Frederik Haxthausen

Frederik Gottschalk von Haxthausen var offiser og politiker.
(Maleri: Wilhelm Holter, foto: Eidsvoll1814).

Regjeringsråd 2. mars-19. mai 1814, sjef for 1. Departement (finanssaker).

Statsråd (førstestatsråd) 19. mai-20. august 1814, sjef for 1. Departement (finanssaker).

 

Født i København 14. juli 1750, sønn av generalmajor Friedrich Gotschalck Maximilian von Haxthausen (1705-1770) og Juliane Dorothea von Eldern (1719-1790).
Gift 23. september 1783 med Catharina von Oldenburg (1765-1743), datter av generalmajor Adam Christopher von Oldenburg (1735/36-1803) og Maria de Schøller (1741-1770). Grandonkel til senere statsminister Frederik Due.
Død i Christiania 6. juli 1825. Gravlagt i Christiania, trolig på Christ kirkegård.

Som seksåring ble Frederik Haxthausen kadett i København. Til Norge kom han i 1773, som premierløytnant ved Søndenfjeldske infanteriregiment. Han ble ved regimentet i femten år, fram til han som major og intendant deltok under et mindre felttog (”tyttebærkrigen”) mot Sverige sommeren 1788. Felttoget skyldtes Danmark-Norges avtale med Russland om hjelp dersom en av partene ble angrepet, og  sommeren 1788 ble Russland angrepet av Sverige.

Etter felttoget ble Haxthausen medlem av Generalitets- og Kommissariatskollegiet, det militære styringsorganet i Norge, og samtidig beordret til tjeneste ved Nordenfjeldske infanteriregiment. Han var også generalkrigskommissær for hæren fra 1789 til 1809, fra 1803 også for sjøforsvaret. Fra 1802 til 1814 var han direktør for Det norske militære institutt (Krigsskolen), med grad av generalmajor. Samtidig var han i årene 1806-1814 kommandant ved Akershus festning, og i årene 1808-1810 sjef for forsyningsvesenet i den danske hær.

Under prins Christian Frederiks opphold i Norge som stattholder og regent 1813-1814, fikk Haxthausen stor innflytelse. Han deltok på stormannsmøtet på Eidsvold i februar 1814, og ble fremste medlem av det regjeringsrådet som prinsen utnevnte 2. mars 1814. Sammen med regjeringsråd Carsten Tank var han sjef for 1. Departement, som hadde ansvar for finanssakene. Etter Riksforsamlingen på Eidsvold i mai 1814, fortsatte Haxthausen som medlem av rådet, som nå het Statsrådet, og som sjef for Finansdepartementet. Han ble også utnevnt til generalløytnant.

Haxthausen var en omstridt person som det lett oppstod rykter rundt. Han ble blant annet beskyldt for ikke å føre krigen mot Sverige sommeren 1814, med tilstrekkelig tyngde. Etter at stormaktenes press hadde ført til at norske og svenske forhandlere i Moss 14. august 1814 ble enige om hvordan Kiel-fredens bestemmelser om unionen mellom Norge og Sverige, skulle gjennomføres, gikk folks raseri over unionen utover Haxthausen og hans embetsbolig i Christiania. Haxthausen valgte da å søke avskjed som statsråd 20. august 1814.

For å fri seg fra anklagene gikk Haxthausen til sak, og ble i Overkrigskommisjonen frikjent. Likevel ble han i 1816 stilt for riksrett for embetsforsømmelser som statsråd under krigen sommeren 1814. I desember 1816 ble han frikjent. Året etter søkte han avskjed som offiser.

I sine siste to leveår var Frederik Haxthausen seremonimester ved de svenske Serafimer- og Nordstjärneordnene.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Nasjonalbiblioteket