Årsrapport 2022 fra Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv

Til innholdsfortegnelse

2 Behandling av klagesaker

To asiatiske smågutter – kledd i rutete skjorter og røde saronger, med maling i ansiktet – sitter en meter fra hverandre på en trestokk og snakker sammen gjennom to bokser bundet sammen av et snøre. Den ene har boksen foran munnen, den andre foran øret. Foto: Sasin Tipchai/Alamy/NTB

OECDs kontaktpunktordning gir organisasjoner og individer mulighet til å klage inn selskaper de mener har opptrådt i strid med retningslinjene for ansvarlig næringsliv. Klageprosessen er ikke-rettslig. Kontaktpunktet tilbyr dialog og mekling mellom partene, og målet er å komme frem til en felles løsning.

Kontaktpunktet behandler klager mot selskaper som opererer i eller fra Norge. Saksbehandlingen skal være upartisk, forutsigbar, rettferdig og i tråd med retningslinjene. Sakene behandles i henhold til prosedyrene i OECDs retningslinjer og Kontaktpunktets prosedyrer.

Stor verdi, liten risiko

På skjermen i forgrunnen av bildet ser vi meklerne og deltakerne fordelt på 6 forskjellige ruter. I bakgrunnen skimter vi de to meklerne, som sitter foran vegger dekorert med henholdsvis utenriksdepartementets logo og Kontaktpunktets logo. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Digital mekling: Også i 2022 måtte Kontaktpunktet ty til digital mekling i et pandeminedstengt samfunn. Her ser vi Mats Ruland og Knut Kaasen fra meklingen i Sør-Korea-saken. (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

Alle vinner på å gå i dialog. Det er den unisone dommen fra de norske meklerne som har bidratt i Kontaktpunktets behandling av klagesaker i 2022. At OECDs klagemekanisme tilbyr en ikke-rettslig samtalearena, er nøkkelen til dens suksess.

Tekst: Marianne Alfsen

– Enhver tvisteordning som tilbyr dialog er et fantastisk tilbud når man er i konflikt, enten det gjelder barnefordeling eller store kommersielle tvister, mener professor Knut Kaasen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Han meklet på vegne av Kontaktpunktet i klagesaken mellom to organisasjoner i Sør-Korea og tre europeiske oljeselskap, som sammen med et stort sør-koreansk verft ble klaget inn for brudd på OECDs retningslinjer etter en alvorlig kranulykke (les mer om saken på side 40).

– Det å kunne snakke sammen i et forum som er egnet til å skape forståelse for egne og motpartens posisjoner er verdifullt, sier Kaasen om OECDs klagemekanisme.

Eksterne meklere

Kontaktpunktet trekker i økende grad på ekstern meklerekspertise. Klagesakene er ofte komplekse, og det kan være en fordel både med erfaring som mekler og kunnskap om problemstillingene klagene omfatter.

I Sør-Korea-saken meklet Knut Kaasen i tospann med en annen ringrev: riksmekler Mats Ruland.

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Nils-Henrik Mørch von der Fehr, og assisterende direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Gro Nystuen, bidro på sin side til meklingen mellom partene i saken mellom fire fagforeninger og Norges Bank Investment Management (NBIM) (les mer om saken på side 46).

Samlet har de erfaring fra blant annet lønnsmekling, fredsmekling og kontraktsmekling.

– I bunn og grunn handler all mekling om det samme: Kommunikasjon mellom mennesker, mener Kaasen.

Stor verdi, liten risiko

– OECDs klageordning har stor verdi. Vi har et helt apparat av løsninger og rom for skreddersøm, som ikke finnes i en rettslig prosess. Det gjør at vi kan få løst konflikter som ellers ikke ville blitt løst, mener Ruland.

For selv om noen opptrer i strid med OECDs retningslinjer, bryter det ikke nødvendigvis med lovverket.

– Det er liten risiko for partene å gå inn i prosessen. En innklaget part har mer å vinne på å delta enn å ikke delta. Det er en av de store styrkene med klageordningen, påpeker Ruland.

Nøkkelen ligger i at ordningen ikke har som mål å fordele skyld, slik en rettsprosess har, men å finne en løsning partene kan enes om. Og en løsning kan være så mangt: fra en erkjennelse av utfordringer, via endringer i måten virksomheten drives, til oppreisning for eventuelle ofre. Rammene er vide og har rom for kreativitet.

– I det øyeblikket et selskap innrømmer skyld, legger de seg åpen for et mulig erstatningssøksmål, så det vil de sjelden gjøre, sier Gro Nystuen.

– Formålet er å få begge parter til å erkjenne at det foreligger en utfordring, og så påvirke prosesser og prosedyrer i selskapene, så de innretter seg på en måte så det ikke skjer igjen, påpeker Nils-Henrik Mørch von der Fehr.

Meklerne påpeker også at løsningene kan få ringvirkninger utover den konkrete betydningen for partene, gjennom å påvirke andre aktører i positiv retning.

Dialog førte frem

Og i hjertet av det hele ligger altså dialogen. I saken mellom de fire fagforeningene og NBIM, kom resultatene raskere enn noen hadde forestilt seg – allerede to dager inn i meklingen, som var berammet til tre dager. Saken omhandlet krav til aktsomhet for store, institusjonelle investorer i møtet med påstander om kjønnsbasert vold og trakassering, i dette tilfellet i selskapet McDonald’s.

Saken ble langt på vei løst etter at NBIM fikk fortalt de fire fagforeningene hvordan de faktisk jobber med aktiv eierskapsdialog og gjennomfører aktsomhetsvurderinger basert på OECDs retningslinjer samt veilederen for institusjonelle investorer. Eierskapsdialog foregår bilateralt med selskapene fondet er investert i, men bygger på offentlige forventningsdokumenter og internasjonale standarder. NBIMs rammeverk og aktiviteter var ikke godt kjent for fagforeningene som klaget dem inn.

– NBIM fikk vist frem alt det gode de står for, og alt det de faktisk har gjort, forteller Nils-Henrik Mørch von der Fehr.

Prosessen endte med en felleserklæring, som bekrefter den viktige rollen institusjonelle investorer har i å stille forventninger og øve innflytelse på selskaper i saker om menneskerettighetskrenkelser, og at NBIM gjør sitt ytterste for å følge OECDs retningslinjer om samfunnsansvar for institusjonelle investorer.

– Jeg tror begge parter fikk noe positivt ut av prosessen, sier Nystuen, og påpeker særlig at arbeidstakersiden vil kunne bruke erklæringen i sitt arbeid med andre institusjonelle investorer i fremtiden.

«OECDs klagemekanisme har klare rammer for hva som skal skje og hva utfallet kan bli. Tydelige rammer gir partene forutsigbarhet, trygghet og kontroll.»

Knut Kaasen – Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Forarbeidet er avgjørende

Men det var ikke gitt at partene ville møtes. At meklingen kunne gjennomføres Oslo i mars 2022, skyldes solid forarbeid – og en forutsigbar prosess. Enhver klagesak begynner nettopp med klargjøre og planlegge rammene for prosessen sammen med partene.

– OECDs klagemekanisme har klare rammer for hva som skal skje og hva utfallet kan bli. Tydelige rammer gir partene forutsigbarhet, trygghet og kontroll, mener Kaasen.

Før meklerne kommer inn, har Kontaktpunktet gjort et betydelig forarbeid med å avdekke kjernen i saken og få fakta på bordet. Meklerne fortsetter i samme spor i sitt eget forarbeid.

Mye er oppnådd bare ved å få partene til å si ja til å delta i den frivillige klageprosessen:

– Når motparten takker ja til mekling, går begge parter inn med et ønske om å finne en løsning, påpeker Ruland.

– Men skal man lykkes, må begge parter genuint ønske å foredle sine egne posisjoner, være villige til å lytte og ta konsekvensen av det man hører, supplerer Kaasen, og legger til:

– Merverdien med mekling, til forskjell for forhandling mellom partene, er tredjemannen: Mekleren kommer inn som et filter mellom innrømmelse og konsekvens, og kan dessuten teste muligheter uten at de tas som at man har inntatt en posisjon.

Komplisert mekling

Meklerne Ruland og Kaasen hadde en langt vanskeligere jobb i Sør-Korea-saken enn meklerkollegaene som behandlet NBIM-saken. Prosessen strakk seg over hele 19 måneder, gjennom 2021 og 2022. Meklerne og partene – som satt i Sør-Korea, Frankrike og Norge – møttes på grunn av pandemien aldri fysisk. All mekling foregikk digitalt.

– Det dreier seg om mennesker og kommunikasjon, og uten fysiske møter blir det krevende, sier Kaasen, og påpeker betydningen av å lese kroppsspråk og mimikk, å kjenne på hvordan stemningen i rommet fluktuerer. Særlig når så vidt forskjellige kulturer møtes, som i denne saken. For ikke å snakke om alt som skjer på de uformelle arenaene, ved kaffemaskinen, under lunsjen.

– Alle som driver med mekling vet at det er der det egentlig skjer, supplerer Ruland.

Partene kom ikke til enighet om en avtale, og Sør-Korea-saken endte med en slutterklæring fra Kontaktpunktet. Hva var da nytten? Også her peker meklerne på dialog: Når motparter møtes til samtaler, og får mer kunnskap og forståelse for hverandres ståsted, kan man oppnå å ha skjøvet på posisjonene til partene. Dette kan få konsekvenser for hvordan et selskap håndterer sitt ansvar i fremtiden.

Sort-hvitt-portrett av Gro Nystuen.

Gro Nystuen

Assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Ekspert på folkerett og har erfaring fra fredsforhandlinger.

Sort-hvitt-portrett av Nils-Henrik Mørch von der Fehr.

Nils-Henrik Mørch von der Fehr

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, og særlig oppnevnt mekler hos Riksmekleren.

Sort-hvitt-portrett av Mats Wilhelm Ruland.

Mats Wilhelm Ruland

Norges riksmekler. Bidrar ved interessetvister mellom partene i arbeidslivet, blant annet lønnsoppgjør.

Sort-hvitt-portrett av Knut Kaasen.

Knut Kaasen

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og ekspert på sjørett. Har jobbet med kommersiell mekling i petroleumssektoren siden slutten av 1980-tallet.

Engasjerte internasjonale meklere

I noen tilfeller er det nyttig for partenes tillit til prosessen å engasjere internasjonale meklere, uten nasjonal tilknytning til partene – som også har kunnskap om næringen klagen omhandler.

I 2021 etablerte OECD en ressursdatabase, der profesjonelle meklere kan melde sin interesse for å bistå ulike lands nasjonale kontaktpunkt.

Norges kontaktpunkt engasjerte to internasjonale eksperter i klagesaken mellom Telenor Myanmar og 474 lokale organisasjoner, representert ved Senter for forskning på multinasjonale selskaper (SOMO), etter at selskapet trakk seg ut av landet i kjølvannet av militærkuppet i 2021.

Klagerne er blant annet bekymret for mulig misbruk av kundedata fra det nye militærregimet. Klagen gjelder risikobaserte aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og åpenhet i forbindelse med at Telenor trakk seg ut.

Sort-hvitt-portrett av Mark Stephens.

Mark Stephens

Britisk advokat, grunnlegger av advokatfirmaet Howard Kennedy og ekspert på næringsliv og menneskerettigheter. Han har blant annet jobbet for å stoppe konfliktfinansiering via ulovlig utvinning av naturressurser i konfliktsoner – som diamanter, olje, malm, jade, trelast etc. I ti år var han også styreleder for Global Network Initiative, som blant annet hjelper selskaper å respektere personvern og rettigheter når de møter press fra myndigheter om å utlevere brukerdata.

Sort-hvitt-portrett av Anna Triponel.

Anna Triponel

Internasjonalt anerkjent ekspert på næringsliv, menneskerettigheter og klima. Grunnlegger av Human Level, som gir råd til selskaper verden over om hvordan de i praksis skal etterleve sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene. Hun jobbet med John Ruggie om utviklingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Hun har også inngående kjennskap til Myanmar, etter å ha jobbet mye i landet.

Hvordan trekke seg ansvarlig ut fra et marked?

Spørsmålet er ikke bare hvordan å drive en ansvarlig virksomhet. I økende grad må bedrifter forholde seg til hvordan de på ansvarlig vis kan forlate et marked i kjølvannet av konflikter, sanksjoner og – i økende grad – klimaendringer.

Tekst: Marianne Alfsen

– Dette er en av de mest betydningsfulle sakene jeg noen gang har jobbet med, da den har ført til interessant læring om hvordan man på en ansvarlig måte kan trekke seg ut av et marked, sier Mark Stephens, om klagesaken mot Telenor Myanmar.

Det sier mye med tanke på den erfarne advokatens merittliste, som omfatter alt fra å forsvare Julian Assange og å bidra til avkriminalisering av likekjønnede forhold i Botswana, til å representere FIFA i kjølvannet av korrupsjonsanklager i forbindelse med Qatar-VM i 2022.

Telenor-saken resulterte i et foreløpig Memorandum of Understanding (MOU), og meklingsprosessen pågår fortsatt. Saken har likevel fått «betydelige internasjonale ringvirkninger» allerede, ifølge Stephens.

– Den har blitt brukt som en mal og en læringsplattform for selskaper som har forlatt Russland etter sanksjonene, sier Stephens, og forklarer hvordan han har formidlet kunnskapen til selskaper som har spurt ham, etter hvert som nyheten om Telenor-saken spredte seg.

Ifølge Stephens har alt for mange selskaper bare forlatt sin russiske virksomhet, og etterlatt tusenvis av ansatte og kunder i en tøff situasjon.

«Bedrifter anser OECD-retningslinjene som mer bindende enn for eksempel FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv. De føler at de må overholde dem, siden investorene bryr seg og det vil medfører stor omdømmerisiko å ignorere dem.»

Mark Stephens

Må ha en plan

– Selskaper havner ofte mellom barken og veden i det de skal trekke seg ut av et marked, påpeker Anna Triponel, medmekler i Telenor-saken. Hun har lang erfaring fra å jobbe i konfliktområder, blant annet fra Myanmar, Etiopia, Elfenbenskysten og Libya.

– Betraktninger rundt hvordan å avslutte ansvarlig kommer gjerne først når man faktisk skal trekke seg ut. Men vår erfaring er at denne prosessen kan bli enklere om man gjør vurderinger allerede når man går inn i et marked samt mens man er der. Da har man et grunnlag å bygge en ansvarlig exit på. Ofte er det snakk om å finne den minst dårlige av de dårlige alternativene for dem som blir berørt, sier hun.

Gjennom sitt arbeid med fremoverlente selskaper, ser Triponel allerede hvor fort tenkningen rundt ansvarlig exit utvikler seg, spesielt når det kobles til klimaendringer.

– Viktigheten av å forlate et marked på en ansvarlig måte, ta hensyn til hvordan de som blir igjen påvirkes samt forsøke å dempe skadevirkningene, vil øke betydelig i tiden som kommer. Vi begynner allerede å se selskaper som vurderer å trekke seg ut i kjølvannet av klimakrisen, sier Triponel, og peker på at når planeten fortsetter å varmes opp, får det konsekvenser for alt fra manglende tilgjengelighet på avlinger til at selskaper må håndtere ekstremvarme og konflikt.

– Det gjør at diskursen rundt ansvarlig uttrekk bare vil øke. Telenor-saken kan i den forbindelse få betydelige ringvirkninger for hvilke betraktninger som skal ligge til grunn for en ansvarlig strategi for å trekke seg ut.

Retningslinjene må operasjonaliseres

– Vi har et rammeverk for ansvarlig uttrekk i OECD-retningslinjene og FNs veiledende prinsipper, og denne typen saker kan bidra til å utdype hva ansvarlig exit faktisk innebærer, påpeker Triponel.

Marks Stephens er enig og oppfordrer OECD til å ta ballen:

– Telenor-saken har allerede resultert i interessant læring om hvordan man planlegger for en ansvarlig exit, men de må operasjonaliseres. Jeg vil gjerne se at OECD nå forsterker denne læringen, så andre kan bygge videre på den, sier Stephens.

– Det er også avgjørende at myndigheter vet hvordan de skal rigge sanksjoner slik at det er mulig å trekke seg ut på en ansvarlig måte, påpeker Stepehens, og avslutter:

– Krigen i Ukraina viser hvor fort alt kan endre seg.

«OECD-retningslinjene og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter fanger essensen av hvordan ansvarlig virksomhet ser ut. Å ha en ansvarlig exitstrategi på plass, som bygger på slike autoritative standarder, vil være til nytte for ethvert selskap som opererer globalt i disse dager. Markedene er for usikre til å ikke ha en.»

Anna Triponel

Klager til Kontaktpunktet

OECDs retningslinjer setter klare rammer for klagesaksbehandlingen. En klage til Kontaktpunktet skal være skriftlig og inneholde en saklig begrunnelse for klagen – blant annet en beskrivelse av forholdet, henvisning til relevante deler av OECDs retningslinjer og hva man ønsker å oppnå.

Kontaktpunktet gjør så en innledende vurdering av om klagen tas til behandling basert på følgende kriterier:

  • Hvem den berørte parten er, og partens interesse i saken.
  • Om saken er vesentlig og begrunnet.
  • Om det kan være en forbindelse mellom selskapets virksomhet og saken som er forelagt Kontaktpunktet.
  • Betydningen av gjeldende lovgivning og prosedyrer, herunder rettsavgjørelser.
  • Hvordan tilsvarende saker er blitt eller blir behandlet i andre nasjonale eller internasjonale prosesser.
  • Om behandlingen av saken vil kunne bidra til å oppfylle formålet med retningslinjene og til å styrke deres gjennomslagskraft.

Vil du vite mer om hva slags klager som behandles internasjonalt? OECD logger alle saker som føres for et nasjonalt kontaktpunkt i en åpen database: http://mneguidelines.oecd.org/database/

Klagebehandling fra A til Å

Dette er Kontaktpunktets prosedyrer for behandling av enkeltsaker:

Klage leveres.

Koordinering (hvis andre kontaktpunkt er involvert).

Fase 1: Innledende vurdering. Kontaktpunktet vurderer om klagen tas til videre behandling basert på klagen, selskapets tilsvar og eventuelt annen dokumentasjon. Mål: Normalt 3 måneder.

Saken tas ikke videre behandling.

Saken tas til videre behandling.

Fase 2: Dialog og mekling. Kontaktpunktet tilrettelegger for dialog og mekling med mål om å komme frem til en omforent avtale. Dersom dialog og mekling avvises eller ikke fører frem, vil Kontaktpunktet utrede saken. Mål: Normalt 6-12 måneder.

Avtale

Fase 3: Slutterklæring. Dersom partene kommer til enighet, offentliggjør Kontaktpunktet en slutterklæring med informasjon om avtalen mellom partene. Mål: Normalt 3 måneder.

Ingen avtale

Fase 3: Slutterklæring. Hvis de ikke kommer til enighet, offentliggjøres en slutterklæring med en vurdering av om selskapet har fulgt OECDs retningslinjer eller ikke, som kan inneholde anbefalinger til selskapet. Mål: Normalt 3 måneder.

Fase 4: Oppfølging. Kontaktpunktet kan følge opp avtalen eller anbefalingene i slutterklæringen.

Kompleks klagesak avsluttet

1. mai 2017 kolliderte to kraner på et verft i Korea. Seks mennesker ble drept, 25 ble skadet. Mange arbeidere skal ha blitt traumatisert. Det er bakgrunnen for en omfattende klagesak som i februar 2023 ble avsluttet i Kontaktpunktet.

Partene kom ikke fram til en avtale, i det som har vært en av Kontaktpunktets mest omfattende og komplekse klagesaker.

Kontaktpunktet konkluderte i sin slutterklæring at selskapene TotalEnergies EP Norge (TEPN), Equinor og Technip Energies ikke hadde forårsaket eller bidratt til ulykken. Selskapene var direkte forbundet med ulykken gjennom en forretningsforbindelse, Samsung Heavy Industries, som forårsaket ulykken.

Ulykken skjedde i forbindelse med bygging av en oljeplattformmodul for Martin Linge-prosjektet på kontinentalsokkelen i Norge. Samsung HI var bygger og eier av verftet. Technip Energies var ansvarlig for design og utgjorde sammen med Samsung HI konsortiet som var hyret for bygging av plattformen. Kjøper var et interessentskap bestående av TEPN, Equinor og Petoro, hvor TEPN var operatør da ulykken skjedde. Petoro var ikke del av klagesaken.

Klaget til tre kontaktpunkt

Workers Support Team og Korean Transnational Corporation Watch sendte i 2019 klage til kontaktpunktene i Korea, Frankrike og Norge om mangelfull etterlevelse av OECDs retningslinjer med hensyn til aktsomhetsvurderinger, gjenoppretting og offentliggjøring.

De hevdet at selskapene ikke hadde gjort gode nok aktsomhetsvurderinger med hensyn til å identifisere og redusere risiko for krankollisjon. Klagerne hevdet også at minst 150 arbeidere ble traumatisert etter ulykken, uten å ha blitt tilbudt hjelp eller behandling.

Ifølge klager hadde selskapene forårsaket eller bidratt til ulykken og hadde dermed et ansvar for gjenoppretting for arbeiderne. Klagerne viste også til en undersøkelsesrapport om ulykken, som selskapene ikke ville dele av konfidensialitetshensyn. Klagerne hevdet at rapporten var viktig for å avdekke ulykkens årsaksforhold og for å forbedre sikkerheten på koreanske skipsverft.

Krevende og delt behandling

Dette var en kompleks klagesak hvor en alvorlig ulykke lå til grunn. Saken omfattet fire selskaper med ulike roller med hensyn til bygging av plattformmodulen. Avklaring av ansvarsforhold var krevende og ble en sentral del av meklingen og av Kontaktpunktets utredning. Videre var saken krevende med hensyn til koordinering og praktisk tilrettelegging da den involverte fire kontaktpunkt og seks parter i ulike verdensdeler og tidssoner: tre i Asia og tre i Europa. I en periode befant en part seg i USA.

Fra Kontaktpunktets side var det ønskelig med en samlet prosess, men Koreas kontaktpunkt ønsket å behandle klagen relatert til Samsung HI for seg. Det var uheldig at ikke alle partene var samlet i meklingen og at meklingen måtte foregå digitalt på grunn av koronapandemien. En delt klagebehandling og mangel på fysiske møter resulterte i en forlenget og ikke optimal prosess.

Kontaktpunktet var opptatt av å tilrettelegge for best mulige forhold i meklingen, med profesjonelt teknisk oppsett, simultan oversettelse og erfarne meklere med ekspertise fra olje- og gass-sektoren og fra mekling. Professor Knut Kaasen var hovedmekler og riksmekler Mats Ruland var medmekler.

Partene skal ha honnør for å ha investert mye tid og ressurser i meklingsprosessen, sammen med dyktige meklere, men det var til slutt ikke mulig å oppnå enighet.

Konklusjon og anbefalinger

Kontaktpunktet utredet saken og konkluderte i sin slutterklæring med at selskapene i den norske klagebehandlingen ikke hadde forårsaket eller bidratt til ulykken. Samtidig viste Kontaktpunktet til interessentdialog som et forbedringspunkt og anbefalte selskapene å styrke dette arbeidet. Ifølge OECDs retningslinjer er meningsfull interessentdialog sentralt gjennom hele prosessen med aktsomhetsvurderinger. Dialog med arbeidstakere er særlig relevant i denne saken.

Kontaktpunktet anbefalte selskapene å bruke sin innflytelse overfor Samsung HI til å følge opp anbefalinger fra Koreas kontaktpunkt om gjenoppretting for traumatiserte arbeidere. Kontaktpunktet anbefalte selskapene også til å bruke sin innflytelse overfor Samsung HI til å ta sektorbasert initiativ med andre skipsbyggere og myndighetene i Korea til å forbedre helse og sikkerhet på skipsverft i landet.

Med hensyn til undersøkelsesrapporten var selskapene, før meklingsprosessen ble avsluttet, åpne for å dele deler av rapporten med klagerne. Kontaktpunktet oppfordret i sin slutterklæring selskapene til å følge opp denne intensjonen.

Et mylder av mennesker i forgrunnen, mange med gule, grønne og hvite hjelmer, foran kraner og en konstruksjon under bygging, omgitt av stillaser. Foto: Kim Dong-Min/Yonhap/Epa/NTB

Ulykke ble klagesak: Den kollapsede kranen ved skipsverftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea, fotografert dagen etter ulykken 1. mai 2017. (Foto: Kim Dong-Min / Yonhap / Epa / NTB)

Aktsomhetsvurderinger i konfliktområder

En buddistmunk står i kø sammen med andre kunder foran en butikk i 2014. Telenors logo er synlig over hodene deres, inngangen er prydet av hvite og blå ballonger i en bue. Foto: Khin Maung Win/AP/NTB

Telenorbutikk: Kunder står i kø for å kjøpe SIM-kort fra Telenors utsalg i Yangon, Myanmar, 26. oktober 2014. (Foto: Khin Maung Win/AP/NTB)

To klagesaker mot Telenor ASA i Myanmar rettet søkelyset mot virksomheters ansvar når de opererer i konfliktområder.

Den første klagen ble levert i 2019 av The Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA) – en liten gruppe flyktninger i Bangladesh. Klagerne mente at manglende aktsomhetsvurderinger ved Telenor førte til militærets misbruk av en mobilmast til å drepe og fordrive sivile fra landsbyen Alethankyaw i delstaten Rakhine i Myanmar i august 2017.

Masten var eid og driftet av en av Telenor Myanmars nettverksleverandører. Klagen tok også opp spørsmål om bruk av landområder og Telenors rolle i en nedstengning av nettet i 2019.

Ønsket ikke delta

Klagerne ønsket ikke å delta i dialog og mekling på grunn av manglende tillit til selskapet. Kontaktpunktet utredet saken i tråd med prosedyrereglene og avsluttet den med en slutterklæring i august 2022. Slutterklæringen er basert på dokumentasjon fra partene og offentlig tilgjengelig informasjon.

Kontaktpunktet fant ikke grunnlag for å konkludere at Telenor forårsaket eller bidro til misbruket av mobilmasten i august 2017. Det var imidlertid en direkte forbindelse mellom Telenors virksomhet og de negative konsekvensene gjennom en forretningsforbindelse.

Kontaktpunktet vurderte at det den gang ikke var rimelig å kreve at selskapet forutså risikoen for misbruk av mobilmasten. I dag er dette en kjent risiko som må kartlegges og begrenses i Myanmar og andre høyrisikoområder.

I tråd med OECDs retningslinjer

Kontaktpunktet kom frem til at Telenor generelt etterstrebet å respektere menneskerettigheter og utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer i Myanmar. Det var flere positive trekk ved arbeidet for å kartlegge, forhindre og begrense risiko på menneskerettighetsområdet og kommunisere om dette.

Det var også muligheter for forbedringer. Generelt prioriterte ikke interessentdialogen de mest sårbare gruppene tilstrekkelig, i dette tilfellet rohingyaene. Kontaktpunktet anbefalte Telenor å prioritere de mest sårbare gruppene i fremtidig interessentdialog.

Når det gjaldt spørsmålene knyttet til bruk av landområder og nedstengning av nettet, vurderte Kontaktpunktet at Telenor identifiserte og arbeidet for å håndtere disse risikoene – i forkant og gjennom kontinuerlige aktsomhetsvurderinger.

Bør vi bli eller bør vi trekke oss ut?

Et dilemma for selskaper som opererer i konflikt- og høyrisikoområder vil ofte være om man bør fortsette virksomheten eller trekke seg ut. Dette spørsmålet er på dagsorden i en annen klage mot Telenor.

Centre for Research on Mulitnational Corporations (SOMO), på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar, klaget inn Telenor til Kontaktpunktet i juli 2021. Klagen handlet om risikobaserte aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og åpenhet i Telenors uttrekk fra Myanmar.

Kontaktpunktet tilrettela for en rekke møter våren 2022 samt mekling mellom partene i Stockholm i juni 2022. Partene kom frem til en foreløpig avtale (MoU). Kontaktpunktet berømmet partene for å ha deltatt i en konstruktiv dialog og mekling, og for å vise åpenhet om diskusjonene så langt gjennom den foreløpige avtalen.

Kontaktpunktet fortsetter å tilrettelegge dialogen og meklingen med sikte på å komme frem til en endelig løsning i 2023. Eksterne eksperter, Mark Stephens og Anna Triponel, mekler i saken på vegne av Kontaktpunktet.

Gruppebilde av partene i Telenor-saken. Fem deltakerne i meklingen sitter på en rød sofa og stoler foran ytterligere seks deltakere, som står bak. Foto: Anna Triponel

Mekling: Partene i saken møttes til tre dagers mekling i Stockholm i juni 2022. Fra venstre, foran: Ana Uribe (meklerstøtte), Ma Htaike (klagerne), Anita Househam (Telenor), Anna Triponel (medmekler), Mark Stephens (mekler). Fra venstre, bak: Joseph Wilde-Ramsing (klagerne), Morten Kristiansen (Telenor), Johannes Schreuder (klagerne), Ko Ye (klagerne), Eirik Andersen (Telenor), Kristel Tonstad (Kontaktpunktets sekretariat). (Foto: Anna Triponel)

«Saken viser behovet for skjerpede aktsomhetsvurderinger i konfliktområder. Sårbare grupper krever særlig oppmerksomhet.»

Frode Elgesem – Kontaktpunktets leder

OECD og FN: skjerpet aktsomhet i konfliktområder

OECDs retningslinjer og tilhørende veiledninger anbefaler skjerpede, proaktive og reaktive aktsomhetsvurderinger i konflikt- og høyrisikoområder.

FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter (UN Working Group on Business and Human Rights) utarbeidet en rapport om dette i juli 2020, som er nyttig lesing for alle som har virksomhet i konfliktområder: Business, human rights and conflict-affected regions: Towards heightened action.

«Partene deler en dyp bekymring for befolkningen i Myanmar og forverringen av respekten for menneskerettighetene i landet etter den militære maktovertakelsen i februar 2021. I denne sammenheng har partene begynt å ta steg for å implementere det de har blitt enige om i MOUen. Et slikt steg, for å øke forståelsen av risikoer for brukere knyttet til deres digitale fotavtrykk, er at partene i fellesskap vil velge en uavhengig forsker til å gjennomføre en studie av IKT-økosystemrisikoer. Videre deler Telenor kompetanse og erfaring om risiko for digitale rettigheter og friheter i Myanmar under militærjuntaen.»

Felles oppdatering fra Telenor og SOMO, oktober 2022

Fagforeninger og investorer – felles interesser?

Ni deltakere i meklingen samlet til gruppebilde bak et møtebord i et møterom. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Avtale: De fire fagforeningene og NBIM kom til en avtale etter to dager med dialog på Voksenåsen i mars 2022. Gro Nystuen og Nils-Henrik Mørch von der Fehr meklet i saken på vegne av Kontaktpunktet. Fra venstre: Massimo Frattini (IUF), Mary Joyce Carlson (SEIU), Kristjan Bragason (EFFAT-IUF), Gro Nystuen (mekler), Dyveke Elseth (NBIM), Sue Longley (IUF), Nils-Henrik von der Fehr (medmekler), Caroline Eriksen (NBIM), Wilhelm Mohn (NBIM). (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

Kontaktpunktet avsluttet i 2022 en sak som utforsket institusjonelle investorers aktsomhetsarbeid.

Klagen omhandlet påstander om kjønnsbasert vold og trakassering i McDonalds, og aktsomhetsvurderingene til to institusjonelle investorer: nederlandske APG og Norges Bank Investment Management (NBIM).

Klagen ble levert av fire fagforeninger: International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workers’ Associations (IUF), European Federation of Food, Agriculture and Tourism Trade Unions (EFFAT-IUF), Service Employees International Union (SEIU) og União Geral dos Trabalhadores (UGT). Det norske kontaktpunktet håndterte saken knyttet til NBIM.

La til rette for dialog

Kontaktpunktet la til rette for dialog og mekling mellom partene, som kom frem til en avtale i mars 2022. Avtalen bekrefter at NBIM gjør sitt ytterste for å følge anbefalingene om aktsomhetsvurderinger i OECDs retningslinjer.

Den viser at institusjonelle investorer har en viktig rolle i å bidra til ansvarlig næringsliv gjennom å vurdere risiko knyttet til sine investeringer og øve innflytelse på selskapene de investerer i, for å forebygge og begrense negative konsekvenser. Partene er enige om at kjønnsbasert vold og trakassering er en vesentlig risiko som selskaper i hurtigmatbransjen må håndtere for å skape et trygt arbeidsmiljø som er preget av respekt.

Oppfølgingsmøte

Kontaktpunktet inviterte partene til et oppfølgingsmøte i oktober 2022, seks måneder etter at avtalen ble signert og i tråd med Kontaktpunktets slutterklæring i saken.

Klagerne beskrev sine planer om å fortsette å dele informasjon om kjønnsbasert vold og trakassering og tiltak for å bekjempe dette i hurtigmatsindustrien og generelt. De viste til den viktige beslutningen fra ILO i juni 2022, om å inkludere helse og sikkerhet som del av de grunnleggende prinsippene og rettighetene i arbeidslivet.

NBIM ga en oppdatering om sine forventningsdokumenter om menneskerettigheter, forvaltning av human kapital og barns rettigheter, og hvordan disse og andre forventningsdokumenter utarbeides i en inkluderende prosess. Viktige forventninger når det gjaldt forvaltning av human kapital gjaldt styrets rolle og ansvar, opplæringsprogrammer og rapporteringsmekanismer. Det var videre viktig å ha fokus ikke bare på selskapets egne ansatte, men også arbeidere i leverandørkjeden i såkalte franchise-forbindelser og andre.

Partene ble enige om å fortsette dialogen utenfor kontaktpunktprosessen. Kontaktpunktet berømmer partene for det gode arbeidet på disse viktige områdene.

Portrettbilde av Carine Smith Ihenacho.
«Som en langsiktig finansiell investor, tror vi at selskaper som investerer i human kapital vil ha bedre sjanser for å lykkes i det lange løp.
Selskaper bør ha en strategi som er forankret i styret for hvordan de vil investere i arbeidsstokken for å sikre vekst, innovasjon og gode og trygge arbeidsplasser.
Vi forventer at selskaper har null-toleranse for alle former for diskriminering, vold og trakassering og at de bør implementere passende opplæringsprogrammer og rapporteringsmekanismer samt tydelige retningslinjer mot represalier.
Forvaltning av menneskelig kapital er en prioritet i eierskapsarbeidet vårt. Vi tar dette opp med selskaper gjennom dialog og stemmegivning, og vi holder styrene ansvarlige.»

Carine Smith Ihenacho – Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management

Til forsiden