Del 1
Innledende del

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Verdensøkonomien er i stadig endring, nye økonomier vokser og tyngdepunktet i internasjonal økonomi forskyver seg. Kunnskap, teknologi og markeder utvikles stadig raskere. Dette åpner muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter. Norge skal også bidra til å takle globale utfordringer knyttet til klima, miljø, energi, mat og helse. I likhet med de fleste andre industrialiserte land har Norge behov for bedre og mer effektive velferdstjenester til den økende andelen eldre i befolkningen. For å kunne finansiere dette, må en synkende andel yrkesaktive produsere stadig mer. Samtidig står norsk næringsliv og økonomi overfor en krevende omstilling, hvor en gradvis reduksjon i petroleumsressursene krever nytt og konkurransedyktig næringsliv.

Dette er noe av bakteppet for at økt konkurransekraft er en av regjeringens åtte hovedsatsingsområder. Det er næringslivet som skaper verdiene som ligger til grunn for vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for framtiden, må vi legge til rette for at bedriftene får sjansen til å lykkes. Bare slik kan vi trygge arbeidsplasser og finansiering av velferdsordningene i framtida.

Konkurransekraft er mer enn et tall som kan måles. Det er summen av hvor godt vi bruker ressursene våre i dag, hvor tilpasningsdyktige og nyskapende vi er, og hva økonomien tåler av endringer over tid. Vår konkurransekraft legger rammen for de verdiene vi kan skape sammen. Et lands konkurransekraft henger nært sammen med enkeltnæringers og enkeltbedrifters konkurranseposisjon og lønnsomhet, og deres evne til å tilpasse seg en verden i stadig endring. Bedrifters vilkår påvirkes samtidig av de rammene vi skaper og det samfunnet vi velger å bygge – blant annet gjennom velferdsordninger, utdanning, infrastruktur og fordelingspolitikk.

Regjeringen vil bygge en politikk som styrker konkurransekraften og verdiskapingen over tid. Regjeringen ønsker et lavere skatte- og avgiftsnivå og et bedre skattesystem, som gir mer effektiv ressursutnyttelse og bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.

Økt innovasjon, kunnskap og teknologiutvikling er nødvendig for å styrke omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk økonomi. Regjeringen vil stimulere til forskning som kan gi ny kunnskap og grunnlag for nye ideer og gründervirksomhet og utvikle virkemidler som i større grad fremmer innovasjon og entreprenørskap.

1.1 Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikken, handelspolitikken¸ eierskapspolitikken og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Videre har departementet et særlig ansvar for reguleringen av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen. Rammebetingelsene for norsk næringsliv bestemmes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Departementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som finansmarkedet, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Hovedmålet for nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for å nå hovedmålet blir særlig rettet mot delmålene effektiv bruk av samfunnets ressurser, økt innovasjon og omstillingsevne og bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Delmålene vil hver for seg og sammen bidra til styrket konkurransekraft og økt samlet verdiskaping.

Figur 1.1 oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet. Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganer, nettolønnsordningen for sysselsetting av sjøfolk, internasjonale kontingenter og enkelte tilskudd. Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, til nukleær virksomhet, romvirksomhet og til forvaltningsrettet marin forskning. Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og ekportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet. Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbyttet fra aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

1.2 Næringsministerens prioriteringer i 2015

Næringsministeren vil prioritere tiltak som fremmer norsk konkurransekraft. Forenklingsarbeidet overfor næringslivet har høy prioritet for regjeringen i 2015 og Altinn er motoren i dette arbeidet. En styrking av konkurransepolitikken og forenkling av regelverket om offentlige anskaffelser er også sentrale prioriteringer for næringsministeren.

Regjeringen foreslår i 2015 en betydelig styrking av virkemidler for økt innovasjon og nyskaping, med vekt på støtte til kommersialisering og nyetablering. De virkemidlene som har høy innovasjonseffekt og som er rettet mot hele bredden av næringslivet prioriteres På denne måten sikrer vi oss at støtten går til prosjektene med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt.

Det er et viktig mål å legge til rette for at bedriftene lykkes internasjonalt. Derfor er gode eksportfinansieringsordninger og inngåelse av nye handelsavtaler viktig.

Regjeringen legger opp til å styrke det private eierskapet. Samtidig skal det statlige eierskapet forvaltes på en profesjonell og forutsigbar måte. Regjeringen vil føre en ansvarlig statlig eierskapspolitikk som gir rom for både eiermangfold og verdiskaping.

Forenkling

Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet må bli mindre byråkratisk. Administrative kostnader og unødvendig byråkrati tapper næringslivet for konkurransekraft. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på å fylle ut skjemaer. Dette er et av målene med regjeringens forenklingsarbeid. En enklere samhandling mellom næringslivet og det offentlige vil frigi verdifull tid både i bedriftene og i forvaltningen.

Opp gjennom årene har det vært en rekke initiativer for å redusere skjemaveldet og unødig tyngende regelverk. Denne regjeringen har et ambisiøs mål for forenklingsarbeidet: Næringslivets årlige administrative kostnader med å oppfylle lover og regler skal reduseres med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017 sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Dette utgjør en reduksjon på 25 pst.

Altinn har vært en viktig investering for forenklingsarbeidet, og har bidratt til at Norge ligger langt fremme internasjonalt når det gjelder elektronisk rapportering. Næringslivet bruker i økende grad Altinn til innrapportering til det offentlige, og flere enn noen gang mener at Altinn er enkelt og trygt å bruke. Bedriftene opplyser om at de årlig sparer tid som i sum tilsvarer mer enn én milliard kroner, i tillegg til spart porto.

Regjeringen vil fortsette å forbedre Altinn. I 2015 tar regjeringen sikte på å tilby flere digitale tjenester via Altinn og gjøre disse tilgjengelige på ulike digitale plattformer, som nettbrett og smarttelefon og gjennom direkte integrasjon med næringslivets egne IKT-systemer. For eksempel samarbeider Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå om å samle rapporteringen av lønns- og ansettelsesforhold i Altinn, for å forenkle næringslivets oppgaveplikt. Det vil gi potensielle årlige besparelser for næringslivet på 500 mill. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak og sikre at tempoet i arbeidet holdes oppe. Regjeringen har siden den tiltrådte gjennomført 21 forenklingstiltak. Blant disse er ny IA-avtale med betydelige forenklinger i reglene for oppfølging av sykemeldte og fjerning av kravet om å levere originalbilag til reiseregninger, innføring av elektronisk skattekort og innføring av ny enhetsprofil i Altinn. Viktige forenklingstiltak som det arbeides med eller som er under vurdering, er:

• Enklere og mer fleksibelt regelverk om offentlige anskaffelser (Nærings- og fiskeridepartementet)

• Samordning av offentlig tilsyns- og kontrollvirksomhet (en rekke departementer)

• Gjennomføring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (Finansdepartementet)

• Forenklinger i bokføringsregelverket (Finansdepartementet)

Regjeringen foreslår også å opprette et uavhengig regelråd, som skal vurdere nye forslag til regelverk. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de når sitt mål til en relativt lav administrativ kostnad for næringslivet. Regelrådet er nærmere omtalt under kap. 915.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk. Konkurranse fremmer innovasjon og vekst, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser og gjør at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Velfungerende markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken gitt ved konkurranseregelverket, regelverk om offentlige anskaffelser og regelverk om offentlig støtte. Regjeringen foreslår å styrke Konkurransetilsynets kapasitet til å håndheve konkurranseloven. Å forebygge og avdekke konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet i 2015.

Regjeringen vil styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan gjennom å etablere et uavhengig klageorgan for konkurransesaker. Et ekspertutvalg nedsatt av departementet skal foreslå løsninger for et slikt klageorgan innen 31. oktober 2014.

Den tredje hovedprioriteringen for departementets arbeid med konkurransepolitikken i 2015 vil være å forenkle regelverket om offentlige anskaffelser. Forslagene i NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser vil danne grunnlaget for et nytt og enklere nasjonalt anskaffelsesregelverk.

Det er viktig med en effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Etter at Klagenemnda for offentlige anskaffelser i 2012 mistet myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, er håndhevelsen av slike brudd svekket. Departementet vurderer nå ulike tiltak for å styrke håndhevelsen.

Maritim næring

For at Norge fortsatt skal være en verdensledende maritim nasjon, vil myndighetene legge til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser.Regjeringen vil i 2015 utarbeide en strategi om en helhetlig politikk for vekst og verdiskaping i maritim næring. Strategien skal omhandle synergien mellom norske havbaserte næringer (maritim, marin og offshorevirksomhet) og verdiskapingspotensialet knyttet til marin og maritim teknologi for utnyttelse av havrommet («blå vekst»). Andre viktige tema i strategien vil være internasjonale rammebetingelser, kompetanse og utdanning, forskning og innovasjon, miljø, sjøfartsadministrasjon og forenkling, oppfølging av fartsområdeutvalget og nordområdene. Strategien legges fram våren 2015.

Et viktig grunnlag for å opprettholde og videreutvikle maritim næring er at norske skip eies og drives fra Norge. For å øke antall skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) satte regjeringen ned et utvalg som skulle vurdere hvilke konsekvenser en eventuell oppmykning av fartsområdebegrensningene i NIS ville få, og innretningen på nettolønnsordningen. Utvalget leverte sin innstilling i september 2014. Oppfølgingen av utvalgets innstilling vil ses i sammenheng med regjeringens arbeid med maritim strategi.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene for å opprettholde norsk operativ maritim kompetanse. Kostnadsforskjellen ved å bruke norske sjøfolk har økt. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at grensen for maksimal refusjonsutbetaling per sjømann i nettolønnsordningen økes i tråd med forventet prisvekst for 2015. Regjeringen vil i 2015 vurdere å justere ordningen, basert på forslag fra utvalget som vurderer fartsområdebegrensningene. Departementet vil videre arbeide med å følge opp regjeringsplattformens intensjon om lovfesting av nettolønnsordningen.

For å hevde seg i en økende internasjonal konkurranse må norske maritime bedrifter evne å utvikle stadig nye produkter og tjenester. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for maritim forskning og utvikling gjennom Maroff-programmet i Forskningsrådet. Målet med den maritime satsingen i Innovasjon Norge er å styrke omfanget av og samarbeidet om nyskaping og innovasjon i maritim næring og dermed verdiskapingen og konkurranseevnen i sektoren.

Havromsteknologisk forskning og marin teknologi og kompetanse er sentralt for innovasjon og framtidig verdiskaping i maritim næring. Regjeringen foreslår å videreføre prosjektet for utredning av et nytt marinteknisk senter i Trondheim, Ocean Space Centre i 2015.

Den maritime næringen er en global næring, og norsk maritim verdiskaping er avhengig av internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser. Regjeringen legger stor vekt på arbeidet i internasjonale fora som FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), FNs arbeidsorganisasjon (ILO), OECD, WTO, EFTA, bilaterale maritime samarbeidsavtaler og samarbeidet med EU.

Det er viktig å legge til rette for en bærekraftig utvikling av nordområdene, ved å balansere aktivitet i nord med miljøhensyn. Regjeringen vil fortsette sitt arbeid i IMO for å ferdigstille og følge opp et globalt regelverk for skip som opererer i polare farvann (Polarkoden).

Fortsatt gjenstår mange miljøutfordringer for internasjonal skipsfart. Regjeringen vil arbeide for ytterligere miljøregulering av internasjonal skipsfart, samt legge til rette for fortsatt miljøvennlig vekst for norsk maritim næring og økt bruk av alternative drivstoff for skip som flytende naturgass (LNG) og batteri, både i Norge og internasjonalt.

Mineralnæringen

Norge har betydelige mineralressurser. Mineralressursene er nødvendige for bygg, veier og infrastruktur og gir grunnlag for verdiskaping gjennom utvinning. I mange deler av Norge kan mineralnæringen føre til økt aktivitet og sysselsetting. Regjeringen vil legge til rette for vekst i mineralnæringen. Satsing på kartlegging av mineraler, en effektiv og god mineralforvaltning og tilrettelegging for raskere planprosesser ved større mineralprosjekter er sentrale tiltak.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data har også en rekke andre bruksområder og samles inn av Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom systematisk kartlegging. I 2011 startet en geofysisk kartlegging av mineralressursene i Nord-Norge, opprinnelig planlagt som et fireårig program. Regjeringen foreslår å fortsette dette arbeidet, for å utvikle kunnskap om dyp geologi og om hvilke mineralressurser som finnes lenger ned i fjellet. Satsingen vil legge til rette for økt leteaktivitet fra bedrifter og kan på lengre sikt gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på mineralutvinning. Regjeringen foreslår å sette av 20 mill. kroner til å videreføre kartleggingen av mineralressurser i Nord-Norge i 2015. Samtidig videreføres kartleggingen i Sør-Norge, som startet opp i 2013 med en årlig ramme på 10 mill. kroner.

Regjeringen vil arbeide for en bedre, raskere og enklere behandling av plansaker. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på lokal handlefrihet skal begrenses og innsigelsene samordnes bedre i alle fylker. Regjeringen fremmet i juni 2014 et lovforslag om forenkling av plan- og bygningsloven, som vil gjøre planprosessene raskere og rimeligere, også for mineralnæringen.

Arbeidet med å utvikle en effektiv og god mineralforvaltning fortsetter i 2015, blant annet gjennom IKT-tiltak.

Forskning og innovasjon

Norges velstand er basert på stadig mer effektiv utnyttelse av ressursene. Økt produktivitet og verdiskaping krever fornyelse og forbedring – ved at virksomheter og gründere tar i bruk ny kunnskap, bruker eksisterende kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder. Innovasjon er en samlebetegnelse for vellykket fornyelse, og er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft.

Regjeringen har som mål at Norge skal være blant Europas mest innovative land, og vil trappe opp satsingen på innovasjon i næringslivet og i offentlig sektor. I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen derfor å styrke de offentlige virkemidlene for næringsrelevant forskning og innovasjon. Satsingen bygger videre på prioriteringene for 2014 og er rettet mot kommersialisering og næringsrelevant forskning. I tillegg fremmes forslag om en økt satsing på miljøteknologi.

Regjeringen vil øke utbyttet av landets forskningsinvesteringer og få fram flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter i norsk næringsliv. Høyvekstforetak er en viktig kilde til vekst og nye arbeidsplasser, men har ofte utfordringer i tidlig fase. Det foreslås derfor å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge med 110 mill. kroner. Rammene for kommersialiseringsprogrammet Forny 2020 i Norges forskningsråd foreslås økt med 20 mill. kroner. Satsingen skal bidra til at mer forskningsbasert kunnskap og teknologi når ut til markedet.

Videre foreslås det å styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norges med 50 mill. kroner. Ordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og skal over tid både fremme norsk industris konkurranseevne og bidra til å realisere regjeringens miljømål.

Regjeringen vil videre styrke ordninger i Norges forskningsråd som bidrar til omstilling og økt verdiskaping i næringslivet. Programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd kan vise til meget gode resultater, og ble styrket med 90 mill. kroner i 2014. Regjeringen foreslår å øke rammene for BIA med ytterligere 70 mill. kroner i 2015.

De prioriterte virkemidlene har høy innovasjonseffekt, er etablerte og godt kjent i næringslivet. Slik prioriterer regjeringen bredt innrettede programmer uten tematiske begrensninger, med betydelig konkurranse om midlene. Dette skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt.

Haldenprosjektet (The OECD Halden Reactor Project) er det eldste og største internasjonale forskningsprosjektet i Norge. Regjeringen foreslår et samlet statlig bidrag til Haldenprosjektet på 150 mill. kroner for den neste treårsperioden for prosjektet. Regjeringen vil videre styrke basisfinansieringen av de teknisk-industrielle instituttene og programmer for muliggjørende teknologier.

Regjeringen vil i 2015 foreta en gjennomgang av Innovasjon Norge for å videreutvikle selskapet til en mer effektiv virkemiddelaktør. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, og selskapet forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Gjennomgangen skal også inkludere en vurdering av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva.

Regjeringen vil også kartlegge de bedriftsrettede virkemidlene, for å få kunnskap om hvilken effekt utvalgte virkemidler har på innovasjon og verdiskaping. Gjennomgangen skal legge til rette for at regjeringen kan videreutvikle de virkemidlene som har høyest effekt.

Markedsadgang og eksport

Norge er en liten og åpen økonomi og vi har store gevinster av handel med utlandet. Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter som skaper store verdier. Internasjonal handel gir mulighet for spesialisering og utnyttelse av komparative fortrinn. I tillegg bidrar handel med andre land til press på konkurransen innenlands og dermed til innovasjoner og bedre utnyttelse av ressursene. Regjeringen arbeider for en friere handel som legger til rette for at norske bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk eksport. Det vil bidra til forutsigbare og konkurransedyktige vilkår for norsk eksportrettet næringsliv og fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i forhandlingene om en ny internasjonal avtale om offentlig eksportfinansiering som også inkluderer ikke-OECD-land som Kina og Brasil. Arbeidet er viktig for Norge og norsk næringsliv, da det har direkte innvirkning på betingelsene for offentlige eksportkreditter, både fra Norge og fra våre viktigste konkurrentland.

Departementet vil arbeide for at Norge gjennom EFTA inngår nye handelsavtaler med prioriterte land. I 2015 vil departementet prioritere arbeidet med å ferdigstille forhandlingene med India, Indonesia, Malaysia og Vietnam og å starte forhandlinger med Filippinene. Reforhandling av avtalen med Tyrkia, og eventuelt også av avtalene med Canada og Mexico, vil stå sentralt i 2015. Departementet vil prioritere å følge opp arbeidet med en flerstatlig tjenesteavtale (TISA) og videreføre arbeidet med å ivareta norske næringslivsinteresser i forbindelse med forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP). Dersom det blir reelle forhandlinger om kjernespørsmål som toll på industrivarer, landbruk og tjenester, vil det være en prioritert oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet å delta i disse for å ivareta interessene til norsk næringsliv.

Regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler der dette er hensiktsmessig. Departementet arbeider med et utkast til ny modellavtale for investeringsavtaler med sikte på å starte forhandlinger i 2015.

Departementet vil følge opp Europakommisjonens forslag til en ny forordning om markedstilsyn med varer, som ble lagt fram i 2013. Formålet med det foreslåtte regelverket er å sikre at varer i det indre marked er trygge og i samsvar med gjeldende krav.

Statlig eierskap

Konkurransekraft og verdiskaping avhenger av at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme virksomheter, og at ulønnsomme omstilles eller avvikles. Mangfoldige, velutviklede og kompetente eiermiljøer er et viktig bidrag til dette. Små og store investorer får gjennom sitt eierskap ta direkte del i den verdiskapingen som finner sted i Norge. Regjeringen vil bidra til å styrke det private eierskapet og foreslår at regjeringens gis fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i flere selskaper.

Norge vil imidlertid i overskuelig framtid fremdeles ha et betydelig statlig eierskap. Det er avgjørende at det statlige eierskapet forvaltes på en profesjonell og forutsigbar måte. Regjeringen skal føre en ansvarlig statlig eierskapspolitikk som gir rom for både eiermangfold og verdiskaping. Regjeringen er åpen for strategiske initiativer og transaksjoner som kan bidra til verdiutvikling i helt eller delvis statlige eide selskaper. De må samtidig kunne gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet. Det skal også være attraktivt for utenlandske investorer å investere i Norge.

1.3 Fiskeriministerens prioriteringer i 2015

Sjømatnæringen bidrar med mat til en voksende verdensbefolkning. Forutsigbar vekst i fiskeri- og havbruksnæringene, som også tar hensyn til miljøutfordringene, vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.

Deler av sjømatindustrien har hatt svak lønnsomhet i flere tiår. Det er derfor behov for omstilling og gjennomgang av rammevilkårene for næringen. Nærheten til markedet for fersk sjømat og kunnskap fra landbasert foredling av fisk er fortrinn som gjør at det er betydelige muligheter for økt konkurransekraft og verdiskaping i næringene.

Regjeringen vil bidra til at også framtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår. Nærings- og fiskeridepartementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid og avtaler for å fremme en bærekraftig beskatning av ressursene i havet.

Havbruk

Havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste tiårene, og er en av våre viktigste kystnæringer. Den norske havbruksnæringen skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse blir ivaretatt.

Regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig vekst i havbruksnæringen. Rammene som legges for næringen skal gi mulighet for en flerdobling av produksjonen i et langt perspektiv, innenfor rammer som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier vil derfor stå sentralt når økning i produksjonen vurderes. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om vekst i havbruksnæringen våren 2015.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon, og videre at det arealet som avsettes til dette formålet utnyttes på en best mulig måte. Å utvikle arealstrukturen i havbruksnæringen er et langsiktig arbeid, som krever både ny kunnskap og samordning med kommunal og regional arealplanlegging. Ambisjonen er å ha en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og sykdom. Kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen bør dessuten oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. Det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for havbruk. Regjeringen vil derfor la store deler av vederlaget for tildeling av nye tillatelser tilfalle berørte kommuner.

Regjeringen vil legge til rette for innovasjon og at nye teknologiske løsninger tas i bruk for å unytte potensialet for økt produksjon i havbruksnæringen. Teknologiutvikling kan både bidra til økt økonomisk lønnsomhet og til å løse miljøutfordringer. Den senere tiden har en rekke nye initiativ og løsninger blitt løftet opp og fram. Dette gjelder både spesifikke løsninger som er utviklet for å redusere utfordringene med lakselus eller rømming, og helt nye driftsopplegg som landbasert oppdrett, semi-lukkede anlegg i sjø og større anlegg til havs.

Regjeringen ønsker derfor å ha et teknologinøytralt regelverk. Det betyr at det som hovedregel bør stilles funksjonskrav til utstyr og anlegg framfor krav om at det skal brukes én spesifikk teknologi. Dette skal gjøre det mulig å utvikle ny teknologi på bred front.

Dagens havbruksregelverk er utviklet med utgangspunkt i det driftsopplegget som har vært i bruk gjennom hele oppdrettsnæringens historie. Det vil derfor stadig være viktig å utvikle regelverket videre, slik at det bedre tilpasses nye og innovative driftskonsepter innen oppdrett.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Det må også holdes god kontroll med høstingen av bestandene.

Gjennom internasjonalt samarbeid, både globalt, regionalt og bilateralt, arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper, som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Fiskekvoter svinger med de biologiske rammene, og vi søker stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å gi mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle kvote- og tillatelsessystemet og gjøre dette mer fleksibelt og tilpasset næringens behov.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag. Det skal inngås avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er en hovedprioritet for Nærings- og fiskeridepartementet. Det er fastsatt en ny landings- og sluttseddelforskrift, hvor det er lagt spesielt vekt på å styrke to områder som er vesentlige for å sikre en korrekt oversikt over ressursuttaket; vekter/veiing og utvidet journalføringsplikt. I tillegg er det bestemt å innføre forhåndsmelding ved landing av fisk for fartøy under 15 meter.

Sjømatindustri

Norsk sjømatindustri har et svært bra utgangspunkt med god tilgang på ferskt råstoff og et stort marked i Europa. Helseeffekten av å spise sjømat dokumenteres stadig bedre og den globale etterspørselen etter sjømat er økende.

Norsk fisk møter imidlertid global konkurranse, og står overfor tøffe krav til konkurransekraft og produktivitet. Lønnsomheten i sjømatindustrien, og da særlig i hvitfiskindustrien, har vært svak i mange år. Dette gjør industrien sårbar for markedsendringer. Lav soliditet påvirker tilgangen på arbeidskraft og kapital, og svekker næringens innovasjonsevne. Det er et stort behov for omstilling. Problemene er komplekse, og det finnes ingen enkle løsninger. Regjeringen har derfor videreført det offentlige utvalget for sjømatindustrien. Utvalget skal gjennomgå mulighetene for en konkurransedyktig sjømatindustri i Norge. Det skal videre foreslås tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2014.

Regjeringen vil forbedre næringens rammevilkår, og vil høsten 2015 legge fram en stortingsmelding og lovforslag som følger opp Sjømatindustriutvalget.

Regjeringen vil prioritere tiltak som øker tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Blant annet vil regjeringen følge opp strategien for levendelagring av fisk, som ble lansert i juni 2014. Levendelagring innebærer at fisk fangstes skånsomt og lagres levende i et merdanlegg inntil den slaktes og selges. Strategien har som mål å bidra til høyere priser og økt verdiskaping i torskesektoren gjennom utjevning av tilbudet av fersk torsk, kvalitetsøkning på råstoffet, og gjennom teknologiutvikling og kunnskapsbygging. Departementet arbeider med å forenkle regelverket for levendelagring. Det tas sikte på at regelverket skal være på plass innen 1. januar 2015.

Videre krever økt verdiskaping kontinuerlig innovasjon og koordinering gjennom hele verdikjeden, fra fisker og oppdretter og helt fram til forbruker. Det må blant annet arbeides med å utvikle nye produkter og teknologi, samt flere nye markeder som er mer betalingsdyktige.

Regjeringen vil iverksette ordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene 1. januar 2015. I første omgang er dette en prøveordning for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark, som er Norges Råfisklag sitt distrikt.

Fiskeri- og havbruksforvaltning

Det foreslås avsatt 10 mill. kroner til å utvikle et nytt kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet. Dette skal bidra til forenklet kommunikasjon og datautveksling mellom forvaltningen og næringsutøverne og forbedre samarbeidet med andre offentlige aktører som Mattilsynet, Kystvakten og fylkeskommunene.

I løpet av høsten 2014 skal Fiskeridirektoratet evalueres. Evalueringen vil gå gjennom virksomhetens organisering, styring og måloppnåelse.

Forskning og innovasjon

For Norge som sjømatnasjon er det viktig å være kunnskapsledende på områder som har strategisk betydning for videre utvikling og vekst i norsk sjømatnæring. Nærings- og fiskeridepartementet legger vekt på at utforming av politikk og forvaltning skjer på et forskningsbasert grunnlag.

Forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til at uviklingen av de marine næringene skjer på en bærekraftig måte og at vi har god kunnskap om norsk sjømat. Den marine forvaltningsrettede forskningen omfatter blant annet forskning som grunnlag for bærekraftig ressursforvaltning, bærekraftig havbruk, trygg og sunn sjømat og klima og miljø.

Næringsrettet marin forskning skal fremme framtidig næringsaktivitet og verdiskaping gjennom å utvikle kunnskapsgrunnlag som styrker lønnsomheten og konkurranseevnen. Næringsrettet marin forskning omfatter blant annet teknologiforskning og næringsrettet havbruks- og sjømatforskning.

Over statsbudsjettet bevilges i dag i overkant av 2 mrd. kroner til marin forskning. I 2014 ble den marine forskningen styrket med 55 mill. kroner. For 2015 foreslår regjeringen å øke den marine forskningsinnsatsen med ytterligere 40 mill. kroner. Satsingen skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder er forskning om fiskehelse og fôr, og styrking av infrastrukturen for marine data. I tillegg fremmes forslag om å øke bevilgningene til næringsrelevant forskning, som teknologiutvikling, utvikling av marin bioøkonomi, levendelagring, internasjonalisering og kunnskaps- og kompetanseoppbygging ved marine forskningsinstitutter.

Markedsadgang og eksport

Norge eksporterer om lag 95 pst. av all fisken som tas opp av havet. Godt over halvparten av sjømaten går til EU. Nærings- og fiskeridepartementet legger derfor stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter. Arbeidet med frihandelsavtaler er også svært viktig. Departementet legger særlig vekt på arbeidet rettet mot nye markeder med vekstpotensial, som i Sørøst-Asia.

Norsk sjømat møter stadig flere utfordringer når det gjelder markedsadgang på det ikke-tariffære området, for eksempel sanitære krav og ulike dokumentasjonskrav. De siste årene har det blitt økte krav til dokumentasjon på at produktene som eksporteres er trygge. For sjømateksporten er det avgjørende at Norge kan dokumentere mattrygghet og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden. Importlandene krever i økende grad egne sertifikater med informasjon knyttet til både mattrygghet og fiskehelse. I tillegg ønsker mange land å inspisere de norske virksomhetene og Mattilsynets tilsynssystem. Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet og tilsynets kommunikasjon med myndighetene i importlandene er derfor svært avgjørende for tilliten. Regjeringen vil i 2015 prioritere arbeidet for å bidra til å redusere omfanget av de veterinære handelshindrene.

EU innførte i 2010 krav til fangstsertifikater for importert villfanget fisk. I kjølvannet av dette vurderer også andre viktige importland å stille liknende krav. For å unngå framvekst av ulike fangstsertifikatregimer, har Norge arbeidet for å få etablert en felles, global standard for fangstsertifikater gjennom Verdens matvareorganisasjon (FAO). En slik standard vil gi markedet trygghet for at sjømaten er bærekraftig forvaltet og samtidig gi eksportørene et forutsigbart og enhetlig regime. Norge vil fortsatt bidra til utviklingen av et globalt fangstsertifikat innenfor rammen av FAO.

1.4 Næringspolitikk for nordområdene

Regjeringen vil føre en offensiv nordområdepolitikk og har som mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Tilgang til rike naturressurser og et kompetent og omstillingsdyktig næringsliv gir muligheter for vekst og økt verdiskaping i nord. En næringspolitikk for økt verdiskaping, effektiv ressursbruk og økt innovasjon og omstillingsevne er avgjørende for å stimulere til vekst og utvikling i nordnorsk næringsliv.

Nærings- og fiskeridepartementet har sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet innhentet kunnskap om mulighetene for framtidig verdiskaping i Nord-Norge. Sluttrapporten ble presentert i mars 2014. Arbeidet viser at det på lengre sikt bør være gode muligheter for vekst og økt verdiskaping i flere næringer i Nord-Norge, samtidig som tilgang på arbeidskraft kan bli en betydelige utfordring for å realisere vekst i landsdelen.

Våren 2014 ble det etablert et næringslivsforum innenfor Arktisk råd, Arctic Economic Council. Sekretariatet skal ligge i Tromsø. Forumet skal bidra til økt oppmerksomhet om næringsutvikling i Arktisk råd.

Petroleumsvirksomheten representerer nye muligheter for sysselsetting, vekst og utvikling av stadig mer kunnskapsbasert og teknologisk avansert næringsvirksomhet i Nord-Norge. Økt petroleumsvirksomhet i landsdelen bør gi økte muligheter for å utvikle nordnorsk leverandørindustri.

Fiskerinæringen og sjømatindustrien har alltid vært viktige i nordområdene, både som næringsvei og for bosetting i kystsamfunnene. I de senere årene har det vært en positiv utvikling i nordnorsk havbruksnæring, og mulighetene for videre vekst i næringen synes gode. Regjeringens arbeid med å stimulere til omstilling og økt konkurransekraft i sjømatindustrien og å legge til rette for forutsigbar og forsvarlig vekstpolitikk i havbruksnæringen, er viktige bidrag for å fremme næringsutviklingen i Nord-Norge. Satsingen på næringsrettet marin forskning er også positiv med tanke på å utvikle et næringsliv i nord med god verdiskapingsevne.

Regjeringens nordområdesatsing skal legge til rette for maritim næringsvirksomhet og sikker sjøtransport. En sikker og effektiv sjøtransport er avgjørende dersom vi skal få utnyttet ressursene i Nord-Norge på en god måte. I 2015 vil regjeringen legge fram en maritim strategi der verdiskaping og myndighetenes arbeid med å legge til rette for maritim næringsvirksomhet og sikker sjøtransport i nordområdene vil være viktige tema. Mange av utfordringene for maritim virksomhet i Arktis er grenseoverskridende. Det pågår et omfattende arbeid i FNs sjøfartsorganisasjon IMO og regionalt i Arktisk Råd. IMO er nå i ferd med å ferdigstille Polarkoden, som er globale bindende regler for skip som opererer i polare farvann. Norge er en aktiv pådriver for å få på plass Polarkoden.

Reiselivsnæringen har stor betydning for sysselsettingen i Nord-Norge og på Svalbard. Nord-Norge har spektakulær natur, noe som er et konkurransefortrinn for nordnorsk reiseliv. Departementets arbeid med å utvikle en mer konkurransedyktig reiselivsnæring og økt verdiskaping i og rundt reiselivsnæringen, vil bidra til å stimulere næringsutviklingen også i Nord-Norge.

Mineralnæringen har lange tradisjoner i Nord-Norge, og Nordland og Finnmark er blant de viktigste fylkene for mineralutvinning i Norge. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping i mineralnæringen. Ved å prioritere mineralkartleggingen i Nord-Norge, øker sannsynligheten for å kunne starte mineralutvinning fra nye og eksisterende ressurser.

2 Fordeling av ministrenes konstitusjonelle ansvar

Næringsministerens ansvar

Fiskeriministerens ansvar

3 Oversiktstabeller m.v. for budsjettet

Som følge av ny departementsstruktur har Nærings- og fiskeridepartementet gjennomgått budsjettstrukturen og foreslått til dels betydelige endringer under programområde 17 Nærings- og fiskeriformål. For å tilpasse budsjettstrukturen til ny målstruktur for det nye departementet er virkemidlene innplassert under fire programkategorier:

• Programkat. 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

• Programkat. 17.20 Forskning og innovasjon

• Programkat. 17.30 Markedsadgang og eksport

• Programkat. 17.40 Statlig eierskap

Som et resultat av dette er bl.a. programkategori 17.00 Administrasjon, for departementets eget budsjettkapittel, foreslått avviklet, og kap. 900 er i stedet integrert i kategori 17.10. Videre er kategoriene 17.10, 20 og 30 i større grad rendyrket ut fra formålet med bevilgningene. Eksempelvis er bevilgningene til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter flyttet til nye kapitler under kategori 17.20, i og med at de er virkemidler i forsknings- og innovasjonspolitikken. Kap. 934 Internasjonalisering, er flyttet til nytt kap. 940 med samme betegnelse under nyopprettet programkategori 17.30. Videre er noen tilskuddsposter som fram til nå har hatt eget budsjettkapittel, flyttet til kap. 900 for å forenkle kapittelstrukturen. Dette gjelder tilskudd til Svalbard Reiseliv (nå endret navn til Visit Svalbard AS), Standard Norge, Miljøtiltak Raufoss og Akvariet i Bergen.

Som del av en opprydding og forenkling av tilskuddspostene under fiskeriministerens ansvarsområde foreslås kap. 928, post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, og post 74 Tilskudd til marin bioteknologi mv., avviklet som egne poster. Bevilgningene er foreslått overført til andre poster.

3.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

3.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Den årlige produktivitetsveksten er viktig for velstandsøkningen i et land. Regjeringen følger dette opp i Sundvolden-erklæringen og har nedsatt en egen produktivitetskommisjon. Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett fra foregående år. Ordningen er nærmere omtalt i kap. 7 i Gul bok for 2015. For Nærings- og fiskeridepartementet innebærer dette at driftsbevilgninger og tilskuddsbevilgninger til administrasjon er redusert med til sammen 30,7 mill. kroner, mens tilhørende inntektsbevilgninger er redusert med til sammen 7,6 mill. kroner.

Merverdiavgiftsreform

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denneordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregelikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01, Driftsutgifter. Driftspostene 01–49 budsjetteres fra 2015 uten merverdiavgift. Ordningen fjerner en konkurranseulempe for private aktører. For å unngå nye konkurransevridninger som går ut over private aktører, holdes enkelte forvaltningsorgan utenfor ordningen. Dette berører ingen av Nærings- og fiskeridepartementets ordinære forvaltningsorganer. Ordningen er nærmere omtalt i kap. 7 i Gul bok for 2015. For Nærings- og fiskeridepartementet innebærer dette at driftspostene til de ordinære forvaltningsorganene er redusert med til sammen om lag 178 mill. kroner.

3.3 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handels-/fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særskilte utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2015, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Altinn-løsningen som forvaltes av Brønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom tre årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Norges forskningsråd gjelder Halden-prosjektet for perioden 2016–2017 og foreslås satt til 100 mill. kroner for 2015, jf. omtale under kap. 920 og forslag til vedtak VI, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2013, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA videreført. Den innebærer at departementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 98,43 mill. euro utover gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 137,6 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VI, 2.

3.4 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2015. En totalramme på 123 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2015, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VIII, 1.

Garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk

I 2014 er det inngått en garantiavtale mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag med en samlet ramme på 320 mill. kroner, der Innovasjon Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner. Det fremmes ikke forslag om å gi Innovasjon Norge fullmakt til å inngå en tilsvarende avtale for 2015. Det foreslås derfor å tilbakeføre 70 mill. kroner fra tapsfondet som er knyttet til ordningen, jf. omtale under kap. 5325, post 53.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 64 land, EU og Den europeiske investeringsbanken. Hovedkontoret ligger i London. EBRDs styre består av 23 representanter fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass. EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til åpne, markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia og Tyrkia, Marokko, Tunis og Jordan. Det anvendes midler fra spesialfond i Egypt med sikte på at det skal bli operasjonsland. I operasjonsland blir prosjektene finansiert med EBRDs ordinære midler. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter/bedrifter i land som er forpliktet til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken er sterkest engasjert i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, og særlig i små- og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner, egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner og lokal tilstedeværelse. Miljøsiden av prosjektene og energieffektivitet prioriteres sterkt. Norges andel av EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro utgjør 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens resterende 296,92 mill. euro er gitt som garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endingsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter (ut fra dagens valutakurser ca. 70 mill. euro) gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner foreslås videreført i 2015, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det er gitt en garanti på inntil 124 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, ny post 71. For 2014 er det gitt en særskilt bevilgning på 8,3 mill. kroner til å dekke pålegg fra Miljødirektoratet. Det foreslås en bevilgning på 1,2 mill. kroner for 2015. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Per 1. september 2014 var det utbetalt til sammen ca. 105 mill. kroner siden ordningen ble operativ. Det foreslås å videreføre fullmakten til å overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA i 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., ga Stortinget Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet.

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist forpliktet til hvert år fra og med 2011 å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Eksportfinans innbetalte 58,8 mill. til departementet i mars 2014. I statsbudsjettet for 2015 foreslås det at departementets fullmakt videreføres innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner. Det vises også til omtale i programkategori 17.40 Statlig eierskap, og forslag til vedtak V, 1.

3.5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2015 må helt eller delvis kunne foretas i 2016 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

4 Anmodningsvedtak

Stortinget har vedtatt følgende vedtak som følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet:

Vedtak nr. 31 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering og drift av norsk regelråd med sikte på oppstart og nødvendige bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

Det vises til nærmere omtale av oppfølgingen av dette vedtaket under nytt kap. 915 Regelråd for næringslivet.

Vedtak nr. 32 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 371 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen om å rapportere til Stortinget på egnet måte om aktuelle spørsmål knyttet til gjennomføring av fiskesalgslagsloven og fiskeeksportloven. Den nye fiskesalgslagsloven er en fullmaktslov som gir store fullmakter til fiskesalgslagene. Det er viktig at Stortinget får informasjon og at denne kommer så tidlig som mulig.»

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 475 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som påbyr bruk av flytevest i fritidsbåter der det er barn i båten.»

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 476 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tiltak for å styrke sikkerheten i sjø/elv/vann, herunder sterkere tiltak mot promillekjøring og fart til sjøs. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av 0,2 som promillegrense for fritidsbåter under 15 meter, samt egne obligatoriske kurs for skippere av raske båter.»

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 496 (2013–2014)

Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 551 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»

Oppfølgingen av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 552 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.»

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.

Vedtak nr. 606 (2013–2014)

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak i løpet av 2014 om bedret sikkerhet på sjøen, herunder en vurdering av påbud om bruk av flyteutstyr og hvordan dette kan gjennomføres.»

Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens del III, kap. 9.