Næringslivets plass i helsepolitikken
Offentlige helsetjenester sørger for trygghet i hverdagen, og regjeringens mål er å skape et helsefremmende samfunn ved:
- bærekraftig og rettferdig ressursbruk
- god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn
- gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet
- en sektor som er forberedt i møte med kriser og katastrofer
- en sektor som er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp
Næringslivet har en viktig rolle i arbeidet med å realisere disse målene. Nye teknologiske løsninger kan bidra til at eldre og syke vil kunne bo lenger hjemme, og det kan bidra til personellbesparende løsninger. Dette vil avhjelpe belastningen på helse- og omsorgstjenestene. Viktige bidrag fra næringslivet kan være teknologi og løsninger som tar høyde for ulik helsekompetanse i befolkningsgrupper og som fremmer sunnere levevaner eller innsikt i egen helse. Helsenæringen har en rolle for å utvikle løsninger innenfor både diagnostisering, behandling og forebygging av sykdom og uhelse.
Regjeringens helsepolitikk presenteres i flere meldinger, strategier og utredninger i 2023 og 2024, og synliggjør næringslivet som viktige medspillere for vår felles helsetjeneste.
Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjeller understreker at forebyggende og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder, inkludert i, og i samarbeid med, næringslivet.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan kommer i løpet av 2023. Planen vil omhandle rammene for videreutvikling av både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i tillegg til samhandlingen mellom disse. Sentrale mål er gode pasientforløp og gode tjenester i hele landet.
Mangel på helsepersonell er en utfordring for helsesystemer i de aller fleste sammenlignbare land. Helsepersonellkommisjonens utredning Tid for handling (NOU 2023:4) peker bl.a. på behovet for personellbesparende innovasjoner i hele helse- og omsorgstjenesten. Løsninger som kan bidra til endring i organisering og oppgavedeling og frigjøre tid hos helsepersonell kan nå et stort marked, også internasjonalt. Arbeidet skal bl.a. følges opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Rollen til kommuner og fylkeskommuner
Som selvstendige, folkevalgte og selvstyrte organer med et stort ansvar for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, må kommunenes og fylkeskommunenes rolle understrekes. De skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene har frihet til selv å bestemme hvordan de gjennomfører sine innkjøp innenfor anskaffelsesregelverket, og om de ønsker å delta i innovasjonsprosjekter ut fra lokale forhold og behov. Dette gjelder også innenfor kommunenes ansvar innenfor helse og omsorg. Næringslivet må henvende seg direkte til kommunene om evt. samarbeid. Forut bør næringslivsaktørene sette seg godt inn i det norske helsesystemet, og bygge opp en god forståelse av kommunenes rolle, ordninger m.m.
HelseOmsorgs21-rådet har utarbeidet rapporten Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). KSF vil være en samarbeids- og finansieringsmodell som bidrar til å skape en struktur for et systematisk kunnskapsløft og innovasjon i kommunale tjenester.
NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet stadfester at helse- og omsorgstjenester er blant de betydeligste oppgaver kommunene har ansvaret for, med over en tredjedel av deres samlede ressurser som brukes på nettopp dette området. Utvalget har kartlagt hvordan kommunene ivaretar sine oppgaver, i hovedsak gjennom å se på lovoppfyllelse, bl.a. innenfor velferdstjenester. Utvalget fant at små distriktskommuner har mindre grad av lovoppfyllelse enn større kommuner, hovedsakelig grunnet mangel på kapasitet og kompetanse.
Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime ble lagt frem 16. juni i år. Andelen eldre mennesker vil øke fremover. Dette er en utvikling som vil prege samfunnet, og krever en ny og bærekraftig politikk. Økt etterspørsel etter aldersvennlige løsninger, både fra helse- og omsorgstjenesten og fra forbrukerne representerer markedsmuligheter for næringslivet.
I tillegg kommer en stortingsmelding om helseberedskap i 2023. Denne vil gi retning for hvordan Norge skal være forberedt på å verne befolkningens liv og helse i kriser og katastrofer.
I 2024 vil regjeringen legge frem en ny prioriteringsmelding. Denne skal bl.a. vurdere persontilpasset medisin og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten.
Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2023–2030) presenterer regjeringens visjon om persontilpasset medisin som en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten, med mål om bedre helse og mestring gjennom hele livet. Næringslivet spiller en viktig rolle i å nå målene i strategien som leverandør og utviklingspartner. Flere aktører i helsenæringen har persontilpasset medisin som satsingsområde som kan gi økt verdiskaping. Det er utviklet gode modeller for offentlig-privat samarbeid på feltet.
Direktoratet for e-helse leverte høsten 2021 rapporten Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet, med anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften. Rapporten foreslår flere tiltak for bedre samarbeid mellom det offentlige og private på e-helseområdet. Det er utarbeidet en plan for å styrke samarbeidet mellom næringsklynger, kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, hvor ett av tiltakene er faste kontaktmøter med noen utvalgte bransjeorganisasjoner og foreninger.
HelseOmsorg21-rådet legger til rette for bedre koordinering gjennom dialog, samarbeid og møteplasser på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Rådet er oppnevnt av HOD i samarbeid med relevante departementer, og er eneste faste nasjonale arena der representanter fra helseforetak, universitets- og høyskolesektoren, brukerorganisasjoner, helsenæringen og kommunesektoren møtes. I oppfølgingen av helsenæringsmeldingen har det som mål å bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, verdiskaping og næringsutvikling.