Litteraturliste
Andersen, T., U. S. Berg, K. R. Dahl, G. Ravlo og K. Wæge (2015). Evaluering av eksamen i matematikk. Matematikksenteret på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Bandura, A. (2012). «On the functional properties of perceived self-efficacy revisited». I: Journal of Management, 38 (1).
Bennett, R. E. (2011). «Formative assessment: a critical review». I: Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 18 (1). Princeton, NJ, USA: Research and Development, Educational Testing Service.
Bergem, O. K., S. Goodchild, E. K. Henriksen, S. D. Kolstø, G. A. Nortvedt og E. Reikerås (2015). REALFAG. Relevante – Engasjerende – Attraktive – Lærerike: Rapport fra ekspertgruppa for realfagene. Oslo: Universitetet i Oslo.
Bjørkeng, B. (red.) (2013). Ferdigheter i voksenbefolkningen: Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC). Rapport 2013/42. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Björnsson, M. og B. Hörnqvist (2014a). Analys av vissa aspekter av det norska läroplansverket: en rapport på uppdrag av Ludvigsen-utvalget.
Björnsson, M. og B. Hörnqvist (2014b). Förmågor och kompetenser för framtiden. Översikt över nyare forskning om icke-kognitiv kompetenser och en analys av det norska läroplansverket: en rapport på uppdrag av Ludvigsen-utvalget.
Bonesrønning, H., J. M.V. Iversen og I. Pettersen (2010). Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet: med spesielt fokus på økt bruk av spesialundervisning. SØF-prosjekt nr. 7000: «Analyse av ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen». SØF-rapport nr. 07/10 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Bratholm, E. (2001). Godkjenningsordningen for lærebøker 1889-2001: en historisk gjennomgang. Høgskolen i Vestfold.
Brunello, G. og M. Schlotter (2011). Non-Cognitive Skills and Personality Traits: Labour Market Relevance and Their Development in Education & Training Systems. IZA Discussion Paper No. 5743. http://ssrn.com/abstract=1858066 (lest 28.03.16).
Centre for undervisningsmidler, Danmark (2016). https://ucc.dk/cfu (lest 28.03.16).
Dale, E.L., B.U. Engelsen og B. Karseth (2011). Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en læreplanreform. Oslo: Universitetet i Oslo.
Dede, C. (2010). «Comparing Frameworks for 21st Century Skills». I: J. Bellanca og R. Brandt (red.). 21st Century Skills. Bloomington: Solution Tree Press.
Dumont, H. og D. Istance (2010). «Analyzing and designing learning environments for the 21st century». I: H. Dumont, D. Istance og F. Benavides (red.). The Nature of Learning: Using research to inspire practice. Paris: OECD Publishing.
Durlak, J., R. Weissberg, A. Dymnicki, R. Taylor og K. Schellinger (2011). «The impact of enhancing students’ social and emotional learning: a meta-analysis of school-based universal interventions». I: Child Development, 82 (1).
Eggen, P.-O., M.V. Bøe, N. Fimland, A. Johansen, T. Nilsen, R.V. Olsen, B. Reitan, M. Trudeng, K.G. Tsigaridas, H. Urdahl og F. Øren (2015). Faggjennomgang av naturfagene i norsk skole anno 2015. Rapport fra ekstern arbeidsgruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Espeland, M., T.E. Arnesen, I.A. Grønsdal, A. Holte, K. Sømoe, H. Wergedahl og H. Aadland (2011). Skolefagsundersøkelsen 2011: praktiske og estetiske fag på barnesteget i norsk grunnskule. HSH- rapport 2013/7. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.
European Commission (2008). Explaining the European Qualifications Framework for Lifelong Learning. Luxembourg: European Communities.
Falch. T. og O.H. Nyhus (2011). Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting blant unge voksne. SØF-rapport nr. 01/11. Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS.
Falch, T., O. H. Nyhus og B. Strøm (2013). «Causal effects of mathematics» I: Working paper series, 12/2013. Trondheim: NTNU.
Fullan, M. (2014). Å dra i samme retning: et skolesystem som virker. Oslo: Kommuneforlaget.
Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2014). Lærerutdanninger i endring: Indre utvikling – ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Rapport nr. 4.
Gilje, Ø. (2015). «På jakt etter ark og app i den nye norske læremiddellandskapet». I: Learning Tech 01: Læremiddelforskning i Skandinavien- status og perspektiv.
Gjerustad, C., E. Waagene og K.V. Salvanes (2015). Spørsmål til skole-Norge 2015. Oslo: NIFU.
Gutman og Schoon (2013). The Impact of non-cognitive skills on outcomes for young people: Literature review. London: Institute of Education, University of London.
Hargreaves, A., og M. Fullan (2012). Professional capital. Transforming teaching in every school. New York: Teachers college press.
Harlen, W. (2004). «A Systematic Review of the Evidence of Reliability and Validity of Assessment by Teachers Used for Summative Purposes». I: Research Evidence in Education Library. London: EPPI-Centre, Social Science Research Unit, Institute of Education, University of London.
Harlen, W. (red.) (2015). Working with Big Ideas of Science Education. Trieste: The Science Education Programme (SEP) of IAP.
Hattie, J. (2009). Visible learning. New York: Routledge.
Heckman, J. og T. Kautz (2013). Fostering and measuring skills: Interventions that improve character and cognition. Working Paper 19656. Massachusetts: National Bureau of Economic Research.
Helstad, K. (2015). «Ledelse for læring i klasserommet og i skolen som organisasjon». I: Emstad, A.B. og Angelo, E. (red.). Ledelse for læring i mulighetenes skole. Oslo: Cappelen Damm AS.
Hodgson, J., W. Rønning og P. Tomlinson (2012). Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring: En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Bodø: Nordlandsforskning.
Hovdenak, S. (2010). «Den profesjonelle lærer i dagens skole: Krav, forventninger og muligheter. Mellom forskning og politikk». I: Rita Riksaasen (red.). Læreren i skolen og samfunnet. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Hovdenak, S. (2011). Utdanningssosiologi: fra teori til praksis i skolen. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Hovdhaugen, E., I. Seland, B. Lødding, T.S. Prøitz og N. Vibe (2014). Karakterer i offentlige og private videregående skoler: En analyse av eksamens- og standpunktkarakter i norsk og matematikk og rutiner for standpunktvurdering i offentlige og private videregående skoler. Rapport 24/2014. Oslo: NIFU.
Håkansson, J. og D. Sundberg (2012). Utmärkt undervisning: Framgångsfaktorer i svensk och internationell belysning. Stockholm: Natur och kultur.
Juuhl, G.K., M. Hontvedt, D. Skjelbred (2011). Læremiddelforsking etter LK06: eit kunnskapsoversyn. Høgskole i Vestfolds rapport på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Jøsendal, J.S., G.K. Langfeldt og K. Roald (2012). Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Oslo: Kommuneforlaget.
Kjærnsli, M og R.V. Olsen (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.
Klette, K., S. Lie, M. Ødegaard, Ø. Anmarkrud, N. Arnesen, O.K. Bergem (2008). PISA+: lærings- og undervisningsstrategier i skolen. Oslo: Forskningsrådet. Program: Kunnskap, utdanning og læring – KUL.
Knudsen, S. V. (red.) (2011). Internasjonal forskning på læremidler: en kunnskapsstatus. Høgskolen i Vestfold, Senter for pedagogisk tekstforsking og læreprosesser.
Kongelf, T. R. (2015). «Introduksjon av algebra i matematikkbøker brukt på ungdomstrinnet i Norge». I: Nordic Studies in Mathematics, NOMAD, 20 (3-4). Gøteborg: Gøteborgs Universitet.
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (2014). Det muliges kunst: råd til kulturministeren og kunnskapsministeren. Oslo: Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen.
Kunnskapsdepartementet (2007). Tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæringen. Oppdragsbrev nr. 6-07 fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsdepartementet (2011a). Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2011b). Norsk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2014). Lærerløftet: på lag for kunnskapsskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2015). Kompetanse for kvalitet: strategi for etter- og videreutdanning. 2012–2015. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kymlicka, W. og W. Norman (2010). Citizenship in diverse societies. Oxford: Oxford University Press.
Lagerstrøm, B.O., H. Moafi og M.K. Revold (2014). Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Lai, E.R. (2011). Metacognition: A Literature Review Research Report. London: Pearson.
Læremiddel.dk. (2016). http://laeremiddel.dk/ (lest 04.04.2016).
Lødding, B. og P.O. Aamodt (2015). Studieforberedt eller studieforberedende? Rapport 28/2015. Oslo: NIFU.
Marsh, H.W., U. Trautwein, O. Lüdtke, O. Köller og J. Baumert (2005). «Academic self-concept, interests, grades and standardized test scores: Reciprocal effects models of causal ordering». I: Child development, 76.
Markussen, E., T. C. Carlsen, I. Seland og J. Sjaastad (2015). Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet. Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2. Oslo: NIFU.
Meld. St. 20 (2012–13) På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen, Innst. 432 S (2012–2013). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Mevarech, Z. og B. Kramarski (2014). Critical Maths for Innovative Societies. The Role of Metacognitive Pedagogies. Paris: OECD Publishing.
Meyer, J. og R. Land (2003). «Threshold Concepts and Troublesome Knowledge: Linkages to Ways of Thinking and Practising». I: C. Rust. (red.). Improving Student Learning: Theory and Practice Ten Years On. Oxford: Oxford Centre for Staff and Learning Development.
Mikkelsen, R., D. Fjeldstad, og J. Lauglo (2011). Morgendagens samfunnsborgere. Norske ungdomsskoleelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS. Universitetet i Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Møller, J., T.S., Prøitz og P. Aasen (red.) (2009). Kunnskapsløftet: tung bør å bære?Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Oslo: NIFU STEP.
Møller, J., T.S. Prøitz, E. Rye, og P. Aasen (2013). «Kunnskapsløftet som styringsreform» I: Karseth, Møller og Aasen (red.). Reformtakter. Oslo: Universitetsforlaget.
National Research Council (2000). How people learn. Brain, mind, experience and school. Expanded Edition. Washington D.C.: National Academy Press.
Nordenbo, S., M. Larsen, N. Tiftikçi, R. Wendt og S. Østergaard (2008). Lærerkompetanse og elevers læring i barnehage og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddanelsesforskning.
Normann, A., M.B. Postholm (2015). Rapportering fra Nettverk for kompetansemiljøer i den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet Trondheim: NTNU, Program for lærerutdanning.
NOU 1999: 18 Organisering av oppdragsvirksomhet: en vurdering av rammene for oppdragsvirksomhet ved institusjoner innenfor høgre utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
NOU 2003:16 I første rekke: forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.
NOU 2007: 6 Formål for framtida: formål for barnehagen og opplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartmentet.
NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole: et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2015: 2 Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2015: 8 Fremtidens skole: fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn — Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden.
Olsen, R.V., T.N. Hopfenbeck, S. Lillejord og A. Roe (2012). Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
OECD (2013). Education and social progress (ESP) Longitudinal study of skill dynamics. Paris: OECD publishing.
OECD (2016). Prioritisation of the 2017-18 oecd education work programme. Paris: OECD, Directorate for education and skills.
OECD (2015a). Skills for Social Progress: The Power of Social and Emotional Skills. Paris: OECD Publishing.
OECD (2015b). Hiroko Ikesako, Koji Miyamoto: Fostering social and emotional skills through families, schools and communities. Paris: OECD Publishing.
OECD (2015c). Education 2030 Project Proposal. Paris: OECD Publishing.
Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012). Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington D.C.: The National Academies Press.
Postholm, M.B., T. Dahl, G. Engvik, H. Fjørtoft, E. Irgens, L.W. Sandvik og K. Wæge (2013). En gavepakke til ungdomstrinnet: en undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013. Trondheim: NTNU, Program for lærerutdanning, Skole- og lærerforskning
PricewaterhouseCoopers (PwC) (2009). Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte». Tønsberg/Oslo: PwC/KS.
Prøitz, T. og J.S. Borgen (2010). Rettferdig standpunktvurdering – det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakter i fem fag i grunnopplæringen. Rapport 16/2010. Oslo: NIFU.
Prøitz, T.S. (2015). Formål med vurdering og vurdering av fagovergripende kompetanser. Notat på oppdrag fra Ludvigsenutvalget.
Rambøll (2014). Forskningskortlægning. alsidig udvikling og sociale kompetencer. København: Rambøll.
Ravlo, G. og B. Johansen (2013). Nasjonal prøve i regning 8. og 9. trinn 2013. Trondheim: NTNU, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.
Sadler, R. (1989). «Formative Assessment and the Design of Instructional Systems». I: Instructional Science, 18.
Sandvik, L.V. og T. Buland (red.) (2013). Vurdering i skolen: operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport 2 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU, program for lærerutdanning og SINTEF.
Sandvik, L.V. og T. Buland (red.) (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU, program for lærerutdanning og SINTEF.
Sawyer, K. R. (2006). «Introduction: The New Science of Learning». I: Sawyer, K. R. The Cambridge Handbook of The Learning Sciences. New York: Cambridge University Press.
Senter for IKT i opplæringen (2014). Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Schneider, M. og E. Stern (2010). «The cognitive perspective on learning: ten cornerstone findings». I: H. Dumont, D. Istance og F. Benavides (red.) The Nature of Learning. Using research to inspire practice. Paris: OECD Publishing.
Sivesind, K. (2012). Kunnskapsløftet. Implementering av nye læreplaner i reformen. En synteserapport fra Evalueringen av Kunnskapsløftet. Oslo: Universitetet i Oslo.
Skoleporten (2016). https://skoleporten.udir.no/ (lest 04.04.16).
Skolverket (2013). Betydelsen av icke-kognitiva förmågor. Forskning m.m. om individuella faktorer bakom framgång. Sverige: Skolverket.
Solstad, K.J. (red.), V. Nygaard og M. Solstad (2012). Kunnskapsløftet 2006 Samisk – Mot en likeverdig skole? Sluttrapport fra evalueringsarbeid av Kunnskapsløftet Samisk (LK06S). NF-rapport nr. 1/2012. Bodø: Nordlandsforskning.
St.meld. nr. 29 (1994–1995) Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole: ny læreplan. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.
St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Stokke, K.H., I. Throndsen, S. Lie, E.L. Dale (2008). Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Evaluering av vurdering for læring. Underveisrapport fra følgeforskningen.
Stray, J.H. (2014). «Skolens demokratimandat» I: Stray, J.H. og L. Wittek (red.) Pedagogikk: en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm.
The Ministry of Education, Singapore (2016). https://www.moe.gov.sg/education/education-system/desired-outcomes-of-education (lest 12.03.2016).
The Ontario Ministry of Education (2013). The Ontario Curriculum. Social Studies, grades 1 to 6. History and Geography, grades 7 and 8. Ontario: The Ontario Ministry of Education.
Throndsen, I., O.E. Hatlevik og M. Loi (2015). «Norske elevers digitale ferdigheter i et internasjonalt perspektiv». I: O.E. Hatlevik og I. Throndsen (red.). Læring av IKT: Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Oslo: Universitetsforlaget.
Throndsen, I., T.N. Hopfenbeck, S. Lie og E.L. Dale (2009). Bedre vurdering for læring. Rapport fra Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Oslo: Universitetet i Oslo.
Timperley, H., A. Wilson, H. Barrar og I. Fung (2007). Teacher Professional Learning and Development: Best Evidence Synthesis Iteration (BES), University of Auckland.
Utbildningsstyrelsen, Finland (2014). Grunderna för läroplanen för den grundläggande utbildningen 2014. Helsinki: Utbildningsstyrelsen.
Utdanningsdirektoratet (2014). Et trygt og likeverdig tilbud av høy kvalitet. Fylkesmennenes tilsyn med opplærings og barnehageområdet i 2014. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2015a). Evaluering av forsøk med tilgang til Internett på eksamen 2014-2015. Sluttrapport. Rambøll-rapport. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2015b). Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2015c). Utdanningsspeilet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2016a). Rapport om utviklingen i klager på standpunktkarakterer fra 2010-2015. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet (2016b). Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/ (lest 18.03.16).
Vibe, N. (2012). Spørsmål til Skole-Norge våren 2011. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Rapport 5/2012. Oslo: NIFU.
Vibe, N. og E. Hovdhaugen (2012). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2012. Rapport 47/2012. Oslo: NIFU.
Vibe, N, og E. Hovdhaugen (2013). Spørsmål til Skole-Norge våren 2013. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Rapport 25/2013. Oslo: NIFU.
Vibe, N. og B. Lødding (2014). Spørsmål til Skole-Norge våren 2014. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Rapport 26/2014. Oslo: NIFU.
Vosniadou, S. (2012). «Reframing the classical approach to conceptual change: Preconceptions, misconceptions and synthetic models». I: B. J. Fraser, K. Tobin og C. J. McRobbie (red.). Second International Handbook of Science Education, 24. Dordrecht: Springer.
Wendelborg, C., M. Røe og A. Martinsen (2014). Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til yrkesfaglige utdanningsprogram. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.
Wiliam, D. og M. Thomson. (2007). «Integrating Assessment with Instruction. What Will It Take to Make It Work?» I: C.A. Dwyer (red.), The Future of Assessment: Shaping Teaching and Learning. Mahwah, NJ: Erlbaum.
Wheelahan, L. (2007). «How Competency-Based Training Locks the Working Class out of Powerful Knowledge: A Modified Bernsteinian Analysis». I: British Journal of Sociology of Education, 28 (5).
Waagene, E., C. Gjerustad (2015). Valg og bruk av læremidler. NIFU 2015, arbeidsnotat 12/2015.
Aasen, P., J. Møller, E. Rye, E. Ottesen, T.S. Prøitz og F. Hertzberg (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. NIFU Rapport 20/2012. Oslo: NIFU.