Minoritetsspråkpakten
Artikkel | Sist oppdatert: 04.09.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes og romani er definert som minoritetsspråk i Norge, og dermed beskyttet av minoritetsspråkpakten.
Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt i 1992. Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten i 1993 og den trådte i kraft 1. mars 1998. Norge er et av 25 land som har ratifisert minoritetsspråkpakten.
Minoritetsspråkpakten definerer regions- og minoritetsspråk som språk som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgjør en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.
Minoritetsspråkpakten slår fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.
Norge har definert følgende språk som norske regions- eller minoritetsspråk:
- Nordsamisk
- Sørsamisk
- Lulesamisk
- Kvensk
- Romanes
- Romani
Når et land ratifiserer minoritetsspråkpakten, skal del II av pakten gjelde for alle regions- eller minoritetsspråk i landet. I tillegg kan staten velge å forplikte seg til bestemmelser under del III. Disse bestemmelsene er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur. I Norge er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk omfattet av del III. Nordsamisk har vært omfattet av del III i minoritetsspråkpakten fra Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten. Når det gjelder sørsamisk og lulesamisk, sendte norske myndigheter 14. oktober 2021 en erklæring til Europarådet om at Norge forpliktet seg også under del III for disse språkene.
Minoritetsspråkpakten har mer detaljerte og mer omfattende regler om språkrettigheter enn rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter har.
Europarådet har besluttet å samkjøre rapporteringsprosessene på rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten for å gjøre dem mer effektive. Fra og med 2020 blir derfor Norges rapporter på rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten sendt til Europarådet hvert femte år, med en mellomrapportering på minoritetsspråkpakten halvveis i rapporteringsperioden.
Europarådets tilbakemeldinger og anbefalinger på bakgrunn av statenes rapporter om gjennomføringen av rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten, er ikke rettslig bindende for statene. Norske myndigheter gjør en konkret vurdering av Europarådets anbefalinger før de eventuelt følges opp.
-
Europarådets side om minoritetsspråkpakten
- Europarådets side om rapporteringer og anbefalinger
- Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk
- Norsk oversettelse av minoritetsspråkpakten
Referat fra Europarådets oppfølgingsmøte i Norge 2022
Europarådets rådgivende komité hadde et felles oppfølgingsmøte i Oslo 24. november 2022 på Norges femte rapport på rammekonvensjonen og åttende rapport på minoritetsspråkpakten. Referat fra møtet:
- Report of Follow-up meeting in Norway.pdf
- Rapport fra oppfølgingsmøte i Norge (oversatt versjon) .pdf
Norges rapporteringer på gjennomføringen av Minoritetsspråkpakten
| Norges rapport | Rapport fra Europarådetsekspertkomité | Anbefaling fra Europarådets ministerkomité |
|
|---|---|---|---|
| 2020 | |||
| 2017 | |||
| 2014 | |||
| 2011 | |||
| 2008 | |||
| 2005 | |||
| 2002 | Norges 2. rapport | Ekspertkomiteens rapport | Ministerkomiteens anbefaling |
| 1999 | Norges 1. rapport | Ekspertkomiteens rapport | Ministerkomiteens anbefaling |
Alle dokumenter er i PDF-format
26. september er den europeiske språkdagen
Det er i dag over 200 forskjellige europeiske språk, i tillegg til de språk som snakkes av grupper fra andre kontinenter. Som en feiring av det språklige mangfoldet, og for å peke på fordelen ved å kunne flere språk, ble The European Day of Languages innstiftet i 2001. Budskapet er at man er aldri for gammel til å lære seg et nytt språk og til å ha glede av fordelene ved å kunne snakke flere språk. Les mer