1 Bærekraftsmålene – en global dugnad for å utrydde fattigdom

Verdenssamfunnet ble høsten 2015 enig om en ny global dagsorden for utvikling. Med 2030-agendaen og bærekraftsmålene legges det opp til en internasjonal dugnad for utryddelse av fattigdom, der ingen skal utelates.

Bærekraftsmålene krever en helhetlig tilnærming til global, regional og nasjonal utvikling. Alt henger sammen. Det nytter ikke å se ulike områder adskilt fra hverandre. Det betyr at gjennomføring av ett eller flere mål vil påvirke måloppnåelse på andre områder.

Forskyvninger i globale maktforhold og økonomisk tyngde påvirker 2030-agendaen. Det blir stadig mindre relevant å dele verden inn i utviklingsland og oss andre. Flere av landene som tidligere var lavinntektsland er i dag mellominntektsland og er selv betydelige internasjonale aktører, investorer og bistandsgivere i fattigere land.

Bærekraftsmålene er universelle og forplikter alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene innebærer et endelig brudd med tendensen til å se utvikling som en oppgave som først og fremst handler om bistand. Bistand kan støtte opp om det arbeidet nasjonale myndigheter gjør for å skape utvikling i eget land. Men det er landets ressursgrunnlag, nasjonal politikk, handel og økonomisk vekst som har størst betydning for fattigdomsreduksjon. Privat sektor og private investeringer er den viktigeste drivkraften for økonomisk utvikling. Vekst må være inkluderende og skape arbeidsplasser.

Målet for bistanden er å lindre nød og bidra til fattigdomsreduksjon. Samtidig er vår innsats i fattige land også i vår egen interesse. Dette er ikke noe nytt, men stadfestes tydelig med 2030-agendaen. Bærekraftsmålene tar konsekvensen av at vi er gjensidig avhengig av hverandre selv om det er store forskjeller i våre forutsetninger for å nå målene. Globale utfordringer og bevaring av globale fellesgoder krever felles løsninger.

Prinsippet om at ingen skal utelates innebærer at både bilaterale og multilaterale givere, i samarbeid med myndighetene i landene selv, må vurdere hvordan dette kan gjøres best mulig. Det vil i mange tilfeller måtte gjøres vanskelige avveininger mellom det å bruke ressursene på å nå så mange som mulig, og det å rette innsatsen direkte mot bestemte grupper.