Hovedprinsipper i beredskapsarbeidet

Hovedprinsipper 

Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:

1. Ansvarsprinsippet

Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Ansvarlig instans må ta stilling til hva som er akseptabel risiko.

2. Likhetsprinsippet

Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

3. Nærhetsprinsippet

Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. 

4. Samvirkeprinsippet

Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 

Justis- og beredskapsdepartementet 

Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, dersom Kriserådet ikke bestemmer noe annet.

Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg samordningsansvar for samfunnets sivile sikkerhet og ansvar for tilsynsarbeid gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og hovedredningssentralene

Den sentrale krisehåndteringen

Regjeringen

Regjeringen har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, herunder det overordnede politiske ansvaret for styring og håndtering av kriser.

Kriserådet

Det øverste administrative koordineringsorganet på departementsnivå. Ivaretar og sikrer strategisk koordinering, blant annet mellom berørte departementer.

Rådet har seks faste medlemmer: regjeringsråden ved Statsministerens kontor samt departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal-og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet. Rådet kan utvides ved behov.

Lederdepartementet

Lederdepartementet har ansvaret for å koordinere håndteringen av krisen på departementsnivå. Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, dersom Kriserådet ikke bestemmer noe annet. Lederdepartementet rapporterer og fremskaffer beslutningsgrunnlag til Kriserådet og Regjeringen. Utpeking av lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departement beholder ansvar og beslutningsmyndighet for sine respektive saksområder.

Krisestøtteenheten

Er permanent sekretariat for Kriserådet og skal støtte lederdepartementene. I en krise bidrar Krisestøtteenheten med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering. Krisestøtteenheten bemanner sivilt situasjonssenter som understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle med døgnkontinuerlig beredskap og er fast kontaktpunkt for informasjon til og fra departementet ved ekstraordinære hendelser og kriser.

Les mer

• Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (Lovdata)  
• Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden
  • Del 3 Regjeringens styrking av samfunnssikkerhetsarbeidet