Lederens forord

Som tidligere medlem av regjeringens Etikkutvalg i 2019–2020 og med en påkjøringsfil som har vart i cirka to år som medlem av Etikkrådet, er dette mitt første år som leder av rådet. Mine erfaringer etter 34 år i Norsk Hydro, derav 10 år som konsernsjef, og styreverv i mange norske og internasjonale selskaper kommer forhåpentligvis til nytte. De komplekse problemstillingene og perspektivene Etikkrådet arbeider med, gjør at verdien av den samlede kompetansen og det mangfoldet vi besitter, både i rådet og vårt bunnsolide sekretariat, er den viktigste forutsetningen for å lykkes med oppgaven.

Etikkrådet har gjennom årene opparbeidet seg et godt internasjonalt omdømme. Jeg er fullt klar over at forventingene til det videre arbeidet ikke blir mindre med årene. Når jeg nå har overtatt stafettpinnen fra tidligere leder Johan H. Andresen, er det ikke uten en viss respekt for denne rollen. En stor takk til Johan for hans dyktige ledelse av rådet siden 2015 og fram til sommeren 2023.

SPU eier aksjer i om lag 9000 selskaper over hele verden. Etikkrådet skal avdekke uakseptabel risiko for at disse selskapene bryter etiske normer uansett hvor i verden det foregår. Dette kan høres ut som en umulig oppgave. Gjennom ulike systemer for porteføljeovervåkning fanger rådet hvert år opp hundrevis av nyhetsoppslag om selskaper i fondet som er knyttet til normbrudd som kan falle inn under retningslinjene. Vår hovedprioritet er å avdekke de alvorligste forholdene og selskapene som er nærmest knyttet til dem, og anbefale observasjon eller utelukkelse til Norges Bank der risikoen for videre normbrudd er uakseptabel.

Utgangspunktet for Etikkrådets arbeid er retningslinjene for observasjon og utelukkelse. De siste årene har Etikkrådet brukt mye ressurser på å vurdere selskaper i krig eller konfliktsituasjoner der selskaper må utvise en særlig grad av aktsomhet for ikke å medvirke til grove normbrudd. Det er likevel ikke slik at ren tilstedeværelse i et konfliktområde er grunnlag for å utelukke selskaper etter retningslinjene. Etikkrådet har i 2023 vurdert selskaper som opererer i konfliktområder, både etter krig- og konfliktkriteriet, våpensalgkriteriene og samlekriteriet «andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.»

I 2023 har vi ellers jobbet med krenkelser av urfolks rettigheter, dårlige arbeidsforhold, korrupsjon, hvitvasking, avskoging i sårbare områder, utryddelse av truede dyrearter og brudd på dyrevelferd, for å nevne noe. Endringer i normgrunnlag eller i samfunnet har betydning for hva Etikkrådet vil fokusere på. For eksempel har Naturavtalen som ble underskrevet i Montreal i fjor, allerede vært et viktig normgrunnlag for rådets vurderinger, og noe vi må forholde oss til i det videre arbeidet. Digitalisering og kunstig intelligens er også tema som kommer til å bli en større del av agendaen vår framover.

Etikkrådet har som regel utførlig kontakt med selskaper som vurderes. Noen selskaper utviser betydelig grad av åpenhet, men det er også enkelte som ikke responderer når vi kontakter dem. I tillegg til informasjon direkte fra selskapene lener rådet seg på en rekke ulike kilder. Vi er helt avhengige av å kunne engasjere konsulenter og å snakke med eksperter for å danne oss et tilstrekkelig faktagrunnlag. Informasjonstilgangen har imidlertid blitt dårligere i deler av verden de siste årene. I noen tilfeller ser vi at ulike «bakkemannskaper» som arbeider for NGOer, media eller andre organisasjoner, setter seg selv og sitt liv i fare. Dette er noe vi må forholde oss til på en måte som ikke forverrer situasjonen for disse personene. Dersom det er farlig eller umulig å gjennomføre grundige undersøkelser, og selskapene som vurderes heller ikke bidrar med tilstrekkelig informasjon, kan dette bidra til at risikoen for fondet blir ansett som uakseptabel.

Forventningene til et ansvarlig næringsliv øker i mange land. Nye krav til rapportering og oppfølgning er positive bidrag sett fra Etikkrådets side. EU har besluttet ny lovgiving fra 2024 som inkluderer dobbel materialitet der innvirkningen selskapene har på verden skal rapporteres i tillegg til finansielle resultater. Økende krav til transparens i rapporteringen kan bidra til å høyne etterlevelsen av etiske standarder og gjøre næringslivet mer bærekraftig. En kan likevel ikke legge til grunn at denne utviklingen gjelder for selskaper i hele verden. Det vil derfor fortsatt være et stort behov for at Etikkrådet identifiserer selskaper som representerer en uakseptabel risiko for framtidige brudd på fondets retningslinjer.

Svein Richard Brandtzæg, Leder for Etikkrådet