1 Ytringsfrihet
Illustrasjon: Firuz Kutal
1.1 Ytringsfrihet og demokrati
Retten til å kunne ytre seg fritt og ha fri tilgang til informasjon er en grunnleggende menneskerettighet. Ytringsfrihet er en forutsetning for at den enkelte skal kunne skaffe seg ny innsikt og danne seg egne meninger. Ytringsfrihet er samtidig avgjørende for et levende demokrati der alle borgere fritt kan utveksle synspunkter og ideer og påvirke samfunnsutviklingen. En åpen dialog der meninger kan brytes mot hverandre er med på å utvikle demokratier og ivareta menneskerettighetene i samfunn basert på mangfold.
1.2 Ytringsfriheten under press
Ytrings- og pressefriheten er under betydelig press i mange land. Covid-19-pandemien har forsterket en negativ trend der demokratiske verdier og menneskerettigheter i økende grad utfordres, og der autoritære tendenser brer om seg.1 Også en rekke demokratiske land har innført nye restriksjoner som begrenser ytringsfriheten. Journalister og medier hindres på ulike vis i å gjøre jobben sin, og menneskerettighetsforsvarere og andre kritiske røster nektes innsyn og bringes til taushet.2 Myndighetsstyrt sensur av internett og mediekanaler er et økende problem. Å styrke ytrings- og pressefriheten er nødvendig for å gjenreise folks tillit til myndigheter og hverandre samt sikre oppslutning om en samfunnsutvikling basert på respekt for menneskerettigheter og demokratiske verdier.
1.3 Det digitale ytringsrommet
Den digitale omstillingen går stadig raskere. Nye kommunikasjonsplattformer gir økt tilgang til kunnskap og informasjon, og stadig flere har muligheten til å delta i samfunnsdebatten. Dette styrker demokratiet. Sosiale medier gjør det mulig å nå ut til og engasjere et stort antall mennesker på tvers av landegrenser til sosial og politisk endring. Men det er store forskjeller mellom land og befolkningsgrupper når det gjelder tilgang til og bruk av internett. Færre jenter og kvinner er på nett enn gutter og menn.3 Både tilgang, digitale ferdigheter og digital trygghet må styrkes for å redusere ulikheter.
Digital teknologi utnyttes av både myndigheter og ikke-statlige aktører til ulovlig overvåking, sensur, påvirkningskampanjer, trusler og andre former for digital vold. Både journalister, menneskerettighetsforsvarere, kunstnere, minoriteter, jenter og kvinner er utsatt for digital vold. Underrapportering og utbredt straffrihet for slike overgrep skremmer både de som rammes og andre fra å delta i samfunnsdebatten. Dette er en alvorlig trussel mot ytringsfriheten.
Omfanget av hatefulle ytringer, desinformasjon og propaganda på nett er samtidig med på å øke polariseringen i samfunnet og undergrave tilliten til demokratiske institusjoner og verdier. Nettbaserte søkemotorer og sosiale medier kontrollerer hvilke ytringer, nyheter og opplysninger som er tilgjengelige og synlige for flere milliarder brukere verden over. Dette begrenser den offentlige samtalen og mangfoldet i samfunnet og reiser problemstillinger knyttet til manipulering av folkeopinionen.
Ytringsfrihet – en menneskerettighet
«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser». (FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 19)
Ytringsfrihet innebærer frihet til å velge å ytre seg, eller å la være. En ytring kan uttrykkes på flere måter enn gjennom ord eller bilder, og ytringsfriheten gjelder i like stor grad på internett og i sosiale medier som ellers. Ytringsfriheten er nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som slår fast at tanker og opplysninger kan deles fritt i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg.
173 land har ratifisert FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og ytringsfriheten er beskyttet i de fleste lands grunnlover og annen lovgivning. Regionale konvensjoner, som den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10, forplikter også statspartene til å beskytte ytringsfriheten.
Den norske Grunnlovens § 100 sikrer rett til ytringsfrihet og tilgang til offentlig informasjon for alle. Ytringsfriheten begrunnes i søken etter sannhet, demokrati og individets frie meningsdannelse. Grunnloven slår fast at myndighetene skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Hvor går grensen for ytringsfrihet?
Også ytringer som kan oppfattes som kontroversielle, sjokkerende eller støtende er beskyttet av ytringsfriheten. Ytringsfriheten kan bare unntaksvis begrenses. For stater som er forpliktet av FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter, må enhver begrensning av ytringsfriheten være hjemlet i nasjonal lov, tjene et legitimt formål og være en nødvendig inngripen av hensyn til respekten for andres rettigheter eller omdømme, eller for å beskytte nasjonal sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden, den offentlige helse eller moral.
Konvensjonen forplikter samtidig nasjonalstatene til å forby enhver form for fremme av hat på grunn av nasjonalitet, rase eller religion som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold. Også hatefulle eller diskriminerende ytringer som ikke er forbudte, kan være skadelige. Det finnes ingen internasjonalt omforent definisjon av hatefulle ytringer. FNs høykommissær for menneskerettigheter har anbefalt at den såkalte Rabat-testen legges til grunn for å avgjøre om en hatefull ytring er straffbar. Forhold som må tas i betraktning, gjelder både avsenders status, den sosiale og politiske konteksten, intensjonen bak ytringen samt dens innhold og form, rekkevidde og sannsynlighet for skadevirkning.4
Demokrati og sivilt samfunn
Ytringsfrihet er, sammen med organisasjonsfrihet, retten til fredelige sammenkomster og stemmerett, grunnleggende rettigheter for frie og demokratiske samfunn, der alle borgere kan delta på like vilkår i det politiske og offentlige liv.
Ytringsfrihet er samtidig nødvendig for å kunne realisere den enkeltes rett til tros- og livssynsfrihet, til å bruke sitt eget språk og til å kunne dyrke sin egen kultur og delta i det kulturelle liv. I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er alle disse rettighetene slått fast.
FNs generalsekretærs veikart5 for digitalt samarbeid er et godt utgangspunkt for å sikre at bruk av ny teknologi bygger på respekt for menneskerettighetene og sikrer like muligheter for alle. Norge støtter EUs initiativ om å utarbeide et nytt regulatorisk rammeverk for digitale plattformer, som skal sikre mer åpenhet om og tilsyn med plattformenes oppbygning for å ivareta brukernes trygghet og menneskerettigheter.
Lovgivning og mekanismer som skal beskytte mot skadelige og ulovlige ytringer, må utformes på en måte som beskytter de mest sårbare uten å føre til uforholdsmessig begrensning av ytrings- og informasjonsfriheten. Et mangfold av uavhengige og levedyktige medier som kan drive kritisk og faktabasert journalistikk vil sammen med kritisk medieforståelse hos publikum også være viktig for å beskytte ytrings- og informasjonsfriheten.
Definisjoner
Desinformasjon: usann eller bevisst villedende informasjon som er fremstilt for å forårsake skade for en person, gruppe, organisasjon eller et land. Desinformasjon skiller seg fra feilinformasjon, som ikke er konstruert i den hensikt å gjøre skade, men som like fullt er usann eller villedende informasjon.6
Digital vold: deling eller spredning av krenkende, trakasserende, truende, utpressende, seksualisert eller voldelig innhold ved bruk av elektronisk kommunikasjon uten fysisk kontakt.7
Journalist: det er ikke enighet internasjonalt om hvem som omfattes av begrepet «journalist». UNESCO baserer seg i sin årlige rapportering om overgrep mot journalister og mediearbeidere blant annet på en generell kommentar fra FNs menneskerettighetskomité, som overvåker gjennomføringen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.8
1.4 Strategiens mål og virkemidler
Å beskytte ytringsfriheten har høy prioritet i Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid. Det er først og fremst fordi ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for andre menneskerettigheter og demokrati. Det er også relevant for utviklingspolitikken, fordi menneskerettighetene er avgjørende for en økonomisk utvikling som er inkluderende og bærekraftig over tid.
Gjennom denne strategien presenteres overordnede mål og prioriterte tiltak for utenrikstjenestens videre arbeid med å ivareta et mangfold av uavhengige medier, sikre tilgang til informasjon og beskytte journalister og andre utsatte grupper. I lys av den digitale utviklingen legges det vekt på hvordan menneskerettighetene i større grad enn i dag kan ivaretas i det digitale rom.
En helhetlig og langsiktig tilnærming er viktig i det internasjonale arbeidet med menneskerettigheter. Det betyr at Norge er opptatt av å se politiske, sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i sammenheng og legger menneskerettighetene til grunn i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Det betyr også at Norge fremmer menneskerettighetene gjennom arbeidet i internasjonale og regionale organisasjoner, gjennom dialog og samarbeid med enkeltland og gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighetsforsvarere. Disse virkemidlene er alle viktige for å fremme og beskytte ytringsfriheten som en grunnleggende rettighet og faktor for demokratisk og bærekraftig utvikling.
Næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene
Internasjonal rett forplikter nasjonalstatene til å beskytte menneskerettighetene. Dette innebærer statenes plikt til å ta nødvendige skritt for å forebygge, granske, straffe og sikre oppreising for menneskerettighetsovergrep begått av en tredjepart, inkludert selskaper. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles for Business and Human Rights, 2011) setter samtidig en internasjonal standard for hvordan selskaper bør forholde seg til og respektere menneskerettighetene.
Prinsippene innebærer blant annet selskapers ansvar for å forebygge og bøte på faktiske eller mulige negative virkninger av selskapets produkter eller tjenester. Selskapene bør jevnlig vurdere hvordan deres virksomhet påvirker menneskerettighetene og trekke på intern og ekstern uavhengig ekspertise samt konsultere med berørte grupper og andre relevante aktører. I situasjoner der nasjonale forhold gjør det umulig for å selskaper å operere fullt ut i tråd med internasjonale menneskerettigheter, forventes de likevel å vise at de så langt som mulig respekterer internasjonale prinsipper.
FN og multilateralt samarbeid: For å styrke statenes etterlevelse av sine menneskerettighetsforpliktelser gir Norge anbefalinger til enkeltland gjennom landhøringene (Universal Periodic Review) i FNs menneskerettighetsråd. Norge deltar aktivt i diskusjonen i FN om respekt for ytringsfrihet, støtter opp om arbeidet til FNs spesialrapportører og øvrige spesialprosedyrer og samarbeider med FNs høykommissær for menneskerettigheter. Norge fremmer ytrings- og pressefrihet gjennom medlemskap i regionale organisasjoner og arenaer, herunder Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og EU/EØS-samarbeidet. En av Norges prioriteringer i Europarådet er å sikre et fortsatt sterkt og effektivt konvensjonssystem. Den europeiske menneskerettsdomstolen spiller en viktig rolle for beskyttelsen av ytringsfrihet i Europa. Domstolens beslutninger er bindende for de 47 medlemsstatene som har ratifisert den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Gjennom multilaterale nettverk som eksempelvis Freedom Online Coalition og Christchurch Call to Action samarbeider Norge både med andre land, sivilt samfunn, akademia og næringsliv for at ytringsfriheten og andre menneskerettigheter skal ivaretas i det digitale rom.
Menneskerettighetsdialog og åpen kritikk: I den politiske dialogen med andre lands myndigheter er Norge en tydelig forsvarer av ytringsfriheten og andre menneskerettigheter. I FNs menneskerettighetsråd er Norge også klar i kritikken av menneskerettighetsbrudd i enkeltland. I tillegg går Norge ofte sammen med andre land om å ta opp og uttrykke åpen bekymring og kritikk i konkrete situasjoner der journalister, menneskerettighetsforsvarere, opposisjonelle og andre er truet som følge av sitt arbeid. Norge legger vekt på inkluderende dialog om menneskerettigheter med både myndigheter og sivilt samfunn i land vi er engasjert i. Å fremme sivilt samfunns deltakelse i menneskerettighetsarbeidet i FN og i landhøringene i Universal Periodic Review er en del av dette. Kunnskap og analyser om menneskerettighetssituasjonen i enkeltland er et viktig utgangspunkt for Norges innsats.
Støtte til partnerorganisasjoner: Støtte til et mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner med lokalt, nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt bidrar til å styrke ytringsfriheten. Norge fremmer også ytrings- og pressefrihet i Europa gjennom EØS-midlene og støtten til sivilt samfunn i alle mottakerlandene. Samarbeid med sivilt samfunn, norske fagmiljøer og internasjonale organisasjoner og nettverk er viktig for å bygge allianser og styrke internasjonalt samarbeid for menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Tilskuddsordninger forvaltet av UD, Norad og utenriksstasjonene skal bidra til å nå denne strategiens mål, og innsatsen skal samordnes med andre givere og med internasjonale fond. Norge skal fortsatt være en pådriver for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, det vil si personer eller grupper som arbeider for å styrke vernet av menneskerettighetene, og gir betydelig støtte til deres virksomhet. Arbeidet for å styrke nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner er en del av dette.