Del 3
Andre saker

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og fiskeridepartementets ansvar for beredskap følger sektoransvaret. Innenfor fagansvaret skal departementet legge til rette slik at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet forventer også i kriser. I tillegg til fagansvaret har departementet et koordineringsansvar innenfor beredskap knyttet til matvareforsyning. Dette søkes ivaretatt gjennom et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag og godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Departementet har ansvar for å kunne møte alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører flere sektorer og viktige funksjoner i samfunnet. Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet videreføres og utvikles i 2015 med basis i de to tidligere departementene (Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet).

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i 2013 har det vært viktig å få kartlagt hvilke systemer og funksjoner som er samfunnskritiske eller er viktige innsatsfaktorer i denne sammenheng. Ut fra de kriterier som foreligger gjelder dette særlig innenfor styringssystemer, matforsyning, lagring av og tilgang til viktig informasjon og satellittnavigasjon. Til grunn for arbeidet med utforming av mål og tilpasning av tiltak ligger bl.a. Nasjonalt risikobilde fra 2013 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og rapport om samfunnskritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner fra 2012.

Det er de senere år særlig lagt vekt på god informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Med bakgrunn i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikring har departementet meldt inn skjermingsverdige objekter til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Objekteier skal sørge for nødvendige sikringstiltak.

NFDs sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Departementet har generelt lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner, basert på egne risiko- og sårbarhetsanalyser. Departementet har i tillegg hatt særskilt kontakt med etater som har skjermingsverdige objekter.

Lov om næringsberedskap trådte i kraft 1. januar 2012 og erstattet forsyningsloven av 1956. Loven er næringsnøytral og vektlegger styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenester under kriser. Loven gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak i en situasjon med forsyningssvikt, for å sikre befolkningens behov, militære behov eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester. Det har i 2013 vært arbeidet med å tilpasse forskrifter, avtaler og regelverk til denne loven og dette arbeidet er i sluttfasen.

På noen områder hvor det er avdekket sårbarhet har departementet etablert særskilte samarbeidsordninger eller forberedte tiltak for å avhjelpe en uforutsett og uønsket situasjon. Departementet har også etablert en kriseorganisasjon for sin interne håndtering av slike situasjoner.

Prioriteringer 2015

På sikkerhets- og beredskapsområdet vil Nærings- og fiskeridepartementet prioritere:

• Aktiv medvirkning i arbeidet med revisjon av nasjonalt planverk, med interne tilpasninger

• Implementere verktøy for sikker kommunikasjon, i samarbeid med andre aktører

• Videreføre innen fastlagte rammer det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner, samt arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren

8 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Oppgaver og mål

I dette kapittelet presenterer Nærings- og fiskeridepartementet sitt arbeid med å innpasse miljøpolitikken i eget ansvarsområde. Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at bærekraftige rammer er et premiss for hele virksomheten til departementet.

Departementet arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i økt vektlegging av klima- og miljømål i politikkutforming og markeder. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Selv om Norge på flere områder ligger langt fremme i miljøpolitikken, har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon miljømessige konsekvenser som naturinngrep, påvirkning på naturmangfoldet, forsurning av luft og jord og bidrag til global temperaturøkning. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å begrense miljøkonsekvensene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling hvor også hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Samtidig er flere næringer, bl.a. reiseliv og sjømatproduksjon, basert på et godt miljø og rikt naturmangfold.

Riktigere prising av miljø- og klimakostnader gjør det dyrere for virksomheter å forurense, gir virksomhetene insentiv til investeringer i miljøvennlig produksjon og bidrar til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøskadens art, kostnadene og nytten av det enkelte tiltaket.

Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og utvikle og ta i bruk mer miljøvennlige produkter. Ny teknologi er en nødvendig del av løsningen på miljø- og klimautfordringene. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Den mest miljøvennlige teknologien er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til gitt miljøeffekt bør vi ta i bruk de rimeligste tiltakene. Teknologi som skal redusere miljøskadelige utslipp bør også utvikles med tanke på kommersialisering og spredning. Formålet med teknologiutvikling er ikke teknologien i seg selv, men de positive effektene den gir når teknologien tas i bruk.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi.

Klimaendringer er et globalt fellesproblem. I fraværet av en ambisiøs global klimaavtale har flere land satset på nasjonale og regionale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Dette kan føre til at bedrifter legger ned eller lokaliserer seg i land med svakere klimaregulering. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter.

Departementets arbeid med miljø- og klimapolitikk i 2013 var bl.a. knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger. Departementet prioriterte arbeidet med utvikling av den norske CO₂-kompensasjonsordningen som trådte i kraft i september 2013. Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet og gjelder for perioden 1. juli 2013 – 31. desember 2020. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje som følge av at norsk industri, i likhet med industrien i resten av Europa, står overfor et karboninnslag i kraftprisen som konkurrerende virksomheter i land utenfor Europa i stor grad ikke har. Den norske CO₂-kompensasjonsordningen er tett knyttet opp til EUs regelverk for statstøtte.

Sjømatnæringen er avhengig av et rent og rikt hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Det er behov for et godt kunnskapsgrunnlag for å sikre en god fiskeri- og havbruksforvaltning, og den marine forskningen bidrar stadig med ny kunnskap.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Myndighetene skal sikre at havbruksnæringen drives bærekraftig og miljøtilpasset.

God ressursforvaltning i internasjonale farvann er også viktig for Norge. Norge er en stor havnasjon, og har viktige interesser og et medansvar for god forvaltning av verdenshavene. Det er derfor viktig å utvikle en samordnet politikk for det marine og maritime området og målbære politikken effektivt i internasjonale fora og prosesser som er viktige for utviklingen av kyst- og havpolitikken på globalt og regionalt nivå. Matproduksjon fra havet må skje innenfor bærekraftige rammer.

En god og stabil miljøtilstand er en forutsetning for en god næringspolitikk, og en vellykket miljøforvaltning er et sentralt mål for departementet.

Tilstandsvurdering

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i, er prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller miljøtjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge bidrar med nettverksaktiviteter inn i flere prosjekter som har miljø som hovedinnretning, og selskapet har samarbeidet med flere bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innenfor sektorene fornybar energi og miljø slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Innovasjon Norge har benyttet virkemidler innenfor nettverk, profilering, kompetanse, rådgivning og finansiering. I 2013 innvilget Innovasjon Norge om lag 1,9 mrd. kroner i lån og tilskudd til miljørettede prosjekter.

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. I Forskningsrådets utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljømessige konsekvenser.

Utgifter til miljøtiltak over Nærings- og handelsdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet i 2013 var om lag 358 mill. kroner. Dette gjelder i hovedsak bevilgninger rettet mot bærekraftig energi og miljøteknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Nano2021, EnergiX, Bionær, Havet og kysten og Maroff.

Fiskeri

Havressursloven stiller krav til at viltlevende marine ressurser skal forvaltes med en økosystembasert tilnærming som tar hensyn både til leveområder og biologisk mangfold. Der det er mangel på kunnskap skal føre-var-prinsippet legges til grunn, i tråd med internasjonale avtaler og retningslinjer.

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hvilke type forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å hindre at det blir gjort for store uttak av fisk.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider bredt både nasjonalt og internasjonalt for å få slutt på fiskerikriminalitet. Det er etablert et samarbeid mellom ulike statlige etater i kampen mot lovbrudd i fiskerinæringen. Fiskeridirektoratet, Kystverket, Kystvakten, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Økokrim og Politidirektoratet deltar i samarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere energiforbruket. Det er derfor viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og gjør mindre skade på bunnhabitat. Opprydding av tapte garn er også et prioritert tiltak. Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter tapt redskap og har fastsatt en rapporteringsplikt.

Resultater 2013

Det er ikke registrert noe ulovlig overfiske av torsk eller hyse i Barentshavet siden 2009.

Det er igangsatt et målrettet arbeid for de bestandene som har et særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller større kunnskap. Dette er bestander med risiko for overutnytting, men der det ikke er etablert effektive forvaltningstiltak som regulerer uttaket og reduserer risikoen. Enkelte bestander med særlig behov for oppfølging er prioritert. I 2013 har de priorterte artene vært hai- og skatearter og havmusarter generelt, pigghå spesielt, hummer, kveite, kysttorsk, leppefisker, raudåte, vanlig uer og snabeluer.

Fiskeridirektoratet tok i 2013 opp om lag 900 tapte eller etterlatte garn fra havbunnen på strekningen Runde – Kirkenes, med varierende mengde av fisk og skalldyr i garnene. I tillegg ble tre tråler og betydelige mengder av liner, tau, kjetting, anker, blåser og trålvaier hentet opp. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. Hovedmengden som tas opp leveres til gjenvinning.

Havbruk

Smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

For å utnytte potensialet for sjømatproduksjon fra havbruk, er det avgjørende at driften tilpasses og at teknologiske løsninger utvikles fortløpende for å begrense de miljømessige konsekvensene av økt produksjonsvolum. De nye tillatelsene som ble utlyst i 2013 vil bidra til betydelige framskritt knyttet til drift og teknologi for å håndtere utfordringene med lakselus. Bevilgningene til overvåking av rømt fisk i vassdrag ble økt i statsbudsjettet for 2014, og det legges nå opp til en dobling av innsatsen sammenliknet med tidligere.

Havforskningsinstituttet har et koordinerende ansvar for overvåkningen, og samarbeider med flere institusjoner i dette arbeidet, bl.a. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Bergen (UNI-Miljø). Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensningssituasjonen fra havbruksnæringen.

Resultater 2013

Rømming

Antall rømt laks i 2013 var 198 000 mot 38 000 i 2012. Ved utgangen av juli 2014 er det innrapportert 183 000 rømt laks og 700 rømt regnbueørret. Enkelthendelser gjør store utslag i rømmingstallene.

Foreløpige tall viser at 54 000 oppdrettstorsk rømte i 2013. Ved utgangen av juli 2014 er det ikke innrapportert rømt oppdrettet torsk.

Innslaget av rømt oppdrettsfisk i elvene som overvåkes har vist en betydelig nedgang. Ser vi på landet under ett har medianverdien, det vil si det nivået av innblanding som halvparten av de undersøkte elvene ligger under, blitt noe redusert siden 2006. Forskjellen i tall mellom uveid gjennomsnitt og median viser at det er stor forskjell av innslag rømt oppdrettsfisk mellom elver, og at enkeltelver bidrar sterkt til å dra gjennomsnittsverdien opp.

Lakselus

Grensene for lus per fisk i oppdrett er lave, og lakselus utgjør i dag ikke et helse- eller velferdsproblem for oppdrettsfisken. I enkelte områder kan imidlertid lakselus utgjøre en trussel for sjøørret og utvandrende laksesmolt. Lakselus angriper bare laksefisk i sjø, ikke i elver eller ferskvann.

Kilde: Lusedata.no

Data for 2014 viser at nivået av lakselus på oppdrettsfisken så langt har ligget høyere enn de to foregående årene. Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittelig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett de siste fem årene. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå i henhold til luseregelverket.

Veterinærinstituttets overvåkningsprogram for resistensutvikling viser at det er registrert tilfeller av nedsatt følsomhet i alle oppdrettsfylker med unntak av Finnmark. Mattilsynet har hatt en forsterket innsats på området, og i mange distrikter er det tatt i bruk sterkere virkemidler enn tidligere, bl.a. flere vedtak om forsert utslakting fordi behandling mot lakselus ikke har gitt ønsket effekt.

Det er blitt gjennomført samordnet våravlusning også i 2014. Foreløpige resultater fra overvåkningen viser at villaksen de aller fleste stedene også i 2014 kunne vandre ut i havet med liten påvirkning fra lakselus. Utprøving av en ny modell for hvordan forvaltningen skal håndtere utfordringene med lakselus, indikerte at situasjonen for sjøørreten kunne bli mer utfordrende flere steder langs kysten. Undersøkelser gjennomført sommeren 2014 viste at dette stemte. Det er registrert relativt høye påslag av lakselus på sjøørret flere steder langs kysten.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen i nærområdene til havbruksanleggene viser at i 2013 hadde 94 pst. av anleggene «god» eller «meget god» miljøtilstand.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

Mareano-programmet har siden 2005 drevet systematisk kartlegging av havbunnen i norske havområder. Det er særlig områdene utenfor Nordland, Troms og Finnmark som har blitt kartlagt. I 2013 ble områder utenfor Møre og Romsdal inkludert, mens det i 2014 gis prioritet til andre områder i Norskehavet og Barentshavet. Gjennom nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker. Programmene gir kunnskap som danner grunnlaget for god forvaltning.

Beskyttede områder

I beskyttede områder er utgangspunktet at de marine ressursene fortsatt skal kunne utnyttes, og akvakultur drives dersom det ikke er i strid med verneformålet. Mer enn 50 pst. av norske hav- og kystområder har en eller annen form for beskyttende områdebaserte reguleringstiltak. F.eks. er det forbud mot bunnslepte redskaper i enkelte områder med kaldtvannskoraller, og forbud mot etablering av lakseoppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost-nytte-perspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitat eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning. Akvakulturregelverket har et generelt forbud mot tillatelse til akvakultur med fremmede arter.

Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et overordnet mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det fri fangst og utkastforbud. I 2012 ble det gjennomført et målrettet utrydningsfiske i dette området. Dagens bestandsnivå av kongekrabbe er generelt lavt og dette bidrar til redusert spredning.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 er det gjort en rekke funn langs den svenske vestkysten, på Skagerrak-kysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig effekt på flatøsters.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle sykdommene er infeksjonen Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks, krepsepest hos edelkreps, og parasittsykdommene bonamiose og marteiliose hos europeisk flatøsters.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. I 2013 ble det påvist krepsepest på signalkreps i Kvesjøen i Nord-Trøndelag. Det er restriksjoner i flere andre vassdrag, bl.a. Haldenvassdraget.

Infeksjon med Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av villaks i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laks i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris i 49 vassdrag i Norge. Per 1. mai 2014 er 20 vassdrag friskmeldt etter behandling. Ytterligere 20 vassdrag er behandlet og foreløpig ikke friskmeldt, mens ni vassdrag er infiserte. Alle innlandsoppdrettsanlegg er smittefrie.

Bonamiose og marteiliose er to smittsomme skjellsykdommer hos europeisk flatøsters forårsaket av parasitter. Sykdommene har forårsaket stor nedgang av flatøstersbestanden i mange europeiske land. Parasitten Bonamia ostrea ble påvist for første gang i flatøsters i Norge i 2008. Så langt har det ikke vært påvist utbrudd av marteiliose i Norge. Det ble ikke funnet Marteilia eller Bonamia i prøver tatt i forbindelse med de nasjonale overvåkingsprogrammene i 2013.

Trygg sjømat

Rent hav er en forutsetning for trygg sjømat. Kunnskap om fremmedstoff i havet er nødvendig for å dokumentere at sjømaten er trygg. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet. Forurensing i norske havområder overvåkes årlig. Arbeidet er koordinert og integrert gjennom arbeidet med forvaltningsplan for norske havområder og en egen overvåkingsgruppe.

NIFES har kartlagt fremmeddstoff for flere viktige kommersielle villfisk gjennom basisundersøkelser. Kunnskapen gir vitenskapelig grunnlag for arbeid med risikovurderinger og tilpasning av regelverk på sjømatområdet. Å sikre kunnskap gjennom videreføring av basisundersøkelser og årlige oppfølgingsprøver er høyt prioritert.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoff og fremmedstoff i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Unntakene gjelder innholdet av dioksin og dioksinlignende PCB i torskelever fra kystnære farvann og blåkveite i to mindre områder utenfor Nordland, dessuten kvikksølv i brosmefilet fra Hardangerfjorden og kadmium i taskekrabbe fra Saltenfjorden og nordover.

Innholdet av miljøgifter i fisk varierer mye mellom arter og mellom enkeltfisker. Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i oppdrettsfisk og i de aller viktigste kommersielle artene som høstes. Om de resterende arter i havrommet og artene i kystsonen, har vi begrensede kunnskaper. Vi må også være oppmerksom på nye stoffer og eventuelle synergieffekter ved tilstedeværelse av flere ulike miljøgifter/kjemiske stoffer samtidig. Vi vet for lite om miljøeffekter knyttet til nye miljøgifter i marint miljø, og det er stor mangel på kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemer.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye ingredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke fordøyelsen av komponenter i fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er et prioritert forskningsområde.

Forvaltningen trenger også kunnskap om hvordan belastning av næringssalter og fremmedstoff på miljøet rundt et oppdrettsanlegg blir påvirket.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskingsinstituttet, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning deltar i arbeidet med implementering av EUs vannrammedirektiv gjennom vannforskriften. Arbeidet inkluderer utarbeidelse av regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Målet er å sikre miljøtilstanden i alle vannforekomster i Norge, langs kysten ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg til nye betingelser. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet er det en omfattende forskningsinnsats for å få mer kunnskap om rollen havet har i klimasystemet og konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Utslippsreduksjoner

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser og partikler, mer energieffektive fiskefartøy og fangsmetoder. Dagens redskapsregler kan imidlertid være til hinder for bruk av energieffektive fangstmetoder. Det pågår derfor et arbeid for å vurdere om redskapsreglene kan gjøres mer fleksible. For å høste erfaringer gis det i enkelte fiskerier dispensasjoner for at kvoter fiskes med annet redskap enn det som ellers er tillatt. Dette kan være god miljøpolitikk, og kan i visse tilfeller også gi muligheter for bedre lønnsomhet i flåten. I 2013 er det gjort en omfattende publisering av hvordan havoppvarmingen siden 1980-tallet har påvirket utbredelse og produktivitet i fiskebestandene. En stor del av dette materialet er også referert i FNs klimapanels delrapport II som ble offentliggjort 31. mars 2014. F.eks. har nordøstarktisk torsk i Barentshavet en rekordhøy gytebestand og med en rekordhøy nordlig fordeling, noe som delvis kan tilskrives klimaendringer og delvis en vellykket forvaltning i samarbeid med Russland.

Det er et omfattende arbeid å undersøke effektene av havforsuring på nøkkelartene i næringskjeden. Eksempler på slike arter er raudåte, krill, hummer, makrell, sild, torsk, flere typer planteplankton, kamskjell og dypvannskoraller. De første resultatene fra disse forsøkene kom i 2012 og 2013 og viser at noen organismer som hummer og kamskjell blir negativt påvirket, mens det ennå ikke er blitt observert negative følger for arter som krill og raudåte.

Bedre utnyttelse av marine ressurser

Hindre utkast, matsvinn, utnytte restråstoff

Utkast av fisk er sløsing med matressurser. Arbeidet for å forhindre utkast av fisk har lenge stått høyt på den nasjonale dagsorden, og Norge var en av pådriverne for å vedta internasjonale retningslinjer for å regulere bifangst og redusere utkast, som ble vedtatt i FAOs fiskerikomité i 2011. Norge har i mange år påpekt at utkast av fisk i EU-farvann på våre felles ressurser ikke er forenlig med bærekraftig forvaltning. Norge har innført en ilandføringsplikt. Det er derfor positivt at EU nå gradvis vil innføre et lignende system med regler om landingspåbud.

Høy fiskekvalitet gjennom hele verdikjeden helt ut til forbruker er avgjørende for å forebygge matsvinn. Nærings- og fiskeridepartementet støtter næringens arbeid med kvalitet og matsvinn, bl.a. gjennom opplæring og informasjon.

Restråstoff fra sjømatnæringen utgjør en ressurs. Det meste av restråstoffet innenfor havbruk og pelagiske fiskerier utnyttes per i dag, mens det innenfor hvitfisk er mulighet for økt utnyttelse Nærings- og fiskeridepartementet støtter forskning og utvikling som kan øke lønnsomheten i utnyttelsen av restråstoff, da dette vil øke utnyttelsesgraden. Dette omfatter også mer avansert utnyttelse av råstoffet, hvor bioteknologi er et sentralt verktøy. Denne type prosjekter støttes i hovedsak gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Mabit. I tillegg støtter departementet prosjekter i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Påvirkning fra petroleumsvirksomhet

Konsekvensene av forurensning fra oljeindustri er et prioritert forskningsfelt, både når det gjelder akutte utslipp og virkninger av utslipp fra boring av brønner og kontinuerlig store utslipp av produsert vann. Petroleumsindustrien opplyser at det i 2012 ble sluppet ut 130,9 mill. kubikkmeter produsert vann på norsk sokkel. Produsert vann inneholder flere oppløste kjemiske komponenter fra reservoarene, som kan ha en virkning på det marine miljøet.

Norges forskningsråds rapport fra 2012 om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet konkluderer med at risiko for langsiktig miljøskade av utslippene er moderat, men de understreker at det er usikkert hvilken innvirkning utslippene har på enkeltindivid i nærområdene. Rapporten sier videre at vi mangler kunnskap om virkninger på populasjoner og marine samfunn over større områder. Forskning på miljøpåvirkning og langsiktig overvåking av forurensingssituasjonen er derfor viktig. I tillegg til slik overvåking bidrar Havforskingsinstituttet med miljøovervåking etter akutte utslipp, både nært kysten og på sokkelen. Mattrygghet vil bli inkludert i økende grad i tiden framover.

Støy fra seismiske undersøkelser i forbindelse med leting etter olje og gass under havbunnen skremmer fisken og gir opphav til interessekonflikter mellom sektorene. Erfaring tilsier at samarbeid og god dialog reduserer konfliktnivået.

Påvirkning fra mineralnæringen

I regjeringens plattform er det fastsatt en målsetting om å legge til rette for vekst i mineralnæringen. Avgang fra gruvedrift i fjordene og bruk av kjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til mineralutvinningen og sjømatnæringen. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene ved mineralprosjekter. Nærings- og fiskeridepartementet tilrådet i februar 2014 overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet at reguleringsplanen som Kvalsund kommune har vedtatt, kunne godkjennes. Nærings- og fiskeridepartementet anså at hensynene for fiskeri- og havbruksinteressene i tilstrekkelig grad ville kunne ivaretas gjennom vilkår for eventuell utslippstillatelse som virksomheten må ha fra miljømyndighetene.

Mineralnæringen – gruveopprydding

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens hovedmål er å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak. DMF arbeider med forurensningsbegrensende tiltak etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Nærings- og fiskeridepartementet mottok 1. mai 2013 et utkast til tiltaksplan fra DMF som ble sendt på høring. Departementet sendte et forslag til tiltaksplan for Løkken til Miljødirektoratet 31. januar 2014. Miljødirektoratet har 28. mai 2014 gitt sin tilslutning til tiltaksplanen for Løkken. DMF vil gjennomføre detaljprosjektering før tiltakene kan starte opp. Som en del av detaljprosjekteringen gjennomføres det laboratorieforsøk og pilotforsøk i et mobilt feltlaboratorium på Løkken.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser ingen endring i metallavrenningen fra gruvemassene, og metallavrenningen ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. I løpet av sommeren og høsten 2013 ble det gjennomført laboratorieforsøk på vann fra Folldal samt gjennomført pilotforsøk i et mobilt feltlaboratorium. DMF fortsetter forberedende og kartleggende undersøkelser i 2014 og vil oversende utkast til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Sulitjelma

I Sulitjelma viser målingene at utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt er for høye sammenlignet med kravene fra Miljødirektoratet. Vannmengdene fra gruveområdet har de siste årene vært betydelig høyere enn i tidligere år, og dette har ført til økt utslipp av metaller til Langvatnet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet fortsetter DMF overvåkingen av vannkvaliteten som også inkluderer biologiske undersøkelser. DMF utfører en evaluering av eksisterende kontrollmålingsprogram for overvåkning av vassdraget. Resultatene fra dette arbeidet skal legges til grunn i det videre arbeidet med utkast til tiltaksplan. DMF skal oversende et utkast til helhetlig tiltaksplan til Nærings- og fiskeridepartementet for avrenningen fra Sulitjelma gruvefelt i desember 2015.

Søve

Nærings- og fiskeridepartementet fikk i mars 2014 pålegg av Statens strålevern om å gjennomføre opprydding av radioaktive masser etter gruvevirksomheten ved Søve. Oppryddingen skal gjennomføres i tråd med foreliggende tiltaksplan. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å gjennomføre opprydingen så snart det lar seg gjøre.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som med statlig støtte er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. Prosjektet er nå gått over i en overvåkingsfase. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva og oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken der det pumpes opp og renses forurenset vann.

Maritime næringer

Skipsfarten vil som andre næringer møte krav om lavere utslipp av klimagasser i 2015. I januar 2015 skjerpes kravene til svovelutslipp; Grensen for svovelinnhold reduseres fra dagens grense på maksimum 1 pst. svovel til maks 0,1 pst. svovel i SECA-områdene (Sulphur Emission Control Area – Nordsjøen, Østersjøen og den Engelske kanalen). Det er derfor mye oppmerksomhet mot å utvikle teknologi som reduserer utslippene enten ved å benytte fornybar energi, redusere forbruket av drivstoff eller ved rensing av avgasser.

Regjeringen vil bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i skipsfartsnæringen. Norges forskningsråd vil i Maroff-programmet prioritere forskningsprosjekter med temaene miljø og miljøvennlig energiutnyttelse, for å bidra til en mer miljøvennlig maritim næring.

Miljøavtalen om NO_X mellom 14 næringsorganisasjoner og daværende Miljøverndepartementet ble inngått i 2008. Avtalen skal bidra til at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser i Gøteborg-protokollen, som regulerer utslipp som fører til sur nedbør. Miljøavtalen ble videreført i 2010. NO_X-fondet har ført til utvikling av nye og bedre miljøteknologiske løsninger for gassdrift og flytende naturgass (LNG). Bl.a. har støtte fra fondet ført til en betydelig økning av skip med LNG som drivstoff i Norge.

FNs maritime organisasjon (IMO) utvikler internasjonalt regelverk for skipfartsnæringen. Nærings- og fiskeridepartementet representer Norge bl.a. på IMOs generalforsamling og i IMOs Råd. IMO har utviklet et omfattende regelverk for å redusere operasjonelle miljøutslipp og avverge akutt miljøforurensing fra skip.

Romfart

Satellittovervåking spiller en stor og økende rolle innenfor klima- og miljøpolitikk. Satellitter gjør det mulig på en kostnadseffektiv måte å gjøre observasjoner over store områder, samtidig som det enkelt kan gjøres sammenliknbare målinger over tid. Dette har verdi for forståelsen av langsiktige og komplekse endringsprosesser, men også for mer operativ overvåking og myndighetsutøvelse. Det gjøres i dag satellittmålinger av de fleste forhold som påvirker verdens klima. Satellittovervåking har også stor betydning for overvåking av bl.a. langtransportert forurensning, oljesøl, ulovlig fiske, avskoging og forørkning. Norge deltar i den europeiske romorganisasjonen ESAs arbeid med å utvikle nye satellitter for klima- og miljøforskning.

Norge har også et mangeårig samarbeid med Canada om radarsatellitter. Bilder fra disse satellittene er i dag et uunnværlig verktøy for overvåking av oljesøl og ulovlig fiske i havområdene der Norge har forvaltningsansvar. Kongsberg Satellite Services er en ledende internasjonal leverandør av satellittbasert oljesølsovervåkning.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet en utgangsposisjon om bærekraftig utvikling som legges fram i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling legges det i tillegg fram en bestemmelse om bærekraftig skogforvaltning. Den framforhandlede frihandelsavtalen med Costa Rica og Panama går lenger i å sikre bærekraftig skogforvaltning enn hva som er EFTAs utgangspunkt. Ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler inngått gjennom EFTA har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen regulerer betingelsene for Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. I avtalen legges det til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter.

OECD har også egne miljøretningslinjer for offentlige eksportlån og -garantier som Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger. Det innebærer at GIEK og Eksportkreditt Norge AS vurderer miljøforhold ved sakene de finansierer og plasserer dem i bestemte miljøkategorier i henhold til retningslinjene. GIEK og Eksportkreditt Norge AS bidro til finansieringen av flere eksportkontrakter innenfor fornybar energi i 2013.

Prioriteringer 2015

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Det foreslås å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 56,6 mill. kroner, til totalt 230 mill. kroner i 2015. Målgruppen for ordningen er bedrifter i hele landet som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Det kan gis tilskudd til prosjekter som sikter mot kommersialisering av ny miljøteknologi, inkludert investeringstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Fiskeri og havbruk

Miljøkriminalitet i form av overfiske av fastsatte kvoter skal begrenses mest mulig. I kampen mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske prioriteres målrettet kontroll og samarbeid på tvers av faglige linjer og myndigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Fiskeriaktivitetens påvirkning på bunnen og det ytre miljø for øvrig skal reduseres mest mulig, bl.a. gjennom utvikling av mer skånsomme metoder innen alle de viktigste fiskeriteknologiene.

Tap av potensielt råstoff skal reduseres gjennom å redusere utkast av fisk og økt utnyttelse av restråstoffet.

Havbruksnæringens potensial for økt sjømatproduksjon skal utnyttes innenfor bærekraftige rammer. Det legges derfor vekt på tiltak som bidrar til å løse utfordringene med lakselus, både gjennom forvaltningstiltak og stimulering til utvikling og implementering av nye teknologiske løsninger og driftskonsepter. Det tas sikte på å implementere en ordning som sikrer at forurenser betaler i havbruksnæringen. Ordningen skal fungere slik at den ansvarlige oppdretter skal betale for utfisking, når en slik kan identifiseres, og kollektivet av oppdrettere skal betale når en ansvarlig ikke kan identifiseres. I tillegg foreslås det at den som innretter seg slik at vedkommendes fisk kan identifiseres, skal slippe å bidra i den kollektive ordningen, og slipper dermed å betale for de som ikke innretter seg slik.

Sjømat

For å dokumentere at sjømaten er trygg overvåkes innholdet av fremmedstoffer i sjømat (inkludert oppdrettsfisk) fra norske kyst- og havområde, gjennom omfattende basisundersøkelser, årlige oppfølgingsprøver og stikkprøvebasert overvåking.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye ingredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke fordøyelsen av komponenter i fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde.

Maritime næringer

Det er et mål at skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp og miljøpåvirkning. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Miljø vil være en viktig del i arbeidet med en strategi om en helhetlig maritim næringspolitikk som legges fram våren 2015.

Skipsfarten er viktig for verdenshandelen, og det forventes fortsatt vekst i mengden gods som transporteres sjøveien. Norge arbeider i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å etablere ytterligere krav til klimagassreduksjon fra skipsfartsnæringen. Nærings- og fiskeridepartementet medvirker i dette arbeidet.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til det beste for samfunnet. Dette omfatter også å sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer å få utarbeidet helhetlige tiltaksplaner for opprydding etter gruvevirksomhet i Folldal og i Sulitjelma. Helhetlige tiltaksplaner skal leveres fra DMF til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015. Videre skal gjennomføring av konkrete tiltak på Løkken og opprydding på Søve prioriteres.

9 Likestilling

I dette kapitlet omtales status, virkemidler og tilstandsrapportering for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i norsk næringsliv

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere i næringslivet. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

Virkemidler for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets område

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltagelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. Andre virkemidler innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde har også betydning i likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap og til rekrutteringsprosjektet «Sett sjøbein».

Innovasjon Norge

I 2013 bidro Innovasjon Norge med 2,4 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 35 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger.

Selskapets integrerte satsing «Kvinner i næringslivet» omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges generelle tjenestetilbud. Gjennom dialogen med kundene utfordres bedrifter og gründere på betydningen av bedre kjønnsmessig balanse, og i enkelte saker stiller Innovasjon Norge krav om økt kvinneandel i ledelse og i styrer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel.

Siva SF

2013 var siste året med en øremerket bevilgning til programmet «Kvinnovasjon» (kvinner og entreprenørskap), som ble finansiert over budsjettet til daværende Kommunal- og regionaldepartementet. I perioden 2006–13 har Siva benyttet totalt 65 mill. kroner til satsingen, bevilgningen i 2013 var 6 mill. kroner. For 2014 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet lagt til grunn at eventuelle tiltak rettet mot kvinner skal inngå i ordinær programvirksomhet. Det er derfor ikke satt av egne midler til Kvinnovasjon for 2014. I oppdragsbrevet fra departementet framgår det at Siva likevel kan prioritere dette feltet dersom selskapet mener at dette gir de beste resultatene.

Kvinneandelen i næringshageprogrammet har økt i noen grad i 2013, og Siva mener dette kan knyttes opp mot den målrettede aktiviteten næringshagene har gjennomført sammen med kvinnovasjonssatsingen.

Andel bedrifter med kvinne i ledende stilling som ble tatt opp i Næringshageprogrammet i 2013 var 36,5 pst., mot 31,4 pst. i 2012. I Inkubasjonsprogrammet var tilsvarende tall 25,1 pst. i 2013, mot 28,7 pst. i 2012.

Norges forskningsråd

Forskningsrådets generelle arbeid med likestilling i forsking er styrket gjennom 2013. Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet forventes å ha utlysningstekster og evalueringsprinsipper som bidrar til en gjennomgående høyere representasjon av kvinner i ledende roller i prosjekter, som f.eks. prosjektledere eller arbeidspakkeledere. Det legges også vekt på rimelig kjønnsbalanse ved rekruttering til forskningsledelse, dr. gradsutdannelse samt ved tilsetting av post doc.

Som et uttrykk for dette ble «Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse» (BALANSE) etablert som program i 2013. Forskningstungt næringsliv inngår i målgruppen.

Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter, bl.a. gjennom målrettede programmer som «Jenter og ledelse». Satsingen har gitt positive resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt entreprenørskaps ungdomsbedrifter (videregående skole). Departementet vurderer resultatene av Ungt Entreprenørskap som tilfredsstillende.

Sett sjøbein

Rekrutteringsprosjektet Sett sjøbein har som mål å utvikle tiltak som sjømatnæringen kan bruke i sitt rekrutterings- og kompetansehevende arbeid, inkludert tiltak som medfører jevnere kjønnsbalanse i marin sektor. Den totale budsjettrammen er 5 mill. kroner, av dette er 3 mill. kroner tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

I 2013 ble det gjennomført et dialogmøte med kvinner som arbeider i marin sektor. Årsakene til at kvinner forlater fiskeflåten skal kartlegges.

Likestilling og mangfold i eierskapskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 28 selskaper, hvorav sju allmennaksjeselskaper, tolv heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, fem deleide aksjeselskaper og ett aktiebolag (registrert i Sverige).

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Dette vektlegges når departementet foreslår og velger personer i selskapenes styrer.

Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell og erfaringsmessig bakgrunn.

Departementet vil tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse og har en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Dette kan styrke selskapets nyskapingsevne og gjøre selskapet bedre rustet til å møte utfordringer og dermed bidra til en mer lønnsom utvikling. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling.

Det framgår av eierskapsmeldingen at det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme likestilling og annet mangfold i virksomheten.

Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, samtidig som andelen kvinner som tar høyere utdanning i Norge utgjør mer enn halvparten. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetanse kan benyttes i selskapene, inklusive hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.v.

Rapportering for Nærings- og handelsdepartementet 2013

Beskrivelse av faktisk tilstand

Tabellen nedenfor viser kjønnsbalanse og status for likelønn for ulike stillingsgrupper.

Kjønnsbalansen er jevn i alle stillingsgrupper med unntak av rådgiver, seniorkonsulent og førstekonsulent, der det er overvekt av kvinner. For hele departementet utgjorde kvinners lønn 89 pst. av menns lønn.

Kvinner hadde i gjennomsnitt lavere lønn enn menn i de fleste kategoriene, men lønnen var tilnærmet lik innenfor kategoriene seniorrådgiver og førstekonsulent. Innenfor kategoriene ekspedisjonssjefer og fagdirektører var gjennomsnittslønnen blant kvinner høyere enn blant menn.

Tabellen over viser at hoveddelen av de ansatte jobbet fast i heltidsstillinger. Det er flest kvinner som arbeidet deltid, mens det var flest menn som var midlertidig tilsatt. Fra 2012 til 2013 var det en reduksjon i andelen kvinner som var midlertidig tilsatt. Det er flest kvinner i foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.

Redegjørelse av status og iverksatte tiltak basert på kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet etc.

Lønns- og arbeidsvilkår

I 2013 var gjennomsnittslønnen for kvinnene 89 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Årsakene til forskjellen er sammensatte, men skyldes bl.a. at kvinner er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdannelse. I tillegg kommer ansiennitet/markedsforhold, noe som også kan avspeile seg i lønnsforskjeller innen samme stillingskode. Lønnsforskjellene mellom kjønnene har endret seg lite fra 2012 til 2013, og endringen skyldes naturlige svingninger i forbindelse med nytilsettinger, lønnsforhandlinger osv.

I forbindelse med de lokale forhandlinger har det vært utarbeidet oversikter over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, som del av underlagsmateriale for å klarlegge eventuelle forskjeller og om noe bør følges opp under forhandlingene. De siste årene har kvinner fått en større prosentvis andel av forhandlingspotten enn hva de i utgangspunktet utgjør av lønnsmassen.

I tillegg har departementet tatt sikte på mest mulig jevn fordeling av kjønn ved tilsetting i lederposisjoner og det er tilstrebet mest mulig jevn kjønnsfordeling på stillingskoder og lønn ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Rekruttering – kjønn

Nærings- og handelsdepartementet har annonsert ledige stillinger i departementenes fellesannonse hvor det framgår at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Derfor blir alle kvalifiserte kandidater oppfordret til å søke jobb i staten. Flere kvinner enn menn ble tilsatt både i 2012 og 2013.

Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene. Ved kunngjøring av lederstillinger oppfordres kvinner til å søke. Det har vært valgt en likestillingstillitsvalgt i Innstillingsrådet med rett til å uttale seg om tilsettinger i departementet.

De ulike tiltakene har bidratt til en bedre rekrutteringspraksis bl.a. vedrørende fordelingen av kvinner og menn i lederstillinger. Nærings- og handelsdepartementet har hatt som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner. I 2013 hadde Nærings- og handelsdepartementet 43 pst. kvinner i toppledergruppen (inkludert departementsråd) og 56 pst. blant mellomlederne.

Rekruttering – nedsatt funksjonsevne

I stillingsannonsene blir alle kvalifiserte kandidater oppfordret til å søke. I tillegg nevnes det at Nærings- og handelsdepartementet er en IA-virksomhet og vil sørge for tilrettelegging på arbeidsplassen der det trengs. Det er laget rutiner for å vurdere om kvalifiserte søkere til en stilling som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, blir innkalt til intervju. Departementet deltok for tredje gang i Fornyings- og administrasjonsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne. En trainee ble tatt inn i 2013. Programmet er et tiltak for å utvikle rekrutterings- og personalarbeid i et mangfolds- og IA-perspektiv, og det siste programmet gjennomføres i løpet av 2013–2014. Departementet har også planlagt å tilby en IA-plass i samarbeid med NAV, jf. IA-avtale.

Rekruttering – etnisitet

Departementet har utarbeidet rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, under forutsetning av at søkeren er kvalifisert for stillingen. I departementets elektroniske rekrutteringssystem er det lagt til rette for at søkere kan opplyse om de har minoritetsbakgrunn.

Vern mot trakassering

Departementet har nulltoleranse for trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres jevnlig og departementet får tilbakemelding om situasjonen på dette området, og kan iverksette tiltak for å forsøke å forbedre forholdene hvis det skulle vise seg nødvendig. Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet egne varslingsrutiner.

Utviklingsmuligheter

Den faglige og personlige kompetansen blant de ansatte skal være best mulig tilpasset departementets mål og oppgaver. Medarbeiderne i departementet, uavhengig av kjønn, har mange muligheter for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidsoppgaver, deltakelse på konferanser, kurs, seminarer etc.

Departementet har etablert «medarbeidergjennomgang» i de ulike ledergruppene som skal sikre at alle medarbeidere blir sett på tvers av organisasjonen, og skal gjøre lederne bedre til å veilede ved å få med seg et utviklingsråd inn i medarbeidersamtalene. Den årlige medarbeidersamtalen og oppfølgingssamtalen gir muligheter til å drøfte individuelle kompetansehevende tiltak.

Nærings- og handelsdepartementets etater

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport om kjønn for Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet. For en nærmere beskrivelse av hver enkel etat og ytterligere fire mindre etater vises til de underliggende etaters årsrapporter.

For fire av etatene har menn i gjennomsnitt noe høyere lønn enn kvinner, mens det ikke er slike lønnsforskjeller i Justervesenet. Årsakene til lønnsforskjellene er sammensatte, men for Brønnøysundregistrene og Patentstyret skyldes dette til dels at en betydelig andel kvinner er tilsatt i lavere stillinger, noe som også til en viss grad gjør seg gjeldende i Sjøfartsdirektoratet. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold. Alle etatene har som mål å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Når det gjelder deltid, midlertidig ansettelse, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær er det ingen av de fem etatene som peker seg spesielt ut. Patentstyret har en noe høyere andel kvinner som jobber deltid. Dette skyldes i stor grad midlertidig reduksjon i arbeidstid grunnet omsorgsoppgaver. Patentstyret ligger også høyere for legemeldt sykefravær for kvinner. Etaten jobber aktivt med forebygging av og oppfølging av sykefravær, og vil i 2014 sette i gang ulike forsøksaktiviteter for å fremme Patentstyret som en helsefremmende arbeidsplass.

Rapportering for Fiskeri- og kystdepartementet 2013

Beskrivelse av faktisk tilstand

Tabellen nedenfor viser kjønnsbalanse og status for likelønn for ulike stillingsgrupper i Fiskeri- og kystdepartementet.

I 2013 var kvinneandelen i departementet som helhet på 56 pst. Det er klart flertall menn i ledelsen, men kjønnsbalansen ble noe jevnere i 2013 enn i 2012. Innenfor kategoriene seniorrådgiver, rådgiver og førstekonsulent var det en overvekt av kvinner.

For departementet som helhet utgjorde kvinners gjennomsnittlige lønn 98 pst. av menns lønn. Dette er høyere enn gjennomsnittet for staten. Kvinner hadde lavere gjennomsnittslønn enn menn i ledelsen og blant seniorrådgiverne, mens kvinner hadde høyere gjennomsnittslønn i kategoriene rådgiver og førstekonsulent.

Tabellen over viser at de fleste ansatte i Fiskeri- og kystdepartementet var fast ansatt i heltidsstillinger. Kvinner arbeidet i 2013 deltid i noe større grad enn menn, men deltidsarbeidet gikk noe ned i forhold til 2012. Det var kun kvinner som var midlertidig ansatt. Foreldrepermisjon for 2013 er likt fordelt på kvinner og menn. Sykefraværet steg imidlertid betydelig, både blant kvinner og menn. Departementet overvåker sykefraværet og følger opp sykmeldte i henhold til IA-avtalen.

Redegjørelse av status og iverksatte tiltak basert på kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet etc.

Lønns- og arbeidsvilkår

Som det framgår i tilstandsrapporten utgjør kvinners gjennomsnittlige lønn av menns 97 pst. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan i stor grad forklares med fordelingen på stillingsgrupper. I gruppen med lavest lønn (førstekonsulent/rådgiver) var det flest kvinner. Det er relativt små forskjeller mellom kvinner og menn innenfor de enkelte stillingskategorier. I et relativt lite departement vil dessuten små endringer gi store utslag i tabellene.

I forbindelse med de lokale forhandlingene har det blitt utarbeidet oversikter over lønn på alle nivåer, fordelt på kvinner og menn, som del av underlagsmateriale for å klarlegge eventuelle forskjeller og om noe bør følges opp under forhandlingene. I de siste årene har kvinner fått en større prosentvis andel av forhandlingspotten enn de i utgangspunktet har utgjort av lønnsmassen.

Fiskeri- og kystdepartementets personal- og lønnspolitikk er i stor grad knyttet til de ulike fasene i livet. Bl.a. var det slått fast at ansatte som har foreldrepermisjon ikke taper lønnsmessig på permisjon eller omsorgsoppgaver. Tiltakene har vært godt mottatt og fungert etter intensjonen.

Rekruttering – kjønn

Flere kvinner enn menn ble tilsatt i departementet både i 2012 og 2013. Departementet vurderer kjønnssammensetningen i rekrutterende avdeling og departementet før stillinger utlyses. I innstillingen skal rekrutterende leder gjøre rede for kjønnsfordelingen i søkermassen. Ved kunngjøringer til topplederstillinger, oppfordres kvinner til å søke og det sørges for at det er aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. Fiskeri- og kystdepartementet rekrutterte til to topplederstillinger i 2013, kommunikasjonssjef og ekspedisjonssjef. I begge stillingene tiltrådte kvinner.

Rekruttering – nedsatt funksjonsevne

I stillingsannonsene blir alle kvalifiserte kandidater oppfordret til å søke. I tillegg opplyses det om at departementet som IA-virksomhet vil sørge for tilrettelegging på arbeidsplassen ved behov. I departementets elektroniske rekrutteringssystem er det lagt til rette for at søkere kan opplyse om de har nedsatt funksjonsevne, de vil da bli innkalt på intervju.

Rekruttering – etnisitet

Fiskeri- og kystdepartementet hadde få medarbeidere med minoritetsbakgrunn. Årsaken til dette har vært mangel på kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn. Departementet har utarbeidet rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, under forutsetning av at søkeren er kvalifisert for stillingen. I departementets elektroniske rekrutteringssystem kan søkere opplyse om de har nedsatt funksjonsevne.

Vern mot trakassering

Fiskeri- og kystdepartementet har nulltoleranse mot mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Det er utarbeidet varslingsrutiner med retningslinjer, og varsling har vært et tema i arbeidsmiljøundersøkelsene.

Utviklingsmuligheter

Den faglige og personlige kompetansen blant de ansatte skal være best mulig tilpasset departementets mål og oppgaver. Medarbeiderne i departementet, uavhengig av kjønn, har mange muligheter for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidsoppgaver, deltakelse på konferanser, kurs, seminarer etc. Den årlige medarbeidersamtalen gir muligheter til å drøfte individuelle kompetansehevende tiltak.

Fiskeri- og kystdepartementets etater

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport om kjønn på relevante personalområder for etatene under Fiskeri- og kystdepartementet: Fiskeridirektoratet, NIFES og Havforskningsinstituttet.

Som tabellen viser, er det flest kvinnelige ansatte i Fiskeridirektoratet og NIFES, mens det er flertall menn i Havforskningsinstituttet. I alle etatene har menn i gjennomsnitt noe høyere lønn enn kvinner. Når det gjelder deltid, midlertidig ansettelse, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær er det ingen av de tre etatene som peker seg spesielt ut.

Etatene har som mål å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt etat og likestillingsarbeidet i etatene, henvises det til etatenes årsrapporter.

Arbeidet med likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Rapporteringen for Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet viser at utfordringene og tiltakene i stor grad er sammenfallende.

Tiltakene som er iverksatt i de to tidligere departementene vil i stor grad videreføres i det nye departementet, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering, vern mot trakassering, utviklingsmuligheter og deltagelse i Embetsgruppen for likestilling.

Når det gjelder tiltak for å rekruttere og fremme likestilling knyttet til nedsatt funksjonsevne og etnisitet, tas det i 2014 sikte på å tilby en IA-arbeidsplass i samarbeid med NAV. Hensikten med IA-plassene er å gi kandidatene arbeidstrening og kvalifisering til ordinær ansettelse enten i departementet eller andre steder.

10 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

Stortinget har vedtatt følgende som følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet og som ikke er særskilt omtalt andre steder i proposisjonen. For oppfølging av vedtak nr. 31 (2013–2014) om å utrede etablering og drift av norsk regelråd, vises det til nærmere omtale under nytt kap. 915 Regelråd for næringslivet.

Vedtak nr. 32 (2013–2014), 26. november 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2013–2014), jf. Meld. St. 1, Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Målet med en slik ordning framgår ikke av anmodningsvedtaket, men Nærings- og fiskerdepartementet legger til grunn at formålet med satsingen er å styrke kommersialiseringen av forskning. Det samlede tilbudet til bedrifter gjennom virkemiddelapparatet dekker i dag alle faser, men det er rom for å diskutere fordelingen av midlene. En økt satsing på kommersialisering kan bidra til at man får mer næringsaktivitet ut av forskningen, og som igjen kan bidra til å øke verdiskapingen. Dette kan bidra til å øke verdien av forskningsinnsatsen.

Nærings- og fiskeridepartementet har vurdert forslaget om en egen såkornfondordning for teknologioverføringskontorer (TTO-er) og inkubatorer. Dersom fondene skal investere tidligere enn dagens såkornfond, er det fordeler ved å bruke tilskudd framfor virkemidler i form av lån eller egenkapital. Hvis egenkapitalinvesteringer skal gjøres på forretningsmessige vilkår i en slik fase, vil det kreve at staten sikrer seg mot utvanning og følger prosjektene tilstrekkelig lenge til at gevinster kan realiseres. Erfaringen fra de statlig finansierte såkornfondene viser at dette tar 10–15 år, noe som tilsier at det må settes av en stor andel av midlene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader.

Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å foreslå opprettet en egen støtteordning for en avgrenset gruppe bedrifter nå. En satsing på kommersialisering bør skje gjennom generelle virkemidler som er åpne for alle bedrifter, slik at de bedre prosjektene kan bli valgt uavhengig av lokalisering. Hensikten med en satsing bør være å bidra til å gjøre prosjekter «investeringsklare», altså tilstrekkelig utviklet til at de selv kan hente inn ekstern privat egenkapital. Dette kan gjøres gjennom støtte til kommersialisering – å støtte gründerne slik at de kan teste ut teknologisk og markedsmessig risiko for produktet. Dermed reduseres også risikoen for investorer. Ordninger som i dag er spisset mot denne fasen, er Forny2020 under Norges forskningsråd og etablerertilskudd under Innovasjon Norge.

Regjeringen foreslo derfor i Prop. 93 S Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014, å øke bevilgningene til ordningene landsdekkende etablerertilskudd og Forny2020 gjennom revidert nasjonalbudsjett 2014. Ordningene ble foreslått styrket med 15 mill. kroner hver over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Stortinget behandlet forslaget i Innst. 260 S (2013–2014) og ga 20. juni sin tilslutning til regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår å styrke ordningene ytterligere i budsjettframlegget for 2015, med henholdsvis 110 mill. kroner til den landsdekkende etablerertilskuddsordningen på kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, og 20 mill. kroner til Forny2020 på kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd. Dette innebærer en betydelig styrking, som etter regjeringens mening ivaretar formålet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket på en god måte.

Vedtak nr. 371 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen om å rapportere til Stortinget på egnet måte om aktuelle spørsmål knyttet til gjennomføring av fiskesalgslagsloven og fiskeeksportloven. Den nye fiskesalgslagsloven er en fullmaktslov som gir store fullmakter til fiskesalgslagene. Det er viktig at Stortinget får informasjon og at denne kommer så tidlig som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 129 S (2013–2014), jf. Meld. St. 12 (2013–2014) Gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2011 og 2012.

Lov om førstehåndsomsetning av viltlevende mariner ressurser (Fiskesalgslagsloven) trådte i kraft 1. januar 2014. To nye forskrifter trådte i kraft samtidig, en samleforskrift som erstatter råfiskforskriften og en forskrift om oppdraget til staten sine kontrollører for fiskesalgslagene (ny). Siden forrige Meld. St. 12 (2013–2014) har det vært endringer som omtales nedenfor.

Etablering av meklingsordning

Minstepris for den enkelte fiskeart blir fastsatt etter konsultasjoner mellom fiskesalgslagene og representanter for industrien. Etter fiskesalslagslova § 12 skal partene, for de tilfeller de ikke blir enige om fastsettelse av minstepris gjennom forhandlinger, legge spørsmålet fram for mekling. Dersom mekling ikke fører fram, er det salgslaget som fastsetter minsteprisen. Meklingsinstituttet består av to meklingsnemnder, én for hvitfisksektoren og én for pelagisk sektor. Hver nemnd består videre av en leder oppnevnt av Riksmekleren, samt to faste medlemmer oppnevnt av departementet etter forslag fra partene selv. I tillegg er det oppnevnts personlige varamedlemmer. Ingen mekling har funnet sted etter at de ble oppnevnt våren 2014.

I 2013 var det 13 prisforhandlingsmøter mellom Norges Råfisklag og representanter for kjøpersiden. Av disse var det ikke enighet om prisen i fire, samt at ett av møtene endte med utsettelse. I 2013 ble det gjennomført fem møter mellom Norges Sildesalgslag og representanter for kjøperne om minstepriser. Partene ble ikke enige om nye minstepriser på nordsjøsild og nvg-sild til konsum i september 2013. Partene hadde ellers konsultasjoner, uten at det ble gjennomført fysiske møter om minstepriser for kolmule til konsum, hestmakrell til konsum og makrell til ferskanvendelse. Partene ble enige om minsteprisene for nevnte arter.

Statens kontrollører

Statens kontrollører fører tilsyn og kontroll med salgslagene. Tidligere ble oppgavene til kontrollørene regulert ved instruks, men fra og med 1. januar 2014 følger dette av forskrift. Bakgrunnen er at departementet ønsker å tydeliggjøre at fiskesalgslagene er underlagt en ekstern kontroll. Kontrolloppgavene innebærer at kontrollørene skal følge salgslagenes virksomhet og påse at denne er i tråd med god forretnings- og forvaltningsskikk, samt at salgslagene driver innenfor gjeldene lover og regler. Det er videre presisert at kontrollørene skal påse at salgslagenes utøvelse av sin enerett til å fastsette minstepris, salgsvilkår og omsetningsformer blir gjort på forsvarlig vis. Det følger av forskriftens overgangsregler at kontrollører som ble oppnevnt før forskriften trådte i kraft fortsetter sitt verv inntil Nærings- og fiskeridepartementet oppnevner nye kontrollører i løpet av 2014.

Godkjenning av salgslag

I henhold til fiskesalgslagsloven § 4 har Nærings- og fiskeridepartementet myndighet til å godkjenne et fiskesalgslag etter bestemte kriterier. Fiskeslagslagsloven gir i § 25 eksisterende fiskesalgslag anledning til å fortsette virksomheten uten godkjenning i inntil to år etter at loven er trådt i kraft. I Prop. 93 L (2012–2013) går det fram at salgslagene, innen to år etter at loven er iverksatt, skal ha søkt om og fått godkjenning som salgslag dersom de ønsker å fortsette sin virksomhet som fiskesalgslag fra og med 2016. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et brev til alle salgslagene der det bes om at det sendes inn søknad om godkjenning. Departementet legger til rette for en grundig vurdering av søknadene og tar sikte på å avgjøre søknadene om godkjenning innen 1. januar 2015.

Forskrift om samordnet innkreving avgift på fiskeeksport

Det ble foretatt mindre justeringer i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer i 2013. (Endringsforskrift av 25. juli 2013 nr. 929) ved at ordlyden i unntaksbestemmelsen ble endret. Tidligere het det at det ikke skal svares eksportavgift for «utenlandskfanget fisk og utenlandske fiskevarer som ikke har vært fortollet inn i Norge og transporteres direkte til utlandet fra tollager til utlandet». Dette ble erstattet med unntak for «fisk og fiskevarer som omfattes av forskrift 21. april 2006 nr. 433 om transitt av fisk fanget av og brakt i land fra EU-fartøy». Denne forskriften opphørte imidlertid 1. mai 2014.

Vedtak nr. 475 (2013–2014), 13. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som påbyr bruk av flytevest i fritidsbåter der det er barn i båten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 242 L (2013–2014), jf. Dokument 8:56 L (2013–2014). Se felles omtale av vedtak nr. 475, 476 og 606 under sistnevnte nedenfor.

Vedtak nr. 476 (2013–2014), 13. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tiltak for å styrke sikkerheten i sjø/elv/vann, herunder sterkere tiltak mot promillekjøring og fart til sjøs. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av 0,2 som promillegrense for fritidsbåter under 15 meter, samt egne obligatoriske kurs for skippere av raske båter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 242 L (2013–2014), jf. Dokument 8:56 L (2013–2014). Se felles omtale av vedtak nr. 475, 476 og 606 under sistnevnte nedenfor.

Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014

Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 261 L (2013–2014), jf. Prop. 94 LS (2013–2014).

Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet. Arbeidet skjer i samråd med Finansdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Brønnøysundregistrene i oppdrag å utarbeide en rapport med begrunnet forslag til konseptvalg for en løsning som sikrer større åpenhet om eiere av aksjeselskaper, f.eks. i tilknytning til Foretaksregisteret, som gjør det mulig å opprette og oppdatere opplysninger om aksjeeiere (aksjeeierboken) elektronisk. Rapporten skal oversendes Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. november 2014 og vil danne grunnlag for en beslutning om hvordan en slik løsning bør innrettes. Stortinget vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 551 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 244 S (2013–2014), jf. Dokument 8:52 S (2013–2014).

Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med en vurdering av enkeltpersonforetaks rammevilkår. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 552 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 244 S (2013–2014), jf. Dokument 8:52 S (2013–2014).

Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med en vurdering av om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 606 (2013–2014), 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 310 S (2013–2014), jf. Dokument 8:86 S (2013–2014).

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp Stortingets vedtak i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Spørsmål knyttet til nasjonale fartsgrenser til sjøs hører inn under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Spørsmål knyttet til promillegrense til sjøs hører inn under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, mens krav til flyteutstyr og sertifikater hører inn under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Departementet vil legge fram en lovproposisjon om endringer i lov om fritids- og småbåter av 26. juni 1998 nr. 47 i løpet av 2014. I lovproposisjonen vil det være naturlig at også spørsmål om nasjonale fartsgrenser, promille, høyhastighetssertifikat og eventuelle andre tiltak for å bedre sikkerheten, herunder holdningsskapende arbeid, omtales.

11 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Ambita AS (tidligere Norsk Eiendomsinformasjon as)

Stig W. Seljeseth tiltrådte som ny administrerende direktør i Ambita AS 1. mars 2013. Han mottok kr 1 379 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 131 321 og pensjonspremie utgjorde kr 53 452. Det utbetales en pensjonskompensasjonsordning som utgjør 30 pst. av all lønn over 12 G og som utbetales månedlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapet side som tilsvarer seks måneders fastlønn.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok kr 3 346 000 i fastlønn og kr 1 933 000 i variabel lønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 210 000. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning og avtale om innskudd til livrente som totalt er kostnadsført med kr 388 000 i 2013.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Jarle Roth mottok kr 2 379 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 193 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 543 000 i 2013.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Robert Sandvik mottok kr 1 041 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 27 000, mens pensjonskostnaden utgjorde kr 17 000. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Entra Holding AS

Klaus-Anders Nysteen tiltrådte som ny administrerende direktør i selskapet 29. januar 2013.

Han mottok kr 2 436 000 i fastlønn og kr 121 000 i annen godtgjørelse for 2013. Beregnet pensjonskostnad utgjorde kr 161 000. Administrerende direktør har ingen resultatlønnsordning. Han har en tilleggspensjon dekket over driften som utgjør 30 pst. av årslønn utover 12 G. Administrerende direktør har rett til seks måneders etterlønn basert på grunnlønnen.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok kr 1 994 000 i fastlønn, kr 456 000 i variabel lønn og kr 149 000 i annen godtgjørelse i 2013. Pensjonskostnaden utgjorde kr 143 000.

Administrerende direktør har avtale om forlenget gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok kr 2 227 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 84 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 138 000. Ovesen fratrådte sin stilling 1. januar 2014. Lønn fram til opphørstidspunkt 31. mai 2014 og framforhandlet 16 måneders etterlønn, totalt kr 4 300 000, er kostnadsført i 2013. En eventuell avkorting er ikke hensyntatt.

Investinor AS

Administrerende direktør Geir Ove Kjesbu mottok kr 2 143 000 i fastlønn, kr 237 000 i variabel lønn og kr 106 000 i annen godtgjørelse i 2013. Pensjonskostnaden for året utgjorde kr 84 000.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Ole Øiseth er administrerende direktør for begge selskapene. Han mottok kr 812 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 79 000. Selskapet har avtale om innskuddspensjon for samtlige ansatte i henhold til minimumskrav i Lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Mesta AS

Administrerende direktør Harald Rafdal mottok kr 2 773 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 852 000 og pensjonskostnaden utgjorde kr 1 383 000.

Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 66 pst. av lønn ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har avtalefestet rett til å fratre ved fylte 65 år.

Norge sjømatråd AS

Administrerende direktør Terje E. Martinussen mottok kr 1 840 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 15 000. Pensjonskostnader utgjorde kr 51 000. Ved utløpet av åremålsperioden (august 2016), har administrerende direktør rett til å ta ut et års studiepermisjon (i utlandet), hvor lønn og andre godtgjørelser han oppebærer på det tidspunktet opprettholdes. Selskapet dekker reise-, studie- og oppholdskostnader etter nærmere avtale.

Siva SF

Erik Haugane tiltrådte som ny administrerende direktør i Siva SF 5. august 2013. Han mottok kr 736 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 7 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 365 000.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok kr 4 492 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 161 000. Pensjonskostnaden var kr 2 307 000.

Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år. Avtalen innebærer at det på ethvert tidspunkt etter fylte 62 år foreligger en gjensidig rett for vedkommende eller selskapet til å be om, eller bli bedt om, å fratre konsernsjefstillingen uten nærmere begrunnelse. Gjør en av partene denne retten gjeldende, skal vedkommende tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av konsernsjeflønnen – og en arbeidstid på inntil 50 pst. fram til avtalt pensjonsalder. Lederlønnspolitikken er i dag endret, og nye slike avtaler vil ikke bli inngått.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er avtalt til seks måneder. Ved mer enn to års ansettelsestid er arbeidsgivers oppsigelsestid seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte.

I avtalen fraskriver konsernsjefen seg rettighetene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Dersom arbeidsgiver benytter denne oppsigelsesadgangen, har konsernsjefen rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid. Sluttvederlaget skal reduseres etter fastsatte regler dersom vedkommende har annen inntekt innenfor utbetalingsperioden. Avtalen er inngått i henhold til retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 28. juni 2004. Lederlønnspolitikken er i dag endret slik at forhåndsavtalte etterlønnsavtaler ikke blir inngått, jf. gjeldende Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Per Åsmund Andersson mottok kr 1 983 000 i fastlønn for 2013. Annen godtgjørelse utgjorde kr 110 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 151 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) og førtidspensjonsordning (60 år) som øvrige ansatte. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2015 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 11.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2011–13 og 2014 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 11.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2011–13 og 2014 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 11.3 Virksomhetenes kontantbeholdning per 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Kommentarer til tabell 11.2

• Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes fra den statlige bevilgningen til programmet.

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 11.3

• Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som justeres i påfølgende budsjettår.

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til medfinansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.