Norges statsråd under unionen med Sverige
4. november 1814 - 7. juni 1905
Artikkel | Sist oppdatert: 05.07.2011
4. november 1814 aksepterte Stortinget i ekstraordinær sesjon i Christiania (Oslo) den unionen med Sverige som var blitt pålagt ved fredsavtalen i Kiel 14. januar samme år. I mellomtiden hadde den danske prins Christian Frederik sammenkalt Riksforsamlingen på Eidsvold, som i mai hadde vedtatt grunnloven og valgt prinsen til konge.
Etter at stormaktene hadde avvist dette forsøket fra Norge på å bli selvstendig stat, og Sverige hadde vunnet et mindre militært oppgjør i juli-august 1814, hadde Stortinget gått med på en våpenhvileavtale i Moss 14. august. Der hadde Stortinget forpliktet seg til å gå inn i unionsforhandlinger med Sverige, mens Sverige på sin side hadde forpliktet seg til å respektere Norges grunnlov - med nødvendige endringer.
I Moss hadde dessuten kong Christian Frederik forpliktet seg til å frasi seg alle krav på Norges trone, og forlate landet. Dette gjorde han 10. oktober 1814, tre dager etter at Stortinget var kommet sammen.
Etter at Stortinget 4. november hadde akseptert unionen med Sverige, og grunnloven var blitt revidert deretter, ble grev Hans Henrik von Essen 11. november innsatt som stattholder av den svenske visekongen i Norge, kronprins Carl Johan.
Essen hadde siden Kiel-freden 14. januar i navnet vært svensk stattholder i Norge. De sittende statsrådene ble samtidig stadfestet i sine embeter.
18. november 1814 ble statsministeren og de nye statsrådene utnevnt av kronprins Carl Johan. Først 27. november 1814, dagen etter at den ekstraordinære stortingssesjonen var avsluttet, tiltrådte de Statsrådet som var utnevnt av prins Christian Frederik 2. mars 1814.