Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelse og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Politi- og lensmannsetaten

For politi- og lensmannsetaten vurderes arbeidsmiljø- og forurensningskriminalitet som den største risikoen mot miljøet. I tillegg blir natur- og fiskerikriminalitet ansett som store utfordringer. Politiets viktigste oppgaver innenfor miljøvern er å bekjempe miljøkriminalitet gjennom forebyggende virksomhet, og rask og adekvat reaksjon på overtredelse av lovgivningen satt til vern om miljøet.

Økokrim har et særskilt ansvar for bekjempelse av miljøkriminaliteten, og er politiets og påtalemyndighetens kompetansesenter på området. Videre har Økokrim en viktig funksjon både gjennom etterforskning og iretteføring i særlige alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene.

Politidistriktene har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet, også gjennom samordning med den oppsyns- og tilsynsvirksomhet som utføres både med og uten politimyndighet. Politidistriktenes ordning med miljøkoordinatorer ble evaluert i 2013–14 og Politidirektoratet starter nå arbeidet med å følge opp evalueringen.

Kontroll- og tilsynsmyndigheter har blitt styrket de siste årene, noe som trolig fører til flere administrative sanksjoner og anmeldelser enn tidligere. Politiet og kontrolletatene har sammenfallende overordnede målsettinger for sitt arbeid, og kan dele informasjon, bli enige om et felles trusselbilde og samordne kontrollaktivitetene slik at offentlige ressurser blir utnyttet best mulig. Sentralt miljøforum, fylkesmiljøforum og lokale miljøforum, som alle ledes av politiet, legger blant annet til rette for dette.

Det enkelte politidistrikt og særorgan er pålagt, som en integrert del av de ordinære planprosesser, å følge opp de retningslinjer som er gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets fellestjenester har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg og anlegg. I de anskaffelser hvor Politiets fellestjenester støtter virksomhetene, vektlegges bl.a. energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av Politiets fellestjenester på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i gamle avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.2 Svalbard

Regjeringens mål om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 med tilhørende forskrifter ivaretar denne målsettingen.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette legger til rette for en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet og for et godt faglig informasjonsarbeid.

Lokalt er svalbardmiljøloven med forskrifter viktige verktøy for å ivareta miljømålene. Sysselmannens miljøvernarbeid vil i 2015 ha spesiell oppmerksomhet mot forebygging, informasjonsarbeid, veiledning og tilsyn med ferdsel og virksomheter. Dette er tiltak som er viktige både på kort og lang sikt for å nå målene om å bevare villmarksnaturen på Svalbard i samsvar med svalbardmiljøloven. Et aktivt forebyggende arbeid vil kunne påvirke holdninger og skape forståelse for de reguleringer som gjelder for øygruppa.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med, og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Dokumentasjon av utviklingen innen ferdsel og annen virksomhet er viktig for å målrette tiltakene. Sysselmannen vektlegger også rask og effektiv etterforskning og oppklaring av mulige straffbare forhold.

Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av økt aktivitet grunnet klimaendringer få større betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap. Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Med endringen i svalbardmiljøloven fra 1. juli 2012 er det innført forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i verneområdene på Svalbard og lovendringen gjør at bruk av tungolje på hele Svalbard kan forbys.

For å styrke arbeidet med søk og redning på Svalbard og i nærliggende havområder skal Sysselmannen fra 2014 ha to store likeverdige helikopter. Etter forhandlinger er det fra 1. april 2014 inngått kontrakt med Lufttransport AS om leie av to Super Puma helikopter med avansert utstyr. Bakgrunnen for dette er både det utvidede ansvarsområdet som følger av den nye redningsavtalen i Arktis, og den økte betydningen Longyearbyen vil få som base for rednings- og forurensningsberedskap i de nordlige havområdene. Videre er det inngått kontrakt om leie av nytt tjenestefartøy for Sysselmannen. Det nye tjenestefartøyet har stort nok helikopterdekk for Sysselmannens nye helikoptre. De nye båt- og helikopterkontraktene gjør at helikopter og båt kan samvirke under redningsoperasjoner på en optimal måte.

Tidligere Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) (nåværende Miljødirektoratet) har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen fra 1. juli 2012, som er forlenget til 2014. Arbeidet med å etablere et renseanlegg ved kraftverket vil etter planen være fullført i 2015 og er fullfinansiert over svalbardbudsjettet i perioden 2012–2014.

4 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

4.1 Politireformen

Politianalyseutvalget peker på en del utviklingstrekk i samfunnet som stiller nye krav til god polititjeneste, samtidig som en effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver stiller store krav til spesialisering, fagkompetanse, læring og utvikling i alle deler av politiet. Utvalget mener at utfordringen framover blir å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt politi der befolkningen bor, og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. I tillegg må lokalt politi og spesialistmiljøer virke effektivt sammen som en organisasjon.

Utvalget foreslår endringer gjennom to reformer, en struktur- og en kvalitetsreform. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgaveportefølje og en ny struktur for organiseringen av politiet.

Kvalitetsreformen, som følges opp av Politidirektoratet, skal gi grunnlag for bedre styring og ledelse i politiet, og øke kvaliteten på politiets oppgaveløsning. Direktoratet er i ferd med å utvikle en helhetlig struktur for styring og ledelse av etaten, blant annet for å ta en sterkere rolle for endring, tjenesteproduksjon og fagutvikling i etaten.

Forenkling og modernisering omfatter også utvikling av IKT, kompetanse, organisering og metoder. For å håndtere et fremtidig IKT-løft er det igangsatt et omfattende arbeid med å endre og utvikle organisasjonen. Merverdiprogrammet vil, ved en eventuell iverksetting, etablere nye arbeidsprosesser og IKT-løsninger i politiet, samt legge grunnlaget for fornying av øvrige IKT-løsninger.

En gjennomgang av innkjøpsfunksjonen har estimert betydelige innsparinger i politiets anskaffelser gjennom sentralisering, en mer aktiv forvaltning av leiekontrakter, innføring av rammeavtaler på flere områder og full bruk av eksisterende rammeavtaler. Videre er det avdekket store variasjoner mellom distrikter i disponeringen av mannskaper på operative tjenestelister og tolkningen av avtaleverket. En bedre planlegging av vaktlister, og en strammere styring av forvaltningen av politiets arbeidstidsbestemmelser, vil tilsvarende gi betydelige innsparinger i bruk av overtid.

4.2 Annet

Departementet vurderer ny straffeprosesslov bedre tilpasset vår tid. Det er nedsatt et Straffeprosesslovutvalg som vil avgi sin utredning innen 1. november 2016.

Departementet har arbeidet med et lovprosjekt om innføring av elektronisk tinglysing. Arbeidet ble avsluttet med fremsettelse av lovforslag: Tinglysingsloven om elektronisk tinglysing (Prop. 53 L (2013–2014)), vedtatt av Stortinget juni 2014.

Departementet arbeider med en proposisjon om ikraftsetting av straffeloven 2005. Det tas sikte på en ikraftsetting i løpet av sommeren 2015.

4.3 Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform

Den årlige produktivitetsveksten er viktig for velstandsøkningen i et land. Regjeringen følger dette opp i Sundvolden-erklæringen og har nedsatt en egen produktivitetskommisjon. Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015. For Justis- og beredskapsdepartementet innebærer dette at forslag til bevilgning for 2015 er redusert med om lag 75 mill. kroner.

4.4 Mva-reformen

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01, Driftsutgifter. Driftspostene 01-49 budsjetteres fra 2015 uten merverdiavgift.

Ordningen fjerner en konkurranseulempe for private aktører. For å unngå nye konkurransevridninger som går ut over private aktører holdes enkelte forvaltningsorgan utenfor ordningen. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015. For Justis- og beredskapsdepartementet innebærer dette at forslag til bevilgning for 2015 er redusert med om lag 850 mill. kroner.

5 Tverrsektoriell styring av samfunnssikkerhet og beredskap

Det er et krav i kgl.res. 15. juni 2012 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering, at departementene skal synliggjøre mål og prioriteringer for samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet i de årlige budsjettproposisjonene. Justis- og beredskapsdepartementet skal, i egenskap av samordningsdepartement, orientere regjeringen om tilstanden for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sivil sektor.

5.1 Regjeringens arbeid med tverrsektoriell styring av samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen har satt arbeidet med samfunnssikkerhet høyt på dagsorden og trekker særlig frem tydeliggjøring av ansvarsforhold og samvirke mellom ulike aktører på tvers av sektorer som svært viktig for å sikre bedre samfunnssikkerhet og beredskap.

Våren 2014 har alle departementene hatt en gjennomgang av eget ansvarsområde og analysert utfordringer og tiltak knyttet til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen sektor, og rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet. Gjennomgangen viser at det pågår et vesentlig arbeid for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i Norge.

5.1.1 Sammensatt aktørbilde

De fleste departementene tar i gjennomgangen opp problemstillinger knyttet til et sammensatt aktørbilde og flere tar opp sårbarhet på grunn av avhengigheter av andres leveranser. Arbeidet med å styrke samfunnssikkerheten krever ofte et godt samspill mellom statlige, kommunale og fylkeskommunale aktører, og i flere tilfeller også private og frivillige. Dette krever god samordning og styring både horisontalt (på tvers av sektorer) og vertikalt (innen en sektor).

Mange aktører gjør det ofte krevende å skape enighet og fremdrift i samfunnssikkerhetsarbeidet. Det er viktig i denne sammenhengen at det er en klar ansvarsdeling mellom statsrådene for de ulike fagområdene i samfunnssikkerhetsarbeidet. Når det er flere departementer med ansvar for ulike deler av et sammenhengende fagområde, og det ikke naturlig peker seg ut et overordnet ansvarlig, samordnende departement for det enkelte fagområde, oppstår et behov for klargjøring.

Tabell 5.1 gir en oversikt over ansvarsområder innen samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikten er laget med utgangspunkt i en tabell som ble presentert i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2013–2014). Det er en vesentlig endring i oversikten at det nå er utpekt ett overordnet ansvarlig, samordnende departement for hvert område, i motsetning til den tidligere oversikten der det på mange områder var flere ansvarlige departementer. Justis- og beredskapsdepartementet mener en slik tydeliggjøring av ansvar vil skape bedre fremdrift i det tverrsektorielle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved at ansvaret tydelig plasseres hos ett departement.

Det overordnede ansvarlige departement skal sørge for samordning og nødvendige avklaringer mellom involverte aktører på fagområdet. Dette rokker ikke ved den enkelte statsråds konstitusjonelle ansvar for sin sektor. Det betyr at det departementet som har ansvaret for en sektor til daglig også har ansvaret for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak i egen virksomhet i en krisesituasjon.

Å peke ut et overordnet ansvarlig departement knyttet til hvert fagområde, endrer ikke på at Justis- og beredskapsdepartementet er tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap på tvers av fagområdene.

Tabellen vil bli justert ved endringer i organisering eller ansvarsrelasjoner.

5.1.2 Utfordringer ved avhengighet til andre rettssubjekter

Departementenes gjennomgang av samfunnssikkerhetsarbeidet i egen sektor viser at i mange sektorer ligger deler eller hele ansvaret for en leveranse hos ikke-statlige myndigheter, slik som kommunale eller private virksomheter. Dette krever en noe annen innretning på arbeidet enn når ansvaret ligger innenfor staten. Det er imidlertid viktig at departementer og andre statlige aktører tar ansvar på eget område og sørger for tilstrekkelige og funksjonelle virkemidler også når ikke-statlige aktører har et sentralt ansvar. Eksempler på virkemidler som kan være aktuelle er harmonisert planverk med næringslivet, samarbeidsavtaler, lover og forskrifter, veiledning og aktiv bruk av konsesjonsvilkår.

For å sikre at alle aktører innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er seg sitt ansvar bevisst, har Regjeringen bedt det enkelte departement gjennomgå eventuelle utfordringer ved avhengighet til andre rettssubjekter (private, kommuner og fylkeskommuner) i beredskapsarbeidet innenfor egen sektor. Departementene skal også vurdere behovet for å ta i bruk nye virkemidler i oppfølgingen av samfunnssikkerhetsarbeidet.

5.2 Status i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Justis- og beredskapsdepartementet skal gjennom sin samordningsrolle sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrenser. Nedenfor gis det en vurdering av status på enkelte sentrale områder.

5.2.1 Rapportering fra departementene om sikkerhetstilstanden

Justis- og beredskapsdepartementet ba i 2014 om rapportering fra departementene på sikkerhetstilstanden i departementet og underlagte virksomheter. Bakgrunnen for rapporteringen er Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Loven gjelder for alle forvaltningsorganer som er i besittelse av skjermingsverdig informasjon eller objekt. Disse virksomhetene er forpliktet til å rapportere om sikkerhetstilstanden til overordnet departement.

Alle departementer har gjennomgått sikkerhetsarbeidet for egen sektor. Rapporteringen viser betydelige forskjeller mellom sektorer. Flere departementer vurderer selv at de nå har bedre rutiner og organisering av sikkerhetsarbeidet. I enkelte departementer er sikkerhet en tydelig prioritert oppgave, og sikkerhetstilstanden i disse departementene vurderes av NSM å være relativt god. Mye tyder på at objektssikkerhetsforskriften hos flere har resultert i forbedret sikring av kritisk infrastruktur og viktige objekter. Samtidig gjenstår det fortsatt vesentlige mangler på enkelte områder.

Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgår nå den innrapporterte informasjonen og vil følge opp overfor relevante departementer og underlagte etater for å sikre nødvendige forbedringer. NSM tilbyr kurs og veiledningsmateriale i forebyggende sikkerhetsarbeid som skal bidra til at den sikkerhetsfaglige kompetansen i departementer og underlagte virksomheter økes. NSM utgir også årlig Rapport om sikkerhetstilstanden, med informasjon om status og utviklingstrekk som skal gjøre myndigheter og andre bedre i stand til å gjøre gode risiko- og sårbarhetsanalyser og iverksette tiltak. NSM arbeider også aktivt med å forbedre holdninger og risikoerkjennelse gjennom konferanser og arrangementer som f.eks. nasjonal sikkerhetsmåned.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at det er behov for å ansvarliggjøre virksomhetslederne knyttet til sikkerhetsarbeidet i egen virksomhet i større grad enn tilfellet er i dag. Større lederoppmerksomhet vil være et godt bidrag for å sikre at arbeidet med sikkerhet blir gitt nødvendig prioritet, og departementet vil gjennomføre ulike tiltak for å sikre dette. Fra høsten 2014 har NSM og Forsvaret etablert et kurssenter for forebyggende sikkerhet, som skal tilby kurs for forsvarssektoren og sivil sektor.

5.2.2 Erfaring og læring fra øvelser og hendelser

I kgl.res. 15. juni 2012 stilles det krav til departementene om systematisk øvingsaktivitet og erfaringsoverføring fra hendelser og øvelser. Departementene skal både arrangere egne øvelser, samt delta i tverrsektorielle øvelser. Det forventes at departementene deltar på minimum to øvelser årlig, innbefattet en nasjonal øvelse.

Departementene har i 2014 rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet om egen øvingsaktivitet. Rapporteringen viser at departementene har god oversikt over hvilke øvelser som er gjennomført de siste årene, og flere har egne øvelsesplaner. Det gjennomføres også i stor grad evalueringer i etterkant av øvelsene, men det beskrives i liten grad hvordan evalueringene følges opp, eller hvorvidt departementene er tilfredse med læringselementet i øvelsene. Funn fra tilsyn med departementene understøtter at det kan øves bedre og mer målrettet. Tilsynene viser videre at flere departementer burde evaluert øvelsene sine mer systematisk og at oppfølging og læring fra øvelser må forbedres. De samme funnene går igjen i evalueringene fra mange av de nasjonale øvelsene.

Rapporteringene viser også at enkelte departementer ikke møter forventningene om å delta på minimum to øvelser årlig, hvorav én er en nasjonal øvelse. Årsaken til dette er blant annet at departementene har opplevd at scenariene i liten grad involverer det aktuelle departementets sektoransvar.

For å sikre en god og helhetlig oppfølging av øvelsesaktiviteten i departementene, vil Justis- og beredskapsdepartementet årlig be departementene rapportere om øvelsesvirksomheten.

Justis- og beredskapsdepartementet vil videre legge til rette for at departementene kan delta i den årlige Sivil nasjonal øvelse (SNØ). I forbindelse med planleggingen av Øvelse SNØ 14 har samtlige departementer deltatt aktivt i planleggingen og utarbeidet egne øvingsmål. Departementenes egne øvingsmål danner grunnlag for utforming av scenario for øvelsen, slik at øvelsen skal bli relevant for samtlige departementer. I 2015 vil øvelse SNØ finne sted i Sydhavna i Oslo (HarbourEx 2015). Scenarioet for øvelsen vil ramme samfunnet bredt, og øvelsen vil kreve deltagelse fra lokalt, regionalt og sentralt nivå innen flere sektorer. I SNØ 2016 legges det opp til et scenario knyttet til håndtering av konsekvenser av et cyberangrep.

Det er behov for å endre rutiner for oppfølging og implementering av læringspunkter fra øvelser, og det er igangsatt en rekke tiltak. DSB vil i løpet av 2014 utarbeide en veileder for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Veilederen vil være et felles grunnlag for blant annet å sikre bedre implementering av læringspunkter. Videre har DSB fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal rammeplan for sivile nasjonale øvelser. Rammeplanen beskriver scenariovalg, øvingsform, bakgrunn for valg av scenario og rammer for øvelsene (hensikt, mål, øvelsesform). Hensikten med rammeplanen er å sikre en helhetlig og samordnet tilnærming til øvingsplanlegging. DSB utvikler også en metodikk for evaluering av hendelser. I tillegg til de nasjonale tiltakene samarbeider DSB med de andre nordiske landene om øvelser og evaluering av hendelser, hvor det blant annet etableres et nordisk samarbeid om utvikling av metodikk.

5.2.2.1 Oppdatert og koordinert planverk

Planverk er et viktig redskap i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Ulike kilder som tilsyn på ulike nivåer, evalueringer av hendelser og kommuneundersøkelsen, viser at det er utfordringer med å sikre et oppdatert planverk. Behov for bedre koordinering og samordning av beredskapsplanverk mellom ulike aktører er også en stor utfordring.

Koordinering av beredskapsplaner er viktig både for at etatene skal nå hverandre i håndteringsfasen, at de kjenner hverandres ressurser og at det legges til grunn realistiske forventninger i eget planverk. Erfaringene fra ekstremvær som Dagmar, Hilde og pinseflommen i 2013 viser hvor viktig det er at planene tar høyde for langvarig bortfall av kraft og ekom-tjenester, og at aktørene må planlegge slik at de kan løse sine oppgaver også ved ulike påkjenninger (kontinuitetsplanlegging).

Tilsyn med departementene viser et behov for mer strukturert og regelmessig oppdatering av planverk; flere av departementene bør oppdatere eller forbedre sitt kriseplanverk, øvingsplaner og informasjonsplaner. Der det er relevant bør underliggende virksomheters kriseplanverk brukes systematisk i utarbeidelsen av departementets kriseplanverk.

Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor, samarbeider om utviklingen av et sektorovergripende rammeverk for nasjonalt beredskapsplanverk. Rammeverket viser oppbygningen av og sammenhengen mellom alt nasjonalt beredskapsplanverk, samt gir føringer for krisehåndtering på sentralt nivå.

Det er vanskelig å forutse alle hendelser som kan utløse behov for tverrsektoriell krisehåndtering. Samfunnet må derfor ha fleksible beredskapsplaner som er godt egnet i forhold til alle typer kriser som måtte inntreffe. En del av rammeverket vil derfor være et planverk som skal gi et godt gunnlag for kriseehåndtering på områder der det ikke eksisterer nasjonale planer. Som et ledd i arbeidet med rammeverket for nasjonalt beredskapsplanverk, vil det også bli vurdert om det skal utarbeides sektorovergripende beredskapsplaner for flere scenarier.

Nasjonalt beredskapssystem, som bl.a. dekker sikkerhetspolitiske kriser og krig, består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF). For å sikre et mer helhetlig planverk, har Regjeringen besluttet å revidere SBS, og Justis- og beredskapsdepartementet er i samråd med øvrige departementer i gang med revisjonsarbeidet. Revideringen er koordinert med tilsvarende revisjonsprosess for BFF.

DSB utarbeider på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en årlig kommuneundersøkelse. Den viste for 2014 at 91 pst. av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. Kun 30 pst. har imidlertid ifølge DSB en plan som oppfyller vesentlige krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Manglene gjelder blant annet kravet til at planen er utarbeidet med utgangspunkt i en helhetlig ROS-analyse, krav til samordning av beredskapsplanverk med andre aktører, samt krav til innholdet i planverket. Kommuneundersøkelsen viser at kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging fortsatt kan bli bedre.

I mai i år sendte justis- og beredskapsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren et felles brev til kommunene der de understreket viktigheten av at kommunene har beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsvurdering for å kunne håndtere naturkatastrofer, store ulykker, branner, terror og lignende. DSB har pågående arbeid med å utarbeide og oppdatere veiledere og annen opplæringsvirksomhet rettet mot lokalt og regionalt nivå. DSB publiserte i august 2014 ny veileder i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen.

5.3 Behov for et bedre beslutningsgrunnlag

Et godt beslutningsgrunnlag på tvers av sektorer er en forutsetning for å fatte gode beslutninger, iverksette tiltak der risikoen er størst og velge de rette tiltakene. Det fremgår av kgl.res. 15. juni 2012 at Justis- og beredskapsdepartementet skal gi en samlet presentasjon av departementenes mål- og resultatstyring i den årlige budsjettproposisjonen, blant annet for å danne grunnlag for prioriteringer på tvers. Departementet har derfor innhentet relevante mål, tilstandsvurderinger og tiltak på samfunnssikkerhetsområdet fra departementene i 2012 og 2013. Basert på erfaringene fra dette arbeidet er det Justis- og beredskapsdepartementets vurdering at innretning og innhold i rapporteringen bør videreutvikles.

Mål og resultatkrav innen samfunnssikkerhet er viktige fordi de setter ambisjonsnivå og retning for arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som bl.a. vurderer hvordan det bør arbeides med mål knyttet til den tverrsektorielle samfunnssikkerheten Arbeidsgruppen tar sikte på å fullføre sitt arbeid i løpet av høsten 2014.

Oversikt over status og resultater på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet baserer seg ikke bare på egenrapportering fra departementene. Justis- og beredskapsdepartementet benytter ulike kilder til informasjon. Det gjelder blant annet funn fra tilsyn, evalueringer, statistikk og relevant forskning. Departementet mener imidlertid at det er behov for å bedre beslutningsgrunnlaget innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette krever et langsiktig og systematisk arbeid langs flere akser.

I mange tilfeller er mer målrettet forskning en forutsetning for å få på plass et godt nok beslutningsgrunnlag. Det er forsket relativt lite på en rekke samfunnssikkerhetsområder. Regjeringen målretter nå forskning innen samfunnssikkerhet og beredskap, jf. omtale under programkategori 06.50, punkt 5.1.

De ansvarlige departementer må identifisere den informasjonen som er av stor betydning for å kunne si noe om tilstanden til kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner er tilfredsstillende, og om samfunnet er utsatt for uakseptable sårbarheter. Departementene må sørge for at denne informasjonen er oppdatert og tilgjengelig for de som trenger den.

I DSB utvikles analyser av sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, blant annet basert på informasjon fra sektormyndighetene. Sårbarhetsanalysene tar utgangspunkt i KIKS-modellen og Nasjonalt risikobilde (NRB) (jf. omtale i programkategori 06.50, punkt 5.2). Arbeidet skal sikre en metodisk robust og enhetlig tilnærming, slik at det i større grad vil være mulig å gi vurderinger av sårbarheter på tvers av sektorer. Dette vil kunne gi nyttig informasjon som kan supplere den sektorvise mål- og resultatstyringen.

Tilsyn med departementene er en viktig kilde til informasjon om status og forbedringspunkter i departementene og underlagte etater. Funn fra tilsyn brukes aktivt som kunnskapsgrunnlag. Det pågår et utviklingsarbeid for å få mer målrettede og effektive tilsyn, som vil gi mer verdifull informasjon om status.

Arbeidet med å styrke beslutningsgrunnlaget innebærer også et metodisk utviklingsarbeid. I 2014 utarbeidet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en rapport om utvikling og bruk av sårbarhets- og tilstandsvurderinger på samfunnssikkerhetsområdet i Sverige, Nederland og Storbritannia, hvor de har vurdert læringspunkter og overføringsverdi til norske forhold. Konklusjonen fra studien er at det ikke er en enhetlig metode eller felles indikatorsystem for å måle tilstand eller evne i de tre utvalgte landene. De tre landene benytter scenarioer som utgangspunkt for å kunne måle evne. Justis- og beredskapsdepartementet vil også i 2015 prioritere å få gjennomført et utredningsarbeid som kan bidra til å utvikle metodikk for et godt beslutningsgrunnlag.

Justis- og beredskapsdepartementet skal utarbeide strategi for departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, jf. omtale under programkategori 06.10. I det videre strategiske arbeidet er det viktig å vurdere hvordan man på en hensiktsmessig måte kan få den nødvendige styringsinformasjon og et godt beslutningsgrunnlag, samtidig som man tar hensyn til de spesielle utfordringer som kjennetegner samfunnssikkerhet og beredskapsområdet. FFIs rapport knyttet til erfaringene fra Sverige, Nederland og Storbritannia vil være et viktig innspill i så måte.

6 Likestilling

Nedenfor følger en omtale av arbeidet med likestilling i departementet og likestilling i Justis- og beredskapsdepartementets underliggende og tilknyttede etater. Det vises også til virksomhetenes årsrapporter.

6.1 Likestilling i kriminalomsorgen

Kjønnsfordelingen totalt blant tilsatte i kriminalomsorgen viser 45 pst. kvinner og 55 pst. menn i 2013. Dette er omtrent samme nivå som i 2012. Det er en større andel kvinner som jobber deltid sammenliknet med menn. Andelen deltidsansatte utgjør ca. 10 pst. av de tilsatte. Det er omtrent like mange kvinner som menn tilsatt i midlertidige stillinger.

Kvinners andel av gjennomsnittlig månedslønn er om lag 95 pst. av menns lønn.

Av opptak på 175 aspiranter ved KRUS i 2013 var 83 kvinner og 92 menn. Dette utgjør en kvinneandel på 48 pst. I 2012 var andelen kvinner 44,5 pst. KDI er tilfreds med en så vidt høy andel kvinnelige aspiranter.

I 2013 hadde 3,8 pst. av de ansatte i retts- og fengselsvesenet innvandrerbakgrunn, en økning fra 3,3 pst. i 2012. Dette utgjorde 269 personer, herunder 125 menn og 144 kvinner. Av disse var 109 menn og 90 kvinner ansatt i kriminalomsorgen. 87 av de ansatte i retts- og fengselsvesenet hadde bakgrunn fra Asia, 18 fra Afrika, mens 85 hadde bakgrunn fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 87 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 23 pst. Det har vært en økning siden 2006, da 1,9 pst. av de ansatte i retts- og fengselsvesenet hadde innvandrerbakgrunn.

6.1.1 Likeverdig straffegjennomføring for kvinner og menn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold både innholdmessig og materielt under straffegjennomføring. Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud. Kriminalomsorgen har tre fengsler med bare kvinnelige innsatte, Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler med til sammen 117 plasser. I tillegg tar enkelte andre fengsler imot kvinnelige innsatte i kortere eller lengre perioder. I første halvår 2014 var det i gjennomsnitt 188 kvinner i fengsel.

Kvinnelige innsatte og domfelte har flere helse- og levekårsproblemer enn menn. Kriminalomsorgen arbeider målrettet for å bedre soningsforholdene for kvinnelige innsatte. Kriminalomsorgsdirektoratet satte i 2014 ned en arbeidsgruppe som skulle kartlegge innsatte og domfelte kvinners soningssituasjon. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i juni, og skal avslutte sitt arbeid i desember 2014. Gruppen skal fremme forslag til tiltak som kan sikre kvinnene forhold i varetekt og under straffegjennomføring som er tilrettelagt ut fra kvinnenes behov (som for menn), og er i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder og regler for kvinner under straffegjennomføring i fengsel og i samfunnet, samt varetekt.

6.2 Likestilling i Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene

Det er stor overvekt av kvinnelige ansatte i Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene. Dette skyldes i all hovedsak at kvinner er overrepresentert i saksbehandlerstillinger. I dømmende stillinger, domstollederstillinger og blant jordskifteingeniørene er det en overvekt av menn. Det er stor bevissthet i domstolene rundt å ha et kjønnsbalansert arbeidsmiljø, og Innstillingsrådet for dommere praktiserer moderat kjønnskvotering.

I dommerfullmektigstillinger i de alminnelige domstolene er det en mer balansert kjønnsfordeling, med 46 pst. kvinner og 54 pst. menn. DA antar at det høye antallet kvinnelige dommerfullmektiger på sikt vil bidra til økt kvinneandel også i dommer- og domstollederstillinger.

6.3 Likestilling i politiet

Likestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Likestilling må sees i et videre perspektiv enn likestilling mellom kjønnene. For å oppnå likestilling, er det viktig også å ha bevissthet knyttet til mangfold, etnisitet, religion/livssyn og seksuell legning.

Når det gjelder kjønnslikestilling er utfordringen i politi- og lensmannsetaten særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Selv om ikke alle etatens mål på likestillingsområdet er nådd, har det vært en positiv utvikling. Tall fra Politidirektoratet viser at andelen kvinnelige ledere i 2013 var 24 pst., en økning på ett prosentpoeng fra 2012.

Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2014. I 2013 var andelen kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger 19 pst., 27 pst. kvinnelige ledere i juriststillinger og 59 pst. kvinnelige ledere i administrative stillinger. I perioden 2009 til 2013 har andelen kvinnelige ledere i politiet økt med 5 prosentpoeng – fra 19 til 24 pst.

Politidistriktene nevner mangel på kvinnelige søkere som en hindring for rekruttering til lederstillinger. Kun et fåtall av politidistriktene arbeider imidlertid med utgangspunkt i de sentrale måltallene, eller har utarbeidet lokale måltall for rekruttering. Politidirektoratet vil derfor presisere bedre hvilke forpliktelser distrikter og særorgan har for å bidra til at etaten samlet når måltallene i overordnet personalpolitikk.

Tall fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser at antall årsverk i politi- og lensmannsetaten per 1. oktober 2013 var 14 857 (kap. 440, 441, 442 og 448). Av disse var 6 340 kvinner og 8 517 menn, hvilket gir en kvinneandel på 42,7 pst. Det er en stor andel kvinner som jobber deltid i politiet i forhold til menn. Om lag 17 pst. av kvinnene jobber deltid, mens kun 2,4 pst. av mennene gjør det samme. Andelen deltidsarbeidende utgjør samlet 8,8 pst. av antall tilsatte.

I 2014 var det totalt 3 318 søkere til Politihøgskolen. Av disse ble 1 061 funnet kvalifisert for studieplass, mot 894 i fjor. Blant de som har fått tilbud om studieplass utgjør kvinner 39,4 pst., en økning fra 2013 da kvinneandelen var 38,2 pst. Målet er en kvinneandel på 40 pst.

I 2013 hadde 4,1 pst. av de ansatte i politi- og påtalemyndigheten innvandrerbakgrunn, mot 3,9 pst. i 2012. Av disse var 340 menn og 385 kvinner. 279 av dem hadde bakgrunn fra Asia, 80 fra Afrika, mens 195 hadde bakgrunn fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 82 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 18 pst. Det har vært en jevn økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn siden 2005.

Politiet jobber aktivt for å øke rekrutteringen av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Som en del av arbeidet er prosjektet Ny arbeidsform innført. Prosjektet er rettet mot opptaksnemndene for å sikre fravær av diskriminering. Målet er at fem pst. av alle studentene ved Politihøgskolen skal ha etnisk minoritetsbakgrunn. I 2014 ble det tatt opp 35 studenter ved Politihøgskolen som oppgir at de har innvandrerbakgrunn, det samme antall som i 2013. Tallene er basert på egenregistrering i forbindelse med søknad.

Fornyings- og administrasjonsdepartementets tall per 1. oktober 2013 viser at gjennomsnittlig brutto månedslønn for samtlige stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten var 36 450 kroner. Kvinners gjennomsnittlige brutto månedslønn var 35 143 kroner, mot 37 463 kroner for menn. Tilsvarende tall per 1. oktober 2012 var 34 461 kroner for kvinner og 36 540 kroner for menn. Kvinners andel av menns lønn er redusert med 0,5 prosentpoeng fra 1. oktober 2012 til 1. oktober 2013 – fra 94,3 pst. til 93,8 pst.

Tar vi hensyn til utbetalt overtid og faste og variable tillegg, så øker forskjellen i den gjennomsnittlige månedslønnen betydelig i etaten. For 2013 var forskjellen i gjennomsnittlig utbetalt månedslønn mellom kvinner og menn på om lag 7 000 kroner.

Politidirektoratet har som mål at sykefraværet ikke skal overstige 4,5 pst. totalt for året. Det totale sykefraværet i politiet har ligget stabilt i overkant av 5 pst., og var i 2013 på 5,2 pst. Kvinner i etaten har høyere sykefravær enn menn, særlig gjelder det for legemeldt sykefravær.

6.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

DSB arbeider mot å nå målet om 40 pst. kvinnelige ledere. Det var 28 pst. kvinnelige ledere i DSB pr. 31. desember 2013. Samtidig er det store variasjoner innen de ulike lederstillingstypene.

Det er i første rekke gjennom rekruttering at DSB kan bidra til utjevning av kjønnsforskjeller. Det gjelder også å bidra til større mangfold i direktoratet. Med dette menes at direktoratet i større grad speiler samfunnet. Å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn, medarbeidere med redusert funksjonsevne og at det er ulik alderssammensetning i direktoratet, er viktig.

Føringer for mangfold i DSB er innarbeidet i prosessbeskrivelse for rekruttering og i DSBs personalreglement. Dette følges også opp gjennom generell opplæring i tilsettingsarbeid og i rådgivning i enkeltsaker.

Det settes søkelys på mangfold i den enkelte tilsettingssak, bl.a. i forbindelse med utforming av utlysningstekst, målrettet utlysning for å nå målgrupper og ivaretakelse av mangfoldsaspektet i søknadsbehandlingen.

Lønn

Likelønn tilstrebes både når det gjelder kjønn og når det gjelder nyansatte og ansatte som har arbeidet i DSB i flere år. I tillegg har virksomheten søkelys på lønnsnivå hos særlige grupper – sett i forhold til andre etater/virksomheter det er naturlig å sammenlikne seg med. DSBs største utfordring er lønnsnivået hos ingeniører i DSB sammenliknet med andre statlige og private virksomheter.

Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske dokument, og utviklingen følges nøye.

Sykefravær

Målsettingen de siste årene har vært at sykefraværet ikke skal overstige 4 prosent. I de senere årene har sykefraværet ligget på mellom 4 pst. og 4,5 pst. DSB er en IA-virksomhet (inkluderende arbeidsliv). IA-arbeidet er integrert i DSBs systematiske HMS-arbeid. Bl.a. er IA-handlingsplaner en del av HMS-handlingsplaner på både sentralt og lokalt nivå.

IA-tankegangen ligger til grunn for arbeidet med sykefraværsoppfølging, med vekt på tidlig dialog og tilrettelegging. Dette gjøres bl.a. gjennom bruk av verktøy for funksjonsvurdering og oppfølging bl.a. gjennom tiltak som hospitering og fleksibilitet i oppgavefordeling for å tilpasse og utvikle arbeidssituasjonen. I tillegg gis det bistand til å vurdere andre yrkesveier mv.

Øvrige tiltak for å jobbe forebyggende med sykefraværet er:

• IA-handlingsplaner er integrert i HMS-handlingsplaner på sentralt og lokalt nivå

• stimulert til aktiv bruk av IA-kontakter lokalt

• IA-møter per år for ledelsen og tillitsvalgte

• rutine for oppfølging av sykefravær er revidert

• oppfølging av enkeltsaker.

6.5 Direktoratet for nødkommunikasjon

DNKs ledergruppe har i 2013 bestått av like mange menn som kvinner.

For å fremme likestilling i rekrutteringsprosesser tar DNK hensyn til prinsippet om å innkalle minst en person med innvandrerbakgrunn til intervju. Forutsetningen er at søkeren er kvalifisert for stillingen. Dersom en person oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, vil denne søkeren gå foran andre søkere i følge kvalifikasjonsprinsippet. Det er ikke igangsatt ytterligere tiltak for rekruttering av minoriteter eller personer med nedsatt funksjonsevne.

I DNKs lønnspolitikk er det et mål at kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.

DNK er en IA-bedrift.

6.6 Hovedredningssentralen i Sør- og Nord-Norge (HRS):

Det har de ti siste år vært lik kjønnsmessig fordeling på virksomhetens lederstillinger.

Ved nyrekruttering oppfordres alltid kvalifiserte kandidater med ulik utdanning samt arbeids- og livserfaring til å søke stillingen. Det gjennomføres imidlertid ikke noen form for kvotering.

Personellet lønnes likt i den enkelte stilling uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Derfor jobbes det ikke aktivt med å jevne ut forskjeller mellom kjønnene. Men det er viktig å nevne at Hovedredningssentralens lavest lønnede stillinger (konsulentstillingene) kun er besatt av kvinner. Erfaringsmessig er det primært kvinner som har søkt disse stillingene.

Hovedredningssentralen har i rapporteringsperioden hatt et sykefravær fra 1,96 pst. i 2012 til 2,7 pst. i 2013. Historisk sett har sykefraværet vært på rundt 2 pst. Ettersom hoveddelen av de ansatte jobber i helkontinuerlig turnus er det tatt høyde for å kunne forebygge sykefravær ved å tilpasse arbeidsbelastningen for eldre arbeidstakere og for annet personell i perioder hvor de har spesielle behov. Dette er imidlertid meget ressurskrevende og medfører merbelastning for øvrig personell, så ordningen har vært lite brukt. Hovedredningssentralen er IA- bedrift.

6.7 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Per 1. oktober 2013 utgjorde kvinner 75 pst. av staben i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Samtlige lederposisjoner var besatt av kvinner, og statens målsetting om 40 pst. kvinner i lederposisjoner er således overoppfylt. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har økt i 2013, men med så få mannlige ansatte gir relativt små endringer store utslag.

6.8 Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning har en overvekt av kvinnelige ansatte, og kontoret ledes av en kvinne. Den lave andelen mannlig ansatte skyldes i all hovedsak få kvalifiserte mannlige søkere til ledige saksbehandlerstillinger. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er betydelig redusert fra 2012 til 2013.

6.9 Sekretariatet for konfliktrådene

Kvinner er overrepresentert blant de ansatte i Sekretariatet for konfliktrådene. Sekretariatet ledes av en mannlig direktør, mens assisterende direktør er kvinne.

6.10 Spesialenheten for politisaker

Det er overvekt av kvinnelige ansatte i Spesialenheten for politisaker. Kvinner utgjør 60 pst. av ledergruppen. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er marginale i 2013.

6.11 Statens sivilrettsforvaltning

Om lag 70 pst. av de ansatte i Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er kvinner. SRF har rettet oppmerksomheten mot å øke andelen menn, og dette gjenspeiles i ledige stillingsannonser. Virksomheten ledes av en kvinne, og 67 pst. av lederstillingene er besatt av kvinner. 11 pst. av de tilsatte har innvandrerbakgrunn.

6.12 Likestilling i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Kjønnsfordelingen blant UDIs ansatte har over flere år vært om lag 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. Når det gjelder mellomlederstillinger er kvinner i flertall. UDI har ingen planlagte tiltak for å fremme likestilling når det gjelder lederstillinger.

Ved rekruttering oppfordrer UDI søkere med nedsatt funksjonsevne å opplyse om dette, med den hensikt at UDI kan benytte kvoteringsreglene som ligger i forskriften til tjenestemannsloven i tillsettingsprosessen.

UDI er med i Kommunal- og moderniseringsdepartementets forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn, og søkere med innvandrerbakgrunn oppfordres til å opplyse om dette.

Utlendingsnemnda

I 2012 fikk UNE sin egen personalpolitiske tiltaksplan for å fremme likeverd og mangfold på arbeidsplassen. Dokumentet er ment å bevisstgjøre alle ansatte og for å etablere mål og tiltak for det videre arbeidet. Det er i tillegg et verktøy for rapportering på området.

Kjønnsfordelingen blant UNEs ansatte har over flere år vært om lag 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. Også blant lederne er det flertall av kvinner.

UNE har videre en aktiv livsfasepolitikk og følger de føringene som til enhver tid ligger i Hovedtariffavtalen. I henhold til UNEs interne livsfasepolitikk kan både medarbeidere og leder ta initiativ til en samtale rundt behov og muligheter for tilrettelegging og tilpasning.

6.13 Likestilling hos Sysselmannen

Kjønnsbalansen hos Sysselmannen fremgår av tabellen nedenfor:

Med så lavt antall ansatte som hos Sysselmannen på Svalbard gjør små endringer store prosentvise utslag. Andelen kvinner i ledergruppen har holdt seg på 20 pst. både i 2012 og i 2013. Ved rekruttering i disse stillingene oppfordres spesielt kvinner til å søke.

Når det gjelder lønn var gjennomsnittslønnen for kvinner 87 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Hovedårsaken til denne forskjellen er den skjeve kjønnsbalansen i ledergruppen.

6.14 Likestilling internt i departementet

Den totale kjønnsbalansen i departementet er ujevn og kvinner utgjør 63 pst. av de ansatte. Det er en svak tendens til økning av antallet menn de siste tre årene.

Kjønnsbalansen i øverste ledersegment er mer utjevnet fra 40 pst. kvinner i 2012 til 45 pst. kvinner i 2013. På mellomledernivå er det fortsatt flest kvinner med 57 pst. men antallet menn er økt noe. Statistikken viser at antall medarbeidere på dette nivået har økt, noe som skyldes at flere stillinger har vært midlertidige på grunn av permisjoner. Statistikken viser at det er en forskjell på lønnsnivået mellom kvinner og menn på mellomledernivået i 2013 når en ser alle som har mellomledertittel under ett. I denne gruppen inngår imidlertid også medarbeidere som er enhetsledere. Disse har samme rolle som ekspedisjonssjefer, og derfor et høyere lønnsnivå enn de øvrige mellomlederne. Ser en bort fra disse, er det ingen lønnsforskjeller på mellomledernivået.

Antallet kvinner i stillingskategorien som består av fag- og underdirektør, prosjektleder, spesialrådgiver, direktør, lovrådgiver og int. rådgiver er steget markant fra 33 pst. kvinner i 2012 til 42 pst. kvinner i 2013. Lønnsnivået mellom kvinner og menn i denne kategorien er tilnærmet likt.

Det er flere kvinner blant seniorrådgivere, rådgivere og førstekonsulenter. Menn tjener fortsatt noe mer enn kvinner på seniorrådgivernivå. I de ulike konsulentstillingene er kvinnene i flertall. Kvinner tjener noe mer enn menn i denne kategorien.

Flere kvinner enn menn arbeider deltid. Søknader om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner.

Legemeldt sykefravær for kvinner er noe høyere enn for menn, men forskjellen i 2013 er langt mindre enn i 2012.

Justis- og beredskapsdepartementet har få ansatte som har innvandrerbakgrunn og få ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Ved kunngjøring av ledige stillinger benyttes formuleringen om mangfold i alle fellesannonser.

Departementet har innført et mer systematisk og strukturert rekrutteringsarbeid gjennom å synliggjøre regelverk og å avholde opplæring i kurs og seleksjon for ledere. Gjennom dette arbeidet er det etablert økt oppmerksomhet knyttet til holdninger og mulige barrierer i rekruttering for søkere med minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne.

I 2013 utgjorde søkere som ba om å bli vurdert på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne fortsatt 0,8 pst. av søkermassen. 10,4 pst. av søkerne ba om å bli vurdert på bakgrunn av innvandrerbakgrunn. Det er en tilbakegang fra 12,6 pst. i 2012.

I 2013 hadde departementet to IA- plasser med ytelser fra NAV. Departementet erfarer at utprøving av praksisplasser fungerer godt og at kandidatene ofte blir ansatt i faste eller midlertidige stillinger.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Departementet vil ha fortsatt oppmerksomhet på strukturerte rekrutteringsprosesser som bevisstgjør holdninger til søkere med innvandrerbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne.

Ordningen med en IA-plass videreføres og vi vil fortsette praksisen med å vurdere personer med ytelser fra NAV til praksisplasser.

Departementets har fastsatt ny lønnspolitikk høsten 2014. Dokumenterte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som ikke kan forklares med annet enn kjønn, vil bli adressert i tilknytning til lokale forhandlinger høsten 2014.

7 Bemanningsoversikt

8 Anmodningsvedtak

8.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2011–2012

Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret blir brakt i orden.»

For å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet samarbeider kriminalomsorgen og politiet tettere og utveksler mer informasjon. En viktig del av arbeidet er det såkalte infoflytsystemet, som er et system for registrering og lagring av informasjon om innsatte og domfelte og utveksling av disse opplysningene mellom politiet og kriminalomsorg. Prop. 120 L (2013–2014) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.) som regulerer infoflyt ble lagt fram for Stortinget vårsesjonen 2014.

8.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2012–2013

Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»

Dette vedtaket må ses i sammenheng med Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. På side 17 i denne plattformen står det at Regjeringen vil «utrede etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for offer- og pårørendeomsorg». Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølgingen av dette.

Vedtak nr. 417, 19. mars 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne opprette falsk identitet i Norge.»

ID-forvaltningen er i dag fragmentert, med store utfordringer for en rekke aktører på ulike samfunnsområder. Regjeringen har derfor nedsatt et tverrdepartementalt utvalg som foretar en helhetlig gjennomgang av ID-problematikken. Regjeringen vil på bakgrunn av utvalgets anbefalinger ha det nødvendige grunnlag for å avgjøre hvilke regelendringer og andre tiltak som bør foreslås.

I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og V og KrF er det for øvrig avtalt følgende for utlendingsfeltet:

1. Det åpnes for adgang til økt registrering og bruk av biometriske data

2. Lagringstid for biometriske data forlenges til ti år etter behandlet asylsøknad.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider videre med å utforme konkrete forslag til regelendringer og andre endringer for oppfølging av dette. I tillegg jobber Finansdepartementet med visse relevante justeringer i Folkeregisterloven som oppfølging av ovennevnte.

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål.

8.3 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2013–2014

Vedtak nr. 383, 3. april 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgelig straffelov slik at straffansvar for fullbyrdede overtredelser av §§ 192 første ledd, 195, 196 og 233 ikke foreldes.»

Vedtaket om å fremme forslag til endringer som nevnt i vedtak 383 er fulgt opp med Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring), jf. forslag til endring av straffeloven 1902 § 66 tredje ledd nytt annet punktum. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 20. juni 2014 og trådte i kraft 1. juli 2014.

Vedtak nr. 384, 3. april 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgelig straffelov slik at fristen ved overtredelse av lov 15. desember 1995 nr. 74 forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2 likevel skal regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.»

Straffeloven 1902 er allerede i samsvar med vedtak nr. 384, se også Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring), punkt 2.3.

Vedtak nr. 385, 3. april 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff slik at straffansvar for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 ikke foreldes.»

Vedtaket vil bli fulgt opp i proposisjon om ikrafttredelse av straffeloven 2005, der det er nødvendig å foreta justeringer på flere punkter for å fange opp utviklingen siden 2005 og 2009, se også Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring), punkt 2.3.

Vedtak nr. 386, 3. april 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i lov 20. 2005 nr. 28 om straff slik at ved overtredelse av §§ 257 og 284 skal fristen likevel regnes fra den dagen den fornærmede fyller 18 år.»

Straffeloven 2005 er allerede i samsvar med vedtak 386, se også Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring), punkt 2.3.

Vedtak nr. 387, 3. april 2014

«Stortinget ber regjeringen fremsette forslagene senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Forslagene ble fremmet i statsråd 14. mai 2014, innenfor fristen fastsatt i vedtak nr. 387.

Vedtak nr. 446, 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2015 vurdere tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller.»

Politidirektoratet vil i løpet av høsten 2014 gjennomgå rapporter fra sentralt arresttilsyn for å kartlegge de fysiske forholdene i politiets sentralarrester, som grunnlag for eventuelle tiltak, og økonomisk administrative konsekvenser som følge av det.

Vedtak nr. 447, 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-timersregelen overholdes strengt.»

Riksadvokaten har i brev av 24. juni 2014 gitt midlertidige retningslinjer for bruk av politiarrest. Det understrekes at påtalemyndigheten i politiet skal foreta en løpende vurdering av behovet for å isolere den pågrepne, forsvarligheten av isolasjonen særlig ut fra personens helsetilstand og behovet for særskilte tiltak for å avdempe de uheldige konsekvensene av at vedkommende må oppholde seg i politiarrest. Når retten har avsagt fengslingskjennelse, skal vedkommende ikke returneres til politiarrest med mindre det er besluttet isolasjon eller det er mulig å avhjelpe isolasjonsvirkningene. Dersom det ikke er mulig å fremskaffe en fengselsplass innen kort tid, skal den fengslede løslates.

Politidirektoratet har i brev av 4. juli 2014 gitt retningslinjer for å sikre gjennomføring av riksadvokatens instruks.

Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere behovet for regelendringer eller andre tiltak for å sikre at 48-timersregelen kan overholdes.

Vedtak nr. 448, 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen å forbedre systemet for overføring av pågrepne fra politiet til Kriminalomsorgens varetektsceller.»

Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal utarbeide forslag til registreringsrutiner for å sikre at politiet og kriminalomsorgen er omforent om behovet for antall varetektsplasser.

Vedtak nr. 450, 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon og Jordan med å håndtere flyktningestrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta mot i 2014–2015.»

Utenriksdepartementet har det konstitusjonelle ansvaret for å besvare spørsmålet om hvordan Norge kan bistå naboland til land med store flyktningestrømmer. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Utenriksdepartementet for omtale av denne delen av anmodningsvedtaket. Programkategori 06.90 inneholder en beskrivelse av hvordan vedtaket om en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta i mot i 2014–2015 vil bli fulgt opp.

Vedtak nr. 480, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen gjøre bruk av barnehus ved dommeravhør obligatorisk for barn under 16 år som har vært utsatt for vold eller overgrep, eller er vitne til slike saker, der dette er til det beste for barnet.»

Anmodningsvedtaket er besvart under vedtak 484.

Vedtak nr. 482, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre at ny forskrift vedrørende barnehusene kommer på plass så raskt som mulig.»

Anmodningsvedtaket er besvart under vedtak 484.

Vedtak nr. 484, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre at dommeravhør av barn under 16 år som har vært utsatt for vold eller overgrep, eller er vitne til slike saker, skal ledes av politiet.»

Angående vedtak nr. 480, 482, 484

En arbeidsgruppe har i rapporten «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker» foreslått en rekke endringer i straffeprosessloven og en helt ny forskrift om avhør av barn, psykisk utviklingshemmede og andre særlig sårbare personer som har vært fornærmet eller vitne i straffesaker. Rapporten inneholder blant annet forslag til regelendringer om hvem som skal foreta avhørene, aldersgrensen for avhør og bruken av barnehus. Rapporten har vært på høring, og i høringsuttalelsen er det reist en rekke problemstillinger som krever grundig behandling. Regjeringen har merket seg Stortingets anmodning og tar sikte på å fremme forslag til lovendringer. Målet er å få et klarere regelverk som legger til rette for gode avhør og for en praktisk og tidlig gjennomføring av avhørene.

Vedtak nr. 481, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen styrke kapasiteten ved Statens Barnehus.»

Anmodningsvedtaket er besvart under vedtak 483.

Vedtak nr. 483, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet prioriterer etterforskning av vold og overgrep av barn, eller som barn har vært vitne til.»

Angående vedtak nr. 481 og 483

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet om å sikre at dommeravhør gjennomføres innen lovpålagt frist samt utarbeide en behovsanalyse som skal sørge for riktig dimensjonering av ressurser fremover. I tillegg er det i 2014 også iverksatt midlertidige tiltak for å få ned saksbehandlingstiden raskest mulig. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politidistriktene for dommeravhør i innkomne saker etter 1. juli 2014, skal ikke overstige 30 dager ved utgangen av 2014. Politidirektoratet følger også opp anbefalingene fra en arbeidsgruppe som har vurdert retningslinjer for drift- og tilsyn med barnehusene med sikte på bedre oppfølging og mer enhetlig drift. For nærmere omtale vises det til programkategori 06.40.

Vedtak nr. 488, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen utvide mandatet til prøveprosjektet med humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere til også å inkludere rådgivningstiltak og mer langsiktige prosjekter, som for eksempel arbeidsrettede tiltak.»

Anmodningsvedtaket er besvart under vedtak 490.

Vedtak nr. 489, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen fremme en proposisjon til Stortinget om et nasjonalt forbud rettet mot de organiserte formene for tigging, og mot tigging som kan være knyttet til menneskehandel og annen kriminalitet. Saken må fremmes slik at et eventuelt nasjonalt forbud kan være iverksatt før sommeren 2015.»

Anmodningsvedtaket er besvart under vedtak 490.

Vedtak nr. 490, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre målrettede tiltak overfor tiggere i Norge. Videre at det blir klargjort om prosjektmidlene som Norge gir via EØS-systemet, blir brukt i tråd med formålet om å bedre økonomiske og sosiale kår hos de fattigste.»

Angående vedtak nr. 488, 489 og 490

Stortinget har fattet ulike vedtak knyttet til tigging og tiggere i Norge.

Justis- og beredskapsdepartementet vil i samsvar med Stortingets vedtak nr. 489, høsten 2014 starte arbeidet med en proposisjon, med sikte på å fremme forslag om et nasjonalt forbud mot tigging for Stortinget høsten 2014.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer på bakgrunn av vedtak nr. 489 at videreføring av målrettede tiltak rettet mot tiggere, jf. vedtak nr. 490, samt utvidelse av mandatet til prøveprosjektet, jf. vedtak nr. 488, ikke lenger vil være aktuelt i 2015. Bevilgningen er derfor ikke foreslått videreført i Prop. 1 S (2014–2015), og Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere eventuell videre oppfølging i lys av Stortingets behandling.

For 2014 vises det, jf. vedtak nr. 490, til Stortingets vedtak (Innst. 2 S (2013–2014))om 10 mill. kroner til humanitære tiltak til frivillige organisasjoner og berørte kommuner til overnattings- og sanitære tilbud til tilreisende tiggere. Midlene har i 2014 vært bevilget på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og har blitt utlyst og gjort tilgjengelig for relevante tiltak.

Når det gjelder prosjektmidler som Norge gir via EØS-systemet så er svaret utarbeidet i samarbeid med EØS- og EU-ministeren. Barn, unge, eldre, uføre, voldsofre og minoriteter er blant viktige målgrupper for EØS-midlene. Situasjonen for romfolk har særlig oppmerksomhet i mottakerlandene Romania, Bulgaria, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. Mye av innsatsen er rettet inn mot å gjøre romfolk i stand til å bedre egen livssituasjon. I Bulgaria er etableringen av fire nye ungdomssentre i gang. Romungdom tilbys ulike former for yrkesopplæring. Målet er å gjøre det lettere for dem å få seg en jobb og bli mer inkludert i samfunnet. Under programmene har 54 av totalt 150 programmer deler av innsatsen rettet mot tiltak for sårbare grupper, inkludert romfolk.

Vedtak nr. 588, 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre den nødvendige fremdrift i konseptvalgutredningen av grensekontrollstasjon ved Storskog i Finnmark.»

Det tas sikte på at en konseptvalgutredning av grensekontrollstasjon ved Storskog skal foreligge våren 2015.

Vedtak nr. 596, 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for uttak av overføringsflyktninger, fastsatt 16.06.2010, i lys av erfaringer fra uttak av flyktninger fra Syria våren 2014.»

Regjeringen ønsker å prioritere flyktninger med størst sjanse til vellykket integrering på kvoten for overføringsflyktninger. I forbindelse med dette arbeidet vil de gjeldende retningslinjene fra 16. juni 2010 også bli gjennomgått for å se alle kriterier i sammenheng. Iverksetting av ev. endringer vil skje f.o.m. 2015. Uttakene av flyktninger fra Syria våren/sommeren 2014 ble gjort i medhold av retningslinjene fra 16. juni 2010. Det ble sett bort fra målsettingen om 60 pst. andel kvinner og jenter fordi det av sikkerhetshensyn var ønskelig å få familier samlet.

9 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

9.1 Endring av navn på kap. 430/3430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ble flyttet ut fra departementet som et selvstendig direktorat fra 1. juli 2013 og tittelen på kapitlene ble endret til Kriminalomsorgsdirektoratet. For at tittelen på kapittelstrukturen i større grad skal gjenspeile hva bevilgningen dekker, foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at navnet på kapitlene endres til Kriminalomsorgen fra 2015.

9.2 Endring av poster under kap. 470 Fri rettshjelp

Bevilgningen under post 70 Fri sakførsel og post 71 Fritt rettsråd foreslås overført til post 01 Driftsutgifter. Bakgrunnen er at post 70 og 71 i standard kontoplan er definert som «Tilskuddsordning». Opprinnelig var det sannsynligvis tenkt at advokatsalær var en overføring til det private, men likevel er salær fjernt fra hva som normalt definerer som tilskudd. Det foreslås derfor at de tre postene 01, 70 og 71 slås sammen og at bevilgningen gis på post 01.

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49