting av tilbud om tolk og gjennomføring av individuelle samtaler på morsmål for samiske innsatte og domfelte, markering av samenes nasjonaldag, oppretting av tilgang til samiske nyheter på radio, fjernsyn og avis, oppretting av aktivitetstilbudet «flerbruksrom» ved Tromsø fengsel med fokus på samiskinspirerte håndarbeidsaktiviteter, gjennomføring av foredrag og utstilling for innsatte i Vadsø fengsel i samarbeid med Vadsø museum, annonsering av utlysning av aspirantopptak på samisk i samiske aviser, samt opptak av to samisktalende aspiranter på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

2.6 Kommunereformen og hensynet til samiske interesser

Staten har det overordnede ansvaret for å sikre at hensynet til samene som urfolk og minoritet blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle forpliktelser overfor samene.

Målet for kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Regjeringen vil redusere den statlige detaljstyringen av kommunene. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Større kommuner kan få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner, og vil i større grad kunne synliggjøre og styrke det samiske.

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk. Det er viktig at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Sametinget fikk i 2015 tildelt 600 000 kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til å bistå kommuner i og utenfor samisk forvaltningsområde i kommunereformen.

Samisk språkutvalg avleverte sin endelige rapport 10. oktober 2016 (jf. omtale under kapitel 2.2 Samiske språk). Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere aktuelle tiltak i denne utredningen i lys av arbeidet med kommunereformen. Regjeringen vil ta stilling til spørsmål som gjelder regelverk og forvaltningsområdet for samisk språk etter at utvalget har lagt frem sin utredning i oktober 2016. Det vil bli konsultert med Sametinget om aktuelle løsninger.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for gode kommunale prosesser, slik at samene blir involvert og får en reell mulighet til å påvirke beslutningene i kommunene. Som en del av oppfølgingen av utredningen fra Samerettsutvalget i NOU 2007: 13, vurderer nå departementet hvordan samiske interesser best kan involveres på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver fremgår det at departementet arbeider med oppfølgingen av forslaget med sikte på å forankre konsultasjonsplikten for statlige myndigheter, fylkeskommunene og kommunene i lov. Arbeidet skjer i samarbeid med Sametinget og KS. Det ses blant annet på hvordan konsultasjoner kan gjennomføres på kommunalt nivå, og i hvilken grad eksisterende ordninger ivaretar samenes rett til å påvirke beslutningsprosesser, for eksempel plan- og bygningslovens krav til medvirkning og Sametingets innsigelsesmyndighet etter loven.

2.7 Konsultasjoner

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Sametingets syn om at gjennomføringen av konsultasjonsprosedyrene har styrket samspillet og samarbeidet mellom statlige myndigheter og Sametinget.

2.7.1 Anvendelse av konsultasjonsprosedyrene

Avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble inngått i mai 2005. Regjeringen har i sin politiske plattform «Sundvolden-erklæringen» slått fast at konsultasjonsordningen med Sametinget står fast. Konsultasjoner skal være reelle og gjennomføres med målsetting om å oppnå enighet. Hovedinntrykket er at konsultasjonene går stadig bedre. Både Sametinget og myndighetene er tjent med at man sammen prøver å oppnå enighet i saker som kan berøre samiske interesser. Regjeringen ser at konsultasjonsavtalen har bidratt til en økt forståelse for situasjonen og behovene i samiske samfunn.

Myndighetene har plikt til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. For å avklare om og hvordan samiske interesser påvirkes, er det viktig med en god dialog mellom vedkommende myndighet og Sametinget. Myndighetene legger stor vekt på Sametingets vurdering av om saker vil kunne påvirke samene og samiske interesser direkte, slik at det oppstår konsultasjonsplikt.

Det er viktig med god dialog med Sametinget også i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. Flere departementer har etablert møtepunkter med Sametinget. Slike faste møter gir både Sametinget og departementene nyttige innspill og er med på å styrke samarbeidet mellom departementene og Sametinget.

Samerettsutvalget har i NOU 2007: 13 foreslått nye konsultasjonsregler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet konsultasjoner med Sametinget om de delene av utvalgets forslag som omhandler konsultasjonsregler. I mellomtiden vil departementene fortsette samarbeidet med Sametinget – både gjennom konsultasjoner og annen form for dialog.

2.7.2 Pågående og gjennomførte konsultasjoner og dialog med Sametinget

Det kan også nevnes at Sametinget i perioden januar 2015 – juni 2016 har oversendt uttalelser i to større saker til Kystverket, henholdsvis om søknad om fiberoptisk sjøkabel utenfor Troms og om etablering av «Seawalk – North Cape Turnaround Finnmark».