Samarbeid med næringslivet
Artikkel | Sist oppdatert: 26.10.2018 | Kommune- og fylkesinndeling
Engasjement og mobilisering av næringslivet forutsetter en sterk politisk vilje og en administrativ ledelse som setter av nødvendig tid og ressurser til å utvikle og skape nye gode samarbeidsløsninger. Kommunens ledelse bør tenke gjennom sitt behov for dialog med næringslivet, og hvordan tidligere praksis for involvering av næringslivet kan utvikles i en ny kommune.
Næringslivets behov og interesser går ofte over kommunegrensene. Arbeidskraft, kompetansemiljøer, kapital, underleverandører, næringsareal og næringslivets kunder er i nabokommunene til der bedriftene er lokalisert.
Samarbeid og tillit er avgjørende
Samarbeid med næringslivet gjennom partnerskap, kommunale foretak og eierskap i utviklings- og næringsselskap er eksempler på formalisert samarbeid. Temamøter om dagsaktuelle saker, frokostmøter med bedrifter, bransjer og næringsforeninger er mer uformelt, men også vanlig. Samarbeid om lokale prosjekter og medvirkning i planprosesser er også utbredt.
Da hjørnesteinsbedriften i Skien ble nedlagt, mobiliserte både kommunen og flere aktører fra privat og offentlig sektor. Dette samarbeidet førte til at lokaler for kompetansearbeidsplasser kunne gjøres klart parallelt med arbeidet med ny reguleringsplan. Rask handling, tillit og fleksibilitet bidro til byutvikling og nye arbeidsplasser.
Inndelingslovens formål
I inndelingslovens formål heter det blant annet: «Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredstillande tenester og forvaltning».
Samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy 2020
Samfunnsutviklingsprogrammet Inderøy 2020 har vært grunnlaget for Inderøy kommune sitt samarbeid med næringslivet og frivillig sektor. Programmet er et eksempel på hvordan en kommune kan legge til rette for strategisk samhandling og dialog.
Inderøy kommune slo seg sammen med Mosvik kommune i 2012. Den nye kommunen består av flere tettsteder som innbyggerne har sterk stedsidentitet til. Kommunen har lyktes godt med å gjøre det 6-årige kommunale samfunnsutviklingsprogrammet (2010-2015) til en arena for tillitsfull samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Steds- og sentrumsutvikling i de mange tettstedene, herunder det gamle kommunesenteret i Mosvik, har vært høyt prioritert i programmet. På denne måten har programmet også vært viktig i byggingen av nye Inderøy kommune.
Et disposisjonsfond øremerket for programmet Inderøy 2020 har vært et viktig økonomisk fundament for kommunen i finansiering av delprosjektene. Dette fondet disponeres av formannskapet i form av en årlig rammebudsjettering. Budsjettet for programmet i 2015 er på ca. 2 millioner kroner, fordelt på 10 utviklingsprosjekter.
Satsinger i Inderøy 2020
Prosjekter som har vært gjennomgående i programmet Inderøy 2020 er infrastruktur og fibersatsing, mulighetens landbruk, kulturløft 2020, sentrumsutvikling Straumen, stedsutvikling Mosvik sentrum, omdømmebygging, opplevelse og reiseliv og nærings- og industriutvikling.
Nettverket av opplevelsesbedrifter - Den gyldne omvei - har også vært en viktig næringssatsing de siste årene.
Selv om mange aktiviteter og tiltak er gjennomført under de enkelte delprosjektene, er det vanskelig å påvise i hvor stor grad programmet har bidratt til å nå overordnede mål. Dette er generelt en stor utfordring i utviklingsprosjekter innen lokal samfunnsutvikling.
Næringslivet erfarer at de blir hørt
Inderøy Næringsforening sin representant - Håvard Gausen - oppsummerer erfaringene med aktiv næringslivsmedvirkning slik:
"Deltakelsen i programstyret har vært en god plattform for å komme i posisjon for påvirkning av viktige prosesser i Inderøysamfunnet. Her har vi fått anledning til å diskutere planer, komme med ideer og på den måten påvirke lokalpolitiske beslutninger.
Vi føler at vi har blitt hørt, tatt hensyn til, og at vi har hatt gjennomslagskraft. Programstyret med 6 personer har vært passe stort, og har også vært en god arena for dialogen mellom kommunen og næringslivet. Samarbeidet i Inderøy 2020 har vært tillitsfullt, og har hatt positiv betydning langt ut over de sakene og prosjektene som programmet har befattet seg med. Inderøy kommune har hatt et bevisst forhold til viktigheten av at næringslivet skal ha reell påvirkningskraft."
Erfaringene fra Inderøy er at tillit og dialog forutsetter at oppgaver og roller i programmet er tydelig definerte. Prosjektleder mener at delprosjektene i programmet Inderøy 2020 med fordel burde vært strammere prosjektorganisert.
I studien Suksessrike distriktskommuner blir nettopp den tillitsfulle samhandlingen mellom personer på tvers av både kommunal-, privat- og frivillig sektor tillagt stor betydning for den positive nærings- og befolkningsutvikling i disse kommunene.
I tillegg til Inderøy Næringsforening har landbruket og frivilligheten, representert ved Inderøy frivilligsentral deltatt i programstyret. Ordføreren (leder av styret), varaordføreren og opposisjonslederen i formannskapet har vært representanter for kommunen. Enhetslederen for næring og miljø i Inderøy kommune ivaretar den administrative prosjektledelsen og er sekretariat for programstyret på vegne av rådmannen.
Dialog og aktivt samarbeid med næringslivet i Svelvik kommune
Svelvik har som mange andre kommuner et mål om å være attraktiv for næringsvirksomhet. Kommunens ledelse jobber målrettet og satser på dialog, samarbeid og tilrettelegging for og med næringslivsaktørene.
Som en del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel etablerte Svelvik kommune en ressursgruppe sammensatt av næringslivsaktører. Deltakerne representerte ulike type lokale næringer; hjørnesteinsbedrift, turisme, senter, sentrum, kultur, restaurant, håndverk og landbruk. Det ble innkalt til møter etter behov gjennom hele planprosessen.
Metoden Gjestebud, hvor næringsaktører diskuterte utvikling av Svelvik sentrum for å kunne drive lønnsom virksomhet, er også brukt i dialogen med næringslivet. De ulike arenaene og metodene har til sammen gitt svært nyttige innspill i planprosessen.
Næringsrådet arrangerer månedlige næringsrådsfrokoster hvor både politisk ledelse og administrasjon deltar. Fast på agendaen er informasjon fra ordfører. Kommunen samarbeider også tett med næringsrådet om ulike prosjekter som markedsføring/omdømmetiltak, etablering av bytorg og med handelsstandsforeningen om aktiviteter og felles grep for sentrumsutvikling.
Framtidsverksted med næringslivet i Sunnfjord
I Sunnfjord har næringslivsledere, ungdommer, politisk og administrativ ledelse, regionråd og representanter for lag og foreninger samarbeidet om å skape framtidsbilder for regionen. Prosessen har vært organisert som et framtidsverksted over 3 samlinger, og er dokumentert av prosesslederne fra Telemarksforskning.
Arbeidet er en del av Byregionprogrammet og er forankret i regionrådet: Samarbeidsforum i Sunnfjord (SiS). Regionen er en felles bo- og arbeidsmarkedsregion.
"Gjennomføring av prosjektet «Reisen til Sunnfjordbyen» er eit særs godt tiltak for å auke felles bygging av det eg kallar «ekte attraktivitet» for ein større region. Då er samhandling og framsnakking av kvarandre svært sentralt. Vårt håp er at vi også kan vidareutvikle dette framover der det gjerne er fleire kommunar med. Slik kan vi få en endå større regiondanning."
– Jan Støfring, daglig leder i Sunnfjord Næringsutvikling
Framtidsverksted som metode
Fremtidsverksteder, eller «foresight-metodikk», brukes i stadig større grad som grunnlag for planlegging og samfunnsutvikling både i Norge og i Europa. Anvendelse av slik metodikk gjennom kollektive prosesser baserer seg på en erkjennelse av at fremtiden ikke bare kommer, den må skapes.
Erfaringer med framtidsverksted som metode
- Bred deltakelse fra ulike sektorer sikret nødvendig bredde i kompetanse og erfaring.
- Høy grad av tillit mellom deltakerne var avgjørende for en vellykket prosess.
- Samfunnsanalysen, som forelå i forkant av den første samlingen, bidro til å skape en nødvendig felles oppfatning av nåsituasjon og prognoser for den regionale samfunnsutviklingen
- Bruk av kreative metoder og teknikker, som for eksempel «forteller-verksted» skapte god energi til prosessen.
| Til start | Til Del A | Til Del B | Til Del C |