August Sandels

Johan August Sandels var greve, offiser og embetsmann.
(Maleri 1827: Per Krafft).

Stattholder i Norge 18. oktober 1818-11. april 1824 og 1. november 1824-26. november 1827.

Født i Stockholm 31. august 1764, sønn av assessor Samuel Sandels (1724-1784) og Catharina Elisabeth Brandt (1735-1782).
Gift 5. november 1809 med friherrinne Ulrika Elisabeth Hermelin (1786-1869), datter av friherre Samuel Gustaf Hermelin (1744-1820) og Hedvig Augusta af Söderling (1761-1794).
Død i Stockholm 22. januar 1831.

August Sandels hadde en lang militær karriere bak seg da han 54 år gammel ble den tredje svenske stattholderen i Norge siden 1814. Han var borgerlig født, men hans far ble adlet i 1772. Selv ble han friherre i 1809 og greve i 1815.

Sandels fikk en militær utdannelse og ble offiser i 1777. Da Sverige gikk til krig mot Russland i 1788, for å vinne tilbake de tapte finske provinsene, var Sandels major og sjef for en bataljon av det karelske dragonregimentet. Han vant flere trefninger, men Sverige led nederlag i 1790. Han ble oberst i 1799.

Da krigen brøt ut igjen i Finland 1808, vant Sandels igjen flere trefninger med russerne. Etter en forskansning ved Kuopio ble han utnevnt til generalmajor. Ved fredsslutningen i 1809 tapte Sverige Finland, og Sandels ble president i krigskollegiet og nestkommanderende for Svea livgarde.

Sandels ble nå utnevnt til generalløytnant og guvernør i Pommern, og fikk kommando over en del av den svenske hæren som kjempet mot Napoleon i Tyskland. Han deltok i innmarsjen i Holstein, som førte til fredsslutningen i Kiel i januar 1814, der Norge ble avstått til Sverige. Deretter fikk han kommandoen over en del av troppene som ble sendt mot Norge.

Etter at krigshandlingene i 1814 var over, fungerte Sandels som overstattholder (landshøvding) i Stockholm. Under stenderriksdagen i 1817 var han landmarskalk og leder for adelens møter. I 1818 fikk han tittelen ”En af Rikets Herrar” og ble general.

Da kronprins Carl Johan overtok tronen etter Carl XIII i 1818, fant han det nødvendig å skifte ut den svenske stattholderen i Christiania, Carl Mörner. Som etterfølger falt valget i oktober 1818 på Sandels. Han dro til Norge på et kort besøk, men fikk tillatelse til å bli i Stockholm til mai 1819.

I Norge oppholdt Sandels seg mest i Christiania, men sommeren 1819 besøkte han Bergen. Han ble godt mottatt. Landet var i dyp økonomisk krise, og gjeldsoppgjøret med Danmark var vanskelig og kostbart. Sandels arbeidet aktivt for å fremme kongens synspunkter, og ble etter hvert oppfattet som en intrigemaker av det politiske miljøet i Christiania. Særlig var han i konflikt med finansminister Herman Wedel Jarlsberg, som beskyldte Sandels for å opptre som en skolemester.

I kronprins Oscars periode som visekonge i Christiania, fra april til november 1824, var Sandels midlertidig avskjediget fra stattholderembetet. Før han var tilbake i Christiania var han blitt utnevnt til feltmarskalk. Han hadde nå færre konflikter med den norske regjeringen, noe som kan ha hatt sammenheng med at Wedel ikke lenger var statsråd.

Sandels lot nordmennene feire 17. mai, noe som vakte kong Carl Johans mishag. Da Sandels unnlot å rapportere til Stockholm at en teaterfestforestilling i Christiania på unionsdagen - 4. november – 1827, var blitt avbrudt av pipekonsert, fikk han vite at kongen ikke var fornøyd med hans holdning. Han søkte da avskjed og søknaden ble straks innvilget.

I Sverige minnes Sandels som en stor krigshelt. I en sammenligning mellom ham og de to stattholder-forgjengerne Carl Mörner og Hans Henrik von Essen, er det sagt at Sandels fant en middelvei mellom Essens stivbenthet og Mörners altfor store likeframhet.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon