4 Menneskerettigheter, rettigheter i krig og konflikt
I retningslinjenes § 4 heter det at: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
- a. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.
- b. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
4.1 Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene
Over 70 av de over 200 sakene Etikkrådet hadde under arbeid i 2023, gjaldt risiko for menneskerettighetskrenkelser, og nesten halvparten av disse dreide seg om arbeidstakerrettigheter. Den første tilrådningen som Etikkrådet avga i 2005, gjaldt brudd på arbeidstakerrettigheter, både i egen virksomhet og gjennom leverandører. Saken dreide seg om bruk av mindreårig arbeidskraft, farlig eller helseskadelig arbeid, diskriminering og brudd på fagforeningsrettigheter. Noe senere vurderte Etikkrådet flere selskaper som samarbeidet med leverandører som systematisk og i stort omfang brukte barnearbeid i produksjon av frø. I 2015 startet Etikkrådet systematiske undersøkelser av arbeidsforholdene i tekstilselskapers fabrikker, med over 40 fabrikkundersøkelser i 9 land, hovedsakelig i Asia. I mange av disse fabrikkene var arbeidsforholdene svært dårlige og brudd på arbeidstakerrettigheter omfattende, til tross for at kunder jevnlig inspiserer fabrikkene.
Brudd på arbeidstakerrettigheter fanges opp både gjennom systematiske gjennomganger av virksomheter der risikoen er særlig stor, og gjennom den løpende nyhetsovervåkningen. I 2023 har Etikkrådet gjort undersøkelser av flere selskaper i enkelte afrikanske land. Undersøkelsene er gjennomført ved hjelp av konsulenter og basert på intervjuer med arbeidere, og inspeksjoner hvis selskapene gir adgang til dette. Det er indikasjoner på svært dårlige arbeidsforhold i de selskapene som er undersøkt. Spesielt ser seksuell trakassering av kvinnelige arbeidere ut til å være utbredt.
Arbeidsforhold som grenser til tvangsarbeid, har også vært et tema Etikkrådet har arbeidet mye med. Migrantarbeideres arbeidsvilkår, spesielt knyttet til rekrutteringsbetingelser, kan sette arbeiderne i en tvangssituasjon der de må godta uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som kan begrense deres mulighet til å avslutte arbeidsforholdet og i verste fall sette deres liv og helse i fare. Etikkrådet startet i 2015 med å undersøke migrantarbeideres arbeidsforhold i forbindelse med byggingen av anlegg til fotball-VM i Qatar i 2022 og utvidet etter hvert undersøkelsene til andre gulfstater. Deretter fokuserte rådet på gummihanskeindustrien i Malaysia, og i løpet av det siste året har rådet undersøkt rekruttering av migranter til industriproduksjon i Taiwan. Etikkrådet har også sett nærmere på enkelte europeiske selskapers bruk av migrantarbeidere.
I mange land er det en økende etterspørsel etter arbeidskraft som i stor grad dekkes inn gjennom import av arbeidere fra land i Asia og Afrika. Selv om det nå er en større internasjonal oppmerksomhet om migrantarbeiders arbeidsvilkår, og selskaper i økende grad kompenserer arbeiderne for kostnader til rekruttering (såkalt Zero Fees Policy), er erfaringen fra våre undersøkelser at risikoen for grove normbrudd fremdeles er stor, og at en ikke kan basere seg på at dette fanges opp av sivilsamfunnsorganisasjoner eller mediene. Det er derfor nødvendig at også investorer gjør undersøkelser for å identifisere selskaper som er ansvarlige for slike normbrudd. Etikkrådets arbeid på dette området vil derfor fortsette, men ta hensyn til risikoen ved å gjøre undersøkelser. I noen gulfstater for eksempel, kan fysiske undersøkelser innebære en betydelig risiko både for konsulenter og for dem som gir informasjon. I slike tilfeller vil Etikkrådet støtte seg på risikovurderinger for land og bransje i samsvar med stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet (Meld. St. 24 (20-21). En slik risikoanalyse spiller også inn i Etikkrådets vurdering av selskaper i fondet som er anklaget for å medvirke til menneskerettighetskrenkelser mot uighurene i Kina, et tema som rådet har jobbet med i de siste tre årene. Ettersom det er vanskelig for Etikkrådet å gjøre egne undersøkelser av selskaper i Kina, må vurderingene her baseres på offentlig tilgjengelig informasjon. Slik informasjon er nå mindre tilgjengelig, noe som gjør det mer krevende å dokumentere og vurdere kinesiske selskapers medvirkning til menneskerettighetskrenkelser.
Rådet retter ellers særskilt oppmerksomhet mot brudd på urfolks rettigheter, hovedsakelig knyttet til landrettigheter og tap av livsgrunnlag, ofte i forbindelse med utvinning av naturressurser og infrastrukturutbygginger. Porteføljeovervåkingen viser et økende antall saker knyttet til det grønne skiftet. Utvinning av metaller for batteriproduksjon og utbygging av vind- og vannkraft er eksempler på inngrep som i økende grad skjer på urfolks landområder og som kan true deres kultur, livsgrunnlag og i verste fall deres eksistens. Etikkrådet arbeider med flere slike saker. Ofte er det en kombinasjon av mangelfulle konsultasjoner, liten kompetanse og dårlig håndtering av disse prosessene fra selskapenes side som bidrar til alvorlige normbrudd.
I løpet av 2023 har Etikkrådet altså hatt rundt 70 saker under utredning, hvorav rundt en tredjedel ble avsluttet i løpet av året. Det brukes mye tid på å innhente informasjon, sette ut konsulentoppdrag, vurdere faktagrunnlaget og føre en dialog med selskaper. Dette er både en vesentlig og viktig del av Etikkrådets arbeid, selv om det bare er et fåtall saker som ender opp med en tilrådning.
4.2 Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
De siste årene har det oppstått alvorlige væpnede konflikter i områder der mange selskaper i fondet har virksomhet. Derfor har Etikkrådet vurdert flere selskaper enn tidligere opp mot krig- og konfliktkriteriet. I 2023 har arbeidet vært rettet mot selskaper med virksomhet i tilknytning til militærregimet i Myanmar, okkupasjonen av Vestbredden og krigen i Ukraina. Etikkrådet har gitt anbefaling om å utelukke tre selskaper og å avslutte observasjonen av ett selskap. Alle disse selskapene hadde virksomhet i Myanmar.
Flere av kriteriene for utelukkelse fra fondet er rettet inn mot selskaper med tilknytning til konflikter. Etikkrådets arbeid med vurderinger av selskapers medvirkning til normbrudd i konfliktområder er utdypet i kapittel 5.