6 Mål og innsatsområder
Formålet med handlingsplanen er at alle skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter i hele landet. Etter innspillsprosessen og gjennomgang av tilgjengelig forskning presenteres her planens seks innsatsområder og 43 tiltak.
Innsatsområder:
- Få ned prisene og kostnadsdrivere på aktiviteter
- Gi god og tilgjengelig informasjon om aktiviteter og tilbud
- Gjøre et større mangfold av tilbud tilgjengelig for flere
- Styrke barn og unges stemme og lokal medvirkning i fritids- og kulturaktiviteter
- Stimulere til mer, og nye former for samhandling
- Få mer kunnskap om sosial ulikhet i deltakelse og effekter av tiltak
Innsatsområde 1 Få ned prisene og kostnadsdrivere på aktiviteter
«Klubben byttet sponsor i fjor, og alle måtte kjøpe nye drakter til mer enn tusen kroner. Mamma ble ganske sur.»
(16 år, Oslo)
Økonomi trekkes fram som en av de viktigste barrierene av barn og unge selv, av organisasjonene som driver aktivitetene og av kommunen.
Tiltak
Regjeringen vil
- 1. prioritere brede og enkle tilskuddsordninger som bidrar til barn og unges deltakelse i kultur-, idretts og friluftslivsaktiviteter i tildelingen av spillemidler i 2024. Det vil sette organisasjonene bedre i stand til å finne løsninger for å få med flere deltakere og flere frivillige og reduserer frafall.
- 2. øke tilskudd til lokale fritidskasser, som kan bidra til å dekke utgifter til barn og unges deltakelse i faste, organiserte fritidsaktiviteter.
- 3. lage en plan for utvikling og spredning av utlånssentraler for utstyr til fritidsaktiviteter.
- 4. samle og dele erfaringer om transporttiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og andre for å fjerne barrierer og sikre at barn og unge får delta på fritidsaktiviteter. Arbeidet gjøres sammen med aktører som KS og Frivillighet Norge.
- 5. ha dialog med næringslivet om hvordan næringslivet kan støtte opp under bred deltakelse i aktiviteter på fritiden for barn og unge.
- 6. evaluere ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge i 2024.
- 7. gjennomgå og styrke tilskuddsordningen «Anlegg for idrett og fysisk aktivitet» i 2024 med mål om at anlegg til idrett og fysisk aktivitet i enda større grad enn i dag er tilpasset behovet i befolkningen, særlig for barn og unge.
- 8. styrke og videreutvikle tilskuddsordning for lokale korps og orkestre i spillemiddelfordelingen i 2024, i samarbeid med organisasjonene som driver aktiviteten.
- 9. gjennomgå retningslinjer til inkludering i kulturliv og vurdere hvordan ordningen kan utvikles og tilpasses organisasjonenes behov for forutsigbarhet.
- 10. kartlegge kostnader og betaling for barn og ungdoms deltakelse i fritidsaktiviteter på kulturfeltet. Rapporten kommer høsten 2024.
- 11. utarbeide en nasjonal veileder for kommunal planlegging av lokaler til kulturformål i dialog med sektoren og øke tilskuddsordningen Kulturrom i 2024. Målet med veilederen er flere egnede kulturlokaler lokalt og økt vektlegging av medvirkning fra kulturaktører i lokale og kommunale planprosesser.
- 12. videreføre prioriteringen av barn og unge i statens friluftslivspolitikk og i tilskudd til friluftslivsaktivitet.
- 13. legge til rette for at kostnader ikke er til hinder for barn og unges deltakelse i aktiviteter og tiltak som får midler fra tilskuddsordningen friluftslivsaktivitet over Klima- og miljødepartementets budsjett.
- 14. videreføre satsingen på friluftsliv i nærmiljøet i ordningen «Sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder», i områdesatsingene og innenfor veiledning og kompetansebygging.
Kartlegging av kostnadsdrivere i idretten
Idrettstinget 2023 vedtok at det så raskt som mulig skal iverksettes en oppdatert kartlegging av de største kostnadsdriverne i norsk idrett. Norges idrettsforbund har startet opp arbeidet med dette i samarbeid med en ekstern aktør. Kartleggingen vil gi norsk idrett en verdifull og oppdatert innsikt i kostnadsdrivere og danne et godt grunnlag til å jobbe videre med å hindre at disse blir barrierer for deltakelse. Idrettstinget 2023 vedtok også at en skal utarbeide en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer. Planen skal legges frem for diskusjon på Ledermøtet i 2024 og fremmes for vedtak til Idrettstinget i 2025.
Kort vei til aktivitet
Nærmiljøanlegg er enklere anlegg i nabolag og lokalsamfunn. De skal være tilgjengelige for alle og brukes til egenorganisert idrett og aktivitet, og fylkeskommunenes praksis viser at nærmiljøanleggene prioriteres høyt.
Det gis 30 prosent ekstra tilskudd til nærmiljøanlegg i områder med levekårsutfordringer. Tilskuddet gis til områder som fra 2018 har hatt, har, eller i perioden, vil inngå avtaler om statlige områdesatsninger jf. Kommunal- og distriktsdepartementets områdesatsninger. Ordningen er tidsavgrenset og gjelder foreløpig til og med søknadsåret 2025.
Innsatsområde 2 Gi god og tilgjengelig informasjon om aktiviteter og tilbud
Mangel på informasjon om hvilke aktiviteter og tilskudd som finnes, hva det vil si å være med og hvordan man kan melde seg på framheves av organisasjonene og barn og unge som et hinder for deltakelse.
Tiltak
Regjeringen vil
- 15. utrede alternative tilnærminger til nasjonal fellesløsning for verktøy og rutiner som sikrer at informasjon om lokale aktivitetstilbud kan registreres, presenteres for interessenter og utveksles mellom digitale plattformer, i et samarbeid med bl.a. KS, Frivillighet Norge og DigiUng.
- 16. ta initiativ til å utvikle veiledere og kommunikasjon med gode eksempler fra kultur-, idretts- og friluftslivsorganisasjonenes arbeid for å få ned prisene og kostnaddrivere, hvordan nå ut til familier med innvandrerbakgrunn, hvordan stimulere til frivillig innsats, skape god dugnadsånd og bygge relasjoner og gode lokalsamfunn.
- 17. legge til rette for informasjon og gode eksempler om samarbeid mellom organisasjoner og skoler/skolefritidsordninger som bidrar til at flere deltar i fritidsaktiviteter, i samarbeid med KS og Frivillighet Norge. Tiltak knyttet til «laget rundt barnet» vil bli vurdert videre gjennom arbeidet med stortingsmeldingen for sosial utjevning og sosial mobilitet (kommer i 2025).
Finn aktiviteter og støtteordninger med Ungfritid.no
På Ungfritid.no legger frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og fritidsklubber ut varige fritidsaktiviteter for barn og unge opptil 26 år. Da blir det enklere for barn, ungdom, foresatte og andre å finne fritidsaktiviteter der de bor. Ungfritid.no er gratis å bruke og kan legges til på andre nettsider. Nå kan kommuner også legge inn sine kommunale fritidstilbud til barn og unge på Ungfritid.no.
Alle kommuner med frivillighetspolitikk kan inngå en samarbeidsavtale med Frivillighet Norge om å styrke arbeidet for økt deltakelse, mindre utenforskap og bedre folkehelse. Gjennom en slik avtale kan kommunen bruke Ungfritid.no til også å vise frem kommunale fritidsaktiviteter.
På stotte.ungfritid.no kan du finne informasjon om støtte til kontingent, deltakeravgift, aktivitetsguider og gratis utlån av utstyr til aktiviteter for barn og unge. Siden er utformet for lokale lag, offentlige ansatte og barnefamilier.
Ungfritid.no drives av de frivillige organisasjonene selv gjennom Frivillighet Norge og ved driftstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
Prosjektet har vært støttet av Sparebankstiftelsen DNB, Helsedirektoratet, Stiftelsen DAM, Gjensidigestiftelsen og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.
Innsatsområde 3 Gjøre et større mangfold av tilbud tilgjengelig for flere
«Tegne- og malekvelder på bibliotekene kan være lavterskeltilbud for fellesskap rundt individuell aktivitet.»
(fylkesrepresentant, 18 år)
Barn og unges egen motivasjon for å delta er avgjørende. For å møte dette må det være et mangfold i tilbudet av aktiviteter lokalt. Det er også behov for å gi barn og unge lik tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet.
Tiltak
Regjeringen vil
- 18. stimulere til erfaringsdeling knyttet til tilbud innen kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter som er åpne, fleksible, sosiale og lette å delta på for alle, gjennom veileder, kurs, og deling.
- 19. etablere et 3-årig mangfoldsløft i kulturfrivilligheten ved å samle aktører som jobber med deltakelse, inkludering og kultur, bygge på pågående arbeid, bygge ny kunnskap og spre beste praksis.
- 20. styrke Den kulturelle skolesekken i spillemiddeltildelingen 2024. Ordningen sørger for at alle elever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur i løpet av skolegangen.
- 21. vurdere å opprette et billettfond som en 2-årig prøveordning for å sikre at flere barn og unge får oppleve profesjonell kunst og kultur på teater, i orkestersaler og på museum.
- 22. bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber lokalt, bl.a. ved å videreutvikle kulturell og digital infrastruktur i fritidsklubber. Gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak rettet mot fritidsklubbfeltet.
- 23. stimulere blant annet biblioteker, fritidsklubber og organisasjoner til å utvikle nye tilbud og åpne møteplasser for egenorganiserte og organiserte, sosiale aktiviteter gjennom pilottiltak.
- 24. legge fram en leselyststrategi som skal bidra til å skape en kultur for lesing blant barn og unge ved å legge til rette for gode leseopplevelser og gode leseferdigheter.
- 25. styrke bibliotekenes arbeid med leselyst og leseformidling gjennom utvidet nasjonal bibliotekstrategi. Den fremmer bibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for samtale og debatt.
- 26. bidra til gjennomføringen av Friluftslivets år i 2025.
- 27. videreføre ordninger til tiltak som er rettet mot barn og unge for å gi økt forståelse, kunnskap og kompetanse om landbruk, matkultur og bruk av utmarksressurser.
Synergier mellom fritidsaktiviteter og skole?
Ungdom og organisasjoner peker i innspillsprosessen til handlingsplanen på skolen som en aktør med virkemidler for å nå ut til flere med informasjon og utprøving av aktivitetstilbud.
En rekke organisasjoner som korps, kor og amatørteater oppgir at de samarbeider med kulturskolen om bruk av profesjonelle aktører som instruktører og dirigenter, regissører osv. Utviklingsmuligheter og synergier mellom fritidsfeltet og skole/SFO for å inkludere flere barn og unge vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen for sosial utjevning og sosial mobilitet (2025).
I rapporten «Kultur + skole = sant» trekkes det frem at kulturskolen er en særlig viktig aktør for kulturfrivilligheten, som bidrar til å bygge tilbudet rundt frivillig organiserte kulturaktiviteter som korps eller kor66. En kartlegging av samarbeidet mellom kommunal kulturskole og kulturfrivilligheten lokalt er bestilt i forbindelse med Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi.
Gode nabolag og aktiviteter gjennom områdesatsinger
Områdesatsinger styrker nabolagene i byområder med krevende oppvekstsvilkår med bl.a. nye møtesteder, økt deltakelse i lokalmiljøet basert på innbyggernes ideer og forslag, og skaper lavterskel kulturtilbud og andre aktiviteter. Barn og unge er en viktig målgruppe, og det å skape gode, trygge, inkluderende bo- og nærmiljø er i fokus. Områdesatsinger gjennomføres etter avtaler mellom staten og kommunen.
Staten har i dag avtaler med Oslo, Bergen, Drammen, Stavanger og Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand og Skien. I 2024 vil staten inngå nye femårige avtaler om områdesatsinger i Halden, Gjøvik, Larvik, Indre Østfold, Tromsø, Stavanger og Trondheim.
Innsatsområde 4 Styrke barn og unges stemme og lokal medvirkning i fritids- og kulturaktiviteter
«Hvis vi spør etter terrengløype til sykkel, så hører de ikke på oss. En terrengsykkelløype kunne gjort at flere ble med ut. Noen ganger får vi et ark på skolen om hva som bør skje/utbedres. Men ingenting skjer!»
(12 år, Grong)
Barn og unge har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, ifølge grunnloven, barnekonvensjonen og plan- og bygningsloven. Strukturene for barn og unges medvirkning finnes med ungdomsråd i alle kommuner. Tiltakene skal bidra til at barn og unge spørres oftere og med enda mer relevante medvirkningsformer.
Tiltak
Regjeringen vil
- 28. styrke medvirkning fra barn og unge i utviklingen av relevante fritidstilbud.
- 29. ta initiativ til å samle medvirkningsressurser og gjøre dem lett tilgjengelig på nett.
- 30. informere og involvere de fylkeskommunale ungdomsrådene i relevante arbeider på fritidsfeltet.
Hvordan kan du involvere barn og unge i medvirkningsprosesser?
Veileder for ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner
Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå | Bufdir
Veileder for bedre medvirkning
Ressurser som handler om medvirkning for barn og unge.
Ressursside om medvirkning – Kulturtanken
Verktøy og inspirasjon til en god medvirkningsprosess
KS’ side om medvirkning og planarbeid
Kommunal- og distriktsdepartementet
Veileder Barn og unge i plan og byggesak. Hensynet til barn og unge skal ivaretas i planlegging og i kravene til det enkelte byggetiltak. Denne veilederen viser hvordan plan- og bygningsloven kan bidra til å sikre og skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge.
IMDis ungdomspanel
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har et ungdomspanel bestående av 13 ungdommer mellom 15 og 25 år som sier sine meninger om ulike rapporter og temaer som IMDi jobber med. Grunnen til at panelet ble opprettet var at man ønsket å la ungdommer være med og få muligheten til å si sin mening om integreringspolitikken. I tillegg til å diskutere integreringsarbeid skal IMDis ungdomspanel også dekke temaene negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, rasisme og diskriminering som gjør integrering vanskelig. Ungdomspanelet har selv meldt interesse for temaene religion, frivillige organisasjoner og de utfordringene som kan stå til hinder for integrering.
Toppmøte Barn og unge (ToppBU)
Toppmøtet for barn og unge er et årlig arrangement for ungdomsmedvirkning. Der møtes 120 ungdomsdelegater fra hele landet og ordførere, kommunedirektører og andre beslutningstakere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå for dialog om barn og unges reelle medvirkning i lokalsamfunnsutviklingen. Innspill fra Toppmøte barn og unge 2024 handlet bl.a. om å øke tilgjengeligheten til kollektivtransport for å delta i fritidsaktiviteter og gjøre det lettere å være ung folkevalgt, med enklere språk, opplæring og større synlighet. De 15 prioriterte innspillene ble lagt fram for KS Landsting.
Medvirkning i idretten
Ung representasjon og medbestemmelse er viktig for norsk idrett, og i NIFs lov er det slått fast at personer mellom 15 og 26 år skal være representert i idrettsstyret og i forbunds- og kretsstyrer i alle særforbund, idrettskretser og i deres valgkomiteer. Flere organisasjonsledd har i tillegg egne ungdomsutvalg og nettverk. Ungdomsutvalget og administrasjonen til Oslo idrettskrets jobber eksempelvis med å øke antall unge ledere gjennom å bistå idrettslagene med å opprette egne ungdomsutvalg, og gjennom kurs og kompetansearbeid.
Innsatsområde 5 Stimulere til mer, og nye former for samhandling
Økt deltakelse oppnår ikke regjeringen, organisasjonene, kommunen eller næringslivet alene – det må samarbeid til.
Tiltak
Regjeringen vil
- 31. støtte Frivillighet Norge og KS i arbeidet for etablering av lokal frivillighetspolitikk.
- 32. styrke frivillighetssentralenes kompetanse i å være bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor, og del av kommunens helhetlige frivillighetspolitikk gjennom utvikling av regionale kompetanseplattformer og rådgivning fra Norges frivilligsentraler.
- 33. delta på etablerte arenaer og legge til rette for arenaer der lokale, regionale og nasjonale organisasjoner og forvaltningsnivåer kan dele beste praksis, ressurser og erfaringer om inkludering i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter og styrke samhandlingen på tvers av sektorer.
- 34. samordne initiativ og tiltak knyttet til økt deltakelse i fritidsaktiviteter gjennom en tverrdepartemental samarbeidsgruppe for frivillighetspolitikken bl.a. for å utvikle felles føringer i tilskuddsforvaltningen, forenkling og digitalisering og utveksling av kunnskap og oppdatert forskning.
- 35. regelmessig belyse temaet deltakelse i fritidsaktiviteter på de årlige nasjonale integreringskonferansene og IMDis regionale integreringskonferanser.
- 36. samordne tiltak på tvers av sektorer, inkludert fritidsaktiviteter, gjennom det tverrdepartementale samarbeidet om en stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet (kommer i 2025) og samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.
Økt samarbeid gjennom Folkehelseprogrammet
Arbeidet med frivillighet skal forsterkes i siste fase av Folkehelseprogrammet (2017–2026). Det er bygget opp et velfungerende samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og regionale forskningsmiljø. Barn og unge er prioritert målgruppe i det lokale rusforebyggende arbeidet. Organisasjonene og aktører som skaper aktiviteter for barn og unge kan heve kvaliteten og effekten av sosial utjevning via sine tilbud ved et tettere samarbeid med regionalt forskningsmiljø. Folkehelseprogrammet har laget relevante nettverk å bygge videre på for slike samarbeid.
Tigerstadsteateret inviterer til samarbeid
Tigerstadsteatret arrangerer fagdagen TigerLab #1 i 2024 for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av bransjer om å inkludere og ivareta alle barn og unge.
Tigerstadsteatret jobber for at alle barn og unge i Oslo skal få oppleve teater som kan bety noe for dem for resten av livet. Tigerbussen er et teater på hjul som spiller oppsøkende og gratis for å møte de barna som ikke blir tatt med i teatret. Bussen besøker særlig bydeler med mange barn som lever i lavinntektsfamilier.
Innsatsområde 6 Få mer kunnskap om sosial ulikhet i deltakelse og effekter av tiltak
Vi vet mye om barrierene for deltakelse, og mye innsats er satt inn. Vi må undersøke hvordan tiltakene som settes inn virker, fylle kunnskapshull og sikre at innsatsen for økt deltakelse er forankret i oppdatert kunnskap.
Tiltak
Regjeringen vil
- 37. ta initiativ til å gjøre kunnskap om barrierer og suksessfaktorer for inkludering i fritidsaktiviteter enkelt tilgjengelig for alle på en felles digital plattform i samarbeid med forskingsinstitusjoner.
- 38. bestille kunnskapsinnhenting om etniske og religiøse minoriteters deltakelse i idretten og deres erfaringer med rasisme, diskriminering og hatytringer i idrettslivet.
- 39. kartlegge hvordan personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering i frivilligheten og i kulturlivet.
- 40. ta initiativ til at det fremskaffes kunnskap om deltakelse i fritidsaktiviteter blant barn og unge i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, og hvordan NAV-kontoret, gjennom økonomisk stønad og annen bistand, kan bidra til at barn og unge i disse familiene får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.
- 41. bestille følgeforskning på tiltak i handlingsplanen og forskning som fyller kunnskapshull om bl.a. barrierer og suksessfaktorer innen idretts-, kultur- og friluftslivsaktiviteter, betydningen av funksjonsnedsettelser og hva unge gjør i stedet for å drive med organiserte aktiviteter, hvordan barn og unge driver egenorganisert idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturaktivitet.
- 42. bidra i formidling av resultatene fra aktivitetsprosjektene til Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv innenfor henholdsvis friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid og friluftsliv i skole, SFO og barnehage.
- 43. be Forskningsrådet om å styrke samarbeidet med stiftelser og fond i 2024 med sikte på å få til mer samarbeid om kunnskap for treffsikre tilskudd til frivilligheten.