Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på Justis- og beredskapsdepartementets område

For Regjeringen er det avgjørende at hver enkelt skal føle trygghet i hverdagen. Gjennom et moderne og handlekraftig politi vil Regjeringen styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Asylinstituttet skal gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. De som ikke trenger beskyttelse, skal raskt returneres til sine hjemland. Asylstatus skal først eventuelt innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

Regjeringen vil sørge for at landet er rustet til å håndtere fremtidige kriser. Regjeringen vil derfor øke innsatsen for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen. De politiske vedtakene må gjennomføres og få konsekvenser for oppgaveløsningen. Gjennomføringskraften må gjenreises. Det vil legge grunnlaget for et tryggere samfunn.

For å nå disse politiske målene, er det viktig å se helheten innen Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Det er særlig tre områder der man kan oppnå gode resultater ved å styrke og effektivisere alle ledd: Straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Satsingene i Prop. 1 S (2014–2015) skal bidra til mer effektive kjeder og til god samhandling mellom aktørene i hver kjede.

1.2 Nye mål for justis- og beredskapssektoren

Det er et mål for Regjeringen å utvikle en forvaltning som er mer resultatorientert og med større gjennomføringskraft. Justis- og beredskapsdepartementet har i tråd med dette utarbeidet nye mål for sektoren. Det har vært en klar politisk intensjon å prioritere nye mål for områdene; straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. De nye målene er satt på de områdene der utfordringene er store og behovet for endring er størst. Målene utgjør således en tydelig prioritering av de politiske ambisjonene på disse områdene.

Justis- og beredskapssektoren hadde i 2013 52 hovedmål og delmål. Det var få endringsmål, målene dekket hele bredden av departementets ansvarsområde og de var i liten grad egnet som prioriteringsverktøy.

Det er nå utarbeidet totalt 10 mål innenfor straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden.

I tillegg til de overordnede målene foreslås det ett virksomhetsspesifikt mål: «Økt rettslikhet og rettssikkerhet for vergetrengende», som for 2015 vil gjelde for Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene.

1.3 Straffesakskjeden

Straffesakskjeden omfatter politiet og påtalemyndighetens arbeid med å forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet, domstolenes iretteføring og kriminalomsorgens straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Rettighetene til ofre og pårørende skal ivaretas gjennom hele kjeden. Staten trer inn med voldsoffererstatning når skadevolderen er ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg. Konfliktrådene tilbyr gjenopprettende prosess i form av møter og avtaler, som en alternativ strafferettslig reaksjon i egnede saker. Kriminalomsorgen skal sørge for tilstrekkelig varetektskapasitet til politiet og at domfelte gjennomfører idømt straff. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Straffeprosessloven legger til rette for mulig erstatning til personer som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning. Det er viktig med et godt samarbeid med andre statlige virksomheter og frivillige organisasjoner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. For å sikre en effektiv straffesakskjede er det viktig med god balanse i alle leddene.

1.3.1 Utvikling og resultater

Antall anmeldte lovbrudd viser en liten nedgang fra 2012 til 2013. Det er også nedgang i registrert kriminalitet i den siste tiårsperioden1. I samme periode har det vært befolkningsvekst, slik at nedgangen er mer markant sett i forhold til folketallet.

Det har gjennom de senere år vært en nedgang i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten. Ungdom og særlig unge under 18 år utgjør en stadig mindre del av de som blir anmeldt for lovbrudd i Norge. Det har også de siste årene vært en nedgang i antall unge som begår gjentatte lovbrudd. I 2013 har det vært en nedgang i antall grove tyverier sammenlignet med 2012. Antall narkotikalovbrudd økte i 2013, og man må tilbake til 2002 for å finne et tilsvarende omfang. Imidlertid har antall grove narkotikaforbrytelser gått ned. Sakene anmeldes i hovedsak av politi og tollvesen og reflekterer således innsatsen på feltet. Vold i nære relasjoner har vært et prioritert område med mål om å avdekke flere saker og bidra til å redusere mørketallene. Det ble i 2013 anmeldt noen flere tilfeller av vold i nære relasjoner enn året før.

Grunnbemanning er et avgjørende fundament for at politiet kan levere gode tjenester i hele landet. I 2014 har Regjeringen lagt til rette for at det på landsbasis vil bli opprettet 350 nye politistillinger og flere sivile stillinger som skal frigjøre stillinger til politiarbeid.

Tingrettene har i 2013 samlet sett holdt seg innenfor målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker som ble fastsatt i Prop. 1 S (2012–2013). Saksbehandlingstiden har likevel vært stigende de siste årene, og det er flere domstoler som ikke når målene om gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Ingen av lagmannsrettene når måltallet for behandling av straffesaker. I 2014 fikk domstolene økt bevilgning til bemanning og nye saksbehandlingsløsninger i domstolene.

Soningskøen økte med 53 pst. fra utgangen av 2012 til utgangen av 2013. Antall varetektsinnsatte har økt med ni pst. fra 2012 til 2013, fra i gjennomsnitt 945 til 1 027. I 2013 er andelen utenlandske statsborgere i varetekt (nyinnsatt) 51 pst. I 2013 ble 48 utenlandske domfelte overført til fortsatt soning i hjemlandet, mens det tilsvarende tallet for 2012 var 52. Regjeringen økte straffegjennomføringskapasiteten i 2014 tilsvarende totalt 88 plasser, herunder er det kjøpt soningsplasser i institusjoner utenfor kriminalomsorgen, noe som frigjør 18 fengselsplasser og samtidig forebygger ny kriminalitet gjennom et mer tilrettelagt tilbud for domfelte. Ungdomsenheten i Bergen er etablert i nytt bygg med fire plasser fra oktober 2014. Frivillige organisasjoners innsats i kriminalomsorgen er styrket, og oppfølgingen av innsatte med særlige behov på grunn av sin psykiske helse er forbedret. Dette er tiltak som er med på å forebygge ny kriminalitet gjennom et mer tilrettelagt tilbud for domfelte. Det er også satt i gang en konseptvalgsutredning for straffegjennomføringskapasitet på Østlandet.

I 2014 er bevilgningen til konfliktrådene økt for å sikre at alle landets 22 konfliktråd får egne ungdomskoordinatorer. Den nye ungdomsstraffen og ungdomsoppfølgingen trådte i kraft 1. juli 2014. De nye straffereaksjonene vil også bidra til å styrke forebyggingen av kriminalitet.

1.3.2 Hovedutfordringer

Utviklingen mot et mer heterogent og sammensatt samfunn stiller straffesakskjeden overfor krevende oppgaver. Sterk befolkningsvekst, økt urbanisering, teknologiutvikling og mer komplekst bevisgrunnlag er utfordringer for hele kjeden. Samtidig har befolkningen større forventninger til tjenester fra offentlige myndigheter.

Kriminalitetsbildet viser en generell nedgang i registrert kriminalitet. Imidlertid er det en dreining mot mer kompleks, organisert og global kriminalitet, teknologisk kriminalitet (cyberkriminalitet) og økonomisk kriminalitet. Denne kriminaliteten er mer krevende å bekjempe, og den er svært alvorlig fordi den undergraver tilliten til sentrale samfunnsfunksjoner. Bekjempelse av alvorlig kriminalitet krever økt samarbeid mellom politidistriktene, Kripos, Økokrim, kontrolletatene og næringslivet. Det er behov for å heve kunnskap, kapasitet og kompetanse. Det er videre behov for å vurdere organisering og tilgang på metoder for å kunne forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet på en bedre og mer treffsikker måte.

Vold i nære relasjoner utgjør et særlig alvorlig samfunns- og folkehelseproblem som rokker ved individets fundamentale trygghet. Vold har stort skadepotensial for den som er direkte utsatt og for barn som vokser opp med vold i sin nærhet. Det er en utfordring at mørketallene er store.

Forebyggende arbeid er det viktigste virkemiddelet for å hindre at kriminelle handlinger skjer, og det er besparende for ressursbruken lenger ut i kjeden. Det er utfordrende å målrette det forebyggende arbeidet, og det er ikke i tilstrekkelig grad basert på kunnskap og analyser. Tidlig innsats er avgjørende for å forhindre en negativ utvikling og en senere lovbruddskarriere. God forebygging for å hindre tilbakefall til kriminalitet etter endt soning fordrer videre at offentlige velferdsetater på en bedre måte enn i dag samordner sin innsats.

For å skape en trygg hverdag med lav kriminalitet, er det en forutsetning at straffesakskjeden fungerer effektivt, både innenfor hvert ledd og at det er god samhandling og flyt mellom de ulike aktørene og oppgavene. For å sikre god flyt må kjeden vurderes under ett, slik at det ikke oppstår flaskehalser. Det er nødvendig med IKT-løsninger som fungerer som et godt verktøy for å fornye og effektivisere straffesaksarbeidet. Det er også nødvendig å sikre en organisering av politiet som skaper robuste politiregioner.

For å øke politiets kapasitet har Regjeringen som ambisjon at det i løpet av 2020 er to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere. Per 31. desember 2013 var politidekningen 1,71. Både politiet og Den høyere påtalemyndighet gir uttrykk for bekymring for kapasiteten og kvaliteten på etterforskningen i politiet og etterforskningsarbeidets status og generelle vilkår. Saksbehandlingstidene i domstolene øker. Dette må ses i sammenheng med økt sakstilfang i 2013 og at kompleksiteten i sakene har økt. Videre er det mangel på kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt og et stort vedlikeholdsetterslep i fengselene.

Mye av kriminaliteten er grenseoverskridende eller begått av utlendinger. Sett på bakgrunn av kapasitetsbehovet i kriminalomsorgen er manglende bilaterale avtaler om overføring av utenlandske domfelte til soning i hjemlandet en utfordring.

1.3.3 Mål og tiltak for straffesakskjeden i 2015

På bakgrunn av de politiske ambisjonene og de utfordringene straffesakskjeden står overfor er det fastsatt følgende mål for kjeden i 2015:

• Redusere alvorlig kriminalitet

• Styrke forebyggingen mot kriminalitet

• En mer effektiv straffesakskjede.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende strategier og tiltak:

• øke bevilgningen med 165 mill. kroner for å legge til rette for å oppbemanne politiet med inntil 350 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antall studenter som består Politihøgskolen.

• øke bevilgningen med 150 mill. kroner til gjennomføring av politireformen

• øke bevilgningen med til sammen 51,4 mill. kroner til påtalemyndigheten i politiet og Den høyere påtalemyndighet, tilsvarende 68 stillinger totalt

• gjennomføre pilotprosjekter i politiet og domstolene hvor etterforskningen og iretteføringen i utvalgte politidistrikter og domstoler skal gjennomføres papirløst

• øke kapasiteten i domstolene tilsvarende 10 mill. kroner gjennom omprioritering innenfor justissektorens budsjettramme. Dette vil gi rom for syv nye dommerstillinger, 11 nye saksbehandlerstillinger og tre nye utrederstillinger i Høyesterett.

• øke bevilgningen til politiet med 16,5 mill. kroner til mobil tilgang til politiets systemer som vil effektivisere politiets operative oppgaveutførelse

• øke bevilgningen med 23,5 mill. kroner til tiltak i politiet for kontroll av identiteter

• øke bevilgningen til politiet med 8,3 mill. kroner for å videreutvikle samarbeidet mellom politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det foreslås også å øke bevilgningene under Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet med til sammen 16,6 mill. kroner til samme tiltak. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med om lag 25 mill. kroner

• raskere retur av utlendinger som er ilagt straffereaksjoner

• legge til rette for en mer målrettet og systematisk innsats i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, bl.a. gjennom å spre kunnskap om beste praksis

• styrke politiråd som arena for kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom politi og kommune. Det er en målsetning at ordningen med politiråd skal favne alle kommuner innen utgangen av 2014.

• følge opp effektueringen av de nye straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging for å styrke forebyggingen av kriminalitet hos ungdom

• følge opp tiltakene i Et liv uten vold – Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017. Det skal legges til rette for samarbeid, bl.a. gjennom utprøving av et samlokalisert tilbud for utsatte voksne, tilbud til utsatte voksne, etter tilnærmet samme mal som tilbudet til barn gjennom Statens barnehus.

• iverksette ny straffelov 2005 i eksisterende IKT-løsninger

• bevilge 80,5 mill. kroner til å utvide kapasiteten til straffegjennomføring og varetekt med 41 plasser i 2015

• bevilge 20 mill. kroner til å etablere en ungdomsenhet på Østlandet med inntil fire plasser, for å bedre forholdene for barn og unge i fengsel

• samarbeid med Nederland om ev. midlertidig leie av fengselskapasitet

• bevilge 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene

• bevilge 10 mill. kroner til videreføring av tiltak for oppfølging av innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt med særlige behov

• bevilge 8,8 mill. kroner til inventar og utstyr til sikkerhets- og ombyggingstiltak ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

• legge frem en melding til Stortinget med en utviklingsplan for kriminalomsorgen høsten 2014

• følge opp NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll, for å styrke politiets kriminalitetsbekjempelse. Arbeidet vil utgjøre et viktig bidrag for å møte et kriminalitetsbilde i endring, hvor bl.a. bruk av ny teknologi hos de kriminelle representerer særlige utfordringer

• legge frem sak for Stortinget om politireform.

1.4 Asylkjeden

Innen asylkjeden arbeider Regjeringen for å få redusert antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, raskere bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold. Ambisjonen er en kjede hvor det er sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur. Dette innebærer å raskt avklare asylsøkerens identitet og status og legge til rette for rask bosetting fra mottak til en kommune for personer som får opphold, og retur for personer som har fått avslag på asylsøknaden.

1.4.1 Utvikling og resultater

I 2013 kom det 11 983 asylsøkere til Norge, 1 070 av disse hevdet de var enslige mindreårige. Sett i forhold til folketall var Norge av de 5–6 land i EU/EFTA-området som mottok flest asylsøkere. Av personene som fikk saken sin behandlet i 2013 fikk 6 827 personer opphold av Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda. I tillegg ble det tatt ut 1 148 overføringsflyktninger til Norge. De første åtte månedene i 2014 kom det 7 467 asylsøkere til Norge, fem prosent færre enn i samme periode i 2013.

Per 31. desember 2013 satt det 16 326 personer i asylmottak. Av disse ventet 5 381 på å bli bosatt. 5 692 av beboerne i mottak hadde utreiseplikt. Siden årsskiftet har antall personer som skal bosettes eller har utreiseplikt gått noe ned. I 2013 bosatte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 6 551 personer i kommunene, det høyeste tallet siden 1999.

I 2013 returnerte 1 889 personer med assistert retur. Politiet gjennomførte 2 683 returer hvor vedkommende hadde fått avslag på søknad om asyl i Norge (inkludert Dublin-returer). I løpet av de åtte første månedene i 2014 har politiet gjennomført 2 202 slike returer.

1.4.2 Hovedutfordringer

Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Det er derfor nødvendig å regulere innvandringen, herunder antall asylsøkere.

Andelen asylsøkere med antatt grunnløse saker er redusert de siste årene. Innvilgelsesprosenten er gått opp. Det er likevel potensial for å redusere ankomsttallene ytterligere.

Antallet asylsøkere fordeler seg svært ulikt mellom europeiske land. De siste årene har fem land mottatt ca. 70 pst. av alle søkerne i Europa. Norge er ikke blant de aller største mottakslandene i antall. men sett i forhold til folketall mottar imidlertid Norge rundt tre ganger så mange søkere som EUs gjennomsnitt.

Det er mange eksempler på at asylinstituttet blir forsøkt misbrukt for å få opphold i Norge på feilaktig grunnlag. Eksempler på dette er personer som søker asyl uten å ha beskyttelsesbehov, asylsøkere som søker asyl i flere land i Europa, personer som søker asyl idet de pågripes for kriminelle handlinger og personer som oppgir feil identitet.

Økning av antall asylsøkere medfører økte offentlige utgifter. Ved store ankomster kan Norges evne til å avhjelpe de humanitære behovene i flyktningsituasjoners nærområder bli svekket. I tillegg settes det norske asylsystemet og bosettingsevnen under press.

Personer som skal oppholde seg i Norge skal ha avklart identitet. 95 pst. av asylsøkerne kommer uten pass. Arbeidet med å fastsette rett identitet er utfordrende, spesielt i saker hvor asylsøkeren bevisst forsøker å skjule sin egentlige identitet. Avklart identitet bedrer grunnlaget for å fatte riktige vedtak i rett tid i utlendingssaker og forebygger kriminalitet. Avklart identitet kan dessuten være avgjørende for å få gjennomført returer.

Antall bosettingsklare i mottak har økt sterkt de siste årene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for bosetting. Lang tid før bosetting finner sted fører til økt behov for mottaksplasser.

Asylsystemets troverdighet og bærekraft er betinget av at den som ikke har oppholdstillatelse forlater landet. Ved avslag på søknad om asyl påligger det, jf. utlendingsloven § 90, en plikt til å forlate landet. Retur kan skje på egenhånd eller med assistanse fra norske myndigheter. Dersom ikke returplikten overholdes er alternativet tvangsretur av politiet. En rekke faktorer har effekt på retur, herunder forhold i Norge og i hjemlandet, familiesituasjon, utsikter for å bli tvangsreturnert og mulighet for assistert retur.

Retur er i stor grad avhengig av at den som skal returnere medvirker til dette. Et mindretall av asylsøkere med endelig avslag retter seg etter vedtaket om selv å forlate landet. Det er en stor utfordring å motivere personer med utreiseplikt til å returnere på egenhånd eller med assistanse. Ved tvangsretur er det en stor utfordring å klarlegge identiteten for å kunne fremskaffe reisedokumenter. En effektiv gjennomføring av retur forutsetter samarbeid med opprinnelsesland. Det er en utfordring at flere viktige opprinnelsesland ikke er villig til å samarbeide om å ta tilbake egne borgere.

Manglende returer betyr økt behov for mottaksplasser, økte utgifter for helsesektoren og skolesektoren, barnevern etc. Manglende retur medfører særlig sosiale og helsemessige belastninger for barn, som får livet satt på vent. Manglende returer belaster forvaltningen gjennom flere omgjøringsanmodninger i asylsaker. Et stort antall personer med utreiseplikt, gjerne på ukjent oppholdssted, øker faren for kriminalitet.

Mange departementer, statlige etater og kommuner er involvert i asylkjeden. Ankomsttall, saksvolum og sakssammensetting kan variere raskt og skape utfordringer for aktørene i det norske forvaltningsapparatet. Variasjonene kan kreve raske tilpasninger. Det er derfor nødvendig kontinuerlig å arbeide med samhandlingen i asylkjeden.

1.4.3 Mål og tiltak

På bakgrunn av de politiske ambisjonene og de utfordringene asylkjeden står overfor, er det fastsatt følgende mål for kjeden i 2015:

• færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov

• raskere retur

• raskere avklaring av identitet.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende strategier og tiltak:

• øke bevilgningen med 87,5 mill. kroner for å øke antall returer og styrke ID-arbeidet i politiet.

• nytt måltall for tvangsretur økes fra 6 700 i saldert budsjett 2014 til 7 800 i 2015

• øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 13 mill. kroner for å øke antall assisterte returer i 2015 fra 2 100 til 2 300

• samlet måltall for retur av personer uten lovlig opphold økes med 1 300 til 10 100 returer sammenlignet med saldert budsjett 2014.

• utvide Trandum med ny modul, som vil gi 90 flere plasser. Tiltaket vil tilrettelegge for å kunne gjennomføre flere returer i årene fremover.

• nytt utreisesenter på Oslo lufthavn for å kunne gjennomføre flere returer

• bidra gjennom internasjonalt samarbeid, herunder Schengen-samarbeidet, til at andre europeiske land er villige og i stand til å ta ansvar for asylsøkere og at fordelingsmekanismen i Dublin-systemet fungerer godt

• arbeide for flere returavtaler

• differensiere mottaksstrukturen for å oppnå flere returer.

1.5 Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden

Regjeringen arbeider helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Justis- og beredskapsdepartementet ser derfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet som en kjede. I kjedeperspektivet er det viktig å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser, samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Kjeden er også kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen, herunder nødetatene, Sivilforsvaret, fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunene, Forsvaret, private aktører, frivillige organisasjoner m.fl.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har en samordningsrolle og et pådriveransvar for samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor. Dette innebærer å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrensene. Justis- og beredskapsdepartementet har videre samordningsansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor.

Regjeringen anser det som svært viktig at det er en klar ansvarsfordeling mellom departementene på de ulike fagområdene i samfunnssikkerhetsarbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor i samarbeid med øvrige departementer utarbeidet en oversikt over de ulike departementenes ansvarsområder. På hvert fagområde utpekes det ett departement som er ansvarlig for samordning og koordinering, jf. Tabell under pkt. 1.5 og i del III. Dette fritar ikke andre departementer for et medansvar og endrer heller ikke på Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap på tvers av fagområdene.

1.5.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har tatt en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underlagte etater. Dette innebærer bl.a. å avklare aktørenes rolle, ansvar og myndighet samt skaffe oversikt over samfunnets ressurser i kriser og sørge for at disse kan utnyttes optimalt ved behov. Samhandling og samvirke vil stå sentralt i øvelser.

Samhandlingen i Regjeringen og mellom departementene har økt. Det avholdes faste beredskapskonferanser i Regjeringen. På administrativt nivå er det etablert rutinemessige møter i Kriserådet og i andre relevante samordningsfora. For å bedre ledelse og styrke ledelseskultur er det gjennomført endringsprogram internt i Justis- og beredskapsdepartementet.

I juni 2014 la Regjeringen frem Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Ansvaret for å koordinere oppfølgingen av dette arbeidet er lagt til Justis- og beredskapsdepartementet. Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp handlingsplanen.

Evnen til krisehåndtering er styrket gjennom oppbyggingen av det sivile situasjonssenteret i Krisestøtteenheten, hvor det fra 1. april 2014 er innført døgnbemanning. Justis- og beredskapsdepartementet er tildelt rollen som fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser med mindre annet er bestemt. Den sentrale krisehåndteringsevnen er ytterligere styrket ved at det ble bevilget fire mill. kroner til anskaffelse av gradert videokonferanseutstyr i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Bevilgningen til Sivilforsvaret er økt med 5,4 mill. kroner i 2014 for å skifte ut gammelt materiell og anskaffe nytt utstyr. Dette bedrer det statlige bidraget i forbindelse med ulykker og spesielle hendelser. Bevilgningen til Hovedredningssentralen er også økt med ni mill. kroner i 2014, bl.a. for å styrke sentralens operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner, øke tilsynet med de lokale redningssentralene og ivareta viktige samvirkeoppgaver.

I desember 2013 undertegnet Regjeringen kontrakt med AgustaWestland for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere 6 helikoptre. Anskaffelsen vil vesentlig forbedre vår evne til søk og redning i Norge. Anskaffelse av nye redningshelikoptre vil redusere sårbarheten i tjenesten og fortsatt gi en kapasitet i forbindelse med bistandsoppdrag, herunder transportbistand til politiet.

Det ble i 2014 bevilget 15 mill. kroner til 13 nye stillinger i politiets beredskapstropp for å styrke den nasjonale beredskapskapasiteten. Dette gir en mer robust styrke og øker beredskapstroppens evne til å håndtere flere alvorlige situasjoner samtidig.

Beredskapen for cyberkriminalitet og cyberangrep er styrket ved at NorCERT-funksjonen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet er døgnbemannet. NorCERT koordinerer håndteringen av alvorlige IKT-hendelser på nasjonalt nivå.

EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap sikrer bistand fra andre land ved kriser. For å styrke det sikkerhetsnettet samordningsmekanismen utgjør, trådte revidert lovgrunnlag for mekanismen i kraft 1. januar 2014.

Arbeidet med å få på plass et robust og felles nødnett, er en viktig satsing på samfunnssikkerhet og styrket beredskap. Nødnett skal etter planen være landsdekkende innen utgangen av 2015.

Regjeringen har nedsatt et digitalt sårbarhetsutvalg som skal kartlegge samfunnets digitale sårbarheter. Utvalget skal etter planen ferdigstille sitt arbeid innen utgangen av september 2015.

1.5.2 Hovedutfordringer

Samfunnet står overfor utfordringer innen samfunnssikkerhet og beredskap på en rekke ulike områder.

Den digitale utviklingen har gjort IKT til en sikkerhetsutfordring. Omfanget av alvorlige IKT-hendelser er økende, trusselen er uforutsigbar og endres raskt.

Terrortrusselen mot Norge anses som skjerpet. Den største trusselen kommer, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST), fra et multietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet. Ekstreme miljøer, uavhengig av ideologisk forankring, tiltrekker seg ofte ustabile enkeltpersoner. Slike personer er vanskelige å avdekke, men kan likevel utgjøre en vesentlig del av trusselbildet i Norge. Som følge av at PST hadde informasjon om en konkret, men ikke spesifikk trussel mot landet, ble det sommeren 2014 gjennomført en rekke tiltak for å møte denne trusselen.

Ekstremværhendelser er alvorlige. De skjer jevnlig, og vil sannsynlig øke i omfang. Forebygging og gjenoppretting er kostbart, både menneskelig og økonomisk. Det er viktig å bedre kunnskapen om og formidlingen av de ulike truslene og sårbarhetene til myndigheter og til befolkningen, samt å utarbeide og vedlikeholde oversikt over samfunnskritiske funksjoner og sårbarheten i disse funksjonene.

Erfaringer fra hendelser og øvelser har vist at det er behov for å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene i beredskap og krisehåndtering. I tillegg er det behov for bedre ledelse og styrket ledelseskultur. Et godt samspill mellom statlige, regionale og kommunale aktører, og i flere tilfeller også private og frivillige, er en forutsetning for et effektivt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Det sammensatte aktørbildet krever god samordning og styring på tvers av og innenfor sektorene.

Samfunnsutviklingen medfører at tverrsektorielle avhengigheter stadig øker og blir mer komplekse. Dette påvirker sårbarheten i samfunnet og stiller nye krav til håndtering av uønskede hendelser. Endringer i klimaet øker også muligheten for at en uønsket hendelse kan true liv, helse eller nasjonale interesser. Det er en utfordring å redusere sårbarheten slik at samfunnet blir mer robust til å håndtere hendelser og kriser, og raskt er i stand til å gjenopprette samfunnsfunksjoner dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Å redusere sårbarhet er viktig for å sikre grunnleggende verdier og funksjoner i samfunnet og for å opprettholde et trygt og demokratisk samfunn.

1.5.3 Mål og tiltak

På bakgrunn av de politiske ambisjonene og utfordringene samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden står overfor, er det fastsatt følgende mål for området i 2015:

• bedre ledelse og styrket ledelseskultur

• styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering

• kunnskapsbasert forebygging

• redusert sårbarhet i samfunnet.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende strategier og tiltak:

• styrke Sivilforsvaret med 7,3 mill. kroner til investering i nytt utstyr gjennom omprioritering innenfor justissektorens budsjettramme

• øke bevilgningen med 6 mill. kroner for å utvikle Krisestøtteenhetens beslutningsstøtte- og loggføringssystem til å kunne håndtere gradert informasjon

• øke bevilgningen med 32,6 mill. kroner for å redusere responstiden på helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss fra to timer til en time

• øke bevilgningen med 68 mill. kroner til livvakt, spaning, forebyggende arbeid og IKT-tiltak i PST

• avsette 1,95 mrd. kroner til Nødnett

• Justis- og beredskapsdepartementet tar en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underlagte etater, herunder avklare aktørenes rolle, ansvar og myndighet

• foreta en målrettet oppfølging av funn fra tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap basert på risiko og vesentlighet

• endre strukturen i politiet og i brannvesenet og videreutvikle samarbeidet mellom nødetatene

• styrke Justis- og beredskapsdepartementets og øvrige departementers evne til krisehåndtering gjennom utvikling av planverk, kompetanseheving og øvelser

• styrke kunnskapen og bevisstheten om radikalisering og voldelig ekstremisme hos ulike aktører innen forebyggende arbeid gjennom utarbeiding av veiledningsmateriell for å identifisere og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme. I tillegg løfte radikalisering og voldelig ekstremisme som tema innenfor utdanningsretningene i justissektoren.

• øke bevilgningen med 13,3 mill. kroner til rehabilitering av energiverket i Longyearbyen

1.6 Ansvarsområder innenfor straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden

Fordeling av ansvaret for virkemidlene tilknyttet straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden fremkommer i tabellene nedenfor.

Tabellen vil bli justert ved endringer i organisering eller ansvarsrelasjoner.

1.7 Anmodningsvedtak

1.7.1 Stortingssesjonen 2011–2012

• Vedtak nr. 511, 24. mai 2012

1.7.2 Stortingssesjonen 2012–2013

• Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

• Vedtak nr. 417, 19. mars 2013

• Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

1.7.3 Stortingssesjonen 2013–2014

• Vedtak nr. 383, 3. april 2014

• Vedtak nr. 384, 3. april 2014

• Vedtak nr. 385, 3. april 2014

• Vedtak nr. 386, 3. april 2014

• Vedtak nr. 387, 3. april 2014

• Vedtak nr. 446, 10. juni 2014

• Vedtak nr. 447, 10. juni 2014

• Vedtak nr. 448, 10. juni 2014

• Vedtak nr. 450, 10. juni 2014

• Vedtak nr. 480, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 481, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 482, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 483, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 484, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 488, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 489, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 490, 16. juni 2014

• Vedtak nr. 588, 20. juni 2014

• Vedtak nr. 596, 20. juni 2014

Det vises til nærmere omtale under kategoriomtalene og i del III.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler