3 Sammen om å nå målene
Styrket og samlet innsats for inkludering
Alle barn, uavhengig av faktorer som kjønn, økonomi, innvandrerbakgrunn og funksjonsnedsettelser, skal ha like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Det er regjeringens politikk og målet med denne handlingsplanen.
Handlingsplanen setter søkelys på organiserte og egenorganiserte aktiviteter innen kultur, idrett og friluftsliv, og opplevelse av profesjonell kunst og kultur. Det er en utfordring at barn og unge fra familier med dårlig råd, lite utdanning og lite nettverk deltar i mindre grad enn dem som har flere ressurser. Dette gjelder også barn og unge med innvandrerbakgrunn. Andre faktorer som kjønn, funksjonsnedsettelser og geografi spiller også inn.
Forskjeller i deltakelse er en sammensatt utfordring som må løses i fellesskap. Staten, kommunene, fylkeskommunene, frivillig sektor og private givere er alle viktige aktører som kan og vil bidra.
Tiltakene knytter seg først og fremst til virkemidler under Kultur- og likestillingsdepartementet, men flere andre departementer har også virkemidler som presenteres i planen. Tiltak i planen finansieres av spillemidlene og gjennom den ordinære prosessen for statsbudsjettet. Det er bevilget 10 millioner kroner til oppfølging i 2024.
Flere tiltak skjer i samarbeid med aktørene på feltet, og mange gode eksempler fra kommuner, lag og foreninger vises fram i planen.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor peker i sitt innspill til handlingsplanen på at det vil være ulike strategier for inkluderende fritidsaktiviteter i bredden og for inkludering av de mest sårbare barn og unge. Den første strategien handler om å gjøre deltakelse så enkelt og attraktivt som mulig, mens den andre tar tak i sosialt utenforskap med tyngre virkemidler på tvers av sektorer.
Deltakelse i fritidsaktiviteter og gode lokalsamfunn vil være et av temaene i stortingsmeldingen om sosial utjevning og sosial mobilitet, som kommer i 2025. I oppfølgingen av samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv og Fritidserklæringen er også deltakelse i fritidsaktiviteter viktig. Denne handlingsplanen støtter opp under Fritidserklæringen og sees i sammenheng med regjeringens samlede innsats for inkludering og deltakelse.
Fritidserklæringen
Fritidserklæringens mål er at alle barn, uavhengig av foresattes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Fritidserklæringen er undertegnet av regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner.
Partene har prioritert disse innsatsområdene:
- Øke den lokale implementeringen og anvendelsen av Fritidserklæringen, og bidra til å få på plass gode samarbeid mellom frivilligheten og kommunene. Etablere rammer for lokale fritidserklæringer.
- Bidra til erfaringsutveksling mellom kommuner og å spre gode eksempler om ordninger for å dekke kostnader til fritidsaktiviteter for barn i familier som har behov for dette.
- Styrke barn og unges medvirkning i arbeid med barn og unges fritid.
Erklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter.
I handlingsplanen vil regjeringen prioritere tiltak som gjør deltakelse så enkel og tilgjengelig som mulig. Innspill som er bredere enn dette og krever mer utredning, vurderes inn i arbeidet med stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet.
Perspektiver på inkludering, mangfold, likestilling og ikke-diskriminering er svært viktig for å lykkes med å invitere inn de som ikke allerede er aktive, eller som står i fare for å falle fra. Disse perspektivene legges derfor til grunn i hele planen og omtales ikke som en særlig innsats. Tiltak som fremmer likestilling og ikke-diskriminering vil komme under de aktuelle innsatsområdene.
Flere dokumenter som har eller vil få relevante tiltak for deltakelse:
- Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025)
- Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026)
- Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2024–2027)
- Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025)
- Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2025)
- Handlingsplan mot antisemittisme (2024)
- Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025)
- Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar
- Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)
- Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader
- Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029
- Nasjonal strategi for livskvalitet (legges fram i 2024)
Barns rett til en aktiv fritid og til å bli hørt
Barns rett til å være aktive på fritiden sammen med andre er nedfelt i FNs barnekonvensjon, artikkel 31. Artikkel 31 er et viktig utgangspunkt for Fritidserklæringen. Barn og unge har en lovfestet rett til å bli hørt i plan- og byggesaker. Grunnloven slår blant annet fast barns rett til å bli hørt i saker som angår dem, og at det skal legges til rette for barns utvikling og økonomiske og sosiale trygghet1.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har også flere artikler som omhandler barn og unges fritid. Norge har forpliktet seg til å følge denne, og det arbeides med å innlemme denne i grunnloven.
FNs barnekonvensjon artikkel 31
1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.
Norge er forpliktet til å jobbe for å nå FNs bærekraftsmål og et av hovedprinsippene er at ingen skal bli utelatt (Leaving no one behind). Ved å legge til rette for like muligheter til å delta og god inkludering i kultur, idrett og friluftsliv, vil det offentlige og sivilsamfunnet samlet være viktige bidragsytere for å nå bærekraftsmålene.
Inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter kan gi økt livskvalitet gjennom meningsfylt aktivitet, mestring, kreativitet og fellesskap. God inkludering i fritidsaktiviteter bidrar til å nå bærekraftsmålene God helse og livskvalitet (3), Mindre ulikhet (10), Bærekraftige byer og samfunn og, ikke minst, Samarbeid for å nå målene (17).
Friluftslivets år 2025 – bli med ut i naturen!
Å skape begeistring for et naturvennlig friluftsliv, og å senke terskelen for å delta, er hovedmålet for Friluftslivets år 2025. Barn og unge, de som har lyst å være mer aktive i naturen og de som ikke kjenner friluftslivet så godt, er hovedmålgrupper for Friluftslivets år. Gjennom arrangementer, aktiviteter, nettsider, sosiale medier og kampanjer skal mulighetene for naturopplevelser i nærmiljøet gjøres kjent. Friluftslivets år arrangeres hvert tiende år, og Norsk Friluftsliv har ansvaret for å planlegge og lede gjennomføringen av året. Dette gjøres sammen med de 18 friluftslivsorganisasjonene som er medlem i Norsk Friluftsliv, lokale lag og foreninger, friluftsråd, statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner. Over Klima- og miljødepartementets budsjett er det satt av midler til Norsk Friluftslivs prosjektledelse av året. I tillegg er det satt av en tilsagnsfullmakt på 25 millioner kroner til aktiviteter og tiltak i Friluftslivets år, som skal fordeles i 2024, for å gjøre planleggingen lettere for organisasjonene og slik at aktivitetene kommer i gang med en gang Friluftslivets år starter.
Innsatsen vil bidra til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft gjennom å styrke fellesskapene barn og voksne er en del av, bidra til fornuftig bruk av ressurser og klimamål gjennom blant annet deling og gjenbruk av utstyr, mindre behov for transport gjennom å satse på aktivitetstilbud i nabolaget, og skape gode forutsetninger for gode liv i fremtiden for barn og unge. Dette vil forebygge store utgifter i offentlige ytelser senere.
Ta plass, jenter! Inkludering av jenter i datakultur på fritidsklubb
Gaming er blant de mest populære fritidsinteresser for ungdom, og tilbudet «Jentegaming» har bidratt til at flere jenter blir med. Færder fritid testet det ut og skriver selv dette: «Fullt hus, alltid brus, og noen ganger serveres det pizza. Noen spiller singleplayer-spill, og noen tør for første gang å spille online multiplayer-spill fordi de opplever å være i trygge omgivelser. Kvelden avsluttes med en samtale om hva de synes om å ha et eget jentetilbud».
Målet med jentegaming har vært å gjøre jentene trygge på gamingtilbudet, slik at de etter hvert deltar i det ordinære tilbudet. Fritidsklubber tilbyr ofte både digitale og fysiske aktivitetstilbud, og Ungdom og Fritid sin klubbundersøkelse viser at gaming og datakultur etter «chilling» er den aktiviteten som flest klubber tilbyr.
Les mer i Ungdom og Fritids veileder: «Ta plass, jenter! – en veileder om inkludering av jenter i datakultur«.
Om arbeidet med planen og involvering av aktørene i feltet
Kultur, idrett og friluftsliv rommer til sammen det aller meste som barn og unge bruker fritiden sin på sammen med andre, enten det er i organiserte eller egenorganiserte former. Over tid er det tydelig at barn og unges aktivitetspreferanser ligger relativt fast2, og de siste oppdaterte dataene innenfor aktivitetene viser at idretten er desidert størst (48 prosent3). Deretter følger kultur (27 prosent4) og friluftsliv (11 prosent5).
En innsats for å inkludere flere lengre i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter vil treffe mange. Derfor er det disse aktivitetsformene handlingsplanen tar for seg.
Det handler om fotball, ski, dans, turer i skog og mark, kor, korps, gaming, fritidsklubb, aktiviteter på bibliotek, skating, brettspill, teater, kunst og mye, mye mer.
Gratis aktivitet og tett oppfølging ble suksessoppskrift for KIGO
KIGO tilbyr gratis kulturaktiviteter for barn og unge i bydel Gamle Oslo. Tilbudet vokste fram da to lærere i 2012 oppdaget at en del barn ikke hadde noe sted å være på fritiden. De laget et gratis barnekor, og siden har mange aktiviteter kommet til, som blant annet gitarundervisning, låtskriververksted og trommekurs. Nå er KIGO et ideelt selskap med fire heltidsansatte og fem pedagoger. Ukentlig er det over 400 barn i organiserte fritidsaktiviteter, og enda flere i tilbud som skjer innenfor skoletiden.
Fritidsaktiviteter i Norge drives i stor grad av frivillige organisasjoner. Paraplyorganisasjonene Frivillighet Norge, Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), Kulturalliansen, Ungdom og Fritid, Norsk Friluftsliv og KS har derfor bidratt aktivt i arbeidet med handlingsplanen.
Verktøyet ALLEMED gjør det lettere å inkludere
ALLEMED er en arbeidsmodell og et gratis nasjonalt verktøy som skal gjøre det lettere for deg å inkludere alle barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva dere kan gjøre for å få alle med. ALLEMED-verktøyene er tilpasset for bruk i frivillige organisasjoner, kommunesektoren og for unge selv. Det skal bidra til å styrke lokale medvirkningsprosesser. Verktøyene kan f.eks. brukes på foreldremøter, styremøter eller under et seminar på trener-, og ledersamlinger.
Mange innspill og høy deltakelse
Samlet har nærmere 350 personer deltatt på innspillsmøter, og det er kommet over 100 skriftlige innspill. Innspill fra integreringskonferansen i 2023 er inkludert. Aktører som har spilt inn er alt fra store paraplyorganisasjoner innen kultur, idrett og friluftsliv til kommuner, fylkeskommuner, bedrifter, sosiale entreprenører, små og store organisasjoner og enkeltpersoner.
Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter
Barn og unges fritidsaktiviteter er et viktig tema i samfunnsforskningen og har for første gang blitt gjennomgått systematisk for å gi en kunnskapsoppsummering.
Rapporten gir en oversikt over norsk og nordisk forskning om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, hva som er barrierer og drivere for deltakelsen, og den identifiserer kunnskapshull og behov for framtidig forskning på området. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjort kunnskapsgjennomgangen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024.
Innspillene danner, sammen med en kunnskapsoppsummering av forskningen på barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, grunnlaget for de politiske valgene som er tatt i handlingsplanen.
I innspillene har aktørene vært opptatt av sitt bidrag til å inkludere flere, og innspillsprosessen har vært viktig for å skape en felles forståelse for at vi sitter på løsningene i fellesskap. Prosessen er i seg selv et viktig bidrag til å nå målet, fordi gjennom innspillsmøtene og de skriftlige innspillene er mange engasjert og viser eierskap til handlingsplanen. Skal vi lykkes, må mange samfunnsaktører dra i samme retning.
Dette sier aktørene at de kan bidra med selv:
- Drive aktiviteter – gjøre det vi kan best
- Holde egne kostnader nede
- Egne innsatser knyttet til økt deltakelse og for å hindre frafall
- Dele erfaring, eksempler, statistikk og innsikter fra egen organisasjon
Les mer om innspillene her: Mottatte innspill – regjeringen.no
Allidrett + skole = inkludering
FK Vigør i Kristiansand er et idrettslag som strekker seg utover fotballen og tar samfunnsansvar. Én gratis treningstime i uka for alle førsteklassebarn på barneskolene i området og et tett samarbeid med skolene er blant tiltakene de ser nytter for å få flere med i rett aktivitet. Idrettslaget er på alle førskoledagene før sommeren for å presentere opplegg med gratis allidrettstime, stiller på 1. klasses foreldremøte og har ukentlig kontakt med skolene når de har behov for hjelp til å finne aktivitet for alle trinn på skolen. Vigør har også kontakt med helsesykepleiere, sosiallærere, rektorer og klasseforstandere for å hjelpe barn inn i rett aktivitet.
Barn og unges stemme
«Når man gjør nye ting, så blir man kjent med nye folk.»
(15 år, Oslo)
Kulturtanken har laget en egen rapport fra medvirkningsarbeidet, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. I handlingsplanen er et sammendrag og 15 anbefalinger fra barn og unge inkludert.
Yngre barn er involvert gjennom skole og gjennomgang av allerede gjennomførte prosesser. Ungdomsrådsrepresentanter fra hele landet har deltatt på et eget innspillsmøte om deltakelse i fritidsaktiviteter. Ungdommene peker på hindringer som økonomi, dyrt utstyr, dyre turer, konkurransefokus kontra fokus på det sosiale, manglende tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser, manglende informasjon på nett, og transport til og fra aktiviteter. Forslagene til å bekjempe barrierene er mange og omfatter målrettede støtteordninger, spesielt for lavinntektsfamilier og for å realisere universell utforming.
Like muligheter til å delta krever universell utforming
Gjennom universell utforming tilrettelegges det for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, livsutfoldelse og deltakelse i samfunnet. Ved å tenke på universell utforming kan man gjennom planlegging skape løsninger som gjør det mulig for alle å komme seg til, og delta i ønskede aktiviteter som jobb og fritid, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå. Alle som utformer og behandler planer må legge universell utforming til grunn, ifølge plan- og bygningsloven.
Innspillene peker på noen tydelige tendenser for hva som hindrer deltakelse. Ungdommenes innspill sammenfaller med innspillene fra andre aktører og kunnskapsoppsummeringen av forskning om deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge6.
Nye løsninger for transport i distriktene
I lokalsamfunn med lange avstander og spredt bebyggelse trengs det smarte løsninger for kollektivtrafikken. Å finne gode løsninger som passer ulike steder krever nytenking. Flere muligheter blir prøvd ut rundt i landet. Ved hjelp av et læringsnettverk for smart mobilitet i distriktene bygges det kunnskap og deles erfaringer om nye løsninger for kollektivtransport og personmobilitet i distriktene. I nettverket deltok fylkeskommunene, KS, Statens vegvesen, Kollektivtrafikkforeninga og Distriktssenteret. Det var drevet av Kommunal- og distriktsdepartementet i 2020–2022. Nå vurderer fylkeskommunene hvordan de skal ta arbeidet videre. Erfaringene fra arbeidet og forskningsrapport er samlet her.
Smart mobilitet i distriktene | Nordlandsforsking (nordlandsforskning.no)
Ungdommene peker på at de voksne må samhandle og samarbeide for å få til løsninger i praksis. Det er ofte nødvendig å ha foresatte med på laget. Både foresatte og barn behøver god og oversiktlig informasjon om hva som finnes, hva som skal til for å delta og hvor man kan søke støtte dersom man trenger det.
Barn og ungdom ønsker seg voksne, trenere og ledere som forstår helheten de står i. De ønsker å bli hørt og oppfordrer til å utvide og styrke medvirkning i alle ledd7.
Utleira IL jobber for Inkludering i og utenfor idretten
Et godt aktivitetstilbud og idrettsglede står på topp hos Utleira IL, en breddeklubb utenfor Trondheim. Ifølge deres visjon er aktiviteten basert på sunne verdier i alle aldersklasser uavhengig av ferdighetsnivå og ambisjoner, ifølge visjonen. Idrettslaget har en rekke bærekraftstiltak som inkluderer barn og unge og reduserer kostnadene:
- innsamling av klær, sko og utstyr, som lånes eller gis ut gratis
- hver utøver har én drakt, selv om man er med i flere idretter, og draktene arves
- mest mulig felles utstyr, slik at alt utstyr kan brukes av flere
- fritak for treningsavgift for barn og ungdom fra lavinntektsfamilier
- klubbambassadører følger opp familier og lag for å sørge for god dialog
- gratis meraktivitet – åpen hall for alle i alle skoleferier, samt åpen bane (snøfri) med lys i helgene
- kontroll på kostnadsdrivere – dugnader, restriksjoner for ekstra aktiviteter, og mest arrangementer, kamper og treninger på eget idrettsanlegg
- matutlevering – i samarbeid med Hjertevenn og Matsentralen deler Utleira IL ut ca. 1 tonn med mat hver uke til lavinntektsfamilier
- innsamling av julegaver og utdeling av julegaver til barn i lavinntektsfamilier
- jobber idrettspolitisk for å minske kostnadene fra forbundene til lagene
15 anbefalinger fra barn og ungdom
Rådene nedenfor er basert på de innspillene fra barn og ungdom som ble nevnt oftest. Andre er tatt inn fordi de viser ekstra originalitet og bredde i perspektivene.
- Bedre økonomiske støtteordninger: Tilpasset kontingent og støtte til å kunne delta på turer, for barn og ungdom fra familier med presset økonomi
- Etablere eller utvide låneordninger for kostbart utstyr
- Bedre kollektivtilbud tilpasset fritidsaktiviteter slik at alle også kommer seg trygt hjem fra fritidsaktiviteten
- Billigere månedskort eller gratis transport for barn og ungdom til og fra fritidsaktiviteter
- Bredere og bedre tilbud for barn og ungdom med funksjonshindringer
- Universell utforming av alle arenaer der barn og ungdom har aktiviteter
- En nasjonal eller kommunal oversikt (nettbasert) over alle tilbud. Oversikten må holdes oppdatert
- Flere og bedre lavterskeltilbud. Ungdom trenger steder for bare å kunne møtes
- Det bør være mulig for noen å fortsette med idrett utover i ungdomsårene, der fokuset er deltakelse og samvær, ikke bare på konkurranser og satsing
- Ledere som ser hele det unge mennesket og forebygger sosialt utenforskap
- Mer ungdomsmedvirkning i alle ledd
- Styrk kulturskolene
- Samarbeid med grunnskolene om informasjon og inkludering
- Utvid forsøkene med fritidskort
- Hvorfor skjer nesten alt på kveldstid og i ukedagene? Forsøk å tilby flere faste organiserte aktiviteter i helgene
Trygge ledere gir trygt miljø
Alle skal få være seg selv fullt og helt i Norges speiderforbunds fellesskap. For å lykkes med dette må speiderledere vite hva som skal til for å skape trygghet, mestring og inkludering. Derfor har Speideren et eget emnemerke som heter «Trygt miljø». Det er et forebyggende bevisstgjøringsarbeid med aktiviteter og informasjon for at lederne skal bli tryggere i rollen og utvikle en felles forståelse for hva som skaper et trygt miljø. Ved å gjennomføre en rekke krav gjør man seg fortjent til merket. Emnemerket er en måte å motivere ledere til læring og utvikling som inkluderende speiderledere. Dette skal bidra til et mer helhetlig arbeid for inkludering og trygghet.
Norges speiderforbund har om lag 18 000 medlemmer. Forbundets viktigste formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet.