Otto Richard Kierulf

Otto Richard Kierulf var offiser og politiker.
(Maleri: Krigsskolen, foto: NTBScanpix/Statsministerens kontor).

Statsminister 1. november 1871-21. juli 1873. 

Norsk statsminister i Stockholm 21. juli 1873-21. mars 1884.

Norsk statsminister i interimsregjeringene 6.-21. juli 1875 og 16.-26. september 1881.

 

Født i Christiania 29. januar 1825, sønn av oberstløytnant Christian Kierulf og Anne Marie Sophie Winge.
Gift i Christiania 27. mai 1857 med Ida Marie Louise Bertelsen (1835-1858), datter av grosserer og konsul Paul Fredrik Bertelsen og Anine Wilhelmine Collstrop.
Gift i Christiania 10. mai 1861 med Petrea Fernanda Bertelsen (1839-1875), søster av hans avdøde kone.
Død i Kristiania 7. januar 1897. Gravlagt på Vestre gravlund i Kristiania.

Otto Richard Kierulf tok offisersutdannelse i infanteriet og ble sekondløytnant i 1842. I 1847 gikk han over til artilleriet og avanserte fram til 1860 til oberstløytnant og felttøymester.

I tillegg til arbeidet som offiser hadde Kierulf interesser og tillitsverv i mange retninger. Som ung løytnant var han i 1852 sekretær for den første arméorganisasjonskommisjonen og som kaptein var han i 1858 medlem av den andre arméorganisasjonskommisjonen. Han var i mange år medlem av redaksjonen i Militært Tidsskrift, og ble som militær skribent medlem av Kungliga Svenska Krigsvetenskapsakademien og senere av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var medlem av direksjonene for Hovedbanen og Kongsvingerbanen, var i mange år medlem av Kristiania bystyre, og var i årene 1871-1873 vararepresentant til Stortinget for Kristiania.

Høsten 1871 ble Kierulf utnevnt til statsminister etter Georg Sibbern, som den første som ikke tidligere hadde vært statsråd eller sentral embetsmann. Selv om forgjengeren var skuffet over å få ”en alminnelig kanonofficer” som sin etterfølger, viste Kierulf seg raskt som en som tok embetet alvorlig og som hevdet sine egne meninger. På den annen side var det norske statsministerembetet i Stockholm nå i ferd med å svekkes i forhold til førstestatsrådsembetet i Kristiania, noe som førte til at Kierulf ikke kunne øve den innflytelsen på den politiske utviklingen som han ellers hadde kunnet.

Da førstestatsrådsembetet i Kristiania fra 21. juli 1873 ble omdannet til statsministerembete, ble Kierulf den første i embetet som den norske regjerings statsminister nummer to – i Stockholm. Kierulfs fremste oppgave som Norges statsminister i Stockholm ble å arbeide for en best mulig svensk holdning til Norge. Det lyktes han med, og kunne se mellomriksloven av 1874 og myntkonvensjonen av 1875 som klare resultater.

Ved riksrettdom av 17. mars 1884 ble Kierulf, som de fleste av Christian Selmers regjering, fradømt sitt embete på grunn av at Stortingets vedtak om at statsrådene skulle møte i Stortinget, ikke var i iverksatt. Samme år trådte han inn igjen i hæren som oberst og felttøymester. Han ble generalmajor og sjef for artilleriet i 1890, og generalløytnant kort før sin avskjed i 1896.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon