Marin forsøpling og mikroplast: Plastforurensning

Små plastpartikler, som mikro- og nanoplast, dannes ved slitasje og nedbrytning av større plastprodukter eller brukes i produkter. Samlet betegner vi dette miljøproblemet for plastforurensning.

På verdensbasis er det anslått at mellom 8–12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig hvor mye avfall som befinner seg i norske havområder, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et stort problem både i Norge og resten av verden.

Plast er en trussel mot dyrelivet

Dyr utsettes for store lidelser og kan dø fordi de spiser eller sitter fast i plast og annet avfall. Plasten kan også spre miljøgifter, bakterier og skadelige arter. Plastforurensningen er en trussel mot dyreliv, økosystemer, høsting av levende ressurser i alle verdens havområder. Det skader også menneskers livskvalitet og helse, og medfører stor økonomisk skade.

Plastforurensningen kan havne langt fra kildene. Plastavfall havner på avveier både på land, i ferskvann og i havet og spres med luft og vann til elver og havstrømmer.

Avfallet vi ser i strandsonen er bare en liten del av den totale mengden. Det er anslått at den desidert største andelen av plastavfallet synker og blir liggende på havbunnen. Plastavfall er funnet både i verdens dypeste område i Stillehavet og i arktisk sjøis.

Plast sprer skadelige arter, miljøgifter og mikroorganismer

Plasten er ofte tilsatt kjemikalier og miljøgifter i vannet og kan binde seg til overflaten av plasten. Plast kan dermed spre miljøgifter og kjemikalier til uberørte områder. Den kan også spre skadelige bakterier, virus og marine arter over lange avstander med havstrømmer til nye områder hvor de kan gjøre mye skade.

Vi finner alle slags typer plastavfall

I havområdene finner man blant annet store mengder engangsartikler av plast som flasker og poser, hygieneartikler, og avfall fra fiskerier som tau, garn og isopor. Sammensetningen kan variere fra kyst til kyst.

I noen havområder dominerer avfall fra landbaserte kilder, i andre dominerer avfall fra aktiviteter til havs. Mye er også nedbrutt til flak og tråder av plast som det er vanskelig å si eksakt hva det stammer fra.

Ulike materialer har ulik nedbrytningstid i havet, og det finnes anslag som sier at det for eksempel kan ta opptil 450 år før en plastflaske brytes ned. Sannheten er at vi ikke vet hvor lang tid det faktisk tar før plast som havner i havet brytes ned til små partikler. Og vi vet ikke om disse noensinne blir helt brutt ned.

• Forsøpling av havet (Miljøstatus)
• Plast i havet (Senter for marin forsøpling)

Avfall fra fiskeri- og havbruk og forbrukere

Andre analyser viser at avfall fra fiskeri- og havbruk og forbrukere er viktige kilder i våre havområder.

Også andre sjøbaserte kilder som skipsfart, og andre landbaserte kilder som landbruk, bygg og anlegg, og veitransport bidrar til forsøpling og plastforurensning.

Plastforurensning fra Norge og andre land

Mye av avfallet som ender opp i vår natur stammer fra oss selv, altså Norge. Men Norge mottar også plastavfall og plastpartikler som fraktes med havstrømmer fra nordeuropeiske land og havområder, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen, men også fra land i arktiske områder.

Vi har også sett hvordan tap av last fra lasteskip kan føre til stor spredning av plastforurensning langs Norskekysten. Mer ekstremvær og flom som følge av klimaendringer kan forverre også plastforurensingen.

En stor kilde til mikroplast er nedbrytning og slitasje av større plastgjenstander og plastavfall både i sjø og på land. Slitasje fra vei og bildekk,  gummigranulat fra kunstgressbaner, slitasje av maling og vask av syntetiske tekstiler er også viktige kilder.

Tilsatt mikroplast i kroppspleieprodukter er en liten kilde, men lett å gjøre noe med. En del mikroplast fanges opp i avløpsrenseanlegg, men kan da havne i avløpsslam som dels brukes til gjødsling av jord.

Vi må redusere kilden til plastforsøpling

Det er nødvendig både å stanse at plastavfall og mikroplast havner på avveie og rydde opp for å redusere marin forsøpling. Marin forsøpling er knyttet til ikke bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre og manglende evne i avfallssystemene til å holde tritt med økningene i avfallsmengdene i vår generasjon.

Det er derfor viktig å redusere mengden plastavfall og samtidig sikre god håndtering av plastavfallet som oppstår. Vi må også redusere utslipp av mikroplast, både i Norge og i resten av verden.

Nasjonale tiltak

I Norge er forsøpling forbudt. Vi har et godt regelverk for å begrense forurensning og et i hovedsak godt fungerende avfallshåndteringssystem. Vi har også en rekke tiltak som skal forhindre tap av utstyr og spredning av avfall fra fiskeri- og akvakulturnæringene og annen virksomhet i Norge.

Men omfanget av avfall fra norske kilder som fortsatt havner i naturen, viser at mer må gjøres.

Spredning av kunnskap og god håndhevelse av regelverket er viktig

I 2020 ble det  for første gang idømt fengselsstraff for brudd på blant annet forurensningsloven i en sak om plastforsøpling.

• Marin forsøpling: Vurdering av tiltak for å forebygge (Miljødirektoratet)
• Mikroplast: Vurdering av tiltak for å bekjempe utslipp (Miljødirektoratet)

Utviklingen i kunnskap og nasjonale og internasjonale tiltak har gått raskt

Gjennom en tilnærming som tar for seg hele livsløpet til plastprodukter og setter inn tiltak høyere opp i verdikjeden, kan en oppnå mer effektive og varige forbedringer. Mengden plastavfall må reduseres.

Produkter må utformes slik at de varer lengst mulig, og at de kan repareres, gjenbrukes, sorteres og materialgjenvinnes. Det må også arbeides for et mer bærekraftig forbruksmønster for plastprodukter.

Samarbeider med EU

I dette arbeidet, som er en del av arbeidet for en mer sirkulær økonomi, er samarbeid med EU og gjennomføring av EU-direktiver som gjelder for Norge en viktig del.

En del av Norges tiltak er altså gjennomføring av relevante EU-direktiv om er omfattet av EØS-avtalen. Direktivene gir i ulik grad valgmuligheter for Norge i hvordan de skal gjennomføres.

Direktivene gjelder blant annet  plastemballasje og drikkevaremballasje, engangsartikler og fiskeriutstyr av plast, og skipsavfall. EU har også utviklet et større direktiv (rammedirektiv) for avfall som også angår marin forsøpling.

EU-krav i Norges miljøregelverk

I Norge er relevante krav under disse direktivene gjennomført i avfallsforskriften, forurensningsforskriften og produktforskriften.

Dette omfatter blant annet forbud mot enkelte engangsartikler av plast og krav om mottaksanlegg for avfall i havner. Produsentansvar, som innebærer at en produsent må ta ansvar for produktet også når det har blitt til avfall, er innført for en rekke plastprodukter og skal også på plass for plastutstyr i fiskeri- og akvakulturnæringene.

Som en oppfølging av EU-direktivet om plastbæreposer, har handelsnæringsbedrifter i Norge opprettet Handelens miljøfond. Miljøfondet er basert på en ekstra avgift – per 2021 50 øre – som forbrukere må betale ved kjøp av plastbæreposer. Fondet bruker midlene på ulike tiltak mot marin forsøpling.

For utslipp av mikroplast arbeides det både i Norge og på EU/EØS-nivå med ulike tiltak for de viktigste kildene. 

Norges plaststrategi fra 2021 beskriver hvordan Norge arbeider for å redusere tilførsler av plast i miljøet og for opprydding av marin forsøpling. Plaststrategien beskriver kort både status, tiltak som er iverksatt og tiltak det arbeides med, både nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi fra 2021 omtaler grep som er viktige for at avfall skal være en ressurs og ikke et problem.

Et globalt problem som krever en global løsning

Det er anslått at rundt to milliarder mennesker verden over mangler tilgang på gode systemer for avfallshåndtering.

I mange områder er befolkning og miljø hardt rammet av store mengder avfall på avveie. Avfall spres med elver, og avfall som ender i sjøen spres også med de store havstrømmene på tvers av landegrenser.

En rekke land trenger også bistand for å få på plass gode systemer for avfallsforebygging og håndtering. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å redusere problemet med marin plastforsøpling og mikroplast.

FNs miljøforsamling er viktig

Norge har siden 2014 vært en sterk pådriver under FNs miljøforsamling (UNEA) for et mer forpliktende globalt samarbeid for å bekjempe marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Etter forslag fra Norge ble FNs miljøforsamling i 2017 enige om viktigheten av å stanse alle utslipp av plastforsøpling til havet på lang sikt (nullvisjonen). Norge mener det trenges en ny global avtale for å nå dette,  og arbeider for å få i gang internasjonale forhandlinger om dette.

En global avtale bør omfatte at landene forplikter seg til effektive tiltak mot alle kilder, at tiltak under enkeltsektorer på land og i sjø og i de enkelte land sees i sammenheng; og at effektiviteten av tiltakene overvåkes.

Bistandsprogram bekjemper marin forsøpling og mikroplast 

Norge opprettet i 2018 et bistandsprogram på totalt 1,6 milliarder kroner for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast. Bistandsprogrammet skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål 14.1 omat verden innen 2025 skal forhindre, og i betydelig grad redusere, alle former for havforurensning.

Programmet skal bidra til å  forebygge og redusere marin forsøpling fra store kilder i utviklingsland. For å få til dette går midlene til multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken, ikke-statlige organisasjoner som Verdens Naturfond WWF) og til forskningsinstitutter.

Å bidra til å opprette og utvikle systemer for avfallshåndtering er høyt prioritert. Det gis også støtte til forskning som vil gi kunnskap om gode løsninger, og til tiltak som gir økt bevissthet om marin forsøpling.

Strengere kontroll for internasjonal ekport og import av plastavfall

Etter et forslag fra Norge, ble landene  under Baselkonvensjonen om grensekryssende transport av farlig avfall  i 2019 enige om strengere kontroll for internasjonal ekport og import av plastavfall.

De som ønsker eksportere plastavfall som er dårlig egnet for gjenvinning, må dokumentere at avfallet kan bli miljømessig forsvarlig behandlet i mottakerlandet, gjennom at mottakerlandet gir forhåndsamtykke.

Reglene om strengere kontroll av plastavfall ble innført i Norge 1. januar 2021. Norge arbeider for å styrke gjennomføringen av tiltak under Baselkonvensjonen.

Globalt partnerskap mot marin forsøpling

Det globale partnerskapet mot marin forsøpling (GPML) er også en arena Norge deltar aktivt i. Det har særlig sin nytte gjennom at det er et tverrsektorielt og bredt samarbeid åpent for alle.

Det er unikt ved at flere FN-organer (FNs miljøprogram UNEP, FNs Sjøfartsorganisasjon IMO og FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO (som omfatter fiskerier)) deltar sammen med blant annet myndigheter, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og og ikke-statlige organisasjoner.

GPML er særlig nyttig for deling av kunnskap og erfaringer.

Handlingsplan mot plastforsøpling fra skip

På globalt nivå er også gjennomføring av handlingsplanen mot plastforsøpling fra skip under IMO viktig for Norge. Handlingsplanen fokuserer blant annet på tap av fiskeutstyr og avfallshåndtering og mottak i havner.

Norge bidrar med bistandsmidler til prosjektet "Glo-Litter Partnerships", som er IMO og FAOs store store satsing på tiltak mot plastforsøpling i sentrale regioner i verden.

FNs miljøprogram sprer kunnskap

FNs miljøprogram (UNEP) er en viktig aktør i det global arbeidet mot marin forsøpling. UNEP produserer rapporter og sprer kunnskap på globalt nivå, veileder aktører og tilrettelegger for mellomstatlig samarbeid.

Norge bidrar med finansiering til UNEP blant annet for å støtte land i utvikling av tiltak og handlingsplaner mot marin forsøpling.

GRID-Arendal er et av UNEPs samarbeidssentre, og det eneste plassert i Norge. GRID-Arendal formidler og sammenstiller kunnskap om globale miljøutfordringer og om tiltak under FN, herunder om marin forsøpling, både etter eget initiativ og etter oppdrag.

Regionalt samarbeid

Norge samarbeider med de andre nordiske landene både om politiske og mer faglige initiativ innen plastforurensning. De nordiske landene står sammen om å få til opprettelse av en prosess for å forhandle fram en ny global avtale mot platsofrurensning. 

Arbeidet mot marin forsøpling under Nordisk Ministerråd er styrket gjennom et i nytt initiativ for perioden 2021-2024, som ledes av Norge.

For land som grenser til samme havområder, er det viktig å samarbeide for å sikre god kunnskap om miljøstatus og påvirkninger, og kunne få til effektive tiltak.

For Norge er samarbeidet under konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR)  og under Arktisk Råd derfor viktig. Under begge dissearenaene arbeides det handlingsplaner mot marin forsøpling og mikroplast.

Plastforurensing er også viktig tema under et norsk-russiske havmiljøsamarbeidet.

Opprydding i marin forsøpling

Selv om det å forhindre videre tilførsler av avfall til miljøet er viktigst, er opprydding også nødvendig og viktig mange steder.

Det er en myte at det finnes store sammenhengende øyer av avfall ute i strømvirvler i de store havområdene som lett kan samles opp. Det det her er snakk om, er større områder med høyere konsentrasjon av plast i vannmassene enn ellers. Forsøk med tråling i overflaten har vist seg lite hensiktsmessig. 

Opprydding er mest hensiktsmessig  på land og i elver der tettheten av avfall er høyest, og der avfallet ikke må tranporteres over lange avstander for forsvarlig behandling. Opprydding kan her redusere mengden som havner ute  i havet.

Opprydding må foregå slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas, og at dyreliv og sårbar natur ikke skades. I vanskelig tilgjengelige områder og områder med sårbar natur, slik som sjøfuglreservater, kan særlig ekspertise trenges.

Der det er kjent hvem som har forsøplet, kan den ansvarlige pålegges opprydding. Men oftest er dette vanskelig å vite, og avfallet er såkalt eierløst.

Myndighetene bidrar

Myndighetene bidrar både med egne oppryddingstiltak, og tilrettelegging for frivillig opprydding gjennom blant annet støtteordninger og driftsmidler til Hold Norge Rent.

Senter for marint miljø har i samarbeid med Hold Norge Rent utviklet det kartbaserte verktøyet Rydde for registering av ryddeaksjoner og informasjon om ryddet avfall.

Senteret er fra 1. januar 2022 et rendyrket Senter mot marin forsøpling under Klima- og miljødepartementet. Senteret skal fortsatt være et kunnskaps- og kompetansesenter innen opprydding av forsøpling og forebygging av forsøpling fra sjøbaserte kilder. Det skal også være en tilrettelegger for god koordinering av opryddingsarbeidet blant annet gjennom digitale kartbaserte verktøy.

Statsforvalteren har i oppgave å bidra til regional koordinering i oppryddingsarbeid.

Frivillig innsats er verdifull

Hold Norge Rent er både nasjonal, nordisk og europeisk koordinator for det frivillige arbeidet generelt. Mange andre, herunder friluftsråd, bidrar også koordinering i større områder.

Aktører som har en viktig rolle i oppryddingsarbeidet

Miljødirektoratet deler årlig ut tilskuddsmidler etter søknad til dekning av  utgifter forbundet med opprydding.

Handelens Miljøfond og andre deler også ut midler etter søknad. Gjennom oppryddingsaksjoner kan også kunnskap om kilder og omfang av problemet styrkes, dersom slik informasjon registreres. Rydd Norge-prosjektets mål er å rydde 40 prosent av ytre kyst i områder som er vanskelig tilgjengelige.

Fiskeridirektoratet har siden tidlig på åttitallet gjennomført oppryddingstokt langs Norskekysten. Det ryddes i områder der fiskere har rapportert om tap, og dyrt fiskeutstyr blir ofte levert tilbake til den takknemlige eier.

Dykkere gjør en viktig frivillig innsats i å rydde opp i tapte teiner og annet avfall i grunt farvann der de dykker. Sparebankstiftelsen har i 2015-2020 bidratt med midler til at dykkere har fått dekket utgifter til oppsamling av teiner, men videre støtteordninger bør vurderes. Kunnskap om forebyggende tiltak bør styrkes og formidles bredt for å redusere tap av fiskeutstyr.

Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling fra yrkesfiske, fritidsfiske og akvakultur beskriver blant annet en omfattende liste tiltak for å forebygge og redusere omfanget av tapt eller gjenlatt fiskeutstyr fra yrkesfiske og fritidsfiske og tiltak for å redusere marin forsøpling fra akvakultur.

Tiltakene skal gjennomføres i perioden 2021-2026.

Marin forsøpling er en miljøtrussel det er lett for alle å forholde seg til

Interessen, pågangen for informasjon og viljen til å bidra er stor. Det er også et potensial for verdiskaping og arbeidsplasser knyttet til plastproblematikken bredt sett.

Forskning og utvikling er viktig for å finne god kunnskap og løsninger. Norge har sterke kunnskapsmiljøer som deltar, og i flere tilfeller leder, internasjonalt forskningssamarbeid om marin forsøpling og mikroplast på et svært høyt nivå.

Miljøproblemet er stort og raskt voksende. Tiltakene bør iverksettes der de gir best effekt og ikke skaper andre miljøproblemer.