6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle offentlig sektor og prioriterer økt gjennomføringskraft høyt. Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Arbeids- og velferdsforvaltningen forvalter 1/3 av statsbudsjettet. I tillegg til å forvalte velferdsytelser, tilstår arbeids- og velferdsforvaltningen velferdstjenester og yter bistand for at mennesker skal kunne delta i arbeidslivet.

Det er et klart mål at flere skal inkluderes i arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsmarked og klare forventninger om at det skal lønne seg å jobbe er viktig for å oppnå dette. Åpenhet og fleksibilitet i arbeidsmarkedet gir flere mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, og legger til rette for at flere skal kunne kombinere trygd og arbeid.

Regjeringen legger i denne meldingen premissene for en videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen som vil støtte opp under målet om å få flere i arbeid, og bidra til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

6.1 Virkninger for individ og samfunn

Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Gjennom forenkling av lover og regler og mindre byråkrati i møtet mellom forvaltning og det enkelte mennesket vil vi skape en enklere hverdag for folk flest. Mer makt og myndighet på det lokale NAV-kontoret vil kunne sikre bedre tilpassede tjenester og gi den enkelte økt innflytelse over sitt liv. Regjeringen er opptatt av at brukerne som trenger det, skal få helhetlig bistand tilpasset den enkeltes behov og som samtidig bidrar til rask overgang til arbeid.

For den enkelte betyr det å ha en jobb både personlig utvikling, stabil inntekt og deltakelse på en sosial arena. Høy sysselsetting ligger til grunn for utformingen av den økonomiske politikken, det inntektspolitiske samarbeidet, arbeids- og velferdspolitikken og innsatsen for et inkluderende arbeidsliv. Høy sysselsetting bidrar til å sikre finansieringen av velferdsordningene, gir muligheter til å videreutvikle velferdssamfunnet og bidrar til å sikre bærekraften i offentlige finanser. Det å stå utenfor arbeidslivet er derfor en utfordring ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet.

6.2 Administrative og økonomiske virkninger

Gitt det store volum i brukere og oppgaver som NAV-kontorene har og de store utfordringene arbeids- og velferdsforvaltningen står overfor i årene som kommer, er det behov for å legge til rette for en mer målrettet bruk av NAV-kontorets ressurser. Fokus i meldingen er på hvordan forvaltningen kan benytte sine tilgjengelige ressurser best mulig for å understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd. Dette dreier seg både om å legge til rette for at en større andel av ressursene kan brukes til brukeroppfølging og tjenesteproduksjon, og om å videreutvikle den arbeidsrettede oppfølgingen slik at den blir mer effektiv mht. å nå målet om arbeid.

For at NAV-kontoret skal få frigjort mest mulig ressurser til arbeidsrettet oppfølging, er det nødvendig at de som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen raskt og effektivt henvises til relevant bistand. Digitalisering er viktig for å fornye, forenkle og forbedre arbeids- og velferdsforvaltningen, og for å bidra til at mest mulig av de samlede ressursene går til arbeidsrettet oppfølging og tjenesteproduksjon. Regjeringen har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å fortsette arbeidet med å gjennomføre og videreutvikle sin kanalstrategi. Dette forutsettes dekket innenfor etatens rammer.

Regjeringen vil gjennomføre et forsøk hvor unge med nedsatt arbeidsevne skal få en tettere og mer tilpasset oppfølging fra NAV-kontoret, og hvor kommunene også utenfor rammen av NAV-kontoret samtidig får et større ansvar for å bistå i oppfølgingen. Forsøkets konkrete utforming skal skje i samarbeid med forskere for å sikre gode effektanalyser.

Regjeringen vil gi Arbeids- og velferdsetaten økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre avklarings- og oppfølgingstjenester. Større fleksibilitet og økt egeninnsats kan skje gjennom økt adgang til omdisponering fra tiltaksbudsjettet til etatens driftsbudsjett. Det er det samme som nå skjer i mer begrenset omfang i forsøket med kjerneoppgaver i Arbeids- og velferdsetaten. I forsøket legges det til grunn at omdisponeringen gir avklarings- og oppfølgingstjenester til minst like mange personer som det omdisponerte beløpet ville gitt av tiltaksplasser. Forslaget vil samlet sett ikke påvirke de økonomiske rammene. Det legges opp til at den konkrete utformingen av en slik fullmakt til å omdisponere midler, framlegges i de ordinære budsjettprosessene.

Regjeringen vil videreutvikle styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltakene i en retning som i større grad legger vekt på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater for brukerne, og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. Videreutviklingen av styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltakene påvirker ikke den samlede rammen som bevilges til arbeidsmarkedstiltak.

6.3 Samlede virkninger

Det er ikke mulig å gi et konkret anslag på hvor mange som kommer i arbeid som følge av Regjeringens forslag. Strategiene og forslagene i meldingen må konkretiseres ytterligere før de budsjettmessige konsekvensene kan anslås nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske og administrative konsekvensene av ev. endringer som krever budsjettendringer i de årlige budsjettframleggene for Stortinget.