5 Rettslig regulering og erfaring fra andre land

Sverige, Danmark og Finland har lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse. Begrep, vilkår, utforming og finansieringsmåte varierer mellom landene. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne, og forskjellene kommer til uttrykk for eksempel i store ulikheter i antall brukere og timetildelinger.

Sverige

Rett til personlig assistans (PA) ble innført i 1994 og formålet er å «… fremme likestilling i livsvilkår og deltagelse i samfunnslivet for persongruppen». Ordningen er lovfestet i lag om stöd och service till vissa funktionshindrade (LSS) og er en rettighet for mennesker med store funksjonshemminger. Det vil si personer med utviklingshemming eller varige fysiske og eller psykiske funksjonsnedsettelser som bor utenfor institusjon eller gruppebolig. PA skal dekke «grunnleggende behov», som personlig hygiene, måltider, av og påkledning og kommunikasjon eller annen hjelp som forutsetter inngående kunnskap om tjenestemottakeren. Kortvarige behov og behov som følge av alminnelig aldring omfattes ikke av PA. Innvilget PA før fylte 65 år videreføres også etter fylte 65 år, men økt behov etter 65 år skal dekkes av andre tjenester.

De som trenger hjelp til grunnleggende behov i over 20 timer per uke har krav på statlig «assistentsersättning» etter socialförsäkringsbalk kap. 51, det vil si en kontantytelse i form av et sjablongbeløp som skal dekke det innvilgede timeantallet for bistand.

Det er staten ved sosialforsikringskassen som treffer vedtak og tildeler PA. Kommunen skal gis mulighet til å uttale seg. Kommunen dekker kostnadene til de første 20 timene per uke for alle mottakere av PA, mens staten dekker det overskytende. Staten dekket 80 prosent av kostnadene til PA i 2009. Det betales ikke egenandeler for PA.

PA har hatt en betydelig vekst. Antall mottakere har økt fra 10 800 i 2001 til 15 800 i 2009. Gjennomsnitt timer per uke har i samme tidsrom økt fra 89 til 111 timer. I Sverige har private aktører som tilbyr PA økt betydelig de siste årene. Den statlige «assistansersättningen» har økt fra cirka fire milliarder kroner i 1994 til 21 milliarder i 2012.

I 2008 gjennomførte Socialstyrelsen en analyse av PA i et samfunnsøkonomisk perspektiv (Personlig assistanse enligt LASS ur ett samhällsekonomisk perspektiv – 2008-131-27). Det framkommer at PA har gitt store forbedringer for personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Videre at kostnadene til PA har økt vesentlig mer en forventet av myndighetene.

Gjennom høsten 2010 ble det avdekket en rekke eksempler på fusk og anvendelse av ordningen som strider mot ordningens intensjoner. I mars 2011 nedsatte den svenske regjering et utvalg med mandat til å analysere nærmere årsaker til kostnadsvekst, spesielt hvor stor del av kostnadsveksten som kan skyldes fusk, uregelmessigheter og overforbruk av ordningen, se på årsakene og foreslå tiltak, jf. Komitedirektiv 2011:26 Utredning om åtgärder mot fusk, oegentligheter och överutnyttande av den statliga assistansersättningen. Arbeidet ble sluttført i midten av februar 2012. Utredningen viser at fusk og misbruk står for betydelige beløp.

Den svenske regjeringen foreslo derfor gjennom en «lagrådsremiss» tiltak mot dette, blant annet skjerpede krav for tillatelse til å drive virksomhet etter LSS, skjerpede krav til medvirkning når det gjelder behov og rett til PA og bedret samarbeid og informasjonsflyt mellom myndighetene. Endringene trådte i kraft 1. juli 2013.

Danmark

I Danmark ble det etablert en forsøksordning i 1970- årene for yngre personer med funksjonsnedsettelser, med formål å gi muligheter for en selvstendig tilværelse i egen bolig. Fra 1. januar 2009 fikk hjelpeordningen navnet «borgerstyrt personlig assistanse» og er lovregulert i serviceloven § 95 og § 96. Kommunen yter hjelpen ved å utbetale et kontant tilskudd til personene selv. Ordningen er først og fremst tiltenkt personer over 18 år, og det er ingen øvre aldersgrense.

Etter serviceloven § 96 stk. 1 skal kommunen tilby borgerstyrt personlig assistanse «som tilskud til dækning af udgifter ved anseættelse af hjælpere til pleje, overvågning og ledsagelse til borgere med betydelig og varigt nedsat fysisk eller psykisk funktionsevne, der har et behov, som gør det nødvendigt at yde denne ganske særlige støtte.» Bestemmelsen retter seg mot personer med store og sammensatte bistandsbehov og som er avhengig av mye hjelp for å utøve daglige gjøremål, og som har behov for at hjelpen tilrettelegges spesielt for at de skal kunne opprettholde et selvstendig liv med mulighet for deltakelse i samfunnslivet. Kommunen skal vurdere konkret om bistandsbehovet tilsier at det skal gis borgerstyrt personlig assistanse, blant annet ut fra om personen er avhengig av hjelp på bestemte tidspunkter av hensyn til arbeid, utdanning, barn, fritidsaktiviteter eller liknende.

Etter serviceloven § 95 stk. 2 kan en person med betydelig og varig nedsatt funksjonsevne, som har behov for personlig hjelp og pleie, og hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet i mer enn 20 timer per uke velge å få utbetalt et kontant tilskudd til hjelp. Det er i utgangspunktet et krav om at personen selv kan være arbeidsleder og arbeidsgiver, eller at det inngås avtale med en nærstående, en forening eller en privat virksomhet om å ivareta arbeidsgiveransvaret.

1. juni 2009 trådte det også i kraft nye regler om kommunenes utmåling av tilskuddet for å skape større likhet i kommunene.

Finland

I Finland er kommunene ansvarlige for å yte tjenester og gi støtte til personer med funksjonshindringer.

«Personlig assistanse» er en tjeneste som ligger under lov om Tjenester og Assistanse for Utviklingshemmede/uføre (1987). Bestemmelsene trådte i kraft i 2009. Personer med alvorlige funksjonshindringer har etter loven rett til personlig assistanse/bistand. Formålet med ordningen er å assistere personer med funksjonshindringer slik at vedkommende kan realisere egne valg i og utenfor hjemmet. Det er ikke nedre eller øvre aldersgrenser. Eldre kan imidlertid ikke få tjenesten for bistandsbehov som i hovedsak skyldes aldring. Det stilles krav til at personen som hovedregel skal kunne ta stilling til egne hjelpbehov, definiere assistansens innhold og beskrive måten den skal gis på. Etter regelverket er det tre måter å organisere personlig assistanse på. Personen kan selv være arbeidsgiver (arbeidsgivermodellen), personene kan få en «serviceseddel«/voucher og bruke tjenester fra private aktører som er akseptert av kommunen (vedtaksmodellen), eller kommunen kan anskaffe assistansetjenester (assistanse tjenestemodellen).