Baltzar von Platen

Baltzar Bogislaus von Platen var greve, offiser og embetsmann.
(Maleri: Johan Gustaf Sandberg, foto: Wikipedia).

Stattholder i Norge 26. november 1827-6. desember 1829.

Født i Dornhof på Rügen i daværende svensk Pommern 29. mai 1766, sønn av friherre Philip Julius von Platen (1732-1805) og Juliana Regina von Usedom (1742-1810).
Gift i Göteborg 4. juni 1800 med Hedvig Elisabeth Ekman (1780-1862), datter av grosserer Peter Ekman (1740-1807) og Hedvig Boëthius (1739-1811).
Død i Christiania 6. desember 1829. Gravlagt i Motala i Sverige.

Fra han var 14 til han var 34 år gammel var Baltzar von Platen i den svenske marinen – og avanserte fra kadett til oberst. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til Göta kanal, den innenlandske vannveien mellom Østersjøen og Väneren. Sammen med Trollhätte kanal mellom Kattegat og Väneren, skulle kanalen bidra til å modernisere Sverige og, etter 1814, til å bygge opp en slagkraftig skandinavisk unionsstat. Kanalen sto først ferdig i 1832, men det er enighet om at den var von Platens verk.

Platen spilte en vesentlig rolle da den svensk-norske unionen ble til. Han ble medlem av den nye svenske regjeringen da kong Gustaf IV Adolf ble avsatt i 1809, overtalte den danske prinsen Christian August til å bli svensk tronfølger og førte forhandlinger med grev Herman Wedel Jarlsberg om en svensk-norsk union. Da Christian August døde overveide Platen å lansere Wedel som ny svensk tronfølger, men sluttet seg i stedet til planene om å velge den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte til Sveriges kronprins.

Straks Bernadotte var valgt, i august 1810, utarbeidet Platen notatet der erobringen av Norge ble fremste mål for svensk utenrikspolitikk. Begrunnelsen var å kompensere tapet av Finland til Russland i 1809. Tapet gjorde også at det svenske forsvaret måtte omorganiseres, siden Stockholm nå var blitt en utsatt grenseby mot de russiske områdene i øst. Platen var sentral i å utvikle en ny landmilitær doktrine med vekt på å samle styrkene, fra 1814 også norske, på de midtsvenske slettene. Sentrum i dette var Karlsborg festning ved Vättern, som ble påbegynt i 1819. I dette bildet var Göta kanal av stor strategisk betydning.

Sveriges ønske om kontroll over Norge ble oppfylt ved fredstraktaten i Kiel i januar 1814. Etter månedene med Norges forsøk på selvstyre under kong Christian Frederik, deltok Platen i forhandlingene med Stortinget som førte til at unionen kom i stand 4. november 1814. For dette ble Platen opphøyet i grevestanden og forfremmet til viseadmiral. Han var imidlertid misfornøyd med at unionen var blitt for løs.

Høsten 1827 overtok Platen som kong Carl XIV Johans stattholder og militære øverstkommanderende i Norge, etter August Sandels. Hans oppdrag var å styrke unionen etter 13 års strid mellom kongen og Stortinget. Carl Johan var særlig misfornøyd med at de andre svenske stattholderne hadde tatt for lett på den tiltagende feiringen av grunnlovsdagen 17. mai.

I 1829 forbød Carl Johan 17. mai-feiringen. Da det likevel samlet seg en folkemengde på torget i Christiania, ville kommandant Ferdinand Wedel Jarlsberg på Akershus festning sette inn soldater. Det gikk Platen med på, etter å ha søkt råd hos justisminister Poul Christian Holst. Soldatene var alle norske, og de var under norsk kommando. Oppdraget ble utført uten tap av menneskeliv, men ”Torgslaget” kunne lett ha endt mer dramatisk. Ved at Platen påtok seg det formelle ansvaret, reddet han det norske sivile og militære embetsverkets ære og styrket deres stilling i folks omdømme.

Baltzar von Platen døde i embetet i desember samme år, 1829. Stattholderposten ble nå stående ledig til hans fortrolige, grev Wedel, ble første nordmann i embetet i 1836.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon