7 Virksomheten til Folketrygdfondet i 2019

7.1 Innledning

Folketrygdfondet er et statlig særlovselskap som forestår den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens obligasjonsfond (obligasjonsfondet) etter nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

Statens begrunnelse for å eie Folketrygdfondet er at det skal forvalte SPN og ellers utføre andre forvalteroppgaver som departementet måtte pålegge det. Statens mål som eier er at Folketrygdfondet i forvaltningen av SPN skal søke å oppnå høyest mulig avkastning av fondsmidlene over tid, målt i norske kroner og etter kostnader, og at staten skal ha mulighet til å benytte Folketrygdfondet for andre forvalteroppgaver. Departementet følger opp Folketrygdfondets forvaltning av SPN, bl.a. gjennom kvartalsmøter.

Folketrygdfondet fikk 27. mars 2020 oppgaven med å forvalte Statens obligasjonsfond. Fondet – som har en ramme for kjøp av obligasjoner på inntil 50 mrd. kroner – er etablert på nytt for å bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet som følge av vinterens virusutbrudd. Fondet skal investeres i rentebærende instrumenter til utstedere med hovedkontor i Norge. Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning av fondsmidlene over tid, målt i norske kroner og etter kostnader. Fondet vil virke noen år fremover, avhengig av markedsutviklingen. Departementet vil komme tilbake til forvaltningen av obligasjonsfondet i Nasjonalbudsjettet 2021.

Finansdepartementet omtaler Folketrygdfondets forvaltning av SPN, herunder resultatene i forvaltningen og departementets vurderinger av disse, i de årlige stortingsmeldingene om Statens pensjonsfond. Folketrygdfondet har i 2019 rapportert offentlig om forvaltningen av SPN gjennom kvartalsrapporter, en egen årsrapport som inkluderer rapportering om eierskapsutøvelse, samt om risikojustert avkastning.

Riksrevisjonen skal følge opp og føre tilsyn med Finansdepartementets forvaltning av SPN og Statens obligasjonsfond samt eierskapet av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonsloven § 9.

7.2 Særlovselskapet Folketrygdfondet

Folketrygdfondet har et styre bestående av seks medlemmer, se tabell 7.1. Medlemmene oppnevnes av Finansdepartementet for fire år om gangen, jf. lov om Folketrygdfondet § 8. Departementet oppnevner også to varamedlemmer. Styreleder oppnevnes av departementet, mens styret selv velger sin nestleder. Ved behandling av administrative saker suppleres styret med ett medlem og én observatør valgt av og blant de ansatte i Folketrygdfondet.

Finansdepartementet har oppnevnt Siri Teigum til styreleder i Folketrygdfondet. Bjørn Østbø er valgt som nestleder av styret. Folketrygdfondets styreleder og nestleder utgjør styrets arbeidsutvalg. Styret har også nedsatt saksforberedende revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjøringsutvalg. Revisjonsutvalget ledes av Einar Westby, med Marianne Hansen og Liselott Kilaas som øvrige medlemmer. I 2019 har risikoutvalget vært ledet av Trond M. Døskeland, med Bjørn Østbø og Hans Aasnæs1 som øvrige medlemmer. Godtgjørelsesutvalget besto i 2019 av Siri Teigum (leder), Renate Larsen og Hans Aasnæs.

Ved utgangen av 2019 hadde Folketrygdfondet 49 ansatte. Av disse var 37 pst. kvinner. Ved årsskiftet satt åtte personer i ledergruppen, hvorav tre kvinner.

Styret i Folketrygdfondet har i årsberetningen 13. februar 2020 redegjort for styrets arbeid i 2019. Det har vært avholdt syv styremøter i 2019, med et gjennomsnittlig oppmøte på 88 pst. blant styrets faste medlemmer. Styret har behandlet et bredt spekter av saker i 2019. I årsberetningen vises det bl.a. til at styret fastsetter virksomhetsstrategi og årlige virksomhetsplaner for Folketrygdfondet, strategisk plan for forvaltningen og overordnede prinsipper for eierskaps- og kreditorutøvelse.

Styret bekrefter i årsberetningen at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.

Finansdepartementet velger ekstern revisor for Folketrygdfondet, jf. lov om Folketrygdfondet § 13. I forskrift 8. desember 2011 nr. 1217 om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet, har departementet fastsatt nærmere bestemmelser for hvordan Folketrygdfondets regnskap skal føres. Departementet har valgt KPMG som ekstern revisor for Folketrygdfondet for en periode på fire år fra 2018.

Ifølge revisors uttalelse er årsregnskapet for 2019 levert i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettmessig bilde av den økonomiske stillingen i Folketrygdfondet per 31. desember 2019 samt av resultatet og kontantstrømmer for regnskapsåret. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal årsregnskap og -beretning for Folketrygdfondet godkjennes av Finansdepartementet og meddeles Stortinget. Departementet godkjente Folketrygdfondets årsregnskap og beretning 27. mars 2020.

Folketrygdfondet får dekket kostnadene ved å forvalte SPN innenfor en ramme fastsatt av Finansdepartementet. Godtgjørelsen til Folketrygdfondet for forvaltningen av SPN i 2019 var 170,4 mill. kroner, mens investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 5,7 mill. kroner. Samlet var dette om lag 3 mill. kroner lavere enn rammen fastsatt av departementet på 179,4 mill. kroner for 2019. Målt som andel av gjennomsnittlig kapital i SPN utgjorde forvaltningshonoraret 0,067 pst. i 2019, dette er om lag samme som andelen i 2018.

Årsregnskapet for Folketrygdfondet viser et resultat på 1,5 mill. kroner for 2019. Av resultatet utgjør driftsresultatet i Folketrygdfondet etter tillegg av netto finansposter 0,9 mill. kroner, mens endringer i avsetninger til ytelsesbaserte pensjonsplaner utgjorde pluss 0,6 mill. kroner. Dette er avsetninger som svinger fra år til år, bl.a. som følge av endringer i rentenivået. Som følge av overgangen fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2016 er svingningene i avsetninger nå betydelig lavere enn de har vært historisk.

I tråd med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) utbetales 0,6 mill. kroner i utbytte til staten, mens 1,0 mill. kroner overføres annen egenkapital. Egenkapitalen i Folketrygdfondet er 61,0 mill. kroner etter disponering av resultatet for 2019. Statens innskutte egenkapital i Folketrygdfondet per 31. desember 2019 var 60,0 mill. kroner.

Det er inngått avtale med den valgte revisoren for Folketrygdfondet om årlige attestasjonsoppdrag med sikte på revisors stadfesting av at forvaltningen av SPN er i samsvar med lov, mandat og annet relevant regelverk for Folketrygdfondet. I 2019 har revisor gjennomgått Folketrygdfondets utforming og implementering av rammeverk for måling og styring av operasjonell risiko i SPN. Revisor konkluderer i sin uttalelse 12. desember 2019 at Folketrygdfondets utforming og implementering av rammeverket for operasjonell risiko i SPN i det alt vesentlige er i tråd med anerkjente norske og internasjonale standarder, herunder Forskrift om risikostyring og internkontroll.

7.3 Statens pensjonsfond Norge

Markedsverdien av SPN var 269 mrd. kroner ved utgangen av 2019. Avkastningen av fondet var i 2019 12,4 pst., som er 0,4 prosentenheter høyere enn avkastningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet. Verdien av aksjeinvesteringene i SPN var 167 mrd. kroner ved utgangen av 2019, mens verdien av obligasjonsinvesteringene var 102 mrd. kroner.

Resultatregnskapet viser at gevinst og tap på finansielle eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi var 29,7 mrd. kroner i SPN i 2019. Av resultatet utgjorde renteinntekter 2,7 mrd. kroner og aksjeutbytter 6,0 mrd. kroner, mens kursendringer på SPNs investeringer i aksjer og obligasjoner bidro med 21,0 mrd. kroner. Forvaltningshonoraret for 2019 på 170,4 mill. kroner trekkes direkte fra bruttoavkastningen av SPN. Markedsverdien av SPN steg med 29,5 mrd. kroner i 2019 etter at honoraret for forvaltningen er trukket fra.