1 Innledning

1.1 Regjeringens mål for samepolitikken

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. FNs urfolkserklæring (UNDRIP) inneholder også bestemmelser om minoriteter og urfolk. Erklæringen er ikke rettslig bindende. Erklæringen kan likevel gi veiledning med hensyn til forståelsen av de folkerettslige forpliktelsene.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.

Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte gjennomføres på en tilfredsstillende måte, er regjeringen og Sametinget enige om å legge Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget til grunn ved konsultasjoner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne.

I Granavolden-erklæringen har regjeringen signalisert sine hovedprioriteringer for samepolitikken i årene som kommer. Regjeringen vil bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen. Videre vil regjeringen utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer. Regjeringen vil følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket, sammen med Sametinget, og legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring, sammen med næringen selv.

1.2 Om denne meldingen til Stortinget

Regjeringen ble våren 2018 enig med Sametinget om å samle de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel og -post i statsbudsjettet. Som en del av denne enigheten har regjeringen også etablert en ordning hvor det hver vårsesjon skal legges fram en framoverskuende melding til Stortinget om samepolitikken. Meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen kan redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene framover. Sametingets vurderinger skal komme fram. Sametingets årsmelding/årsrapport er fortsatt fast vedlegg til stortingsmeldingen. Den nye ordningen erstatter ordningen med årlige stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet.

Meldingen tar ikke mål av seg til å legge fram hele samepolitikken, men å belyse noen utviklingstrekk og utfordringer. Sametinget og regjeringen har vært enige om å løfte språk som et viktig overordnet tema i årets melding. Hvilke temaer som løftes fram i meldingen vil variere fra år til år.

Denne meldingen til Stortinget har ti kapitler. I hvert kapittel gis både situasjonsbeskrivelse og en oversikt over sentrale utfordringer framover. I kapittel to gis en oversikt over den samiske befolkningen i Norge når det gjelder bosetning, demografi og levekår. Her presenteres også utfordringen med å få på plass god samisk statistikk som grunnlag for videre politikkutvikling. Kapittel tre handler om de samiske språkene. Det gis en beskrivelse av situasjonen for de samiske språkene og noen utvalgte utfordringer knyttet til å fremme og beskytte dem. En av hovedutfordringene når det gjelder språk er at det er få språkbrukere, og dermed vanskelig å rekruttere samiskspråklig personale til alle sektorer. Denne utfordringen tas opp i kapittel fire, som handler om utdanning og forskning. Kapittel fem tar opp noen utvalgte deler av helse- og sosialtilbudet til samiske innbyggere. Også her er rekruttering av samiskspråklig personale en sentral utfordring. I dette kapitlet omtales også vold og overgrep i samiske samfunn. I kapittel seks om likestilling presenteres situasjonen for LHBTI-samer (lesbiske, homofile, bifile, trans- eller interkjønn) og samer med nedsatt funksjonsevne. Kapittel sju handler om samisk kunst og kultur. Kapittel åtte er om samiske kulturminner. Kapittel ni omhandler næring i samiske områder, blant annet reindrift, fiske, jordbruk, kulturelle og kreative næringer og reiseliv. Kapittel ti gir en overordnet beskrivelse av land- og ressursrettigheter, og av arbeidet med oppfølgingen av NOU 2007: 13 Den nye sameretten.

1.3 Samiske formål i statsbudsjettet

De årlige budsjettrammene til samiske formål vurderes og fastsettes i de ordinære budsjettprosessene. I 2019 er det i Stortingets bevilgningsvedtak satt av om lag 1 milliard kroner til samiske formål, hvorav 504 millioner kroner til Sametinget. Med innføring av ny budsjettordning blir det meste av Sametingets grunnbevilgning gitt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 560, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen mener at den nye ordningen gir Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.

1.4 Om Sametingets merknader

I enigheten mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning heter det at Sametingets vurderinger skal komme fram i den årlige meldingen til Stortinget. For å følge opp denne enigheten har Sametinget og regjeringen samarbeidet om å velge hvilke temaer som skal løftes fram i årets melding. Sametinget, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har også hatt en skrivesamling for å forberede meldingen, hvor et første utkast til disposisjon ble drøftet. Sametinget har blitt forelagt flere utkast til meldingstekst.

Sametingets vurderinger er tilstede gjennom hele den løpende teksten i denne meldingen, og Sametinget og regjeringen er i stor grad enige i situasjonsbeskrivelsen og utfordringene som presenteres her. Der Sametingets syn avviker fra regjeringens, eller der hvor Sametinget har ønsket å presentere sin selvstendige politikk overfor Stortinget, kommer det til uttrykk i egne avsnitt. Disse delene heter «Sametingets merknader.»

Sametingets overordnede merknader til meldingsarbeidet

Sametinget mener at denne meldingen burde vært oversendt Stortinget slik at meldingen kunne behandles i Stortinget i vårsesjonen, på lik linje med og i samme tidsrom som for eksempel kommuneproposisjonen, og at det bør skje også i årene framover.

Sametinget har over flere år ønsket en ny budsjettordning som sikrer at det samiske samfunnet kan følge samfunnsutviklingen i Norge. I 2018 ble det for første gang bevilget midler over en ny budsjettordning. Sametinget forventer at den nye budsjettordningen vil sikre at samiske formål prioriteres, og at Sametinget får handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak. Dette vil etter Sametingets syn være i tråd med mandatet som Sametinget har som et folkevalgt organ.