1 Fremme OECDs retningslinjer og veilede næringslivet
En av Kontaktpunktets viktigste oppgaver er å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Retningslinjene har som mål å fremme positive bidrag fra selskapene til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt i hele verden.
Kontaktpunktet er det ledende ekspertorganet for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktet driver utstrakt informasjonsarbeid og veileder norske bedrifter i hvordan de kan oppfylle forventningene i OECDs retningslinjer – blant annet gjennom veiledere, kurs og seminarer.
Åpenhetsloven endrer spillereglene
Med åpenhetsloven har Norge fått en lov som pålegger større virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det som tidligere var en forventning fra myndighetene, er nå lovpålagt.
Formålet med loven er å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer dette ansvaret. Loven trådte i kraft 1. juli 2022.
Kravet til aktsomhetsvurderinger er basert på de seks trinnene i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (2018). Aktsomhetsvurderingene etter åpenhetsloven gjelder både grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Etter OECDs retningslinjer, forventes selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger også når det gjelder miljøvern, anti-korrupsjon, forbrukerinteresser og åpenhet.
Åpenhetsloven krever at bedriftene utarbeider og offentliggjør en årlig redegjørelse om aktsomhetsvurderingene. Den første fristen for denne er 30. juni 2023. Bedriftene skal også besvare eventuelle informasjonskrav om hvordan de håndterer negative konsekvenser på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Forbrukertilsynet gir veiledning og fører tilsyn med loven.
Aktsomhetsvurderinger: OECDs veileder (2018) gir en praktisk innføring i aktsomhetsvurderinger.
Kom i gang: Det viktigste er at bedriftene kommer i gang med aktsomhetsvurderinger, påpekte Christoffer Bjørnum, seksjonssjef i Forbrukertilsynet, i Kontaktpunktets panelsamtale om åpenhetsloven med Anniken Hauglie (NHO), Julie Lødrup (LO), Kathrine Sund-Henriksen (ForUM) og Kristel Tonstad (Kontaktpunktet) i april 2022 (Foto: Thorbjørn Helin)
Samarbeid med Forbrukertilsynet
Kontaktpunktet og Forbrukertilsynet etablerte et godt samarbeid i 2022.
Kontaktpunktet holdt et fire dagers skreddersydd kurs for de nyansatte i avdelingen i Forbrukertilsynets som fører tilsyn med åpenhetsloven. Kurset inneholdt en grundig gjennomgang av OECDs retningslinjer, FNs veiledende prinsipper, aktsomhetsvurderinger og interessentdialog.
Underdirektør i Forbrukertilsynet, Christoffer Bjørnum, deltok i paneldebatt om åpenhetsloven i Kontaktpunktets dialogmøte.
Kontaktpunktet ved Cathrine Dehli holdt innlegg om OECDs retningslinjer og kontaktpunktordningen i Forbrukertilsynets kurs om aktsomhetsvurderinger for næringslivet.
Kontaktpunktet bidro også aktivt i Forbrukertilsynets åpenhetskonferanse i Skien i desember gjennom innlegg og ved å svare på spørsmål om kravet til aktsomhetsvurderinger i loven.
«Departementet forutsetter et tett samarbeid mellom Forbrukertilsynet og OECDs kontaktpunkt slik at veiledningen med åpenhetsloven i størst mulig grad skal harmonere med etablert praksis hos OECD internasjonalt og Norges OECD-kontaktpunkt.»
Forarbeidene til åpenhetsloven
Forbrukertilsynet: Ansatte hos Forbrukertilsynet viser hvordan OECDs retningslinjer og veiledere har fått en viktig plass i lokalene til avdelingen som jobber med åpenhetsloven. Fra venstre: Kjetil Holm Høie, Ingeborg Ulsnæs og Mathilde Furunes. (Foto: Kontaktpunktet)
Aktsomhetsverktøy for næringslivet
I 2022 lanserte Kontaktpunktet tre verktøy som skal hjelpe norske bedrifter med å komme i gang med aktsomhetsvurderinger.
1 Dilemmasamling for refleksjon
Risikohåndtering betyr ofte å stå i spagat mellom rett og galt. I 2022 lanserte Kontaktpunktet en dilemmasamling for å inspirere til refleksjon og diskusjon.
Hva gjør du hvis du oppdager barnearbeid hos din leverandør? Hvordan går du frem når du som innkjøper for en matvareimportør oppdager tvangsarbeid hos produsenten? Hvordan håndterer du forsøk på bestikkelser og nære familiekoblinger ved tildeling av kontrakter?
Det er noen av de 22 dilemmaene i samlingen. Alle er basert på konkrete utfordringer knyttet til menneskerettigheter, anstendig arbeid og antikorrupsjon. Dilemmaene bygger i stor grad på eksempler fra virkeligheten, spilt inn av medlemmer fra NHOs forum for bærekraft. Det gjør at samlingen tar opp aktuelle og reelle problemstillinger for bedrifter i dag.
Lanseringsworkshop: Dilemmasamlingen ble lansert hos NHO 19. september 2022. Kontaktpunktet ledet en lanseringsworkshop der deltakerne drøftet tre utvalgte caser. (Foto: Thomas Kleiven)
Samarbeid: Dilemmasamlingen er utarbeidet i samarbeid med NHO og Transparency International Norge (TI). Fra venstre: Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør fra NHO, kontaktpunktleder Frode Elgesem og Guro Slettemark, generalsekretær fra TI viser frem dilemmasamlingen. (Foto: Thomas Kleiven)
«Konkrete eksempler på dilemmaer de kan havne opp i, gjør det lettere for en bedrift å forstå hvordan de kan opptre ansvarlig.»
Cathrine Dehli – Medlem i Kontaktpunktet
2 Digitalt verktøy senker terskelen
Kontaktpunktets nye digitale verktøy skal hjelpe virksomheter med å komme i gang med aktsomhetsvurderinger. Det tar bedrifter gjennom en egenvurdering og gir en resultatprofil, som forteller hva de bør ta tak i og forbedre.
Verktøyet er basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, og er en forenkling og digitalisering av Kontaktpunktets innføringsdokument til veilederen.
Innføringsveileder: Kontaktpunktets innføringsveileder for aktsomhetsvurderinger er nå omarbeidet til et digitalt verktøy.
«Mange aktører bistår norsk næringsliv med råd om aktsomhetsvurderinger. Som ekspertorgan på OECDs retningslinjer sitter Kontaktpunktet på ‘fasiten’ om hva som faktisk kreves.»
Beate Ekeløve-Slydal – Medlem i Kontaktpunktet
3 Aktsomhetsvurderinger på 1-2-3
En ny animasjonsfilm skal inspirere virksomheter til å komme i gang med aktsomhetsvurderinger. Asta Busingye Lydersen og den fiktive og animerte bærekraftsansvarlige Per loser deg gjennom trinnene i en aktsomhetsvurdering på fem minutter. Med litt snert og humor ufarliggjør de prosessen. Og oppfordringen er klar: Det er bare å komme i gang!
Kontaktpunktet går nye veier: God stemning på innspilling av animasjonsfilmen om aktsomhetsvurderinger. Fra venstre: fotograf Gard Eirik Arneberg fra Von Kommunikasjon, Kjersti Hvattum fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, forteller Asta Busingye Lydersen, animatør Mathilde Abelson Sahlen fra Bransjen og Åse Sand fra Kontaktpunktets sekretariat. (Foto: Karoline Arnesen / Von Kommunikasjon)
Mange ressurser å trekke på
Det kan være krevende for bedrifter å sette seg inn i forventningene som ligger i retningslinjene. Derfor har OECD utarbeidet en rekke veiledere på utvalgte sektorer og tema, som kan lastes ned fra Kontaktpunktets og OECDs nettsider om ansvarlig næringsliv.
Sektorveiledere
Sektorveilederne gir praktiske råd for aktsomhetsvurderinger og interessentdialog tilpasset ulike bransjer. Veilederne er utarbeidet i samarbeid med interessenter og representerer konkrete anbefalinger fra myndighetene som har sluttet seg til retningslinjene. Det gjør dem unike. Kontaktpunktet fremmer veilederne gjennom seminarer og kurs. Det er utviklet veiledere for følgende sektorer:
- Bankers utlånsvirksomhet
- Institusjonelle investorer
- Sko- og klesbransjen
- Mineraler fra konflikt- og høyrisikoområder
- Landbruks og matvaresektoren
- Utvinningsindustrien
Tematiske publikasjoner
OECD har også utgitt andre publikasjoner om ansvarlig næringsliv på følgende tematiske områder:
- Digitalisering
- De verste former for barnearbeid i leverandørkjeder for mineraler
- Ikke-industriell og småskala gruvedrift for gull
- Offentlige innkjøp
- Handel: bærekraftige globale verdikjeder
Kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger kan være nødvendig. Det innebærer å tenke gjennom hvordan reell eller potensiell negativ påvirkning kan være annerledes, eller spesifikt angå kvinner. OECDs veiledere for aktsomhetsvurderinger, konfliktmineraler, utvinningssektoren og sko- og tekstilbransjen gir praktisk veiledning for hvordan integrere kjønnsperspektiv i kartlegging og håndtering av risiko for kvinner.
Konstruktivt dialogmøte
Paneldebatt: Dialogmøtet ble avholdt på Litteraturhuset i april 2022. På bildet, fra venstre: Anniken Hauglie, direktør for politikk og samfunnskontakt i NHO, Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, og Frode Elgesem, Kontaktpunktets leder. (Alle foto: Thorbjørn Helin)
I møtet med åpenhetsloven trenger næringslivet mer enn noen gang Kontaktpunktets veiledning. Det var den unisone tilbakemeldingen på dialogmøtet i april.
Hver vår inviterer Kontaktpunktet til dialogmøte i forbindelse med lanseringen av årsrapporten. Dialogmøtet er en viktig arena, der Kontaktpunktet får direkte tilbakemeldinger fra et bredt spekter av interessenter.
På dialogmøtet inviterer Kontaktpunktet representanter fra NHO, LO og Forum for utvikling og miljø til å komme med ris og ros om vårt arbeid i året som har gått. I 2022 deltok også Utenriksdepartementet, som Kontaktpunktets mandatgivende departement, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet.
Økt behov
I 2022 var åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli samme år, dialogmøtets naturlige omdreiningspunkt.
– Kontaktpunktet opplever at åpenhetsloven har en «lyskastereffekt», som øker behovet for veiledning til næringslivet i ansvarlig næringsliv, sa Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet.
Han konstaterte at den nye loven har gjort Kontaktpunktet mer relevant enn noen gang.
– Bedrifter ønsker mer kunnskap om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger og Kontaktpunktets opplæring av næringslivet gjennom kurs og seminarer har stor betydning, fastslo statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Janicke Andreassen.
Hun påpekte også viktigheten av at Forbrukertilsynet, som er tillagt tilsynsmyndighet, og Kontaktpunktet, som ekspertorgan, har etablert et godt samarbeid.
Viktig veiledning
Fra NHOs side er kurs og veiledning noe av det viktigste Kontaktpunktet gjør, bekreftet Anniken Hauglie, direktør for politikk og samfunnskontakt i NHO.
– Veiledning bør bli viktigere enn å ta noen med buksene nede, påpekte hun.
– Sivilsamfunnet er ikke ute etter å finne fem feil, beroliget Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø. Hun understreket at sivilsamfunnet har forståelse for at dette er vanskelig, men påpekte at forventningene til ansvarlighet har vært kjent lenge.
– Bedriften bør se på åpenhetsloven som en mulighet, ikke et hinder, og vise vilje til å følge den opp, sa hun.
Sund-Henriksen oppfordret bedrifter til å ta kontakt med sivilsamfunnet som sitter med mye kompetanse om krevende markeder.
Kontinuerlig arbeid
– Åpenhetsloven utgjør gulvet, men setter ikke et tak for arbeidet med menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, understreket statssekretær Trine Fagervik i Barne- og familiedepartementet i sin innledning.
Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet, fremhevet at tilsynet er opptatt av at loven ikke blir en avkrysningsøvelse, men et reelt bidrag i riktig retning.
– Omfattede virksomheter må være forberedt på å svare på informasjonskrav. Å utføre aktsomhetsvurderinger er et kontinuerlig arbeid, men det er viktig å være åpen om hvordan man har prioritert arbeidet, understreket han.
«Det er behov for mer veiledning til næringslivet. Kontaktpunktet og andre aktører som tilbyr veiledning bør få økte ressurser.»
Katrine Sund-Henriksen – Daglig leder, Forum for utvikling og miljø
Engasjert publikum: Deltakerne på dialogmøtet bidro til interessante diskusjoner. (Foto: Thorbjørn Helin)
Usikre tider
Julie Lødrup, førstesekretær i LO, påpekte at norske bedrifter også har utfordringer hjemme, relatert til innleid arbeidskraft, sosial dumping og utenlandske arbeidere.
– Bransjer som bygg, sjømat og havbruk kan også ha behov for Kontaktpunktets kompetanse med hensyn til aktsomhetsvurderinger og ansvarlig næringsliv, mente Lødrup.
Hun viste også til at krigen i Ukraina har ført til at flere norske selskaper er i situasjoner de ikke kunne ha forutsett. Hvordan norske selskaper skal forholde seg i slike situasjoner kan være noe Kontaktpunktet kan bygge kompetanse på, mente Lødrup, og påpekte at veiledningen bør inkludere utfordringer i ulike sektorer i ulike deler av verden, og ikke kun være på makronivå.
Klageordningen
Også klageordningen var tema på dialogmøtet. Kathrine Sund-Henriksen viste til at flere organisasjoner har fått kjennskap til Kontaktpunktet og at det er positivt at Kontaktpunktet og sivilsamfunnet er i dialog om å gjøre klagemekanismen enda bedre kjent.
Deltakerne diskuterte også hvorvidt terskelen var for lav eller høy for å klage, og hvorvidt saksgangen kunne effektiviseres. Meningene var delte, men debatten ga uansett nyttige innspill, som Kontaktpunktet tar med seg i det videre arbeidet.
Åpenhetsloven: Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet, deltok i paneldiskusjon om åpenhetsloven og næringslivets behov for veiledning. Her i samtale med en engasjert møtedeltaker. (Foto: Thorbjørn Helin)
«Bærekraft og ansvarlig næringsliv er to sider av samme sak og krever gode aktsomhetsvurderinger. Her har Kontaktpunktet betydelig kompetanse.»
Janicke Andreassen – Statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
«Åpenhetsloven er basert på OECDs retningslinjer, men er ikke en erstatning for retningslinjene – som favner bredere enn loven.»
Trine Fagervik – Statssekretær, Barne- og familiedepartementet
Ekspertorgan for ansvarlig næringsliv
Kontaktpunktets ekspertise blir regelmessig trukket på i møter, kurs og andre arrangementer om ansvarlig næringsliv.
Kontaktpunktet og sekretariatet har i 2022 bidratt på en rekke eksterne arrangementer og nådd ut til om lag 1500 personer, hovedsakelig fra næringslivet. I tillegg kommer nærmere 13 500 personer gjennom en podcast.
Forbrukertilsynets åpenhetskonferanse i desember 2022 var et høydepunkt og tegner seg til å bli en viktig møteplass for aktører som arbeider med ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktleder Frode Elgesem holdt innlegg om OECDs retningslinjer og krav til aktsomhetsvurderinger, og fagdirektør Kristel Tonstad holdt innlegg om bakgrunnen for åpenhetsloven. De besvarte spørsmål fra salen om kravet til aktsomhetsvurderinger i loven.
Åpenhetsloven har vært et viktig tema også i andre fora. Elgesem deltok i en paneldebatt under Arendalsuka om åpenhetsloven og i en streamet panelsamtale om loven, arrangert av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Kristel Tonstad holdt innlegg for den norske ILO-komiteen om sammenhengen mellom åpenhetsloven og OECDs retningslinjer.
Sekretariatet ble invitert til Eksfin for å gi en gjennomgang av OECDs retningslinjer, kontaktpunktordningen og åpenhetsloven.
Sekretariatet har også holdt innlegg om OECDs retningslinjer og rettsutviklingen i et møte i regi av Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv, for NHOs entreprenørforening, for Norsk Arbeidsrettslig Forening (NAF) og i et møte om kjønnsperspektivet i aktsomhetsvurderinger i regi av den tyrkiske ambassaden.
Sekretariatet ledet en paneldebatt om arbeidet for å bekjempe moderne slaveri i forbindelse med Oslo Peace Days i desember 2022.
Høringsinnspill
Kontaktpunktet har utarbeidet flere høringsinnspill for å fremme OECDs retningslinjer innenfor ulike politikkområder og prosesser:
- Norsk posisjon til EUs direktivforslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft (Barne- og familiedepartementet)
- Ny eierskapsmelding (Nærings- og fiskeridepartementet)
- Revidert Oslo-modell for anskaffelser (Oslo Kommune)
Menneskerettigheter i hagen: Kontaktpunktets leder Frode Elgesem deltok i en panelsamtale i det grønne om åpenhetsloven, i regi av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Der deltok også Gro Nystuen, assisterende direktør i NIM, Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet, og ordstyrer Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM. Samtalen ble streamet og nådde bredt ut. (Foto: NIM)
Åpenhetskonferansen: Forbrukertilsynets konferanse samlet nesten 200 mennesker i Skien 7. desember 2022. På bildet ser vi Anders Aasland Kittelsen, advokat i Virke, Kristine Foss, rådgiver i Norsk Presseforbund, Johan H. Reinertsen, politisk leder i Framtiden i våre hender, Erlend Andreas Methi, advokat i Wiersholm og ordstyrer Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet. (Foto: Kontaktpunktet)
Oslo Peace Days: Kontaktpunktet ledet en debatt om arbeid for å bekjempe moderne slaveri i regi av Universitetet i Oslo og i forbindelse med Oslo Peace Days 9. desember 2022. Fra venstre: Johan Andresen, leder for Etikkrådet for Statens Pensjonsfond – Utland, Genevieve LeBaron, forsker ved Simon Fraser University, Tomoyo Obogata, FNs spesialrapportør for moderne slaveri, Kristel Tonstad, sekretariatsleder i Kontaktpunktet. (Foto: Katarina Lavrinenko Friis-Olsen/UiO)
Kjønnsperspektiv: Kontaktpunktets sekretariat, ved Åse Sand, innledet om OECDs retningslinjer og OECDs veiledere på et seminar med fokus på kjønnsperspektiv i aktsomhetsvurderinger, i regi av Tyrkias ambassade og Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. (Foto: Tyrkias ambassade)
Økt behov for kurs og veiledning
Skjerpede krav til næringslivet om å operere i tråd med OECDs retningslinjer fører til økt etterspørsel etter Kontaktpunktets ekspertise.
Åpenhetsloven har endret spillereglene for omtrent 9000 selskaper, som er omfattet av loven og dermed må utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.
Samtidig viste Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse fra 2020 at kunnskapen om OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger er lav blant norske næringslivsledere. Loven vil trolig føre til endringer både i form av kunnskap og praktisk gjennomføring. Kontaktpunktets gjennomfører en ny næringslivsundersøkelse i 2023 som kan gi innblikk i om situasjonen har endret seg.
Markant økning
Kontaktpunktet har erfart markant økning i antall henvendelser om kurs, veiledning og deltakelse på seminarer om ansvarlig næringsliv.
Kontaktpunktets tredagerskurs i ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger for næringslivet ble påbegynt høsten 2021 og avsluttet i mars 2022, med svært gode tilbakemeldinger.
Kontaktpunktet har bidratt i tre samlinger i Future-Proof i Bergen, en samarbeidsplattform opprettet av Bergen Næringsråd og Raftostiftelsen for å bistå næringslivet i å etterleve sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene. Kontaktpunktet har snakket om utvikling innen feltet ansvarlig næringsliv, gitt innføring i OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger, samt ledet diskusjoner rundt dilemmaer fra Kontaktpunktets dilemmasamling.
Kontaktpunktet har blant annet også bidratt i workshop for forberedelse til åpenhetsloven i regi av Sustainability Hub, workshop om ansvarlig næringsliv hos Innovasjon Norge og i Utenriksdepartementets aspirantkurs med innføring i kontaktpunktordningen, OECDs retningslinjer og aktsomhetsvurderinger.
Bilde 1 – Kursvirksomhet: Deltakere på Kontaktpunktets kurs setter særlig pris på muligheten til å diskutere utfordringer og løsninger med hverandre, med bistand fra veiledere. Her ved Margrete Eiliertsen fra Etisk handel Norge (stående). (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)
Bilde 2 og 3 – «Future-Proof»: Kontaktpunktet har bidratt i flere fagsamlinger i Bergen i regi av Rafto-stiftelsen og Bergen Næringsråd. Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet, holdt dilemmatrening i november. (Foto: Future-Proof)
Nye EU-regler for bærekraft
EU jobber aktivt med nye reguleringer for å fremme ansvarlig næringsliv og bærekraftig finans.
EU har vedtatt nye regler om selskapsrapportering om bærekraft: Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Direktivet endrer EUs regnskapsdirektiv om blant annet ikke-finansiell rapportering, som er gjennomført i norsk rett gjennom regnskapsloven § 3-3c.
Det nye direktivet skal gi bedre, mer fullstendig og tilgjengelig informasjon om selskapers påvirkning på bærekraft. Selskapene skal blant annet redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger, og rapportere om de viktigste faktiske og potensielle negative konsekvensene knyttet til egen forretningsvirksomhet og verdikjede.
Selskapene skal redegjøre for tiltak for å forhindre, begrense, rette opp eller stanse negative konsekvenser samt resultater av slike tiltak. De skal også rapportere om de viktigste bærekraftsrisikoene og hvordan disse håndteres.
EUs taksonomi
Finansnæringen har en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomiske aktiviteter. Den skal flytte kapitalen til bærekraftige prosjekter og løsninger, og forhindre grønnvasking av finansielle produkter.
Taksonomien etablerer en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som er bærekraftige, i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. For å defineres som bærekraftig, må en økonomisk aktivitet bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. I tillegg må den ikke ha en betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene.
Den må også oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Det vil si at aktiviteten skal være i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Selskapene kan oppfylle disse vilkårene ved å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.
Pålegger offentliggjøring
Offentliggjøringsforordningen pålegger finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og rådgivning, og om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutninger.
Taksonomien og offentliggjøringsforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Loven trådte i kraft 1. januar 2023.
Medieomtale av Kontaktpunktet
I 2022 viste media betydelig interesse for flere av klagesakene som var til behandling i Kontaktpunktet.
Klagesakene knyttet til Telenors virksomhet i Myanmar, samt klagesaken mot flere oljeselskaper etter en alvorlig verftsulykke i Sør-Korea, fikk flere oppslag i norske medier. I tillegg fortsatte Kontaktpunktet å bidra til debatten rundt åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022.
